Løytnanten i multidomeneoperasjoner
Lurer du på hva multidomeneoperasjoner (MDO) egentlig er, og hva det betyr for deg som tjenestegjør i tropp eller eskadron? Går hodet trill rundt, når du hører «MDO i lys av NJTF, LTP, FMR, JADO, ABCDEF og mere til»?
Overskriften er ingen luftspeiling: Les videre, og du skal få slukket din tørst på håndgripelig kunnskap!
Utgangspunktet for mitt bidrag er Gullvik & Størksen sitt ferske innlegg Veien mot norske multidomeneoperasjoner her på Stratagem. Det er et meget godt innlegg, som jeg kan varmt anbefale. Forfatterne tilbyr perspektiver på MDO fra et 1) taktisk, 2) fellesoperativt og 3) strategisk ståsted. Mitt hovedanliggende er å bidra med perspektiver på stridsteknisk nivå, hvor folk flest slåss.
Oasen er i sikte! Men jeg vil likevel oppmuntre leseren til å stavre noen steg til gjennom doktrineørkenen. Ikke? Kanskje en ørliten historietime kan tjene som en liten oppfrisker og tørsteslukker før de neste stegene?
Ta plass i tidsmaskinen og fest setebeltet!
La oss kjapt spole tilbake til begynnelsen. I begynnelsen kriget menneskene på jorden. Fra det øyeblikket mennesket ikke kom seg forbi eller gjennom en fiendtlig stilling på land, men fant en måte å manøvrere på vannet for å vinne, ja, da var MDO skapt – dog ikke døpt.
Vikingenes MDO er velkjent for oss, men må vel saktens plasseres i kategorien små- og mellomstore bedrifter. På konsernnivå finner vi mange andre kjente eksempler opp gjennom tidene:
- 480 f.Kr. – Xerxes’ invasjon av Hellas: En av antikkens største felttog, der en enorm persisk hær og flåte rykket frem parallelt.
- 1066 – Normannernes invasjon av England: Wilhelm Erobreren krysset Den engelske kanal med tusenvis av riddere og infanteri.
- 1565 – Den store beleiringen av Malta: 40–50 000 osmanske soldater med støtte fra 180 fartøyer beleiret Malteserordenen. Kanskje den største og mest komplekse amfibieoperasjonen i førmoderne tid.
Leser man riktig gamle kilder, kan man få inntrykk av at operasjoner allerede den gang ikke bare ble påvirket over vann og land, men også under vann, i luften, i rommet og i eteren.
Bekjenner man seg sterkere til naturvitenskapen, er 1794 en viktig milepæl. Ved slaget ved Fleurus ble varmluftballonger anvendt i strid og et tredje domene så dagens lys, selv om vi vel kan si at det var først i første verdenskrig at luften som krigføringsdomene nådde myndighetsalder. I hvert fall konfirmasjonsalder.
På et tidspunkt dukket rom (space) og cyber opp til festen, men måtte lenge stå i hjørnet og se OG-krigføringsdomenene kose seg på dansegulvet. Rom og cyber var anerkjent som egne operasjonsmiljøer i amerikansk fellesdoktrine fra før, men 2018 markerer en viktig milepæl: Da tok US Army mot til seg, og inviterte dem ut på dansegulvet som fullverdige dansepartnere til de tre ancienne domaines.
Akademisk ildåpning
Nå som løytnantens akutte tørst forhåpentligvis er stillet, vil jeg skifte gir. For å bevare en akademisk ferniss, er jeg tvunget til å tilby brutal kritikk.
Gullvik & Størksen sier at «… MDO [ble i 2022] tatt inn som et av fire hovedprinsipper for operasjoner i NATOs grunndoktrine AJP-01 (Comprehensive approach, Multi-Domain Operations, Manoeuvrist approach, and Behaviour-centric approach).» Jeg finner dessverre ikke belegg for dette i AJP-01.
AJP-01 sier i klartekst: «There are four key tenets of doctrine: the behaviour-centric approach; the manoeuvrist approach; the comprehensive approach; and mission command» (2022, pkt. 1.2).
Nå har jeg fått akademisk blod på tann, og klarer i blodtåka ikke å gå videre før vi har spikket litt flis på oversettelsen av key tenet. Oversettelsen til norsk er nemlig ikke helt likefrem.
Ofte oversetter vi tenet direkte til prinsipp, men det underslår den mer fundamentale karakteren til tenet versus principle. Collins definerer eksempelvis tenet til å være et prinsipp en doktrine baserer seg på. Når vi oversetter, må vi ofte gjøre kompromisser mellom presisjon og å finne ord og uttrykk som glir lett over tungen. Vekter vi presisjon, kan key tenets oversettes til fundamentale nøkkelprinsipper. Går vi i god militær stil for en TBF, FNP, kan vi likevel redusere antall stavelser fra ti til tre. Selv om TBFer ikke alltid tilfredsstiller hjertet, kan de ønskes velkommen av tunge og hjerne.
FNPene har fått sin status etter til dels lang akademisk, profesjonsmessig og organisatorisk diskurs. Det er nok et stykke igjen til MDO kan ikle seg kappe og ordensbånd og eventuelt ta sin plass blant disse. Selv om MDO er en forholdsvis uslipt diamant, kan vi likevel si at innskrivingen av MDO i AJP-01 (2022) markerer en milepæl, da dette vel er første gang MDO får plass i en fullblods NATO-doktrinepublikasjon og ikke bare i konseptdokumenter som NATO Warfighting Capstone Concept (NWCC).
FNPer i NATO-doktrine:
- oppdragsbasert ledelse (OBL)
- helhetlig tilnærming (HT)
- manøvertilnærming (MT)
- adferdssentrisk tilnærming (AST)
Selv om MDO ikke er en av FNPene, kan vi si at MDO trekker klare veksler på dette doktrinære grunnfjellet. MDO forutsetter desentralisert ledelse (OBL), integrasjon med sivile aktører (HT), en utvidelse av manøverrommet (MT) ved å åpne nye rom – fysiske så vel som kognitive – for å identifisere og utnytte motstanderens sårbarheter og dermed skape ubalanse – og en forståelse for at effekter til syvende og sist er kognitive (BCA).
Multi-service ≠ Multi-domain
Gullvik & Størksen er inne på noe vesentlig når de peker på at MDO ikke bare er mer fellesoperativt (joint). De skriver at joint handler om samarbeid mellom forsvarsgrener (services), mens MDO innebærer integrasjon mellom domener (el. aktivitetssfærer; maritime, land, air, space, and cyberspace domains, jf. AJP-01, 2022, pkt. 4.42), og de kobler dette til både teknologisk modenhet, totalforsvar og nye krav til ledelse. Det er riktig og relevant.
Jeg synes dog at Gullvik & Størksen kommer litt til kort, når det gjelder å gjøre distinksjonen mellom service/forsvarsgren og domain/aktivitetssfære tydelig for leserne, da vendinger som «samvirke mellom grenene» og «integrasjon av [rom og cyber] som egne krigføringsdomener» kan gjøre skillet utydelig. Resultatet er at leserne risikerer å sitte igjen med inntrykket av at joint og MDO bare er grader på en glideskala.
Joint handler på sett og vis i større grad om hvem som leverer styrkene, mens MDO fokuserer på at det skjer handlinger og effekter som finner sted og påvirker i mer enn én aktivitetssfære (domene). For å rydde opp:
- Joint = multi-service. Flere forsvarsgrener/tilsv. (f.eks. Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret, Forsvarets spesialstyrker) samvirker i en operasjon, som regel koordinert av et hovedkvarter på operasjonelt nivå.
- MDO = multi-domene. Handlinger og effekter på tvers av domener (land, sjø, luft, cyber, rom) av forskjellig omfang som kan bli koordinert på alle kommandonivåer.
Selv om AJP-01 (2022, pkt. 4.32) sier at MDO “is an evolution of joint operations”, er min oppfatning likevel at MDO ikke kan forstås som en lineær fortsettelse av joint, men kanskje noe så friskt som en ny forståelseshorisont jf. Gadamer og hermeneutikken.
Det Gullvik & Størksen skriver om integrasjon gir ekstra stor mening nettopp fordi MDO åpner døren til flere overslag mellom domener enn joint.
Fra VW Passat til Il Tempo Gigante
Gullvik & Størksen trekker koblingen mellom MDO og Nettverksbasert forsvar (NbF, network-centric warfare - NCW) som ble lansert ved årtusenskiftet. Dette bidraget synes jeg er veldig viktig. Det virker åpenbart, når det sies, men i hvert fall jeg har ikke sett det skrevet før.
De minner oss om at mye av tankegodset i MDO er kjent: idéen om å knytte sammen sensorer, beslutningstakere og effektorer. Da dette ble lansert som konsept for noen tiår siden var ikke teknologien moden nok til å levere NbF. I dag fins den nødvendige teknologien – eller er i i hvert fall nesten til å ta og føle på.
Gullvik & Størksen gjør et annet viktig poeng i samme åndedrag, som er så viktig at jeg gjerne vil forsterke det. Ikke bare har teknologien tatt igjen idéene, men motivasjonen for å få dette til er også tilbake fra (strategisk) ferie.
Lanseringen av NbF/NCW sammentraff med begynnelsen av GWOT-æraen (Global War on Terrorism, 2001-2021). Under GWOT var vi tilfreds med å ha en krigsmaskin som gikk som en driftssikker og rimelig dieselmotor på lavt turtall. Med LSCO (large scale combat operations; konvensjonell høyintensitetsstrid) som målestokk i stedet, gjelder det å få fingeren ut for å mekke et fartsbeist med saftig dreiemoment, som kan både dra ifra og utmanøvrere Rudolf Blodstrupmoen og andre som skulle finne på å stille på startstreken (les: startlinjen).
MDO som 2.0
Gullvik & Størksen skriver at synkronisering med ikke-militære aktører en av de helt sentrale skillelinjene mellom MDO og joint. Dette leder til det jeg opplever som mest mystisk ved MDO, i hvert fall når vi tar utgangspunkt i NATOs definisjon. Opphavsorganisasjonen til MDO-begrepet, US Army, har en mye mer likefrem definisjon, men den kommer vi tilbake til senere.
Er ikke samspillet mellom militære styrker og ikke-militære aktører (eller ikke-militære aktiviteter, hvis vi skal holde fast ved NATO-definisjonen av MDO) hva FNP-en helhetlig tilnærming i det hele tatt dreier seg om?
AJP-01 (2022, pkt. 4.20) sier “The comprehensive approach provides for how the commander, with partners, coordinates military activity, with political and civilian actions, through all levels of operations, to influence audiences and attain a unified end state.”
Hva forskjellene, likhetene, overlappingen og vekselvirkningene mellom NATOs MDO og helhetlig tilnærming egentlig er, er veldig uklart for meg.
En årsak til at dette kan ha blitt rotete, er fenomenet totalforsvarskonsept. Toneangivende alliansemedlemmer som Storbritannia og USA har lengre og mer institusjonaliserte tradisjoner knyttet til ekspedisjonære operasjoner, hvor eget totalforsvar ikke er i spill.
For små land som vårt eget – og mange småstater i nabolaget – er det annerledes. Når konsepter skal knas sammen i alliansen på en måte som alle forstår likt og er enige om, kan det være at de forskjellige militærvesenenes rolle i de forskjellige samfunnene kan gjøre at vi snakker forbi hverandre.
Helhetlig tilnærming ble til som respons på doktrinære råker vi tråkket gjennom, da hele NATO engasjerte seg i ekspedisjonære operasjoner langt fra alle medlemslandenes territorier. Kan det være så enkelt som at helhetlig tilnærming er totalforsvar i out of area-operasjoner, mens den ikke-militære komponenten av NATO MDO er totalforsvar på allianseterritorium?
Men kanskje ikke?
I et podcastintervju med generalløytnant David Julazadeh ved NATO Allied Command Transformation i desember 2022, trekkes forståelsen av samspillet med det ikke-militære mye tettere inn mot krigføring, enn det vi i norsk sammenheng forbinder med totalforsvar.
Julazedeh nevner samspill mellom militære og ikke-militære cyberoperatørgrupper som et eksempel. Et annet eksempel er tett samspill mellom de militære styrkene og militærindustrien som både utvikler teknologi og setter den i spill i fremste linje.
En grunn til at det ikke er lett å få klare svar, er selvsagt at dette er en pågående diskusjon. I den diskusjonen tror jeg vi kan forvente oss at det viktigste medlemslandet kommer til å dytte NATO-definisjonen av MDO nærmere mot det som skjer på slagfeltet.
Dette kom bl.a. til uttrykk i den mye omtalte talen til krigsminister og eksil-trønder Pete Hegseth til alle de amerikanske topp-flaggoffiserene, hvor han sa at forsvaret (angrepet?) endelig skal få fokusere på M-en i DIME (diplomatic, information, military, and economic lines of effort).
I det hele tatt synes omkvedet når sangen om MDO synges å være: «Likt, men forskjellig,» når vi sammenholder MDO med andre konsepter og begreper vi kjenner fra før. Slik sett kan vi se på MDO som 2.0-versjonen av en hel rekke gamle kjente:
- Joint 2.0, fordi integrasjonen mellom forsvarsgrenene trenger å gjøre et nytt tungløft.
- NbF 2.0, fordi teknologien og behovet for høyere tempo gjør det mulig og nødvendig.
- Helhetlig tilnærming 2.0, fordi motstandere, spesielt Kina, ikke vil la seg begrense av distinksjonen mellom sivile og militære innsatsressurser.
- Og kanskje mest håndgripelig for løytnanten: Combined Arms 2.0, fordi MDO på stridsteknisk nivå handler om å kombinere ulike virkemidler på nye måter for å beseire fienden. La oss se nærmere på nettopp det i neste kapittel.
Løytnant, slukk din tørst!
Da jeg var kadett, var infanterioffiser og taktikkinstruktør Rune Karlsen en viktig kilde til visdom. Et av hans visdomsord lød slik: Summen av smerte er konstant. Dette kan vi kjenne igjen, når vi betrakter kommandonivåene. Jo høyere opp du går, jo sterkere er tendensen til begrepsforvirring og tilhørende migrene. Jo lavere du går, jo høyere er sjansene for store blødninger og revnede trommehinner.
Mitt poeng er at MDO på stridsteknisk nivå egentlig ikke er så forferdelig vanskelig å vri hodet sitt rundt. Men, som Ibsen minner oss om, det holder ikke simpelthen å tenke, ønske og ville MDO – man må også gjøre det!
En side av MDO på stridsteknisk nivå er fellestaktisk samvirke. FFOD (2019, s. 233) definerer dette slik: «taktisk og stridsteknisk samvirke mellom enheter fra flere forsvarsgrener og innsatsmidler, normalt innenfor rammen av en fellesoperasjon.»
Dette kan vi jevnføre med US Army sin MDO-definisjon: «the combined arms [taktisk samvirke] employment of joint and Army capabilities to create and exploit relative advantages to achieve objectives, defeat enemy forces, and consolidate gains on behalf of joint force commanders” (ADP 3-0, 2025, s. vii).
Begrepet fellestaktisk samvirke har sterke bånd til både joint 1.0 og NbF 1.0. Når din patrulje har prestert den vanskelige og farlige oppgaven å oppnå målfatning mot en fiende, kan det like godt være en svær rakett fra en lastebil, som et missil fra et jagerfly som setter nådestøtet. Eller når stridsvognstroppen rykker frem langs fjæra for å sette matt, bruker krigsskip i fjorden dekkskanonene sine til å holde fienden foran stridsvognene i sjakk.
Fellestaktisk samvirke er gammelt nytt. Men viktig. Og vi er kanskje langt fra så gode på det som vi kunne og burde vært.
Det nye MDO byr på for stridsteknisk nivå, er i første omgang bevisstheten knyttet til at den enkelte enhet påvirker og påvirkes i flere domener samtidig. Ikke alltid i alle, men aldri i kun ett.
At landtroppen kan bli skutt opp av skipsmissiler og bli observert og beskutt fra luften er ikke nytt. Men nå har vel de fleste fått med seg at moderne landtropper ikke bare opererer på bakken, men også i luften. Og da ikke kun ved at de samspiller med eksterne luftenheter, men også med sine egne organiske luftressurser, som bittesmå spiondroner, billige FPV-droner og ikke fullt så billige Switchblades.
Hos US Marine Corps (USMC) er ikke dette bare noe for troppsnivå, men det har blitt en standarddel av standardgeværlaget.
Det at infanteritroppen faktisk opererer i luftdomenet er forholdsvis nytt. Det er ikke joint. Det er MDO.
Her kan leseren merke seg en viktig forskjell mellom joint og MDO slik det opprinnelig er konseptualisert av US Army: Selv om MDO som regel skjer i en fellesoperativ sammenheng, er det mulig at MDO skjer innen én forsvarsgren. Joint krever derimot per definisjon at det er enheter fra flere forsvarsgrener involvert.
Det som er mere nytt og mindre kjent, er hvordan krigføring i det elektromagnetisk spekter (EMS) ikke lenger er noe som bare angår bleke soldater med tykke brilleglass i mystiske spesialtropper på divisjonsnivå, men også helt vanlige tropper.
USMC hadde faktisk ambisjoner om å gi geværlagene organiske EMS-spesialister. Det ble dessverre litt for ambisiøst, bl.a. sett i lys av den pågående rekrutteringskrisen.
Foreløpig har mange av disse fysiske kapasitetene ikke kommet lenger ned enn brigadenivå, men nasjonen som også var først ute med kabel-TV og hurtigmat, er også først ute med troppetyper som multidomeneeffekttropper og robotikk- og autonomisystemtropper integrert i manøverbrigader – ledet av infanteriløytnanter!
Innen taktikkfeltet er dette dog allerede en del av fagfeltet vanlige tropper og eskadroner må ha styr på. I ATP 3-12.3 Electromagnetic Warfare Tecnhiques (2023, s. 4-14), kan vi se et eksempel på hvordan et fiendtlig manøverkompani angripes gjennom land-, luft-, cyber- og romdomenene.
Fortsatt litt uhåndgripelig?
Da er dette kortfilmen for deg: The Multi-Domain Operations Capable Platoon. Der visualiserer og levendegjør US Army hvordan troppen anno 2028 slåss i flere domener, med vekt på troppens organiske multidomenekapasiteter.
I filmen får du se hvordan troppen deployerer alt fra skyttere i gatene til mesh-rutere i kloakken.
Drøm som metode
Den viktigste læreboken innen militær plan- og beslutningsprosess ble skrevet til unge løytnanter av Edward Swinton og utgitt i 1904. Vi snakker selvsagt om The Defence of Duffer’s Drift.
Løytnant Backsight Forethought gjennomgår en serie drømmer, mens han venter på uttransport til der troppen hans skal etablere forsvarsstillinger. Skjønt mareritt er kanskje en bedre beskrivelse.
Etter hver drøm våkner han nemlig til med et rykk og kaldsvette på ryggen, da troppen hans har gått på nok en smell. Men han husker erfaringene fra hver drøm og implementerer dem i operasjon sin. Til sist er drømmen intet mareritt, men en fullt utviklet plan.
Dette klassiske militære mini-eposet har inspirert mange andre. Ikke bare i boks form, men også multimedia. The Defense of Jisr al Doreaa er en film-/drømmeserie fra US Army TRADOC, som bruker Swinton’s metode for å lære løytnanter hvordan de skal planlegge troppsoperasjoner sine i et komplekst opprørsbekjempningsmiljø.
Det siste tilskuddet til denne tradisjonen, er major NN sin tekst The Defence of a Baltic Bridge, publisert av Stratagems britiske søsken, Wavell Room.
I The Defence of a Baltic Bridge, må løytnanten svette seg gjennom en serie drømmer for å finne ut hvordan han bruke troppen sin til å slåss mot russere i flere domener samtidig. Stort mer håndgripelig enn dette blir det ikke, såfremt man ikke går fra sofa til øvingsfelt, da.
Kultur til dessert
Det er på høy tid å runde av. En av leserne mine har gitt tilbakemelding om at han utvikler hemoroider av å lese de lengste tekstene mine.
Gullvik & Størksen nevner kultur en rekke ganger. Det er bra og viktig. Kultur spiser som kjent strategi og konsepter til frokost. Skal vi ha MDO, må vi ha en kultur for MDO.
På dette feltet har Norge vært ganske langt fremme i skotuppene. Litt langt fremme, vil noen si.
Endringene i militær profesjonsutdanning som ble implementert i 2018 førte til at den grunnleggende befalsutdanningen (GBU) ble fellesmilitær (hær/sjø/luft). I tillegg var det lagt opp til at land-, luft- og sjøkadettene skulle tilbringe totalt halvannet av seks semester av den grunnleggende offisersutdanningen (GOU) sammen.
Disse brosteinene med gode intensjoner har til tider blitt opplevd som snublesteiner, spesielt av avdelingene som skal nyte godt av profesjonskompetansen til sersjanter og løytnanter. Universet har det med å bevege seg tilbake mot ekvilibrium.
Vi ser i disse dager flere eksempler på at det dukker opp militære profesjonsutdanningsopplegg som tar et steg tilbake fra det fellesmilitære, fordi det er en voksende anerkjennelse av at å bygge grunnlag innenfor bare én forsvarsgren også er temmelig komplekst. Sist ut er Heimevernet i Finnmark.
Det er mer som taler for fellesmilitært samkvem i utdanningen til OF-1 enn til OR-5. Både fordi utdanningen er lengre, men også fordi et særtrekk ved offiserenes profesjonskompetanse, er at det er de som først og fremst bygger kulturell, faglig og kommandomessig bro mellom både troppearter og forsvarsgrenvise ressurser.
Samtidig er det viktig å finne en balanse. Jeg er ikke sikker på om vi har funnet den ennå. I 2018 reduserte vi utdanning til OF-1 fra fem til tre år, samtidig som vi introduserte det fellesmilitære som et nytt fokusområde i GOU.
Jeg er skjønt overbevist om at introduksjon av MDO-tankesett og -kunnskap i GOU var og er nødvendig. Likevel tror jeg omfanget av fellesmilitær utdanning bør reduseres, for å skape nok rom til et tilstrekkelig solid forsvarsgrenvist faglig fundament.
Hvordan kan vi løse dette?
Luccio & Roberts har et forslag. De sier at nøkkelen til et mer lilla offiserskorps (fargen vi får, når vi blander forsvarsgrenenes heraldiske farger), ligger i tjenesteplanene, ikke GOU. De mener vi bør legge til rette for at unge rittmestere og kapteinløytnanter – og løytnanter som har rukket å bli tørre bak ørene, får tjenestegjort i fellesmilitære miljøer. Og ikke minst at de blir resirkulert tilbake til sine forsvarsgrensmiljøer (2019, s. 41).
Dette finner jeg gjenklang i gjennom mine egne erfaringer. Som tidligere taktikkinstruktør på Krigsskolen, var en viktig grunn til at jeg kunne bidra til kadettenes faglige utvikling i taktisk samvirke, at jeg hadde lært artilleri, kavaleri og infanteri – gjennom å ha tjenestegjort i disse våpenartene, ikke bare lest om dem i en bok.
Jeg håper med dette Gullvik & Størksen vil være målbærere for utmeislingen av en fornuftig tjenesterute som tar en sving innom Norwegian Joint Task Force Multi-Domain Operations, også for unge offiserer.
Avslutning
MDO er ikke en trylleformel som løser alle utfordringer. Det er en inngang til å se helheten i krigføring – på tvers av domener og kommandonivåer.
For deg som er løytnant betyr det ikke at du må kunne alt om alt, men at du må forstå at egen tropp, eskadron eller fartøy alltid inngår i en større sammenheng – og at du må være nysgjerrig nok til å oppsøke samspill med andre. MDO dreper. Sørg for at det er fienden som må bøte med livet, ikke oss.
Historien viser at MDO i praksis alltid har eksistert, men tempoet, kompleksiteten, sårbarhetene (og mulighetene!) har aldri vært større. Derfor er det heller ikke tanken i seg selv som er ny, men graden av bevissthet og systematikk som kreves for å lykkes.
Hvis vi skal lykkes med MDO, må vi bygge kultur og ferdigheter som gjør at vi ikke bare forstår doktrinen, men også gjør den levende i stridsteknisk praksis.
Så, løytnant: Slukk tørsten, men ikke stans opp. Neste øvelse, neste oppdrag og neste samvirkeanledning er ditt neste mål. MDO skjer ikke i PowerPoint, men i din tropp!
REFERANSER
Alderman, R. (2020). Origins of the Kill Web. Military Embedded Systems. https://militaryembedded.com/radar-ew/sigint/origins-of-the-kill-web
Alnes, J. H. (2025). Hermeneutikk. I Store norske leksikon. https://snl.no/hermeneutikk
Bunting, T., & McNamee, G. L. (2024). Siege of Malta. I Britannica. https://www.britannica.com/event/Siege-of-Malta
Department of the Army. (2025). ADP 3-0 Operations. https://rdl.train.army.mil/catalog-ws/view/100.ATSC/36874736-5A16-4782-B0DC-62758B132F31-1743173767793/ADP3_0.pdf
Department of the Army. (2025). FM 3-0 Operations. https://armypubs.army.mil/epubs/DR_pubs/DR_a/ARN43326-FM_3-0-000-WEB-1.pdf
Department of the Army. (2023). ATP 3-12.3 Electromagnetic Warfare Techniques. https://irp.fas.org/doddir/army/atp3-12-3.pdf?utm_
Filkins, D. (2025, 3. Februar). The U.S. Military’s Recruiting Crisis. The New Yorker. https://www.newyorker.com/magazine/2025/02/10/the-us-militarys-recruiting-crisis
Flynn, B. (2021). The coming high-tech Sino-American War at Sea? Naval Guns, Technology hybridity and the “Shock of the Old.” Defence Studies, 21(3), 312–333. https://doi.org/10.1080/14702436.2021.1924688
Forsvarets fellesoperative doktrine. (2019). Forsvarsstaben. https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/handle/11250/2631948
Freedberg, S. J. (2024, 6. desmber). Army’s new compact electronic warfare kit goes on everything from backpacks to balloons. Breaking Defense. https://breakingdefense.com/2024/12/armys-new-compact-electronic-warfare-kit-goes-on-everything-from-backpacks-to-balloons/
Godbolt, J. (2024). Krigen mot terror. I Store norske leksikon. https://snl.no/krigen_mot_terror
Greco-Persian Wars. (2025). I Britannica. https://www.britannica.com/event/Greco-Persian-Wars
Gullvik, S. E., & Størksen, R. (2025). Veien mot norske multidomeneoperasjoner. Stratagem.
Handbok for infanteristen. (1938). https://www.nb.no/items/69454f8a5dabe485b4e3e32a452843aa?page=57
Kaalaas, S. B. (2024, 13. august). Norge får kjøpe langdistansevåpen fra USA. Forsvarets forum. https://www.forsvaretsforum.no/anskaffelser-bjorn-arild-gram-himars/norge-far-kjope-langdistansevapen-fra-usa/390449
Kaalaas, S. B. (2025, 21. juli). Oppretter ny lagførerskole i Finnmark. Forsvarets forum. https://www.forsvaretsforum.no/finnmark-finnmark-landforsvar-finnmarksbrigaden/oppretter-ny-lagforerskole-i-finnmark/447932
Kibsgaard, J. (2023). Minimum militær masterutdanning. Stratagem. https://www.stratagem.no/minimum-militaer-masterutdanning/
Luccio, D. G., & Roberts, T. G. (2019). Mission Command in a Joint World. In S. Webber & D. Vandergriff (Red.), Mission Command II: The Who, What, Where, When, and Why (s. 27–42). CreateSpace Independent Publishing Platform.
Martinsen, K. D. (2024, 13. desember). Kina undergraver norsk suverenitet på Svalbard [Kronikk]. Nordnorsk debatt. https://www.nordnorskdebatt.no/5-124-339668
Meijer, H. (2024). The Origins of War. Human Nature, 35(3), 225–288. https://doi.org/10.1007/s12110-024-09477-3
Mercado, M. (2017). The Rise and Fall of Lighter-Than-Air Aircraft, 1783 – 1937. Legacy, 17(1). https://opensiuc.lib.siu.edu/legacy/vol17/iss1/7
NATO. (2022). AJP-01 Edition F Version 1.
NATO. (2021). Nato Warfighting Capstone Concept.
Newman, N. (2025). The Defence of a Baltic Bridge. Wavell Room. https://wavellroom.com/2025/07/25/defence-baltic-bridge-dreams/
Norman Conquest. (2025). I Britannica. https://www.britannica.com/event/Norman-Conquest
Paul, C., & Marcellino, W. (2017). Dominating Duffer’s Domain: Lessons for the U.S. Army Information Operations Practitioner. https://www.rand.org/pubs/research_reports/RR1166z1.html
Petersen, F. A., & Binnendijk, H. (2007). The Comprehensive Approach Initiative: Future Options for NATO. Defense Horizons, 58.
Seck, H. H. (2021). Why These Infantry Marines Have a New Obsession with Chess. Military.Com. https://www.military.com/daily-news/2021/05/04/why-these-infantry-marines-have-new-obsession-chess.html
Tenet. (2020, 30. oktober). Collins English Thesaurus. https://www.collinsdictionary.com/dictionary/english-thesaurus/tenet
U.S. Army’s Switchblade 600 Transforms Infantry Squads Into Precision Strike Teams. (2025). Military Defense. https://www.military-defense.com/army-news/2025/u-s-armys-switchblade-600-transforms-infantry-squads-into-precision-strike-teams/