Etikkrådet bommer om verneplikten
Etikkfaget anvender og studerer hva som er riktig og galt.
Etisk råd for forsvarssektoren (ERF) er oppnevnt av Forsvarsdepartementet som et uavhengig råd. ERF skal styrke etisk bevissthet, etisk kompetanse og etisk refleksjon i forsvarssektoren. Arbeidet skal bidra til etisk forsvarlig av sektorens menneskelige og materielle verdier, samt bidra til at forsvarssektorens verdiforankring skaper tillit i befolkningen. ERF består av både erfarne soldater og sivile fra den akademiske elite. ERF forsøker nå å sette verneplikten på dagsorden. For etisk refleksjon.
Det er betryggende. Verneplikten er jo noe som angår de aller, aller fleste av oss. Uavhengig av kjønn og gjennom store deler av vårt voksne liv. Jeg stiller meg spørsmålet om etisk råd for forsvarssektoren (ERF) har forstått dette.
«Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet titt originalest» sier Henrik Ibsen i skuespillet om Peer Gynt.
Kommunikasjonen fra ERF i det etiske spørsmålet rundt verneplikt fremstår for meg som en akt av dette skuespillet.
Etikkrådets manglende kompetanse
Etikkrådets Mathea Sagdahl skriver i Forsvarets Forum 01.09.25 i sitt innlegg «rettferdig verneplikt?» at de som avtjener verneplikt ofte er svært unge mennesker, fortsatt i tenårene. Videre skriver hun at praktiseringen av vernepliktsinstitusjonen de siste tiårene i stor grad har vært basert på frivillighet.
Dette er feil.
De aller, aller fleste vernepliktige som har avtjent verneplikten de siste tiårene har vært godt voksne mennesker. Innkalling til årlig trening i Heimevernet eller repetisjonsøvelse i Hæren er ikke en frivillig invitasjon. Man plikter å møte. Dette har også vernepliktsrådet nylig påpekt eksplisitt som en reaksjon på rikskringkasteren NRK sin roting i samme begreps-skuffe.
Jeg har forståelse for at NRK roter med begrepene førstegangstjeneste og verneplikt. Det er tross alt ikke lett å kommunisere med riktige begreper når de som skal holde orden på rett og galt i forsvarssektoren driver desinformasjon fra sitt elfenbenstårn i etikkrådet.
Det er på tide at etikkrådet setter seg inn i på hvilken måte politikerne har vedtatt en verneplikt som pålegger de aller, aller fleste av oss å være til disposisjon for Kongeriket Norges sikkerhet gjennom store deler av vårt voksne liv.
Allmenn verneplikt
Norge innførte som første NATO-land allmenn verneplikt den 1. januar 2015. Alle kvinner og menn mellom 19 og 28 år er med andre ord vernepliktige nå, i 2025. Dette har Stortinget allerede sørget for da kjønnsnøytral verneplikt ble vedtatt tirsdag 14. oktober 2014. De aller fleste menn mellom 28 og 44 år, samt en god del menn mellom 44 og 55 år er vernepliktige. Er du vernepliktig, plikter du å møte til militær tjeneste dersom innkalling kommer.
Verneplikten angår derfor deg.
Verneplikten er noe annet enn førstegangstjenesten.
Førstegangstjenesten
Førstegangstjeneste kan i seg selv være av ulik varighet. For de fleste norske vernepliktige soldater varer førstegangstjenesten et år, for andre kun noen uker. For eksempel gjennomfører vernepliktige akademikere og frivillige soldater i Norge en førstegangstjeneste på noen få uker før de overføres til sine militære avdelinger.
Det norske Forsvaret gir nå ukrainske menn og kvinner militær opplæring både her hjemme og i Storbritannia. Førstegangstjeneste funker. Sivilister blir soldater på fem uker. Kanskje kan man slik også ta igjen etterslepet av vernepliktige mannskaper mellom 19 og 44 år som ikke har gjennomført førstegangstjeneste i det norske forsvaret?
Relevante etiske problemstillinger
Det er på tide at etikkrådet setter ekte og opplevde etiske problemstillinger for oss vernepliktige på dagsorden. En femukers førstegangstjeneste for den enkelte norske vernepliktige kan kanskje være en velkommen avveksling fra livet som småbarnsforeldre eller kanskje en verdifull livserfaring når midtlivskrisen skyller inn over hverdagen?
Norge skal raskt styrke forsvarsevnen. Kan det være etisk forsvarlig å gi norske vernepliktige en like enkel militær grunnutdanning som vi gir ukrainske vernepliktige? Etikkrådet kan gjerne reflektere over dette.
Et annet eksempel vi vernepliktige etterlyser etisk refleksjon rundt er fraværet av krigsregulativet som Forsvarsdepartementet opphevet i 2023 uten å spørre oss vernepliktige om konsekvensene av dette.
I klartekst: Hvordan skal jeg betjene huslånet mitt dersom jeg kalles inn til tjeneste i krise eller krig? Med liv, helse og din egen privatøkonomi som innsatsfaktor plikter du å stille opp. Dersom Forsvaret trenger deg frem til du fyller 44 eller 55 år. Hva sier det om den kollektive forsikringspolisens byrdefordeling mellom Stat og befolkning?
Dette er også verneplikten.
Foto: Henrik S. Andersen / Forsvaret