You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Et oppgjør med den nye E-tjenesteloven

Et oppgjør med den nye E-tjenesteloven

. 8 min read

Er overvåking av lovlydige borgeres private kommunikasjon greit i et åpent demokrati?

I skyggen av Korona-epidemien gikk nyhetene om ny lov for Etterretningstjenesten relativt ubemerket gjennom mediebilde i sommer, etter at loven ble vedtatt 11. juni. En oppdatering av E-tjenesteloven var på høy tid, da det teknologiske- og informasjonsmessige operasjonsmiljøet har endret seg drastisk siden gammel lov ble innført i 1998. Loven ble vedtatt til tross for kritikk fra flere hold, blant annet fra Datatilsynet og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Kritikken var i hovedsak rettet mot kapittel 7, som omhandler såkalt tilrettelagt innhenting. Den mest sentrale paragrafen i kapittelet er § 7-7, som medfører at Etterretningstjenesten kan innhente og lagre data om all elektronisk informasjon som krysser landegrensen.

Den nye E-tjenesteloven har som mål å «trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser[1]». Samtidig representerer den et betydelig inngrep i personvernet. Det er da naturlig å stille spørsmål rundt hvorvidt gevinsten Etterretningstjenesten oppnår er verdt konsekvensene loven vil medføre for samfunnet generelt. I tillegg finnes det etiske forhold å ta hensyn til, spesielt om loven er forenelig med det liberale demokratiets verdier.

I det følgende vil jeg dermed ta stilling til problemstillingene: Hvordan treffer ny E-tjenestelov på balansegangen mellom sikkerhet og personvern? Og i hvilken grad blir grunnleggende demokratiske verdier ivaretatt?

Om tilrettelagt innhenting

Før jeg går videre inn på overnevnte spørsmål, ønsker jeg å sette lys på noen av de mer tvetydige forholdene ved loven.

Tilrettelagt innhenting innebærer at Etterretningstjenesten kan lagre all metadata som passerer den norske grensa i 18 måneder. Med metadata menes: «data som beskriver annen data eller som inneholder ekstra informasjon knyttet til data, blant annet data som beskriver formatet på innholdet, hvem som er avsender og mottaker, eller kommunikasjonens størrelse, posisjon, tidspunkt eller varighet». I tillegg kan innholdsdata (data som ikke er metadata) lagres, ved begrunnet kjennelse fra retten. Om E-tjenesten ønsker innsyn i dataen, må det primært foreligge en kjennelse fra retten, men ved hastesaker kan sjefen for tjenesten tre i stedet for retten.

I en artikkel i Forsvarets Forum[2], forsikrer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen leseren om at tilrettelagt innhenting ikke er masseovervåking av nordmenn. Han begrunner påstanden ved å påpeke at datatrafikk mellom norske IP-adresser skal filtreres ut, og dermed ikke lagres i arkivet. Problemet er at majoriteten av datatrafikk mellom norske borgere går via utenlandske servere, og dermed faller inn under lovens rammer uansett. I realiteten er ikke utfiltrering av innlands kommunikasjon teknisk gjennomførbart, noe som vil si at tilrettelagt innhenting i praksis innebærer overvåking av tilnærmet all norsk datatrafikk[3][4].

Begrenset nytteverdi

For å kunne vurdere hvordan loven treffer på balansegangen mellom sikkerhet og personvern, må vi først gå inn på nytteverdien tilrettelagt innhenting vil ha. Dette viser seg å være vanskelig å anslå presist. Mye av argumentasjonen for tilrettelagt innhenting, baserer seg på Lysne II-utvalgets utredning om digitalt grenseforsvar (DGF) fra 2016[5]. Der fremkommer det at innsamling av metadata, som beskrevet i den nye loven, vil bidra til å motvirke flere av fremtidens utfordringer i cyberdomenet. Blant disse trekkes terrorisme og fremmedstatlig spionasje frem som de vesentligste. Forunderlig nok, er nesten samtlige argumenter utvalget presenterer for DGF basert på behov som er utformet av E-tjenesten lokalt. Det blir nesten som om en tiltalt får rollen som aktor i en sak mot seg selv. Argumentene for DFG, og i forlengelsen tilrettelagt innhenting, er nesten utelukkende i form av: «E-tjenesten sier det er behov, derfor er det behov».

I Lysne II-utvalget refereres det heller aldri til eksempler på når slik overvåking har resultert i avverging av den typen trusler utredningen omtaler. Etterprøvbar dokumentasjon på dette viser seg også vanskelig å oppdrive andre steder. I tillegg slår E-tjenesten fast i sin egen doktrine (!) at det: «i dagens informasjonssamfunn sjelden [er] knapphet på informasjon som er utfordringen, men heller at informasjonstilfanget er så stort at utfordringen blir å velge hva som skal vektlegges[6]». Av disse grunnene blir det vanskelig å se hvordan målrettet innhenting, som beskrevet i lovens kapittel 6, ikke er tilstrekkelig for å dekke det aktuelle behovet. Et opprop initiert av norske sikkerhets-, personvern- og teknologieksperter[7] konkluderer på tilsvarende vis: «vi ser ingen grunn til å anta at [tilrettelagt innhenting] vil gi noen reell økning i sanntids defensiv kapabilitet for samfunnskritisk infrastruktur». Dette utsagnet får videre meritt ved å peke på at allment tilgjengelige løsninger som VPN og proxytjenere, gjør tiltakene relativt enkle å omgå for en teknisk kompetent trusselaktør.

Pressens kildevern

Et tungtveiende argumentet mot statlig overvåking er en godt dokumentert knebling av kildevernet. Det følger av § 9-6 at en journalistisk kilde kan identifiseres av E-tjenesten dersom det er «strengt nødvendig». Det er Forsvarsdepartementet som har tolkningsmyndighet for hva stengt nødvendig innebærer – domstolen trenger altså ikke å innblandes. Dette oppleves intuitivt udemokratisk, noe som bekreftes i en rapport fra Humans Rights Watch[8]. Rapporten avslører at overvåkingen fører til at kilder er substansielt mindre villig til å opprette kontakt med pressen, i visshet om at enhver e-mail eller telefonsamtale etterlater et digitalt spor som senere kan brukes mot dem. En fri presse spiller en viktig rolle i et fritt demokrati[9], så en svekkelse av pressen som den fjerde statsmakt, vil ha påfølgende udemokratiske implikasjoner[10][11].

Offentlig nedkjølingseffekt

Et annet argument mot tilrettelagt innhenting er en medfølgende nedkjølende effekt på det offentlige engasjement. Harvard-studien «Chilling Effects: Online Surveillance and Wikipedia Use[12]» illustrerer hvordan søk på kontroversielle temaer på Wikipedia sank betraktelig etter at Edward Snowden lekket informasjon om det amerikanske etterretningsprosjektet PRISM i 2013. Det er altså ingen hemmelighet at tilrettelagt innhenting vil medføre en reell offentlig nedkjølingseffekt, noe som også anerkjennes av Lysne-II utvalget[13]. Eksemplifisert, vil det si at nysgjerrige norske borgere vil kvie seg mer for å søke informasjon om hvordan å lage en bombe, eller om politikk som ligger i periferien av spekteret. Selv om dette intuitivt kan høres positivt ut, vil en slik konformitetsutvikling også svekke samfunnets intellektuelle mangfold, og i så måte være både kontraproduktivt og sterkt illiberalt. Dette er dokumentert i en rapport fra 2017 av Internet Policy Reviews[14], som beskriver hvordan statlig overvåking fører til økt konformitet, redusert politisk engasjement, svekkede demokratiske prosesser og en «extrinsic loss of freedom».

Etiske utfordringer

Spørsmål om etterretning er ofte komplekse. Etterretningstjenesten har i oppgave å bevare nasjonal sikkerhet, og i noen tilfeller kan det være riktig å innskrenke borgernes rettigheter for å oppnå dette målet. Menneskerettighetene og grunnloven er med på å danne rammene for hva som er greit av slike inngrep. Både Datatilsynet[15] og NIM[16] skriver i sine høringsnotat at det er uklart hvorvidt den nye E-tjenesteloven er i tråd med menneskeretten til personvern, og flere eksperter[17] peker også på at den strider med Grunnlovens § 102. I tillegg tilsier liberal etikk at lovlydige borgere ikke bør utsettes for overvåking av privat kommunikasjon i et åpent demokrati. Alle som har lest George Orwells advarsel 1984, ser hvordan masseovervåking av befolkningen, med påfølgende økt konformitet, kan få svært ubehagelige følger i det formålsutgliding finner sted. Det er riktig at det foreligger kontrollkrav for å motvirke misbruk, men grunnet systemets iboende kompleksitet, vil det være krevende å gjøre loven til gjenstand for reell kontroll[18], både av domstolen og EOS utvalget.

Ingen vei tilbake?

Tilrettelagt innhenting er overvåking uten sidestykke i norsk historie, og er i den forstand et paradigmeskifte for norske myndigheters holdning overfor befolkningen. Som Harald Eia viser til i serien Sånn er Norge[19], er det norske samfunnet grunnleggende basert på befolkningens høye tillit til myndighetene. Men når går denne tillitten for langt? Og bør den ikke være gjensidig? Et annet viktig poeng er at implementeringen av et såpass omfattende register krysser en grense det er vanskelig å gå tilbake på. Det vil være svært enkelt å utvide overvåkningen til å omfatte mer data og lagre den over lengere tid, men det vil kreve mye å reversere prosessen. De valg vi som samfunn tar i dag, vil kunne være formende for hvilken toleranse samfunnet har for overvåking i fremtiden, og hvordan demokratiet forstås.

Konklusjon

Etterretningstjenesten, som en del av Forsvaret, har som hensikt å ivareta det norske folks integritet, rettigheter og verdier, på en måte som lar seg forene med dem. Denne oppgaven innebærer en kontinuerlig balansegang mellom frihet og sikkerhet. Min oppfatning at den nye E-tjenesteloven, spesielt kapittel 7 om tilrettelagt innhenting, bommer på denne balansegangen. Nytteverdien er ikke tilstrekkelig belyst, mens det finnes omfattende dokumentasjon som peker mot nedkjølende- og antidemokratiske ringvirkninger.


Foto: Statsminister Erna Solberg, Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad på pressekonferanse ifb med ny Lov om Etteretningstjenesten (Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)


Referanser:

[1] Regjeringen (2019-2020). Stortingsproposisjon 80 L: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-80-l-20192020/id2698600/

[2] Bakke-Jensen, Frank (2020). Nei, det blir ikke masseovervåking: https://forsvaretsforum.no/e-lov-etterretning/nei-det-blir-ikke-masseovervaking/127765

[3] Arvesen, Eivind; Bakke, Simen; Brodwall, Johannes; Lysaa, Britt (2020). Opprop mot tilrettelagt innhenting: https://medium.com/@ti_opprop/opprop-mot-tilrettelagt-innhenting-507fdc0fb47f

[4] Lysne II-utvalget; Grytting, Trond; Lunde, Einar; Jarbekk, Eva; Reusch, Christian (2016). Digitalt grenseforsvar (DGF), kapittel 8 og 10: https://www.regjeringen.no/contentassets/ca1f705dbebd48cb9a61889d4cfee6bf/digitalt-grenseforsvar-lysne-ii-utvalget.pdf

[5] Regjeringen (2019-2020). Stortingsproposisjon 80 L: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-80-l-20192020/id2698600/

[6] Forsvaret (2013). Etterretningsdoktrinen, kapittel 6.1

[7] Arvesen, Eivind; Bakke, Simen; Brodwall, Johannes; Lysaa, Britt (2020). Opprop mot tilrettelagt innhenting: https://medium.com/@ti_opprop/opprop-mot-tilrettelagt-innhenting-507fdc0fb47f

[8] Human Rights Watch (2014). With Liberty to Monitor all:https://www.hrw.org/sites/default/files/reports/usnsa0714_ForUPload_0.pdf

[9] Norsk Presseforbund (2015). Vær Varsom-plakaten: https://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/

[10] Lysne II-utvalget; Grytting, Trond; Lunde, Einar; Jarbekk, Eva; Reusch, Christian (2016). Digitalt grenseforsvar (DGF): https://www.regjeringen.no/contentassets/ca1f705dbebd48cb9a61889d4cfee6bf/digitalt-grenseforsvar-lysne-ii-utvalget.pdf

[11] Human Rights Watch (2014). With Liberty to Monitor all:https://www.hrw.org/sites/default/files/reports/usnsa0714_ForUPload_0.pdf

[12] Penny, Joe (2016). Chilling Effects: Online Surveillance and Wikipedia Use: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2769645

[13] Lysne II-utvalget; Grytting, Trond; Lunde, Einar; Jarbekk, Eva; Reusch, Christian (2016). Digitalt grenseforsvar (DGF): https://www.regjeringen.no/contentassets/ca1f705dbebd48cb9a61889d4cfee6bf/digitalt-grenseforsvar-lysne-ii-utvalget.pdf

[14] Penny, Joe (2017). Internet surveillance, regulation, and chilling effects online: a comparative case study: https://policyreview.info/articles/analysis/internet-surveillance-regulation-and-chilling-effects-online-comparative-case

[15] Datatilsynet (2019). Datatilsynet sier nei til digital masseovervåking av norske borgere:https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/lover-og-regler/hoeringsuttalelser/horingsuttalelser-2019/datatilsynet-sier-nei-til-digital-masseovervakning-av-norske-borgere/

[16] Norges institusjon for menneskerettigheter (2020). Høringsnotat til Stortinget – Lov om Etterretningstjenesten: https://www.nhri.no/2020/horingsnotat-lov-om-etterretningstjenesten/

[17] Arvesen, Eivind; Bakke, Simen; Brodwall, Johannes; Lysaa, Britt (2020). Opprop mot tilrettelagt innhenting: https://medium.com/@ti_opprop/opprop-mot-tilrettelagt-innhenting-507fdc0fb47f

[18] Arvesen, Eivind; Bakke, Simen; Brodwall, Johannes; Lysaa, Britt (2020). Opprop mot tilrettelagt innhenting: https://medium.com/@ti_opprop/opprop-mot-tilrettelagt-innhenting-507fdc0fb47f

[19] NRK (2020). Sånn er Norge: https://tv.nrk.no/serie/harald-eia-presenterer-saann-er-norge


Ytterlige kilder og mediedekning:

Stortingets videoarkiv (2020). Storting torsdag 11. juni 2020 kl. 10.00: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2020/H264-full/Storting/06/11/Stortinget-20200611-095800.mp4&msid=3952&meid=10598

United Nations (1948). Universal Declaration of Human Rights: https://www.un.org/en/universal-declaration-human-rights/

Seaton, Jean (2018). Why Orwell’s 1984 could be about now: https://www.bbc.com/culture/article/20180507-why-orwells-1984-could-be-about-now

Døvik, Olav (2020). Ny lov for e-tjenesten blir vedtatt: https://www.nrk.no/norge/flertall-pa-stortinget-for-ny-etterretningstjenestelov-1.15045224

Thommessen, Louise (2020). Datatilsynet om den nye E-loven: - Dessverre ingen store endringer:https://forsvaretsforum.no/digitalt-grenseforsvar-e-lov-etterretning/datatilsynet-om-den-nye-e-loven--dessverre-ingen-store-endringer/122247

Norsk Journalistlag (2020). NJ og mediebransjen med sterk kritikk til ny etterretningstjenestelov: https://www.nj.no/nyheter/nj-og-mediebransjen-med-sterk-kritikk-av-forslag-til-ny-etteretningslov/

Gundersen, Martin (2019). Datatilsynet mener forslag til ny etterretningslov bryter med Grunnloven: https://nrkbeta.no/2019/02/06/datatilsynet-mener-forslag-til-ny-etterretningslov-bryter-med-grunnloven/

Nettavisen (2019). Datatilsynet vender tommelen ned for ny e-lov: https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/datatilsynet-vender-tommelen-ned-for-ny-e-lov/3423590112.html

Brække, Jonas (2020). Rødt drar i nødbremsen: https://klassekampen.no/utgave/2020-06-11/rodt-drar-i-nodbremsen


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.