Droner i Ukrainakrigen
Ukraina er blitt et live test- og innovasjonsområde for både nye typer droner og for nye typer taktikker og strategier knyttet til hvordan droner kan brukes i en moderne fullskala krig mot en teknologisk avansert motstander. Denne innovasjon-, test-, og læringsprosessen viser med all tydelighet hvor viktige og effektive droner vil være i fremtidige kriger.
Ordet drone har blitt et paraplybegrep for alle ubemannede luftsystemer. Dette kan bety små kommersielt tilgjengelige DJI-droner laget i Kina, som kan kjøpes hos de større elektronikkjedene av deg og meg, til mye større UAVer som for eksempel amerikanske Global Hawk, en drone på størrelse med et fly som brukes til overvåking og med rekkevidde på rundt 22000 km. Men det betyr også små prototypelignende droner der man i realiteten bruker de delene man har, vel vitende om at levetiden på dronen blir kort enten fordi produktet faller ned eller fordi man vet motstanderen i løpet av kort tid vil fjerne dronen fra luften.
Kinesiske DJI droner
Globalt sett er dronemarkedet i volum dominert av en aktør, kinesiske DJI med antatt ca 70% av det globale markedet i volum. DJI har også laget antidronesystem (C-UAS) til sine droner som gjør at brukeren av systemet kan se posisjon og modell på andre DJI droner innenfor en stor radius. På starten av krigen hadde både Ukraina og Russland store mengder DJI droner, de hadde også en del DJI C-UAS systemer. I løpet av de første ukene kom det frem opplysninger som tydet på at funksjonaliteten til russernes DJI utstyr var bedre enn ukrainerens, posisjonen til DJI dronepiloter var kompromittert og de ble raskt mål for russisk artilleri. Dette tvang ukrainerne til å droppe bruk av GPS under takeoff og landing, samtidig krevde Ukraina at DJI skulle slutte å hjelpe Russland. DJI nektet for at de tok side i krigen, men de klarte ikke å overbevise en av Europas største elektronikkjeder, MediaMarkt, om deres uskyld. DJI ble 25 mars fjernet fra hyllene i Tyskland, Belgia og Holland til store protester fra DJI. Ikke lenge etter kunngjorde DJI at de ikke laget droner som var ment for militært bruk og at de ikke ville støtte militære brukere. De sa ingenting om at deres lokale distributører kan selge til og støtte hvem de vil, men i slutten av april kunngjorde DJI at de stoppet all virksomhet i Russland og Ukraina. Da tok MediaMarkt produktene inn i butikkene igjen. DJI sin software er nå oppdatert og gjør deres droner «ubrukelig» i Ukraina, og den største droneleverandøren er dermed tvunget ut av denne krigen, men i realiteten også ut av fremtidige militære leveranser i NATO.
6000 droner til rekognosering
De små kommersielle dronene som er tilgjengelige på markedet er ofte brukervennlige og krever ikke «piloter» for å fly dem fra en bakkekontrollstasjon. Snarere er det mer som et nytt videospill på et nettbrett. Denne type grensesnittet betyr at soldater kan lære systemene raskt og ta dem i bruk i felten raskt. Dette har resultert i at det for tiden svever tusenvis av mindre droner av ymse modeller og konfigurasjoner på himmelen over Ukraina. Noen er rene rekognoseringsdroner, andre er bevæpnet med modifiserte granater. Noen få droner har små missiler laget spesifikt for droner, og så kommer det i større og større grad «use and dispose» kamikasedroner. Ifølge Valerii Iakovenko som driver det ukrainske droneselskapet DroneUA har ukrainerne for tiden en flåte på 6000 droner bare til rekognosering.
Dronene er ikke lenger bare ett hjelpemiddel for å finne mål, de er i større og større grad i løpet av de siste månedene blitt en aktiv del av krigføringen der droner driver presisjonslevering av våpen.
Den aktive delen av krigføringen inkluderer også kommunikasjonskrigen. Droner dokumenterer krigshandlinger, viser vellykkede angrep og motstanderens droner vises frem for å dokumentere egen evne til å få droner ut av luften.
Kort levetid - stort behov
I januar 2018 (fire år etter den russiske annekteringen av Øst-Ukraina) rapporterte nettstedet Censor.net, at det ukrainske forsvarets generalstab hadde satt seg som mål å kjøpe minst 500 ubemannede flysystemer de neste årene (dette tallet ikke er offisielt bekreftet). Det viser en fremtidsrettet planlegging for bruk av droner til forsvaret, men det har i praksis vist seg at det har vært en fullstendig manglende planlegging for mengden av droner det vil være behov for i en krig. Ukraina manglet relevante droner når Russland invaderte Krim i 2014, men som en lærdom fra dette har de bevisst bygget opp både sin egen droneindustri og sin egen flåte av droner. Det som betyr noe nå, er ikke hva som var i Ukrainas flåte i fjor eller i slutten av februar da invasjonen begynte, men heller hvordan Ukraina kan få tak i nye droner etter hvert som krigen fortsetter.
Vi i Nordic Unmanned erfarer etter direkte kommunikasjon med sluttbrukere, at interessen for anskaffelse av droner er stort og behovet nesten utømmelig, men samtidig gjelder behovet kun systemer som kan leveres innen de neste 14 dagene. Behovet drives blant annet av at levetiden på droner som er ved fronten er nede i 24-48 timer. De kommersielle frekvensene 2,4 gHz og 5,8 gHz er fullstendig jammet og GPS som navigasjonshjelpemiddel er ikke mulig å bruke ved fronten. Det kontinuerlige behovet har resulterer i at det er små volumer av en hel rekke forskjellige droner og eldre systemer som blir gjort tilgjengelig for de ukrainske styrkene. Noen av disse har blitt modifisert for å kunne bære granater eller bomber på 1.5kg - 5 kg. Erfaringen er ganske enkelt at man må ha tilgang på nok droner når konflikten starter, og i planleggingen av hva som er nok droner må man ta høyde for at dette er teknologi det ikke finnes store mengder av i dag verken hos industrien eller hos andre lands forsvar.
Det tar rett og slett tid å bygge opp droneflåter.
Større droner
De større tyrkiske Bayraktar TB2 dronene har som vi har sett den siste tiden effektivt blitt brukt til å ta ut russiske kjøretøy, dronene er relativt billige med sin pris på rundt 2 millioner dollar, men samtidig er det vanskelig å få nok av dem. Ut fra siste tids bilder av halenummer ser det ut som nye droner har kommet fra Tyrkia samtidig som Russland hevder å ha skutt ned flere TB2 enn det Ukraina sier de totalt har mottatt. Det som er sikkert er at det tar tid å produsere store droner, og i en konflikt som denne vil de store dronene brukes opp etter hvert.
Tidlig i krigen har velstående ukrainere også hjulpet Ukraina med å skaffe droner ved å kjøpe med midler ut av egne lommer og donere dem med hjelp fra for eksempel den ukrainske konsulen i München. Droneoppkjøp viser hvordan privatpersoner kan hjelpe Ukraina med å skaffe seg UAVer og hjelpe til med rask utplassering av dem, i stedet for å vente på tregere anskaffelser via militære i Vesten. Siste nytt på denne fronten er at en litauisk crowdfunding adhoc kampanje nettopp har samlet inn nok penger til å donere en Bayraktar TB2 til Ukraina. Videre ser det faktisk ut som at store deler av de dronen som nå er i bruk kommer fra donerte leveranser.
De amerikanske og vestlige maktene ønsker sannsynligvis ikke at sofistikerte droner skal fanges opp av Russland og informasjonen fra dem som deles med Iran eller Kina. Utplasseringen av Switchblade og Phoenix Ghost er eksempler på hvordan USA gjør det mulig for Ukraina å motstå russiske angrep og gir også verdifull læring i hvordan disse dronene kan være effektive på slagmarken. Det er naturlig å anta at Ukraina betaler tilbake disse donasjonene gjennom å dele info om det russiske dronemateriellet og hva som fungerer og ikke fungerer.
Da Ukraina ble invadert av Russland i februar, hadde de en rekke egenfinansierte droner til rådighet for å bruke mot det russiske militæret, men etter hvert som krigen har fremskredet, ser mange land som leverer våpen til Ukraina nå potensialet for test av ulike typer droner. Vi observerer at flere nasjoner går til innkjøp av droner og fasiliterer opplæring på systemene før de doneres direkte til de ukrainske styrkene. Denne metodikken for å re supplere droneteknologi til Ukraina har vist seg å være effektiv når droner brukes opp hver dag. Norske myndigheters har til nå donert blant annet 4000 panservåpen av typen M72, 1500 skuddsikre vester, 5000 hjelmer, 15.000 feltrasjoner, 1000 vernemasker med filter, 2000 soveposer, 10.000 liggeunderlag og luftvernsystem til Ukraina. Det er derimot ikke donert militært bistand i form av taktisk UAV, UAS eller CUAS, som ukrainske styrker etterspør ut fra det vi kjenner til. Selskaper som Nordic Unmanned kan levere både små og store systemer, samt bistå med opplæring av sluttbruker.
Russiske droner
Russlands væpnede styrker er på papiret ti ganger så store som Ukrainas, med et militærbudsjett som er tilsvarende større enn Kievs. Det betyr at når det gjelder teknologi, må Ukraina være raske til å adoptere nye systemer som kan være en styrkemultiplikator.
Tilbakemeldinger fra markedet bekrefter at Russland har et begrenset antall droner til bruk i Ukraina. De fleste dronene brukt av russiske styrker er russiskproduserte, og har ikke vært tilgjengelige for vestlige styrker. Det har ikke vært fokus internt i det russiske forsvaret for å bygge opp denne kapabiliteten, noe som gjenspeiles i den tradisjonelle krigføringen en ser fra de russiske styrkene. Videre er det tydelige tegn på de russiske dronene som har styrtet er jammet ned, noe som antyde at den teknologiske robustheten til de russiske dronene ikke er god nok. Ryktet skal ha det til at dette kommer av mangelfull oppfylling av krav til et militært radiosystem på dronene som en følge av omfattende korrupsjon knyttet til tidligere droneanskaffelser.
De russiske anti-drone systemene (C-UAS) har vist seg veldig effektive for å jamme og styrte kommersielle droner tilgjengelig som hyllevarer, men viser seg å ikke være like effektive mot moderne systemer, designet for det militære markedet. De termiske sensorene på kommersielle droner har også vist seg å være av begrenset kvalitet, noe innovative ukrainske styrker utnyttet, da Yoga-matter over hodet ble brukt som beskyttelse for ikke å bli oppdaget av russiske varmesøkende kamera når angrepsbølgen mot Kyiv ble stanset.
Fortsatt behov
Personnel som har bistått med opplæring av ukraniske dronepiloter bekrefter at behovet for droner er stort. Det etterspørres små droner med lang rekkevidde, og større systemer til taktiske operasjoner. Det rapporteres om donerte systemer som ordinært ikke ikke ville blitt godkjent til militært bruk, men som må tas i bruk i mangel på tilstrekkelig utstyr. Brukerens ønsker er mindre «quadcopters» med EO/IR kamera med videostream til håndkontroller. Disse kan omfatte det som kalles loitering ammunisjon, eller kamikaze-droner. Mindre droner som kan inkludere et stridshode i kroppen, kan brukes til overvåking for deretter å ta ut et mål. For å dekke behovet for droner har en sett flere «hjemmelagede» droner, som er samensatt av elektroniske deler tilgjengelig i Ukraina, som har vært brukt i kamikaze-oppdrag, med eller uten våpen.
Kilder
https://www.nrk.no/urix/droner-er-blitt-ett-av-ukrainas-viktigste-vapen-i-krigen-mot-russland-1.15929140
https://www.nrk.no/urix/slipper-handgranater-fra-minidroner-1.15975176
https://www.cnet.com/news/ukraine-is-fighting-russia-with-drones-and-rewriting-the-rules-of-war/
https://www.aftenposten.no/verden/i/pWv38V/dette-er-vaapen-som-kan-paavirke-krigens-gang
Dette har Norge donert: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/humanitart-arbeid/naboland_hjelp/id2908141/
Artikkelen er tidligere publisert i Luftled 2022-2.
Foto: DJI Phantom 4K drone av Suyash Dwivedi, CC BY-SA 4.0, via WikiMediaCommons
