Den ukrainske offensiven går trolig ikke som planlagt

Offensiven ser ikke ut til å gå som planlagt for ukrainerne, og det er en risiko for at russerne kan klare å ta tilbake initiativet. Men det finnes fortsatt håp for ukrainsk gjennombrudd og videre fremgang.

Ved hjelp av vestlig støtte, har ukrainerne i løpet av det siste året klart å sette opp 12 nye brigader. 9 av disse 12 brigadene utgjør den ukrainske hærens 9. korps, som består av totalt 36 000 nylig mobiliserte soldater utrustet med vestlig materiell.

Offensiven startet i begynnelsen av juni, med 9. korps i front og 10. korps bak. Ukrainerne angrep på tre akser: en i nordøst ved Bakhmut, og to akser i sørøst, i Zaporizhia fylke. Det synes som om planen var at det nyopprettede 9. korps skulle bryte gjennom den første russiske forsvarslinjen og deretter la de mer erfarne soldatene i 10. korps følge opp med et angrep mot den andre forsvarslinjen, hvor russerne har sine hovedstillinger. Målet med den ukrainske offensiven er sannsynligvis å kutte de russiske forsyningslinjene til Krim-halvøya, gjennom å ta kontroll på byen Melitopol, og for å få til dette må de bryte gjennom de russiske forsvarslinjene.

I dag er det over 10 uker siden offensiven startet, og mye tyder på at ikke alt har gått etter planen. Den siste uken i juli rapporterte flere kilder, blant andre amerikanske Associated Press, at enheter fra 10. korps har blitt satt inn i kampene for å forsterke 9. korps. De ukrainske soldatene ved fronten har i løpet av de siste ukene møtt hard motstand og tatt store tap. Ifølge New York Times har minst en av brigadene i 9. korps blitt så redusert at den måtte trekkes tilbake for å bygges opp på nytt. Ukrainerne har enda ikke nådd frem til de russiske hovedstillingene, bare de fremre forsvarsstillingene, og det ser ut til at 10. korps allerede nå, tidligere enn planlagt, har begynt å overta deler av fronten for å fullføre oppdraget til 9. korps.

Det er flere grunner til dette. For det f￸rste er de russiske forsvarslinjene svært sterke. Mens ukrainerne har brukt tid og ressurser på å bygge opp nye brigader, har russerne brukt nesten et år på å forsterke forsvarsstillingene sine. De har gravd stridsvogngr￸fter, bygd bunkere og lagt store minefelt langs hele fronten. Disse minefeltene dekkes av panserbekjempelsesvåpen fra stillingssystemene og av artilleriskyts som står lengre bak. I tillegg gjennomf￸ører russerne lokale motangrep mot flankene til de ukrainske angrepsstyrkene.

For det andre er det svært vanskelig å gjennomf￸re en slik angrepsoperasjon for styrker som har forholdsvis lite trening og erfaring. Angrep mot et forberedt forsvar er noe av det mest komplekse en militær styrke kan gj￸re. Det innebærer blant annet å lokalisere fiendens sperringer og stillinger, etablere ildoverlegenhet for å hindre at fienden beveger seg, og å skjerme egne styrker som skal rydde gater gjennom minefeltene. Deretter må man angripe stillingene som ligger bak minefeltene og fors￸ke å finne en åpning for gjennombrudd. Denne sommeren har soldatene i 9. korps hatt en svært t￸ff ilddåp hvor de har måttet kjempe for hver meter. I flere av de russiske minefeltene er avstanden mellom minene kun 1 til 2 meter, og miner legges også oppå hverandre slik at det skal være vanskeligere å rydde dem. I tillegg blir mange av områdene ukrainerne har klart å rydde hurtig minelagt på nytt ved hjelp av artillerileverte miner.

"Angrep mot et forberedt forsvar er noe av det mest komplekse en militær styrke kan gjøre"

For det tredje har verken Russland eller Ukraina luftoverlegenhet, fordi begge parter har tilstrekkelig luftvern til at motparten ikke kan fly over fiendtlig territorium uten å bli skutt ned. Dette gir størst fordel til forsvareren, fordi angriperen vil ha liten evne til å engasjere mål på dypet, og derigjennom liten evne til å tilrettelegge for gjennombrudd på bakken. Russiske angrepshelikoptre har på sin side klart å bekjempe ukrainske stridsvogner og minerydderkjøretøyer som er langt fremme i angrepet.

Kombinasjonen av minefelt, sperringer, forsvarsstillinger, artilleri, lokale motangrep og angrepshelikoptre utgjør en stor begrensende faktor for tempoet i den ukrainske offensiven.

Ukrainerne har allerede brukt forholdsvis lang tid på den innledende fasen av offensiven, og hvis 10. korps nå må ta over oppdraget til 9. korps, fordi 9. korps trenger en pause, vil det trolig ta enda lenger tid. Dette fordi ukrainerne da mangler kampklare oppfølgingsstyrker som kan utnytte et gjennombrudd, hvis 10. korps skulle klare å skape et hull i forsvarslinjene.

De russiske styrkene yter sterk motstand fra sine forsvarsstillinger i sør og øst, og russerne har i tillegg iverksatt en motoffensiv i nord for å gi ukrainerne ytterligere problemer. Den ukrainske avisen Kyiv Independent rapporterte den 17. juli at russerne var i ferd med å samle en styrke på mer enn 100 000 soldater til et angrep fra Luhansk i Nordøst-Ukraina mot vest. Ifølge nylige rapporter fra Institute for the Study of War har dette motangrepet ikke hatt særlig stor fremgang så langt, men det kan se ut til at russerne intensiverer innsatsen for å tvinge ukrainerne til å omgruppere styrker. Dette har russerne tilsynelatende lykkes med, ved at Ukrainerne allerede har sendt to av sine brigader til Kharkiv for å holde angrepet tilbake.

Dersom dette russiske angrepet intensiveres, kan ukrainerne bli nødt til å omdisponere ytterligere styrker. Dette vil i så fall føre til at de får mindre kraftsamling av både styrker, ildkraft og logistikk, som igjen fører til at det vil ta enda lengre tid for ukrainerne å bryte gjennom i sør. Russerne, som i hovedsak driver forsvarsoperasjoner mot den ukrainske offensiven, har en fordel ved at de fortsatt har en stor lagerbeholdning av ammunisjon, kjøretøyer og annet materiell. Dette har ikke ukrainerne, som på sin side er avhengig av støtte fra vesten. I tillegg har Russland en større befolkning å rekruttere nye soldater fra. Jo lengre tid ukrainerne må stå å kjempe mot de russiske forsvarsstillingene, jo mer redusert blir kampkraften deres. De vil miste enda flere soldater, kjøretøyer og våpensystemer vil bli ødelagte, og de vil forbruke mye ammunisjon. Hvis ukrainerne ikke klarer å mobilisere flere nye soldater enn det antall de mister hver dag, eller hvis vesten tilfører styrkene mindre materiell og ammunisjon enn det de bruker, vil ukrainerne på sikt ikke ha mer kampkraft igjen.

En alvorlig utfordring er om ukrainerne mister mange av sine luftvernskyts eller går tomme for luftvernammunisjon. Da vil Russland kunne utnytte det faktum at de har mer enn seks ganger flere fly og helikoptre enn Ukraina. Russisk luftoverlegenhet vil kunne bidra betydelig til at russerne klarer å stanse det ukrainske angrepet, angripe sivile og militære mål i hele Ukraina, og at de derigjennom klarer å ta initiativet i krigen.

Dersom dette scenarioet slår inn, ser horisonten mørk ut for ukrainerne, men det finnes også rapporter som tilsier at et gjennombrudd kan være nært forestående. Den britiske etterretningstjenesten melder at de russiske styrkene som kjemper ved fronten i sør sliter med mangel på ammunisjon, manglende reserver og krigstretthet etter to måneder med intense kamper.

Det amerikanske tidsskriftet Forbes skriver at den russiske motoffensiven i nord er et desperat forsøk på å lette presset mot forsvarslinjene i sør, og Institute for the Study of War rapporterer at russerne nesten ikke har reserver igjen i sør. Dersom dette stemmer, og den russiske motoffensiven i nord ikke får ønsket effekt, har ukrainerne gode muligheter for fremgang, i alle fall på kort sikt.

Hvis ukrainerne skulle klare å stanse det russiske angrepet i nord og å bryte gjennom de russiske forsvarslinjene, har de fortsatt et betydelig stykke arbeid foran seg f￸r de har oppnådd en reell effekt av offensiven sin. De må klare å ta store deler av Zaporizhia fylke samtidig som de holder forsyningslinjene åpne bak seg, og de må hele tiden sikre flankene sine mot nye russiske angrep. Videre, hvis de på sikt skal klare å ta tilbake hele landet, må de fortsette å frigj￸re nye områder og samtidig s￸rge for at de bevarer egen kampkraft.

Den prøyssiske militæreteoretikeren Carl von Clausewitz sa at krig er en kamp mellom viljer. Så langt i krigen har ukrainerne vist en formidabel vilje til å kjempe, mens kampviljen hos de russiske soldatene til dels har vist seg å være skjør. Det er imidlertid ikke nok å ha en sterk vilje når man står overfor flere hundre kvadratkilometer med minefelt som er dekket av artilleri, panservernvåpen og angrepshelikoptre. Så lenge motstanderen ikke gir opp kampen, må man også ha en robust evne.g

Den ukrainske offensiven har gått langsomt, og den går trolig ikke helt i henhold til planen. Russerne har etablert et sterkt forsvar, de yter sterk motstand fra forsvarsstillingene, og de har i tillegg iverksatt et stort motangrep for å tvinge ukrainerne til å spre styrkene sine. Ukrainerne har på sin side mange uerfarne soldater og ledere, de mangler luftst￸tte, og de har tatt store tap. Ukraina er avhengig av å opprettholde evnen til å kjempe så lenge som det kreves, og for å klare det er de prisgitt at deres st￸ttespillere fortsetter å bidra med tilf￸rsel av ammunisjon, våpen og utdanning. Det finnes ingen snarveier til seier. De ukrainske styrkene må fortsette å kjempe, dag for dag, meter for meter.