Are all leaders readers?

Are all leaders readers?

. 7 minutter å lese

Tittelen er hentet fra et sitat av President Truman: «Not all readers are leaders, but all leaders are readers». Jeg vil her reflektere rundt hvorfor ledere må være lesere, og dele noen tanker om hvordan vi kan systematisere lesing i en avdeling.

Forberedelser, forberedelser, forberedelser

Hvorfor må vi som ledere bruke tid på å lese bøker? For å svare på det vil jeg sitere Jim Mattis fra hans bok Call Sign Chaos: «If you haven’t read hundreds of books, you are functionally illiterate, and you will be incompetent, because your personal experiences alone aren’t broad enough to sustain you”.

Her treffer Mattis kjernen i hvorfor vi som ledere må lese: Bøker er vår fremste kilde til å lære av andres feil, og høste lærdommer av deres erfaringer. Det vil for det første koste for mye å gjøre de samme feilene selv, noen av dem overleverer man kanskje ikke en gang, og for det andre vil det ikke være mulig å få tilgang på den bredden av erfaringer som gir deg de samme lærdommene (det er for eksempel få lesere av denne teksten som selv kommer til å erfare det å være forsvarsminister i USA).

En av de første stoiske filosofene, Zeno, mente at kilden til visdom og et lykkelig liv var blant annet gjennom å samtale med de døde. Det vi kan anta at Zeno mente med «å samtale» her, er nettopp gjennom å lese bøker om andres, altså de dødes, erfaringer.

Erfaringer og dyrekjøpte lærdommer er interessante for oss fordi det gjør oss bedre forberedt. Spesielt for militære ledere handler hverdagen og virket vårt om å forberede oss til noe vi ikke helt vet hva er. Vi vet ikke hvordan den neste krigen ser ut, eller hvilket annet oppdrag vi blir satt til å løse i en nasjonal eller internasjonal kontekst, hvor som helst i verden. Dette kan vi si er en del av den militære profesjonens natur, og således et konstant forhold vi må forholde oss til. Lesingen blir derfor en rask, billig og enkel måte å forberede seg på. Uten å benytte denne muligheten risikerer man som leder å bli irrelevant. Man befinner seg plutselig i en situasjon uten de riktige (mentale) verktøyene, og uten å være i stand til å sette det som skjer i riktig kontekst, som igjen fører til dårlige beslutninger.

Lesing for egen utvikling

Lesing er en ferdighet, men kanskje aller fremst en vane. Alle kan lese (stort sett både norsk og engelsk), så det er vanen vi må etablere for å komme oss gjennom alle de bøkene vi har lyst til å ha lest.

Hva kjennetegner de som leser mye? Jeg vil her liste opp det mine lese-forbilder gjør, og det jeg har erfart at funker for meg.

  1. Les flere bøker samtidig
    Helt enkelt, når den ene boken blir litt kjedelig, bytt til den andre. Gjerne to forskjellige sjangere, eller to forskjellige språk for å gjøre dem markant forskjellig.
  2. Balanse mellom fag- og skjønnlitteratur
    Om du stjeler erfaringer fra en reell eller fiktiv person, spiller ingen rolle. Skjønnlitterære bøker har ofte bedre språk, og er lettere å lese enn fagbøker. Det hjelper til med å holde lesegleden oppe, og bidrar til variasjon i det du leser.
  3. Les litt hele tiden
    Hvis jeg planlegger å kun lese når jeg har gjort alt jeg skal gjøre og har hvert fall en time alene i godstolen, da blir jeg aldri ferdig med boken. Ja, det er utrolig behagelig med en sånn time, men ikke planlegg med den. Les en side her, og en side der. Det utgjør mye i løpet av en uke. Koke egg til frokost? 8 min med lesetid = 8 sider mer enn ingenting.
  4. Hør på lydbok
  • Det er ikke alltid det er mulig å holde øynene opptatt med en bok. Derfor anbefaler jeg hyppig bruk av lydbok når man er ute på løpetur, kjører bil, handler, tar oppvasken osv.
  • Lydboken kan enten være en egen bok, eller det kan være den samme boken som du leser samtidig. Det vil gjøre at du blir ferdig med boken fortere, og det er jo alltid motiverende. (Pendlere: Lydbok til flyplass, bok på flyet, lydbok fra flyplass = mange bøker fortært).

5.   Finn en makker som er like glad eller gladere i å lese enn deg

  • Når du sier det høyt, så forplikter det. Av og til trenger man litt ytre motivasjon for å ta opp boken igjen, og en makker som forventer at du holder lesingen vedlike kan gjøre susen.
  • En makker du stoler på blir din fremste kilde til inspirasjon for nye bøker. Makkeren leser også blogger med leseanbefalinger, og får med seg når nye (eller gamle) spennende bøker dukker opp.

Lesing i avdeling

Forberedelser er ikke bare viktig for militære ledere, men også for militære avdelinger. Jeg vil argumentere for at lesing i avdeling bidrar til erfaringsdeling, kulturbygging samt at det gir medlemmene i avdelingen et samlet sett med begreper og referanser. Alt dette vil skape et godt grunnlag for effektivt samarbeid og avdelingsutvikling. Kritikken mot et sånt program kan være at det vil føre til at alle tenker likt når man leser det samme. Det er viktig for lederen å være bevisst på dette, og kompensere med for eksempel å oppfordre til kritisk tenkning om det man har lest.

Hvordan kan et leseprogram se ut? Det vil trolig være like mange forskjellige program som det er avdelinger der ute. Lederen må kjenne sin avdeling, og vite om avdelingens ledere er mottakelige for en lang og tungskrevet bok eller om det er mer rom for en kort og lettlest bok. Som en generell anbefaling så bør man se etter kortere og lettleste bøker, da de vil være lettere å lese ferdig og fordi det nødvendigvis ikke er en korrelasjon mellom lengden på boken og leserens utbytte.Under har jeg listet noen punkter om hvordan et leseprogram kan struktureres:

Oppstart

  • Motiver deltakerne for lesing generelt. Forklar hvorfor lesing er viktig.
  • Forklar hvorfor akkurat denne boken ble valgt

Oppfølging underveis

  • Sett tydelige (men romslige) frister, slik at leseren kan planlegge egen lesetid.
  • Fristene kan være for når hele boken skal være ferdiglest, eller delfrister for enkelt-kapitler. Delfrister vil kunne være motiverende under lesingen, og kan være spesielt relevant på lengre bøker. Ved en delfrist så kan man for eksempel ha en kort diskusjon om bestemte eller valgfrie tema, eller et kort refleksjonsnotat som leveres inn.

Avslutning

  • Det viktigste med en avslutning: At den gjennomføres! Hensikten er å ferdigstille arbeidet med den aktuelle boken, og gi leseren en følelse av fullført prosjekt.
  • Sett av tid til å snakke om og diskutere boken
  • Gjerne be gruppen forberede 3-5 punkter der de er enige eller uenige med forfatteren eller karakterene i boken.
  • Sørg for å være forberedt selv også, sånn at du kan lede diskusjonen.

Potensielle fallgruver for avdelingens leseprogram

  • Lesingen blir initiert, men aldri fulgt opp
    - Leseprogrammet kommer sikkert til å være det første du kansellerer når samtidighetsproblematikken melder seg.
  • Du velger for avansert lesing for ditt publikum
    - Tenk at de som skal lese dette bør kjenne igjen sin situasjon i det de leser.
  • Du velger en for lang bok for ikke-lesere
    - Lange bøker krever selvdisiplin, motivasjon og vaner. I starten av programmet ditt så er det ikke sikkert dine medarbeidere er klare for lange bøker. Å diskutere en bok bare halvparten har lest, gir ikke full uttelling (men kan være bedre enn ingenting).
  • Du velger bøker fordi du har lest de, ikke fordi de er gode (Jeg-har-lest-den-boken-bias)
    - Sparr valg av bøker med noen.
    - Tørr å velge en bok du selv ikke har lest, da får du kjent på kroppen hvordan tidsfristene treffer.

All leaders should be readers

Vi som ledere skylder våre medarbeidere, spesielt dem vi leder i det daglige, at vi bruker tid på å sette oss i stand til best mulig å kunne løse alle utfordringer som kastes mot oss. Bredden av oppgaver som en militær leder må håndtere er unik, og lesing er trolig den enkleste og minst ressurskrevende veien mot et godt grunnlag for eget lederskap.

Anbefalt litteratur for lesing i avdeling

Til slutt vil jeg anbefale et utvalg bøker jeg mener kan være aktuelle for å lese for en avdeling (Tropps- og kompaninivå).

Lettlest/komme i gang

  • Extreme Ownership av Jocko Willink (2015)
    Bok om lederskap, og formulerer noen tydelige og enkle ideer som det er lett å forstå og diskutere rundt. Eksemplifiserer godt med relevante situasjoner i militære operasjoner og i næringslivet.
  • War With Russia av Richard Shirreff (2016)
    Bok skrevet av tidligere DSACEUR, noe som gir boken en særlig troverdighet I dens beskrivelse av en fiktiv konflikt (WWIII) mellom NATO og Russland.
  • Company Commander av Russel Lewis (2013)
    Boken er skrevet av en britisk kompanisjef under hans kontingent i Helmand, Afghanistan. Han beskriver flere forhold rundt ledelse, fra det rent personlige, til taktiske utfordringer han møter og hvordan ta vare på soldatene dine i en krevende situasjon i et krevende miljø.
  • Mindset: The New Psychology Of Success av Carol S. Dweck (2006)
    Carol S. Dweck skriver om hvordan et «riktig» mindset kan hjelpe både personer og organisasjoner. Hovedfunnene til Dweck handler om hvordan vi tenker på utviklingspotensiale. Har vi et «fixed mindset» så tror vi at vår intelligens og potensiale er gitt, og ikke mulig å endre. Hvis vi på den andre siden har et «growth mindset», så kan vi se potensiale i alle, og tror på at alle har et potensiale som er mulig å utvikle videre.
  • Team of Teams av Stanley McChrystal (2015)
    General McChrystal skriver om hvordan vi bør organisere oss for å best løse dagens og morgendagens problemer. Generalens løsning er ikke et tydelig hierarki slik tradisjonelle hæravdelinger er organisert, men en mer fleksibel organisasjon hvor fokuset er på oppgaven som ligger foran oss.

Langlesing

  • Once An Eagle av Anton Myrer (1968)
    I boken følger vi Sam Damon og hans reise fra menig i tidlig 1900-tall og til han blir general løytnant i Vietnam flere tiår etter. Vi får et grundig innblikk i hvordan Damon utøver sitt lederskap, og hvordan han reflekterer rundt sine beslutninger. Lang bok, men verdt innsatsen.
  • Tenke, fort og langsomt av Daniel Kahneman (2011)
    Kahneman gir oss en god introduksjon i hvordan vi bør tenke, og hvilke feil vi gjør når vi ikke tenker på hvordan vi tenker. Denne boken gir deg gode verktøy til å også forstå hvorfor andre sier det de sier, og kan hjelpe deg til å stille de gode oppklarende spørsmålene.
  • Red Storm Rising av Tom Clancy (1986)
    Også et WWIII-scenario, men denne finner sted under den kalde krigen. Høy grad av detaljer, og boken gir et bilde av hvordan en verdensomspennende konflikt vil påvirke flere områder i verden (spesielt i Europa og Nord-Amerika).

Nettsteder som ofte skriver om lesing for militære ledere og avdelinger

Kilder/inspirasjon


Foto: https://fromthegreennotebook.com


Kronikken er finansiert av Eckbos legater