Hæren har et strukturelt problem med teknisk lederkompetanse

Hæren står i en situasjon hvor teknisk miljø forventes å levere økt tilgjengelighet på mer komplekst materiell, samtidig som produksjonen av tekniske lagførere ligger under det strukturelle behovet. Dette fremstår ikke som et midlertidig avvik, men som en vedvarende ubalanse mellom behov og produksjon av teknisk lederkompetanse.

Et lukket system med ledetid

På OR2–4-nivå produserer Hæren i hovedsak sin egen lederkompetanse. I motsetning til mange sivile virksomheter kan man i begrenset grad rekruttere ferdigutdannede tekniske ledere direkte inn i strukturen i nødvendig volum. Systemet er derfor i praksis lukket.

I organisasjoner hvor kompetanse må utvikles internt over flere år, vil vedvarende underproduksjon føre til at underskuddet økes over tid. Forskning på kompetansemangel i teknologitunge virksomheter viser at når kritiske roller forblir ubesatt, reduseres fleksibilitet og effektivitet (Bennett & McGuinness, 2009). Selv om studien gjelder høyteknologiske bedrifter, er mekanismen overførbar: Mangel på nøkkelkompetanse skaper flaskehalser og økt belastning på gjenværende personell.

En tilsvarende problemstilling er identifisert i britisk forsvarssektor. Det britiske Public Accounts Committee dokumenterte vedvarende mangel på teknisk og spesialisert personell i de væpnede styrkene, og viste hvordan dette påvirker operativ tilgjengelighet og evnen til å møte nye krav (UK Parliament, 2018).

Når produksjonen systematisk ligger under behovet, forsvinner ikke gapet. Det økes over tid.

Lokal kompetanseproduksjon som substitutt

Når lagførerskolen ikke leverer tilstrekkelig volum, må avdelingene nødvendigvis forsøke å kompensere gjennom lokal utvikling av personell. Dette er rasjonelt på kort sikt, men kostbart på systemnivå.

Kompetansebygging i avdeling binder operativ kapasitet og tar tid. Det tar rundt 2–3 år å utvikle tilsvarende kompetanse i avdeling med dagens system og regelverk. Dette innebærer en større bruk av tid og ressurser enn når dette skjer systematisk ved lagførerskole.

Empiriske studier viser at vedvarende ubesatte tekniske stillinger reduserer produktivitet og ytelse i kunnskapsintensive virksomheter (Bennett & McGuinness, 2009).

Konkurransen med sivilt arbeidsmarked

Forsvaret konkurrerer om teknisk kompetanse i et arbeidsmarked som allerede er stramt. NHOs Kompetansebarometer viser at et flertall av medlemsbedriftene rapporterer udekket behov, særlig innen faglærte og tekniske fag. I 2024 anslås mangelen til rundt 34 000 personer med relevant kompetanse (NHO, 2025a; NHO, 2025b).

Tallene dokumenterer at tilgangen på teknisk arbeidskraft nasjonalt er begrenset. Det er derfor lite realistisk å forvente at Forsvaret kan dekke et økende behov uten å tilpasse sine insentiver.

Et konkret tiltak bør være full lønn under utdanning for personell med tekniske fagbrev. Dette er et rekrutteringstiltak i et konkurranseutsatt marked.

Dimensjonering av utdanningshjemler

Behovet kan uttrykkes slik: Identifisert behov for tekniske lagførere minus faktisk levert volum av tekniske lagførere tilsvarer antall utdanningshjemler i avdeling. Dette tallet bør multipliseres med et robusthetstall, eksempelvis 1,2, for å sikre at strukturen opprettholdes selv med naturlig avgang og variasjoner i gjennomføring Antall utdanningshjemler i avdeling må deretter justeres hvert tredje år for å ta høyde for ledetiden på utdanning av lagførere utenfor lagførerskolen.

Konklusjon og anbefalte tiltak

Fire forhold fremstår som særlig tydelige. For det første er teknisk kompetanse en knapp ressurs i det norske arbeidsmarkedet (NHO, 2025a; NHO, 2025b).

For det andre viser forskning at vedvarende kompetansemangel reduserer effektiviteten i tekniske miljøer (Bennett & McGuinness, 2009).

For det tredje viser erfaringer fra andre militære organisasjoner at mangel på teknisk personell kan få direkte konsekvenser for operativ tilgjengelighet (UK Parliament, 2018).

For det fjerde produserer Hæren i dag færre tekniske lagførere enn det strukturen har behov for over tid.

På bakgrunn av dette fremstår flere tiltak som relevante:

• Innfør full lønn under utdanning for personell med tekniske fagbrev.
• Dimensjoner produksjonen slik at differansen mellom behov og leveranse materialiseres i dedikerte utdanningshjemler i avdeling.
• Juster antall utdanningshjemler hvert tredje år for å ta høyde for ledetid og faktisk leveranse fra lagførerskole.
• Forvalt utdanningshjemlene sentralt under fagsjef logistikk ved Hærens våpenskole for å sikre forankring i toppledelse i Hæren.

Dette handler ikke om ønsket struktur, men om å sikre at produksjonskapasiteten av teknisk lederkompetanse står i forhold til oppdraget. I et lukket system med flerårig ledetid vil vedvarende underproduksjon føre til at ubalansen øker over tid.

Foto: Elever på Hærens Lagførerskole som marsjer under Øvelse
Vinter / Arun Rethnam Haug / Forsvaret