Bedrageri som en del av sammensatte trusler

Europol peker i sin Serious and Organised Crime Threat Assessment på organisert kriminalitet som «dobbelt destabiliserende». Den undergraver tillit til økonomien, samfunnet og institusjoner, samtidig understøtter kriminaliteten det rapporten omtaler som hybride trusler[1]. Videre hevdes det, gitt dagens utvikling, at digitale bedragerier vil overgå andre former for alvorlig og organisert kriminalitet. Denne vurderingen vil undersøke enkelte aspekter ved hvordan organisert kriminalitet og bedragerier henger sammen med terrorangrep og fremmede staters virkemiddelbruk. Tre statlige aktører som utgjør en trussel mot norsk sikkerhet, Iran, Kina og Russland, er relevante i denne sammenheng.

Nordiske kriminelle nettverk og terror

Det er kriminelle nettverk i Norden med kompetanse til å gjennomføre skytninger og sprenginger på bestilling, uavhengig av bestiller. Etterretningstjenesten og PST advarte tidligere i år om hvordan Russland vil kunne benytte kriminelle til sabotasjeaksjoner i Norge[2]. Det er derfor en indirekte sammenheng mellom kriminelle nettverk, bedrageri og geopolitisk motivert vold.

Aktører tilknyttet det svenske kriminelle nettverket Foxtrot har begått bedrageri i Norge[3]. Det danske kriminelle nettverket Loyal to Familia (LTF) har stått bak flere omfattende og grove bedragerier i Norden[4]. Bedrageri er grunninntekten til kriminelle nettverk[5].

Svensk sikkerhetspoliti har pekt på koblingen mellom statlige aktører og kriminelle nettverk, inkludert Foxtrot-nettverket[6]. Amerikanske Departement of the Treasury har sanksjonert Foxtrot-nettverket og lederen Rawa Majid for terror utført på vegne av Iran[7]. Angrepne mot de israelske ambassadene i København og Stockholm i oktober 2024 har blitt knyttet til Foxtrot, utført på vegne av Iran[8]. Bombeangrepet i Drøbak i oktober 2023 knyttes til Foxtrot-nettverket[9]. I oktober 2024 ble det funnet en bombe i Fredrikstad hvor flere av de siktede i saken har tilknytning til kriminelle nettverk[10]. I Danmark er en person tilknyttet LTF siktet for å ha kjøpt droner som skulle brukes på vegne av Hamas. Dronene skulle brukes av Hamas til et terrorangrep i Danmark eller et annet land[11]. Iran er en sentral støttespiller for Hamas.

Kriminelle nettverk med voldskapital og ikke minst voldskompetanse er til stede i Norge og Norden. Voldskompetansen innebærer altså bruken av IEDer, håndgranater og droner, virkemidler vi typisk forbinder med konfliktområder. Personer tilknyttet de samme kriminelle nettverkene har begått terrorangrep på vegne av Iran og gjort forberedelser til støtte for terrorangrep på vegne av Hamas. Det er ikke det samme som å si at terrorangrep er kriminelle nettverks primære fokus. Deres fokus er å skape profitt. Men om du er en kompetent voldsutøver er det noe som også kan omsettes i det kriminelle markedet. En aktør med vilje, enten det er en statlig aktør eller en terrorgruppe, kan kjøpe voldelige tjenester fra en aktør med evne.

Bedrageri som en del av kinesisk virkemiddelbruk?

«Så lenge du ikke rører Kinas nasjonale interesser, så vil ikke politiet bry seg»[12]. Sitatet er hentet fra en sak hvor NRK har vært i dialog med en kinesisk mann som selv begår bedrageri mot nordmenn og selger digitale verktøy for dette. Verktøyet han selger er utviklet av et kinesisk teknologiselskap[13].

I september 2023 ble en malaysisk mann pågrepet med en bil med IMSI-catcher i Oslo. IMSI-catcher, eller en falsk basestasjon, er et verktøy som ofte forbindes med etterretningsinnhenting eller politiets skjulte metodebruk. Mannen ble først siktet for spionasje, men saken ble senere overtatt av Økokrim da den falske basestasjonen hadde blitt brukt til å sende ut bedrageri-sms. I mai 2024 ble en kinesisk mann arrestert i Storbritannia for tilsvarende bruk av IMSI-catcher til bedrageri[14].En tilsvarende sak er kjent fra Frankrike. I desember 2022 ble en mann arrestert for å kjøre rundt i Paris med en IMSI-catcher som sendte ut bedrageri-sms. IMSI-catcheren ble solgt av en kinesisk våpenhandler som også skal ha solgt tilsvarende utstyr til Wagner-gruppen sine operasjoner i Afrika, med aksept fra personer i det kinesiske kommunistpartiet (CCP)[15][16].

I europeisk sammenheng var bruken av IMSI-catcher til bedrageri et nytt modus. Bruken som beskrevet over krever teknisk kompetanse og logistisk understøttelse, noe som indikerer en ressurssterk organisasjon i bakkant.

En FN-rapport beskriver hvordan bruken av falske basestasjoner til denne formen for bedrageri har tidligere vært observert i Asia[17]. FN-rapporten beskriver videre hvordan kinesisk mafia driver flere ti-talls «svindelfabrikker» ut fra industriparker på grensen mellom Myanmar og Kina, samt Myanmar og Thailand. Fra disse svindelfabrikkene drives det omfattende bedrageri mot USA og Europa. Disse svindelfabrikkene genererer milliarder i profitt for bakmennene[18]. En av disse industriparkene er utviklet av en kinesisk forretningsmann med knytninger til organisert kriminalitet, men som også fremmer Kinas Belt and Road Initative (BRI) i regionen[19].

Det er vanskelig å påvise at bedrageri er et styrt virkemiddel fra det kinesiske kommunistpartiet, men det er verdt å merke seg sammenfallende interesser. Det er derfor interessant å sammenligne kinesiske myndigheters holdning til bedrageribekjempelse med tilnærmingen til produksjon og smugling av fentanyl fra Kina til USA. Kinesisk innsats mot fentanyl-krisen er beskrevet som svært selektiv, egennyttig, begrenset og underordnet landets geopolitiske interesser[20]. At kinesisk innsats mot bedragerier, som primært rammer vesten, er tilsvarende underordnet geopolitiske interesser er derfor sannsynlig. Dette er tråd med kinesisk virkemiddelbruk hvor kriminelle nettverk kan brukes for å fremme geopolitiske interesser[21].

Bedrageri som understøtter fremmede staters virkemiddelbruk

Bedrageri kan være en bestanddel som understøtter geopolitisk motivert vold eller det kan i seg selv være et virkemiddel i sammensatte trusler. Kriminelle nettverk som driver med kontraktsvold driver også med bedrageri. Kriminelle nettverk som bygger seg opp på utbytte fra bedragerier vil derfor kunne utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet. Dette er derfor utfordringer som må ses i sammenheng.

Kina, eller Russland, ser seg tjent med kriminalitet som svekker vestlige samfunn og undergraver tillit. Det passer også inn sammen med annen virkemiddelbruk som f.eks. påvirkningsoperasjoner med tilsvarende formål. Samtidig er utbyttet fra bedrageri betydelig og det vil i seg selv kunne finansiere sabotasje eller andre virkemidler.

Utviklingen som beskrevet over fordrer nytenking rundt forholdet mellom myndigheter og privat næringsliv. Hvordan kriminelle nettverk benyttes for å fremme andre staters interesser belyser at kriminalitetsbildet og sikkerhetspolitikken griper inn i hverandre. Dette kriminalitetsbildet er det privat næringsliv som tar ansvaret for å forebygge og forhindre.

Foto: Fra bombeangrepet i Drøbak i oktober 2023 / Politiet