Hvem blir selektert til Task Force Telemark bataljon?

Hvert år søker TF TMBN etter nye grenaderer. TF TMBN er den fremste kampavdelingen i Hæren. «Kjernen» i TMBN består av ca. 500 profesjonelle (dvs. fast ansatte) soldater. «Task Force» TMBN består av denne «kjernen» og ytterligere ca. 250 profesjonelle soldater som representerer støttefunksjoner fra resten av Brigade Nord.

TMBN er den avdelingen i Hæren som «står på høyest beredskap, har kortest reaksjonstid og er til enhver tid klar for nasjonal og internasjonal innsats» (forsvaret.no). «Avdelingen hadde ikke vært på det nivået som den er hvis de ikke hadde vært nøye på seleksjon», fastslår sjefssersjant i Hæren Rune Wenneberg. Wenneberg sin funksjon som sjefsersjant innebærer blant annet ansvar for at treningsstandarden til soldatene i Hæren «er det de og nasjonen fortjener», sier han. Sjefssersjanten har lang fartstid fra TF TMBN, og han har ledet hjemme og i internasjonale operasjoner, samt bidratt aktivt til i å utvikle avdelingen.

I 2020 var det ca. 900 søkere til TF TMBN. Av disse fikk rundt 80 tilbud om jobb som fast ansatte grenaderer, hvorav ca. 10% jenter. Søkerne er primært i alderen 19-22 år, noen andre er rundt 25 år. Alle er ferdige med førstegangstjenesten. Søkerne kommer fra hele Forsvaret, men først og fremst fra Hæren. I tillegg har noen vært sivile en periode da de søker seg til TF TMBN.

Felles for søkerne er at de ønsker å tjenestegjøre i en avdeling med et høyt faglig kompetnsenivå, der samhold og kameratskap står sterkt. Søkerne fremstår meget motiverte for å bruke og utvikle egenskapene og ferdighetene sine til å se hvor flinke de kan bli, målt opp mot en høy operativ standard. De ønsker å bli vurdert ift tydelige og realistiske krav, føle mestring og yte enda mer. Mange har også eventyrlyst og vil delta i internasjonale operasjoner, noe tjeneste i TF TMBN i utgangspunktet muliggjør.

Hvem blir selektert og hvordan gjennomføres seleksjonen? Disse to spørsmålene besvares i artikkelen, som i hovedsak bygger på intervjuer med personell i TF TMBN og egne observasjoner gjort ved vitenskapelig feltarbeid hos avdelingen.

Hvem blir selektert til TF TMBN?

I forskning på operative miljøer har man identifisert robustfaktorer som forklarer hvorfor enkelte mestrer kritiske situasjoner bedre enn andre (Eid, 2007:157). Robusthet eller hardførhet («hardiness») er «et stabilt personlighetstrekk som innebærer at personer har en høyere grad av pliktfølelse (commitment), opplever sterkere grad av kontroll (control) og har en tilbøyelighet til å søke utfordringer (challenge) i større grad enn andre» (Eid, 2007:157).

Studier på operative avdelinger fremhever «evne til selv å skape mening, til å håndtere vanskeligheter og se vekstmuligheter i stedet for problemer» som typiske egenskaper hos «robuste» individer (Solberg & Laberg, 2007:64). Videre viser forskning at operativt personell med høy grad av robusthet presterer bedre enn andre i operative situasjoner (Eid, 2007:157). En forklaring på dette kan være at robuste personer «ofte vil fortolke belastende hendelser og opplevelser på mer positive og konstruktive måter (…) som kan føre til personlig vekst og utvikling» (Eid, 2007:158).

I utlysningsteksten fremgår det at TF TMBN søker etter «faglig dyktige, mentalt og fysisk robuste soldater med gode holdninger» (forsvaret.no). I tillegg fastslås det at det er «ingen hemmelighet at det kommer til å bli lite med søvn, mat og harde fysiske påkjenninger. Du kan blant annet regne med å gå mye med tung sekk» (forsvaret.no).

Utlysningsteksten til stillingene i TF TMBN gjenspeiler dermed at tjenesten er krevende og fordrer fysisk og mental robusthet. I løpet av seleksjonen blir soldatene grundig vurdert. Hvorfor er det nødvendig kan man spørre seg? Hensikten er å sikre at de soldatene som blir selektert, skal tåle krigens krav. De skal blant mange ting faktisk prestere og holde hodet kaldt, også i kaotiske og uforutsigbare situasjoner.

Hærens sjefssersjant Rune Wenneberg sier det slik: «Dagens soldater forberedes ofte i årevis med en krevende seleksjon, brutal og målrettet trening og ikke minst mentale forberedelser for å gi dem alle verktøy for å fungere i krevende situasjoner – og ikke minst være i stand til å leve med seg selv etterpå» (Wenneberg, 2019, s.5).

I tillegg forventer TF TMBN at soldatene har gode holdninger og etterlever Forsvarets kjerneverdier; respekt, ansvar og mot. Dette gjenspeiles i avdelingskulturen og er nedfelt i Verdigrunnlag Telemark bataljon «profesjonell og æreskjær»(Verdigrunnlaget 2010). «Gode holdninger og verdier må ligge i bunn, ferdigheter kan vi lære dem», sier bataljonsersjanten i TF TMBN.

Av ca. 900 søkere til TF TMBN ble ca. 160 innkalt til seleksjon i 2020. Søkerne ble vurdert på bakgrunn av alder, tjenestestilling fra førstegangstjenesten, resultater fra utført tjeneste og telefonintervju. I intervjuet ble søkerne blant annet spurt om motivasjon, interesser og holdninger ift det å være soldat.

Søkerne har forskjellig utgangspunkt fra førstegangstjenesten og derfor ulik operativ erfaring. De er allerede selektert en gang ifm sesjonen til førstegangstjenesten. Dette betyr at det er høyt nivå, både faglig og fysisk, på soldatene som søker seg og konkurrerer seg til stilling i TF TMBN. Mange av soldatene har gode skolekarakterer, er målrettet og har langsiktige planer om utdanning, f.eks. innen helsesektoren. Å tjenestegjøre i Forsvaret en periode er en del av en langsiktig plan. Andre ønsker å jobbe i avdelingen over tid og videre ha en livslang karriere i Forsvaret.

I løpet av seleksjonen får alle en sjanse til å vise seg frem, uavhengig av bakgrunn. «Vi ser etter folk som er selvstendige og som liker å jobbe i lag», sier bataljonsersjanten i TF TMBN. I tillegg ser TF TMBN etter soldater som har utviklingspotensiale, som måles i evne og vilje til å ta til seg læring. Dette gjenspeiles i soldatenes motivasjon til å løse utfordringer, lære og utvikle seg; dette kjennetegner robuste individer. TF TMBN ønsker også å ha selektere soldater som tar initiativ og som ikke er redde for å prøve og feile. På den måten utvikler avdelingen seg hele tiden.

Hvordan gjennomføres seleksjonen? I rammen av grunnleggende soldatutdanning 2 (GSU 2)

Normalt sett starter TF TMBN med opptak, herunder medisinsk seleksjon, fysiske tester og motivasjonsøvelser, før selve seleksjonen som gjennomføres i rammen av grunnleggende soldatutdanning 2 (GSU 2). I år planla bataljonsersjanten og stabssersjantene hos TF TMBN en tilpasset gjennomføringen av GSU 2 på grunn av coronasituasjonen. Dette innebar at fysiske tester og medisinsk seleksjon ble foretatt separat. TF TMBN gikk deretter rett over i seleksjonen, som ble gjennomført i løpet av fire intense uker i juni-juli.

TF TMBNs mest erfarne personell støtter seleksjonen hvert år som instruktører og veiledere. Disse opptrer iht særskilte retningslinjer hvor hensikten er å finne de beste egnede soldatene. Instruktørene og veilederne har dermed alltid solid praktisk erfaring, er flinke til å lære bort og brenner for sitt fagfelt. Det forannevnte gjør instruktørene og veilederne til solide rollemodeller for soldatene som gjennomfører seleksjonen.

Læring under seleksjonen skjer ved og gjennom «eksemplets makt,» noe som er i samsvar med ferdighetslæring i Forsvaret. Dette innebærer å «lære gjennom imitasjon og identifikasjon av en som mestrer aktiviteten, selv uten at læringsformen benytter direkte verbal instruksjon. For gjennom iakttagelse vil den lærende både kunne tilegne seg mesterens praktiske ferdigheter som kommer til syne og hans holdninger til faget» (Sookermany, 2005:155). «Våre mest erfarne sersjanter er ansvarlig for utdanning under GSU 2. De har drevet lenge med utdanning og ledelse på lavt nivå, de vet hvordan de selv påvirkes i en læringssituasjon, og de vet at gjengen de utdanner i neste omgang skal være deres egne nære kollegaer», sier bataljonssjef i TMBN Oblt. Eskild Walnum.

GSU 2 i juni 2020 startet med feltmestring hvor soldatene ble testet på motivasjon, samarbeid og det å takle det ukjente. Hensikten med å starte tungt og ute i felt var å vise soldatene hva tjenesten innebærer. «Det er i felt oppgavene skal løses, blant annet gjennom en gjørmeløype», sier bataljonsersjanten. Han fortsetter: «De fleste synes det er spennende første gangen. Men vi ser etter dem som klarer å motivere seg også neste gang de skal gjennom gjørmeløypa når klokken er 05:30 om morgenen, og neste gang etter der igjen.» Motivasjonen gjør at soldatene selv ser mening og læringsmuligheter i oppgavene, som også er et kjennetegn på robuste individer.

For dem som fullførte feltmestringsuken ventet tre intense utdanningsuker med utdanning innen grunnleggende soldatferdigheter. Soldatene ble fordelt på 12 forskjellige lag som var ute i felt og øvde på sanitet, samband, skyting, stridsteknikk og nærkamp.

Soldatenes mestringsevne kommer til uttrykk når de blir utsatt for stress og ukjente situasjoner der de må handle raskt. Nærkamp er en god øvelse for å teste soldatenes evne til mestring. Under nærkamp ser TF TMBN etter soldater som kan bli krigere, som kan bruke vold i den hensikt å forsvare seg og stoppe et angrep. Dette betyr å bruke vold kontrollert og så lenge de må, men for deretter å stoppe og «slå av» når hensikten er oppnådd.

Artikkelforfatteren observerte en dag av seleksjonen. Denne dagen foregikk blant annet nærkamp i et stort «bur» på parkeringsplassen i Rena leir, med tykke matter på betonggulvet. 16 soldater var fordelt parvis. Det var flere instruktører og soldatene fikk dermed tett oppfølging. Når de mestret en teknikk, økte ambisjonsnivået og den individuelle utfordringen for soldatene. I den siste utdanningsuken gjennomførte soldatene blant annet en «nærkampløype» der de ble testet i det de hadde lært.

En annen øvelse var strid i bebygd område som foregikk i SIBO-landsbyen. SIBO-landsbyen består av en klynge nakne murbygg lokalisert på Rødsmoen skyte- og øvingsfelt, og er et ypperlig treningsmiljø til denne type trening for soldatene.

I gjennomføringen av strid i bebygd område viste instruktørene teknikkene for hvordan de entret og gjennomsøkte rom. Gjennomgangen bestod av presis gjennomgang av prosedyrene for denne typen tjeneste og instruktørene tydelig samkjørte og drillet. Instruktørene samarbeidet ved klapp på skulderen og korte beskjeder, og de stoppet jevnlig opp for å sjekke om soldatene hang med. Etterpå ble soldatene inndelt i grupper på fire som skulle praktisere denne stridsteknikken.

Øvrig stridsteknikk og sanitet ble også øvet på Rødsmoen øvingsområde. I en av øvelsene lå soldatene på magen og gjennomførte «granatkasting». Enkelte hadde aldri gjort dette før, og slet med å treffe mål. Instruktøren viste dem hvordan det skal gjøres. Med en smittende ro fikk han soldatene til å fokusere og gjennomføre, uten å være redde for å feile.

TF TMBN skiller ikke mellom kvinner og menn under selve seleksjonen. Alle må gjennom det samme. Også i nærkamp er behandlingen lik: kvinner matches med menn som er større og tyngre enn dem selv, i tråd med krigens krav. Imidlertid er de initiale fysiske testene for opptak til seleksjonen ulike for kvinner og menn, noe som skiller opptak til TF TMBN fra opptak til eksempelvis FSK, MJK og KJK. I år var det ca. 10 kvinner som fikk tilbud om jobb i TF  TMBN, hvorav enkelte fra kom fra den kvinnelige vernepliktige Jegertroppen hos FSK. «Vi har flere kvinner i avdelingen i år enn vi noen gang har hatt», sier bataljonsersjanten, og viser til den generelle utviklingen i Forsvaret.

Oppsummering

Gjennomgangen viser at TF TMBN er meget målbevisste i seleksjonen og selekterer robuste soldater som er svært motiverte for tjenesten. I tillegg selekterer TF TMBN mennesker som etterlever Forsvarets kjerneverdier og viser dette i handling. «Hensikten med GSU 2 er å finne mennesker med de rette holdningene for soldatyrket, som i tillegg evner å ta til seg ny kunnskap og ferdigheter. Mens vi ser etter disse kvalitetene utdanner vi dem til et felles ferdighetsnivå for å gjøre dem klar til videre fagutdanning i lag og tropp», sier bataljonssjef  TMBN Oblt. Eskild Walnum.

De nye grenaderene startet i begynnelsen av august, og fortsetter opplæringen på lags- og troppsnivå i avdelingen. Her blir de formet av kollegaer og sjefer med lang operativ erfaring som setter standarden. De blir også formet av en avdelingskultur hvor hver enkelt kan utvikle seg og hvor det er rom for å prøve og feile. Slik kombinerer TF TMBN fornyelse med «klar til strid med det vi har, hele tiden», slik som Sjef Hæren Lars Lervik forventer (Rognstad, 2020).


Foto: Forsvaret


Kildeliste:

  • Eid, Jarle (2007) Mestring av belastende operativ tjeneste. Kapittel 7: «Tøffe piloter gråter ikke». I  Moldjord, C., Arentzen, A., Firing, K. Solberg, O.S. & Laberg, J.C. (Red.), Liv og lære i operative miljøer «Tøffe menn gråter!» (s.46-64). Bergen: Fagbokforlaget.
  • GSU2-kurs Hærens hurtige reaksjonsstyrke 2020. Hentet fra https://forsvaret.no, lastet ned 29. juni 2020.
  • Rognstad, A. (2020, 25. juni). Den nye hærsjefen: Slik skal Hæren utvikles. Forsvarets forum. Hentet fra https://forsvaretsforum.no.
  • Solberg, O.A. og Laberg, J.C. (2007) Jakten på mening i internasjonale operasjoner. Kapittel 3: «Jeg drar i krig, men hvorfor?». I Moldjord, C., Arentzen, A., Firing, K. Solberg, O.S. & Laberg, J.C. (Red.), Liv og lære i operative miljøer «Tøffe menn gråter!» (s.149-164). Bergen: Fagbokforlaget.
  • Sookermany, A. McD (2005). Fra vernepliktig rekrutt til ekspertsoldat. Ferdighetslæring i det nye Forsvaret. Oslo: GAN Forlag AS.
  • Spesialist i Hærens hurtige reaksjonsstyrke. Hentet fra https://forsvaret.no, lastet ned 29. juni 2020.
  • Verdigrunnlag Telemark bataljon «Profesjonell og ærekjær» 2010.
  • Wenneberg, R. (2019). På skuldrene til kjemper. Veteran, 2019 (2), s. 4-5.
  • Intervjuer med personell i TF TMBN og Hæren.