Erfaringslæring fra krigen i Ukraina og status i Forsvaret: Del 2 - Erfaringslæring i Forsvaret

Det skjer mye viktig og god erfaringslæring i Forsvaret i dag. Likevel kommer det frem, gjennom undersøkelser og samtaler, at Forsvaret og forsvarssektoren strever med å få til en systematisk og helhetlig tilnærming til å lære fra krigen i Ukraina. Noen har knekt koden gjennom tette samarbeid med Ukraina, som i gjengjeld gir norske soldater og offiserer muligheten til å lære om moderne krigføring. Andre har godt etablerte, systematiske metoder for å gjøre erfaringslæring.

I forrige innlegg ble det gjort rede for erfaringslæring i en militær kontekst. Det ble pekt på tre faktorer for å lykkes i erfaringslæring på organisasjonsnivå: god læringskultur, kapabiliteter til å samle inn, sortere, gjøre gjenfinnbar og dele informasjon, samt kapasiteter i form av analysekapasitet og ledelse som prioriterer læring.

Denne delen vil ta for seg status på erfaringslæring fra krigen i Ukraina i Forsvaret, strukturert etter disse tre faktorene, med vekt på læring på organisasjonsnivå. Teksten vil først ta for seg en spørreundersøkelse som kartla status på erfaringslæring fra krigen i Ukraina i Forsvaret, og så diskutere noen av de utfordringene Forsvaret står ovenfor for å lære av krigen i Ukraina. Jeg avslutter med noen anbefalinger om mulige veier videre. Denne delen tar kun for seg på Forsvaret, ikke hele forsvarssektoren.  

Resultater fra spørreundersøkelsen  

Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til hele forsvarssektoren for å kartlegge status på erfaringslæring fra krigen i Ukraina i mars og april 2025. Målet med undersøkelsen var å danne en forståelse for hvordan Forsvaret gjør erfaringslæring fra krigen i Ukraina, samt å avdekke gap og utfordringer. Spørreundersøkelsen inkluderte avkryssingsspørsmål basert på likert-skala (enig/uenig) og semantisk differensial (motpoler), samt åpne spørsmål med fritekst som svarformat. Det burde tas i betraktning at det var få respondenter som svarte på spørreundersøkelsen. I spørreundersøkelsen har jeg tatt med svar fra 19 respondenter representert fra de ulike domenene i hær, sjø og luft, samt Forsvarsstaben og Forsvarets operative hovedkvarter fra taktisk til strategisk nivå. Felles for disse var at samtlige skal jobbe med – eller har ansvar for – erfaringslæring fra krigen i Ukraina. Respondentene besto av både de som lærer av tett samarbeid med ukrainske partnere, og de som i større grad bruker åpne kilder for å gjøre analyser for hva man kan lære.  

Undersøkelsen var bygget opp med utgangpunkt i NATOs erfaringslæringsmetodikk, som inkluderer stegene planlegging, observasjon og analyse, ledelse herunder beslutning, implementering og prioriteringer av erfaringslæring fra krigen i Ukraina, samt informasjonsflyt.

Læringskultur  

Når det gjelder læringskultur, indikerer spørreundersøkelsen at det oppleves en mangelfull involveringen fra ledelsen når det kommer til erfaringshåndtering og -læring fra krigen i Ukraina. Blant respondentene er det flere som sier at prosessen med å gjøre erfaringslæring ofte går sakte eller stopper opp etter at analysen er gjennomført og anbefalinger sendt fram for beslutning. I fritekst viser respondentene til utfordringer som mangelfull sjefsinvolvering, tidkrevende prosesser på grunn av politisk beslutning og finansiering, mangel på personell som har erfaringslæring som prioritert ansvarsområde samt varierende grad av endringsvillighet. En respondent uttalte i etterkant av spørreundersøkelsen at «det er ikke vits i at vi gjør endringer fra erfaringer vi gjør oss fra Ukraina, når andre fortsetter å jobbe etter det vi lærte i Afghanistan». Endringsvilje og ledere som er åpen for å utfordre eksisterende tradisjoner med kreativitet og eksperimentering er en suksessfaktor for å gjøre erfaringslæring på organisasjonsnivå (Dyson, 2019).

På en annen side, er det flere på taktisk nivå som krysser av på at TTP, SOP eller tilsvarende har blitt endret, i tillegg til andre endringer utenfor planverk. På operasjonelt og strategisk nivå har det derimot blitt gjort lite endringer på taktikk, doktriner, planer eller tilsvarende. Dog, har flere krysset av for at andre typer endringer er gjort basert på erfaringslæring fra krigen i Ukraina. Andre endringer nevnes blant annet som økt risikoforståelse, strukturendringer og framsendte anbefalinger til andre nivåer. Dette tyder på at man i større grad evner å gjøre organisatorisk erfaringslæring på lavere nivå. Variasjonen av erfaringslæring fra taktisk til operasjonelt og strategisk nivå, kan tyde på en større grad av endringsvillighet på lavt nivå, i tillegg til at endringer på operasjonelt og strategisk nivå ofte krever en mer kompleks erfaringshåndteringsprosess. Dette understreker viktigheten av å i større grad ressurssette de som skal jobbe med å håndtere komplekse lærdommer fra krigen i Ukraina.

Ressurser

Spørreundersøkelsen indikerer et sammensatt bilde når det kommer til prioritering av erfaringslæring fra krigen i Ukraina. På den ene siden, viser spørreundersøkelsen at det oppleves at erfaringene fra krigen i Ukraina har høy prioritet. Dette kan sees i lys av at krigen i Ukraina har en generell høy prioritet i Forsvaret, som for eksempel trening og utdanning av ukrainsk personell, samt andre bilaterale samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret i Norge og Ukraina. Den raske utviklingen som utspiller seg i krigføringen mellom Russland og Ukraina på europeisk grunn, bidrar til en økt risikoforståelse rundt viktigheten av å lære av Ukraina.

På en annen side, viser spørreundersøkelsen at erfaringslæring i stor grad prioriteres ned av andre arbeidsoppgaver som kommer foran. Spørreundersøkelsen viser tydelig en kapasitetsmangel, for eksempel at flere av de som skal drive med erfaringslæring fra krigen i Ukraina jobber alene med ansvarsområdet. I tillegg til erfaringslæring er det flere som har andre konkurrerende ansvarsoppgaver som skal prioriteres samtidig. Det oppleves derfor blant mange av respondentene at erfaringslæring er utfordrende å gjennomføre. For lite ressurser er en utfordring flere respondenter peker på. En respondent svarte i spørreundersøkelsen at det var vondt å prioritere erfaringslæring fra krigen i Ukraina, på grunn av for få ressurser.  

Det sammensatte bildet som tegnes, kan indikere ulik prioritering eller virkelighetsforståelse blant øverste ledelse og mellomledere. Spørreundersøkelsen tyder på frustrasjon blant de som skal drive med erfaringslæring fra krigen i Ukraina, da det oppleves som kritisk å få til – men utilstrekkelig med ressurser.

Kapabiliteter

Spørreundersøkelsen peker på store utfordringer med informasjonsflyt og informasjonstilgang for å håndtere og gjennomføre erfaringslæring fra krigen i Ukraina. Spesielt mellom nivåer oppleves informasjonsflyten å fungere dårlig, som vist på figur 3. Figur 4 viser at informasjonsflyten mellom fagmiljøer på tvers av DIF oppleves noe bedre, men det er fortsatt en lang veg til en informasjonsflyt som er tilfredsstillende for å lykkes med å gjennomføre erfaringslæring på en helhetlig og strukturert måte.

Respondentene skriver at faktorer som mangel på tilgang til informasjon, dårlige systemer, mangel på verktøy til å støtte erfaringshåndtering, ressursmangel, tid og lite delingsvillighet bremser god informasjonsflyt.

Opplevelsen av dårlig informasjonsflyt, kan blant annet sees i lys av at Forsvaret i dag bruker flere ulike, digitale plattformer - hvor få av de snakker med hverandre. Eksempel på dette, er at de de ulike driftsenhetene i Forsvaret og avdelingene under ofte benytter egne, lokale digitale plattformer. I tillegg bruker Forsvaret de ulike nivåene på de digitale FisBasis plattformene (ugradert, begrenset og hemmelig) samt en egen plattform på NATO-nivå. Noen digitale plattformer fases ut, og nye kommer til.

Isolert løser ikke digitale kapabiliteter utfordringen med å gjøre erfaringslæring på organisasjonsnivå, men det er en forutsetning for å samle inn, sortere, gjøre gjenfinnbar og dele store mengder informasjon. Digitale kapabiliteter er dermed avgjørende for å transformere læringen fra individnivå til organisasjonsnivå i en kompleks organisasjon som Forsvaret.

I tillegg til mangelen på verktøy som støtter erfaringslæring, er det flere som peker på manglende fagmiljø med riktig kompetanse til å gjøre erfaringslæring. Dette understrekes av stor variasjon på respondentenes opplevelse av analysene som blir gjort. For det første, indikerer spørreundersøkelsen varierende grad av planlegging av datainnsamling for å lære av erfaringer fra Ukraina. Noen har en strukturert tilnærming til innhenting av data eller observasjoner, mens andre vet ikke hvordan dette best bør eller kan gjøres i sin avdeling. For det andre, oppleves analysene som blir gjort å ha svært varierende kvalitet. Grafen under viser at kun 37% er litt eller helt enig i at analysene som blir gjort i forbindelse med erfaringslæring fra krigen i Ukraina har høy kvalitet.

Anbefalinger for veien videre  

I første del av denne teksten ble det pekt på suksessfaktorer for å gjennomføre erfaringslæring i militære organisasjoner. For å løfte læringen fra individnivå til organisasjonsnivå, må det legges til rette for å bygge god læringskultur i tillegg til å prioritere kapasiteter og kapabiliteter for å gjøre erfaringshåndtering. Spørreundersøkelsen som har blitt gjennomført peker på flere utfordringer Forsvaret i dag står ovenfor;

For det første, er anbefalingen å starte etableringen av god læringskultur, herunder å bygge en psykologisk trygghet for å utfordre eksisterende tradisjoner med kreativitet og eksperimentering. Ledere har et avgjørende ansvar for å lykkes med å etablere en god læringskultur. Belønning, som for eksempel å gjøre erfaringslæring karrierefremmende, er et tiltak som kan fungere godt i militær kontekst.

Videre er anbefalingen å styrke fagmiljøene for å oppnå erfaringslæring gjennom både ressurssetting og utdanning. Det er avgjørende at fagkompetent personell får tilstrekkelig kapasitet til å fokusere på arbeidsoppgaven. Med andre prioriteringer og ansvarsoppgaver, vil erfaringslæring flyte ut i mangelfulle analyser og frustrasjon. Kompetanse, prioriteringer og risikoforståelse kreves av både personell som jobber med erfaringshåndtering, men også mellomledere og øverste ledelse. Lederinvolvering og prioriteringer er avgjørende for å lykkes med å oppnå erfaringslæring på en helhetlig og strukturert måte.

Det siste suksesskriteriet for å transformere erfaringslæring fra individnivå til organisasjonsnivå, er digitale verktøy som evner å styrke informasjonsflyt og informasjonshåndtering av erfaringer og lærdommer. Mangelfull tilgang til informasjon på grunn av overgradering og lokalt lagret data, samt systemer som ikke prater med hverandre, ser ut til å fungere som en brems for erfaringslæring.

Å gjøre erfaringslæring fra krigen i Ukraina krever fokus og prioritet, men er likevel en «billig» form for læring. Til tross for at ikke alle erfaringer fra krigen i Ukraina er direkte overførbart til Norge, kan likevel de utfordringene Ukraina står ovenfor, bidra til å styrke de norske Forsvaret fremfor at vi gjør de samme feilene selv. Konsekvensene av å ikke gjøre erfaringslæring, kan være tapt personell eller materiell, eller i ytterste konsekvens at Norges suverenitet utfordres eller tapes.

 Foto: Arun Rethnam Haug / Forsvaret