Den største hindringen for et fellesnordisk kjernevåpenprogram vil være å skape tilstrekkelig oppslutning for dette i landene.
Bestemmer vi oss, vil vi stå ovenfor store, men overkommelige, politiske, militære og teknologiske vanskeligheter.
Økonomi er ikke en av disse store hindringene, selv om det er gitt inntrykk av det i debatten.
Offentligheten har til gode å få lagt frem noen konkrete tall. Jeg er ingen økonom, og jeg oppfordrer derfor leserne til å lese utregningene kritisk. For å kompensere for manglende økonomikompetanse, har jeg brukt et gammelt råd for å beregne nødvendig mengde sprengstoff: Ta godt i og gang summen med to.
Tallene jeg presenterer er omregnet til norske 2025-kroner.
Europeiske erfaringstall
Anskaffelsen av britenes nåværende kjernevåpenopplegg, inkludert den organiske ubåtflåten, ble satt i gang i 1980 og kostet 326 mrd kroner. Britene jobber nå med nye ubåter til 554 mrd kroner.
De franske ubåtene, inkludert personell, missiler og atomstridshoder, kostet 412 mrd kroner å anskaffe.
Den svenske forskeren Martin Goliath ved det svenske forsvarets forskningsinstitutt (FOI) antyder at utvikling av kjernevåpen i Sverige vil koste en god del mer enn det samme som å utvikle neste generasjons jagerfly, en kostnad som er beregnet til 330 mrd kroner.
Drift av kjernevåpenprogrammet koster britene 35 mrd kroner i året. Frankrike gjennomfører en moderniseringsinnsats og bruker derfor 65 mrd kroner i året på drift av sitt program.
Nordiske kostnader
La oss basert på dette forestille oss hva et nordisk kjernevåpenprogram kan koste. Vi bruker runde og romslige beløp: 1-2 billioner kroner i utviklingskostnader fordelt over 10-20 år og fulle driftskostnader på 100 mrd kroner helt fra start.
Med disse beløpene vil et kjernevåpenprogram koste opptil 1% av Nordens samlede BNP årlig i utviklingsfasen. Deretter vil det koste oss 0,5% av BNP å drifte programmet videre og bevare Nordens kjernevåpenstyrke.
Hvis Norge tar på spanderbuksene, har vi til og med mulighet til å legge ut for hele eller store deler av utviklingskostnaden. 1 billion kroner tilsvarer under 5% av oljefondet. Det er mindre enn avkastningen alene mellom 2024 til 2025.
Det er ikke Nordens økonomiske muskler som står i veien for et nordisk kjernevåpenprogram.
Foto: Wikimedia commons
