Bygger Russland marinebase på okkupert jord?

Satelittbilder viser byggearbeid i den russiskkontrollerte utbryterrepublikken Abkhasia, på det som ifølge folkeretten er georgisk territorium. Eksperter er usikre på om det dreier seg om en ny, russisk marinebase.

I juli i fjor rapporterte nettstedet Bellingcat om omfattende byggevirksomhet i havnen ved Ochamchire i den russiskkontrollerte utbryterrepublikken Abkhasia. I løpet av noen måneder var det inngjerdede området blitt utvidet og delvis ryddet, og fundamenter lagt for flere nye, store bygninger. En ny vei var også blitt anlagt rundt området.

En uke før observerte den britiske open source-analytikeren H. I. Sutton et russisk marinefartøy i havnen. Fartøyet var en slepebåt i Prosjekt 23470-klassen, som også brukes som støtteskip i strid, og kan ha vært bevæpnet med raketter.

I løpet av året som har gått har ulike medier og tankesmier gjentatte ganger slått alarm om det som skal være planer om en russisk marinebase i Ochamchire. Foreløpig sist ute var den velrenommerte podcasten «Ukraine – The Latest» fra The Telegraph.

Dette til tross for at havnen blir omtalt som for liten til å ta imot større skip, selv om slepefartøyet som ble observert i sommer viser at russerne vil kunne stasjonere mindre krigsfartøy i Ochamchire, blant dem missilskip i Bujan-klassen, uten særlig store problemer. Samtidig har den hektiske byggevirksomheten tilsynelatende stanset opp.

Så hva foregår egentlig i Ochamchire? Og hvordan spiller det inn i den geopolitiske situasjonen rundt Svartehavet?

«Selvstendig» - under full russisk kontroll

Ochamchire ligger omtrent halvveis mellom riksgrensen mot Russland og den uoffisielle «grensen» mellom Abkhasia og georgisk-kontrollert territorium. I sovjetisk tid fungerte havnen som base for sovietisk kystvakt.

Planene om en russisk marinebase ble først offentliggjort i oktober 2023 av daværende president Aslan Bzhania, etter et møte med Vladimir Putin. Ifølge Bzhania ville basen øke forsvarskapasiteten til både Abkhasia og Russland.

Både Abkhasia og «søsterrepublikken» Sør-Ossetia brøt de facto ut av Georgia under borgerkrigen i 1991-93. Samtidig ble over 200 000 etniske georgiere, som tidligere var i flertall i Abkhasia, fordrevet slik at georgierne ble redusert til rundt 16 prosent av befolkningen.

Russland var formelt var nøytralt i krigen. Likevel deltok både russiske frivillige og leiesoldater på abkhasisk side, mens russiske militære forsynte abkhaserne med tunge våpen. Krigen endte med en våpenhvile overvåket av russiske, fredsbevarende styrker, mens Russland fortsatte å bruke de to republikkene som verktøy for å destabilisere Georgia. I 2008 anerkjente Russland Abkhasia og Sør-Ossetia som selvstendige stater, etter å ha invadert Georgia i august samme år. Under invasjonen ble havnen i Ochamchire brukt til å angripe georgisk-kontrollert territorium.

17 år etter er hverken Abkhasia eller Sør-Ossetia anerkjent av andre enn Russland, Venezuela, Nicaragua og øystaten Nauru. Resten av det internasjonale samfunnet betrakter dem som georgisk territorium.

En avtale fra 2009 gir Russland rett til baser i Abkhasia, inkludert å stasjonere kystvaktfartøy i Ochamchire. Republikken er også økonomisk avhengig av russiske subsidier. Abkhasia har i motsetning til Sør-Ossetia et flerpartisystem og sivilsamfunn, men i praksis har myndighetene lite de skulle sagt mot Moskva. I november 2024 ble president Aslan Bzhania nødt til å trekke seg etter store demonstrasjoner mot en lov som tillot russere å kjøpe eiendommer i republikken – bare for å erstattes av den minst like russiskvennlige Badra Gunba. Moskva reagerte dessuten på protestene ved å stenge strømtilførselen til Abkhasia, og stanse de økonomiske subsidiene.

Liten, men farlig

I juli i år presiserte ovennevnte Badra Gunba at det likevel ikke var snakk om noen ny marinebase i Ochamchire, men bare en logistisk og teknisk base. Ifølge det georgiske nettstedet OC Media var det imidlertid vanskelig å si om det betydde at planen faktisk var endret, eller om forskjellen først og fremst var retorisk. 

Den russiske svartehavsflåten har lenge hatt hovedbase i Sevastopol på den okkuperte Krymhalvøya. Men siden 2022 har ukrainske motangrep gradvis presset Russland til å trekke flåten tilbake til Novorossijsk i den russiske Krasnodar-regionen - uten at det har stanset de ukrainske droneangrepene.

Havnen i Ochamchire ligger 500 km lenger sørøst, og er derfor mindre sårbar for ukrainske angrep. En av utfordringene er imidlertid at havnen per i dag bare er 9 meter dyp.

Seniorforsker Natalie Sabanadze ved tankesmien Chatham House sier at mens basen i Ochamchire foreløpig er for liten, begynte arbeidet med å utvide den etter de ukrainske motangrepene.  

-Ukrainerne har praktisk talt nøytralisert den russiske Svartehavsflåten, som har måttet søke tilflukt i tryggere havner. Ochamchire er ikke stor nok foreløpig, men likevel tror jeg den kan bli svært viktig på sikt. Russland har en strategi for å gjenoppbygge  den maritime slagkraften innen 2050, ved hjelp av leksene de har lært i Ukraina. Det betyr blant annet å prioritere mindre, mer manøvreringsdyktige fartøy, samt droner. Og der vil Ochamchire komme godt med, skriver Sabanadze på epost.

Risikerer å dra Georgia inn i krigen

Den andre utfordringen er at Ochamchire ligger på det som ifølge folkeretten er georgisk territorium. Da planen ble kunngjort i 2023, forente den for en gangs skyld den demokratiske opposisjonen og de normalt russiskvennlige Georgisk Drøm-myndighetene – til tross for at sistnevnte vanligvis har Ukraina for å ville opprette en «annen front» i Georgia.

Protestene skyldtes ikke minst at planen kunne gjøre Ochamchire til et legitimt angrepsmål for Ukraina, slik den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj truet med. Opposisjonspolitikeren Badri Japaridze fra partiet Lelo kalte planen et russisk forsøk på å utvide frontlinjen til Georgia, dersom russiske  marinefartøy som avfyrte raketter mot ukrainske byer fikk operere fra georgisk territorium. 

En som også advarte mot prosjektet, var Natia Seskuria ved Royal United Services Institute (RUSI) i London. I en artikkel fra oktober 2023 skrev Seskuria at planen om den ble gjennomført, kunne stille Georgia overfor den største sikkerhetstrusselen siden 2008. Og i en video produsert for Wall Street i februar i år omtalte hun basen som en del av Moskvas økende ambisjoner i det østlige Svartehavet.

Det siste krever litt bakgrunnsinformasjon: Flere eksperter mener at det å gjenopprette det sovjetiske hegemoniet i Svartehavet er sentralt både for Russlands stormaktsambisjoner og selvforståelse som imperium. Svartehavet er dessuten et utgangspunkt for russisk projisering av makt i Midtøsten, Middelhavet og det globale sør, som under den syriske borgerkrigen i 2015-24. Til sammen gjør dette Russland lite lystent på å slippe andre makter inn i det de betrakter som sin interessesfære. Noen har til og med antydet dette som del av bakteppet for invasjonen i Ukraina i 2022.

Seskuria sier til Stratagem at selv om at den påtvungne tilbaketrekningen fra Krym etter ukrainske motangrep har vært et betydelig tilbakeslag, forblir Svartehavet et viktig område for Russland.  

-Derfor trodde jeg at utbyggingen av en marinebase i Ochamchire kunne være en del av planene, kanskje som et alternativ til Sevastopol. Men akkurat nå er det vanskelig å si hva som egentlig er planen, eller hva tidsrammen er. 

Ifølge Seskuria har det nemlig ikke vært tegn til større byggeaktivitet siden Bellingcat omtalte den i fjor sommer, utover noe renovering av de eksisterende bygningene.

-Hvis Russland virkelig ønsket å utvide havnen til en marinebase, burde vi sett noen større byggearbeider der, sier hun.

Kan stenge handelsrute

Seskuria mener at selv om Russland bruker store summer på å utvide den til en marinebase, vil havnen i Ochamchire sannsynligvis fortsatt være for liten til å erstatte Sevastopol fullstendig. Men sammen med de eksisterende basene i de to utbryterrepublikkene vil den være svært nyttig for å projisere regional makt - inkludert å presse Georgia.

En base i Ochamchire vil nemlig gi Russland mulighet til å blokkere en stadig viktigere global handelsrute. Bare 35 km lenger sør, på georgisk-kontrollert territorium ligger Anaklia. Her har georgiske myndigheter i over ti år hatt planer om en ny havn, som skal være i stand til  å ta imot store, internasjonale frakteskip og gjøre Georgia til et knutepunkt for internasjonal handel.

Kontrakten ble først tildelt en gruppe georgiske og vestlige investorer i 2016, men ble  kansellert i 2019. Flere av dem Strategem har snakket med, mener at det opprinnelige prosjektet ble torpedert av Georgisk Drøm blant annet på grunn av russisk motstand mot et prosjekt som ville styrke vestlige interesser i regionen og gjøre Georgia mindre økonomisk avhengig av Russland. Den styrtrike oligarken og «partieieren» Bidzina Ivanisjvili ønsket heller ikke å styrke rivaliserende forretningsfolk.

I mai 2024 ble en ny kontrakt tildelt et kinesisk- konglomerat, som inkluderer flere selskaper som er sanksjonert i USA. Tildelingen har ført til protester fra georgiske opposisjonspolitikere, men føyer seg inn i hvordan Georgisk Drøm-regimet har knyttet seg stadig tettere til Russland og Kina de siste årene, i takt med den autoritære og antivestlige utviklingen i landet.  

Prosjektet inngår i den såkalte «Midtkorridoren», som forbinder Kina og Europa via Kasakhstan og Det kaspiske havet. Denne ruten har fått økt betydning etter at den russiske fullskalainvasjonen i Ukraina gjorde «den nordlige korridoren» gjennom Russland og Belarus til en økonomisk og politisk belastning. Siden 2022 har volumet varer blitt tredoblet, selv om kapasiteten foreløpig ikke er stor nok til å erstatte den nordlige korridoren.

-En marinebase i Ochamchire vil i praksis gjøre havnen i Anaklia ubrukelig, spesielt hvis Russland bruker den i krigen mot Ukraina slik at den blir et legitimt mål for ukrainerne. Men alt avhenger av hvor lenge krigen varer, om de kinesiske investeringene faktisk materialiserer seg, og om noen av havnene faktisk blir bygget, sier Natia Seskuria.

Rivalisering – eller arbeidsdeling?

Et nærliggende spørsmål som melder seg, er hvorfor Russland kan eller vil utfordre interessene til en såpass viktig alliert som Kina. Ser vi konturene av en russisk-kinesisk rivalisering i regionen, på tross av at Russland er mer avhengig av Kina enn noen gang?

Som svar på spørsmålet velger Natalie Sabanadze fra Chatham House å snu det på hodet.

-En russisk base i Ochamchire kan utgjøre en seriøs sikkerhetsrisiko for Anaklia. Samtidig har de georgiske myndighetene brukt nettopp det at det vil være en god beskyttelse mot trusselen mot Russland, som et argument for å velge kineserne. Og så kommer andre motiver, som ønsket om tettere bånd til Kina som balanse mot Vesten. Uansett finnes det en viss logikk i at russerne vil være mindre tilbøyelige til å undergrave en kinesiskfinansiert og kinesiskdrevet havn enn en vestlig, skriver Sabanadze.

Hun mener også at det er usikkert om kineserne har investert noe særlig foreløpig.

- Det ser ut som om de er forsiktige, og vurderer risikoen nøye. Beijing er i økende grad til stede i Sør-Kaukasus, og er interessert i Midtkorridoren og Svartehavet som transporårer. Men foreløpig er de nøye med å ikke framstå som konkurrenter til Russland, selv om dette kan bli uunngåelig på sikt, er de foreløpig nøye med å.

Ifølge Sabanadze er Moskva i ferd med å miste det ubestridte hegemoniet i det såkalte «nære utlandet», og har blitt nødt til å akseptere økende tilstedeværelse fra andre aktører som Kina og Tyrkia, selv om dette handler mer om nødvendighet enn om velvilje.  

-Det geopolitiske landskapet i hele regionen er i endring og svært flytende. Men både Ochamchire og Anaklia er brikker i puslespillet, skriver hun. 

Natia Seskuria mener at hvis noen av prosjektene blir realisert, vil det sannsynligvis være som en form for «arbeidsdeling», selv om hun ikke går så langt som å kalle det en avtale.

-Jeg tviler på at regionen er så viktig for Kina at de vil gå i noen slags konfrontasjon med Russland. Derfor antar jeg at om det kommer noe slags gjennombrudd rundt havnen i Ochamchire, betyr det at Kina og Russland har blitt enige om hva som er tillat og hva som ikke er det. 

Hun får støtte fra Sergi Kapanadze, professor i internasjonale studier ved Universitetet i Tbilisi. Han mener Moskva først og fremst er opptatt av å ikke tillate noe vestlig militært nærvær i det østlige Svartehavet, mens Kina er ute etter å tjene penger.

-Kinas interesser i Anaklia er hovedsakelig kommersielle, mens Russland ønsker å beholde militær dominans i Svartehavet etter at de ukrainske motangrepene tok fra dem det strategiske overtaket. Ved å styrke de eksisterende havnene og etablere et nytt fotfeste i Ochamchire, får de i praksis vetorett over hvordan Anaklia kan brukes. Så lenge havnen forblir rent sivil, uten vestlig militært nærvær, utgjør ikke de kinesiske investeringer noe problem for Russland. Derfor mener jeg at det vi nå ser ta form ikke er en rivalisering, men snarere en arbeidsdeling, skriver Kapanadze. Han legger til at det foreløpig er Georgia som har blitt sittende med Svarteper i det geopolitiske spillet.

- Mens det ville vært i Georgias interesse at havnen ble bygd ut ved hjelp av vestlige investeringer, er de ute nå. De kinesiske investeringene er bare delvis inne, og havneutbyggingen står stille. Dette er det verst tenkelige scenarioet for oss, avslutter han.

Foto: Skip fra den russiske Svartehavsflåten i Sevastopol avbildet i 2022