Endret verden, endrer NATO: Del 3 - Fundamentet

I en epoke med økt trussel og økende utfordringer feirer NATO sitt 75 års jubileum. Med utgivelsen av utviklet Deterrence and Defence of the Euro-Atlantic Area (DDA)for å møte den endrede situasjonen. Gjennom to artikler har jeg beskrevet endringene ved å redegjøre for de fire pilarene som DDA konseptet hviler på; Planer, styrker, kommando og kontroll og myndighet. De fire pilarene for DDA hviler på et fundament bygget opp av understøttelse av de kjempende styrker og øving. I denne siste artikkelen vil redegjøre for dette fundamentet.

Enablement

Med understøttelse, enablement på engelsk, menes de tiltak som bidrar til at de regulære styrkene vil virke. Dette kan være langtrekkende presisjonsild fra bakre linjer som gir landavdelinger rom til å manøvrere i, men det betyr også jernbanelinjer, mat, sykehus, ammunisjon etc. kort sagt logistikk.

Logistikk i NATO har tradisjonelt vært nasjonenes eget ansvar. Har du et våpensystem, må du selv stille med ammunisjon. Akkurat den delen har ikke endret seg, men enablement er mer enn bare granater. Det er muligheten til å flytte styrker over lange avstander og gjennom Europa. Det er styrkebeskyttelse i prosessen, det er medisinsk understøttelse, det er samspillet mellom militære styrker som legger beslag på store deler av transportnettverket i Europa og det sivile samfunn som fremdeles skal fungere. Enablement er så viktig for moderne krigføring at NATO har opprettet en egen domenekommando som utelukkende har dette som arbeidsoppgave. 

For Norge blir understøttelsesdimensjonen svært viktig, og den norske måten å tilnærme seg utfordringen ligner ikke på hva andre nasjoner gjør.

Forsvarssjefen utalte til media at Forsvaret har ikke et eget helsevesen.[i] Her han selvfølgelig helt rett. Helse og omsorgsdepartementet eier sykehusene, på samme måte som at samferdselsdepartementet eier jernbanenettet, veiene og havnen samt at justisdepartementet styrer politiet i tillegg til tolletaten, mens finansdepartementet har ansvaret for økonomien.

Totalforsvarskonseptet skal sørge for militær understøttelse i krise og krig.[ii] Men siden dette er ressurser som Forsvarssjefen ikke råder over, kan de i motsetning til de militære styrker ikke tilbys til NATO, og Forsvarssjefen kan ikke uten videre planlegge med den støtten han og hele NATO nødvendigvis trenger. Dette er en utfordring både for eget forsvar, men også for alliansen.

Alternativet til totalforsvaret, som mange nasjoner sverger til, er at Forsvaret eier sin egen understøttelse. Det er usikkert om det er gjort norske kostnadsvurderinger på dette. Jeg vil påstå at dersom Forsvaret skal ha nok transportkapasitet til å forflytte nødvendige styrker, egne og allierte, samt holde seg med medisinsk kapasitet i tilfelle krig, så må forsvarsbudsjettet økes med summer som ikke er realistiske. Totalforsvarskonseptet er kommet for å bli, og det fungerer, men som alt annet må det øves.

Øvelse

Mantraet om at øvelse gjør mester er ikke gått ut på dato med endringene i NATO, heller tvert om. Suksesskriteria for DDA er de fire pilarene som redegjort for over. Disse hviler på fundamentet som er understøttelse og at det hele øves – ofte.

Figur 1: Skisse med hovedtrekkene i NATOs øvelse Steadfast Defender i 2024

NATOs storøvelse Trident Juncture i 2018 preget ikke bare mediehverdagen mens den pågikk, men også lokalsamfunnene i Trøndelagsområdet der øvelsen ble gjennomført. Store NATO-øvelser har et stort fotavtrykk, og i tiden som kommer kan vi forvente at fotavtrykket blir større. SACEUR tar mål av seg å øve en regional plan i året. I tillegg til dette kommer øving og trening av ARF, samt nasjonale aktiviteter som knyttes sammen i NATO-rammen for å oppnå den ønskede avskrekkende effekt. Når NATO skal øve er det mange hensyn som må tas. To av de viktigste hensynene er øvelsens påvirkning av en motstander – Russland og øvelsens påvirkning på det sivile samfunn.

Norges tilnærming til Russland kan siden den andre verdenskrig oppsummeres i begrepene avskrekking og beroligelse. Avskrekking gjennom et troverdig terskelforsvar og NATO-medlemskapet, beroligelse gjennom selvpålagte restriksjoner. En viktig del av avskrekking og beroligelse er eskaleringskontroll. Dette er å tilpasse aktivitet for å unngå en uintendert reaksjon hos en motstander. Utsagnet under fra den russiske admiral Gohrskov beskriver forskjellen på fleksibilitet i militære enheter.

It is not simply that sailors are a nicer set of people; the other services find it difficult to replicate parts of the spectrum of possibilities offered by warships, in which something that is potentially quite menacing can easily be made to seem warm and cuddly while alongside in a foreign harbour. It is certainly quite hard to conceive of an equivalent courtesy visit by a division of main battle tanks.[iii]

Gorshkovs utsagn er direkte overførbart til eskaleringskontroll. Det er mer akseptabelt med to marinefartøy i Barentshavet enn en stridsvognseksadron øst i Finnmark. Det er akseptabelt med et amerikansk hangarskip som seiler opp langs Oslofjorden, men russerne reagerer kraftig dersom det samme fartøyet nærmer seg Lofotveggen. Hvordan bruke militære enheter, og hvor man velger å benytte disse, er strategisk kommunikasjon (StratCom) så vel en del av eskaleringskontroll. Historikeren Geoffrey Till beskriver maritime enheters fleksibilitet og hvordan disse kan benyttes i slike øyemed.

There are many different types of warships, and many of them, being multipurpose, are individually very versatile. Because of this, a ship can be used to convey entirely different messages to adversaries or friends by the way it is used. Lights and canvas can transform the dourest man-of-war into a floating discotheque for visiting dignitaries in a matter of hours; a ship’s geographical position is often used as a political signal and can easily be altered to suit the circumstances; the range of its weaponry provides a whole variety of diplomatic instruments. For all these reasons, it is hard to imagine a squadron of either aircraft or main battle tanks having the same diplomatic versatility as a modern warship.[i]

 NATO-øvelser må planlegges med en balanse som gir det ønskede treningsutbytte balansert mellom den ønskede avskrekkende effekt og behovet for ikke å eskalere situasjonen.

Figur 2:DDA forutsetninger

En faktor som kan redusere øvingsutbytte er påvirkningen på det sivile samfunn. De operative styrkene kan manøvrere og trene krig og samfunnet vil være relativt upåvirket, men allerede beskrevet skal disse styrkene understøttes. Etterforsyning av mat, ammunisjon og drivstoff legger beslag på transportkapasitet og på vei- og jernbanenettet. Dette gir likevel lav påvirkning på samfunnet sett opp imot forflytning av styrker, og da spesielt forsterkningsstyrker.

Europa skal forsterkes av styrker fra Nord Amerika, dette er vel kjent. Selv om mengden utstyr er høyt gradert er det ingen tvil om det er betydelige mengder som skal forflyttes. Til tross for et velutbygd vei- og jernbanenettverk i sentral Europa, vil en storskala militær styrkeforflytning medføre trafikk kaos, og sterkt påvirke flyten av varer og tjenester på kontinentet. Påvirkningen er så stor at NATO til nå svært sjelden eller aldri har gjennomført denne type øvelser. Dette er i endring. Det nye planverket skal øves og våren 2024 skal NATO styrker flyttes fra vest til Europa med de kostnader dette må ha.

I Norge ligger store deler av understøttelsen av militære styrker andre steder enn under Forsvarsdepartementet. Totalforsvaret skal bidra til en vital del av forsvarsinnsatsen. Totalforsvaret har ikke vært øvd siden 2018, og da var øvelsen så scriptet at det knapt kan kalles en øvelse.  Skal Norge følge NATO og kunne bidra i alliansen, må Norge øve, ikke bare med de militære styrkene, men også i en totalforsvarsramme. Dette koster, både økonomisk og gjennom samfunnspåvirkning, men er en nødvendighet for å oppnå de effekter som er ønsket.

NATO er viktigere for den global sikkerhet enn noen gang tidligere. Etter tiår der alliansens relevans kunne diskuteres er NATO tilbake som den sikkerhetsgarantisten verden behøver. NATO er i endring og kollektivt forsvar av alliansen er tilbake. NATO har tatt inn over seg behovet for å tilpasse seg russisk aggressivitet, og med DDA Family of Plans er NATO bedre rustet til å møte aggresjonen enn på lenge. Oppsummert har NATO endret seg vet at alliansen har utarbeidet

  • Nye planer som henter frem kollektivt forsvar igjen, og tar NATO tilbake fra Out of Area operasjoner
  • Ny styrkemodell, som synliggjør hva SACEUR har å kjempe med enten det gjelder i avskrekkingsøyemed eller til forsvar av alliansens territorium
  • Ny kommando og kontrollstruktur. SHAPE er transformert fra å være en styringsstab til å bli et krigføringshovedkvarter med SACEUR på topp og en generalstabstruktur under han.
  • Nytt varslings- og alarmsystem der SACEUR henter sin myndighet fra. Varslings og alarmsystemet skal øke hurtighet og fleksibilitet i beslutninger og operasjoner.
  • De fire pilarene i DDA hviler på understøttelse og øving. Dette for å sikre effektivitet i krig, men kontroll på balansen mellom avskrekking og beroligelse i fredstid.

NATO er militært sett mange ganger sterkere enn Russland. Endringen som nå gjøres i NATO er å synkronisere nasjonal innsats og ressurser og gi den militære sjefen handlefrihet slik at alliansen effektiv kan møte en eskalert situasjon. Med hyppige øvelser vil fremtiden bringe en kompetent og klar allianse klar for å motstå et angrep hvis nødvendig, hvor enn det måtte komme.