KI – stabsoffiserens styrkemultiplikator eller starten på kognitiv fallitt?

Kunstig intelligens er allerede en del av Forsvaret. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke teknologien, men hvordan vi gjør det. For stabsoffiseren kan KI gi bedre tempo, struktur og språk, samtidig som det også bli en fallgruve dersom den brukes ukritisk eller skyves bort i frykt. Hva som er farligst, blind tillit eller total avvisning, avgjør hvordan vi forbereder oss på fremtidens multidomeneoperasjoner. Bruk er ikke lenger et hypotetisk spørsmål, erfaringene fra et eksperiment under øvelse Comprehensive Shield 2025 viser at KI kan være en styrke i operasjonsplanlegging (Bovet Emanuel et al., 2025).

Forsvarsdepartementets strategi for kunstig intelligens (2023) setter en tydelig retning for sektoren. Teknologien skal benyttes, men skal styres sentralt på hvordan dette skal gjennomføres. Det er ikke sikkert at all KI-innføring bør styres sentralt, men at mange gode løsninger vil komme fra grasrota. Forsvarets forskningsinstitutt har kartlagt status, anvendelser og suksessfaktorer i støttevirksomheten (Waage, 2022). I tillegg finnes det allerede eksempler på praktisk bruk av KI i utdanningsløp, som i Hæren, beskrevet i Stratagem der Horghagen og Hagen (2025) viser hvordan verktøyene kan styrke refleksjon og læring. Samtidig gir Mollick (2024) et nytt begrepsapparat for å forstå samspillet mellom menneske og maskin.

Forsvaret opererer på sikre plattformer uten direkte tilgang til åpne KI-motorer. Sikkerhet er et viktig og omfattende tema, men ikke hovedfokus her. Det som belyses er hvordan stabsfunksjoner kan dra nytte av KI allerede nå, og hvordan stabsoffiserer bør tenke rundt bruken. Det vil forhåpentligvis om ikke så altfor lenge komme graderte KI løsninger som gode nok, derfor må vi ha rammeverk og spilleregler på plass i dag.

Tempoet øker, dømmekraften må skjerpes

KI gjør det mulig å produsere tekst raskt. Det som tidligere tok timer, kan nå skje på sekunder. Dette endrer ikke kravene til kvalitet, men forsterker dem. Når produksjon ikke lenger er flaskehalsen, blir vurderingsevne og faglig dømmekraft avgjørende. Ekspertise er viktigere enn noen gang.

En sak fra Tromsø kommune illustrerer hva som kan skje når KI brukes ukritisk. En rapport om skolestruktur ble utarbeidet med hjelp av KI, men inneholdt flere feil og kilder som ikke eksisterte. Høringsprosessen ble stanset og kommunen måtte bruke store ressurser på gransking (NRK, 2025; Nordlys, 2025). Dette viser at verktøyene ikke kan erstatte kritisk sans, og at feil bruk kan undergrave tillit og skape merarbeid.

I stabsarbeid er det avgjørende å forstå at utvikling av tekst ikke bare handler om å få frem et produkt. Feil formuleringer kan påvirke operasjoner og få fatale konsekvenser. Selve prosessen med å formulere, strukturere og bearbeide innhold gir innsikt, forståelse og læring. Dette er godt dokumentert i pedagogisk forskning, der skriving ikke bare ses som kommunikasjon, men som en aktiv læringsform i seg selv (Balgopal et al., 2013). KI kan støtte denne prosessen, men kan ikke erstatte den. Det ligger betydelig kognitiv verdi i å utvikle tekst selv, og denne verdien må bevares selv om verktøyene blir mer avanserte.

Rammeverk for samspill

Mollick (2024) beskriver to modeller for samspill mellom menneske og KI. Centaur-modellen innebærer en arbeidsdeling der KI brukes til strukturering, analyse og idéutvikling, mens mennesket står for kontekstforståelse og dømmekraft. Cyborg-modellen innebærer en mer integrert tilnærming der KI er med i hele arbeidsflyten.

I stabsarbeid kan begge tilnærminger være relevante. Centaur-modellen egner seg godt til analyse, informasjonsbearbeiding og utvikling av handlingsalternativer. Cyborg-modellen kan være nyttig i simuleringsbasert planlegging, der KI inngår som en fiktiv aktør i en Joint Operations Planning Group (JOPG) etter Allied Joint Publication-3, Allied Joint Doctrine for the Conduct of Operations, og bidrar med kontinuerlig oppdatering, forslag og refleksjon. 

Stabsoffiseren i møte med KI

Som tidligere trukket frem i Stratagem har Stabsoffiseren, blant annet, tre funksjoner: å anbefale løsninger, å forenkle kompleksitet og å dyrke gode prosesser. KI kan forsterke alle disse, men bare dersom verktøyene brukes med kritisk bevissthet.

I anbefalingsarbeidet kan KI bidra med å analysere store informasjonsmengder og generere forslag. Men anbefalinger er ikke et matematisk regnestykke. De er en kunstform, der erfaring, skjønn og kontekstforståelse veves sammen. To offiserer kan se på samme datagrunnlag og komme til ulike anbefalinger, fordi vurderingene bygger på mer enn tall og fakta. KI kan gi et bredere grunnlag, men det er fortsatt stabsoffiseren som må vurdere hva som er relevant, realistisk og innenfor sjefens intensjon.

I møte med kompleksitet kan KI komprimere og visualisere sammenhenger. Multidomeneoperasjoner innebærer en eksponentiell økning i kompleksitet, og her kan KI være et nyttig verktøy for å gjøre problemstillinger mer håndterbare. Men det er fortsatt stabsoffiseren som må forstå helheten og trekke de riktige slutningene.

I prosessarbeid kan KI støtte struktur, fremdrift og dokumentasjon. Den kan generere agendaer, oppsummere diskusjoner og dermed bidra til at prosesser holder tempo. Men det er mennesker som må sikre at prosessene har retning og mening. Prosesser bør pr i dag ikke ledes av KI, men det må være et menneske i førerrollen.

KI forbedrer også språket. Verktøyene kan gjøre formuleringer klarere, mer presise og lettere å forstå. Dette har stor verdi i stabsarbeid, der intensjoner må kommuniseres tydelig til ulike målgrupper. Å gjøre budskapet forståelig er ikke en kosmetisk øvelse, men en operativ nødvendighet. KI kan bidra til å styrke denne evnen, og det bør ikke undervurderes. Denne teksten har benyttet KI for å få fram budskapet på en klar måte ved å finslipe språket og som samtalepartner om enkelte tema.

Mollick (2024) viser i sin forskning på konsulentbransjen at KI raskt kan løfte de minst erfarne opp til et solid, akseptabelt nivå. For ferske konsulenter betyr dette at grunnleggende ferdigheter som struktur, språkføring og logisk oppbygging kommer på plass langt raskere enn tidligere. Selv om Mollicks funn er hentet fra en sivil kontekst, er det rimelig å anta at mekanismene også gjelder for militært stabsarbeid. For en nyutdannet stabsoffiser kan KI på samme måte bidra til at de raskere mestrer grunnleggende prosess- og produktkrav i planleggingen. Samtidig er gevinsten mindre for de mest erfarne, som allerede har utviklet analytisk dybde og faglig dømmekraft.

Multidomeneoperasjoner – kompleksitet og muligheter

Som Gullvik og Størksen skriver i Stratagem, vil fremtidens operasjoner være multidomene, med samtidige aktiviteter på land, sjø, luft, rom og cyber. Dette øker kravene til stabsfunksjonen dramatisk. KI kan her være en nøkkel til å håndtere kompleksiteten: den kan bidra til effektsynkronisering mellom militære og sivile virkemidler, gi sanntidsanalyse ved å bearbeide data raskere enn mennesker, og simulere konsekvenser av ulike valg for å forkorte beslutningssløyfer.

Samtidig er menneskelig deltakelse i planprosessen uerstattelig. Forsvaret kjenner uttrykket «the plan is nothing, planning is everything». Det er i selve prosessen, gjennom faktoranalyser og diskusjoner, at forståelsen utvikles og fleksibiliteten skapes. KI kan støtte analysen, men innsikten oppstår i den menneskelige dialogen.

Multidomeneoperasjoner krever derfor en balansert tilnærming. KI kan gjøre kompleksiteten mer håndterbar og gi et bedre beslutningsgrunnlag, men planene får legitimitet og dybde først når de formes gjennom menneskelig samhandling. Det er indikasjoner som viser at når planlegging reduseres til et mekanisk produkt, mister man fleksibiliteten som kreves i møte med uforutsigbare hendelser.

Dette er ikke bare teori. Under øvelse Comprehensive Shield 2025 ble KI testet i en felles svensk-norsk stabsskoleøvelse. Erfaringene viste at KI kan redusere kognitiv belastning, øke kreativitet og styrke beslutningssikkerhet, men også at effekten varierer med metodikken. I tradisjonelle planprosesser (COPD) ble KI opplevd som en styrke, mens i mer visuelle og systemorienterte tilnærminger var nytten mindre tydelig (Bovet Emanuel et al., 2025).

Fallgruver og læringsmuligheter

Kildekritikk er en sentral utfordring. KI kan generere innhold som virker plausibelt, men som mangler faktagrunnlag. Tromsø-saken viser at dette ikke er en teoretisk risiko, men en reell fare. Latskap er en annen fallgruve. Når verktøyene gir raske svar, kan det være fristende å hoppe over refleksjonen. Men det er nettopp i utviklingen av tekst, i bearbeidingen og formuleringen, at forståelsen vokser.

En tredje fallgruve er å møte teknologien med frykt eller avstand. Som Kadett Hedda Wiermyhr (2024) påpeker i sitt innlegg fra Luftkrigsskolen, kan en kultur som tar avstand fra KI skape like store problemer som ukritisk bruk. Når kadetter og unge offiserer ikke får anledning til å eksperimentere med verktøyene i trygge rammer, mister de muligheten til å utvikle kritisk forståelse og praktisk kompetanse. Resultatet kan bli at de møter fremtidens utfordringer dårligere forberedt.

KI må derfor brukes som støtte for læring, ikke som snarvei eller tabu. Å skrive selv gir innsikt, men KI kan være en verdifull sparringspartner dersom den brukes med bevissthet og kontroll (Balgopal et al., 2013). Som Gilje (2024) understreker, må vi bruke KI mer, nettopp for å utvikle digital dømmekraft, ikke for å skjerme oss fra teknologien.

Mollick (2024) viser at KI raskt kan løfte de minst erfarne til et akseptabelt nivå, mens gevinsten er mindre for de mest erfarne. Dette understreker behovet for å bruke KI som læringsverktøy for å bygge grunnleggende ferdigheter, samtidig som erfaring og skjønn forblir avgjørende. Nettopp derfor anbefaler rapporten fra Comprehensive Shield 2025 tidlig og strukturert opplæring i KI-verktøy, inkludert praktiske workshops i prompting og kritisk validering. Uten dette risikerer vi enten ukritisk bruk eller at teknologien skyves bort – begge deler like problematisk (Bovet Emanuel et al., 2025).

Spilleregler for klok bruk

For å sikre at KI blir en styrkemultiplikator, bør staber utvikle noen grunnleggende prinsipper. KI bør brukes som støtte, ikke som erstatning. Fakta og kilder må alltid kontrolleres. Bruken må tilpasses konteksten, og det bør være åpenhet om når KI har vært involvert.

Centaur-tilnærmingen fremstår som mest hensiktsmessig i dag, fordi den gir rom for refleksjon og kontroll. Cyborg-modellen kan være nyttig i simuleringsbaserte prosesser, for eksempel som en fiktiv aktør i en JOPG. I militær planlegging er gjenbruk av tidligere arbeid en styrke, og KI kan gjøre dette mer tilgjengelig og effektivt.

Fremtidens planlegging avgjøres nå

Kunstig intelligens er kommet for å bli. Det er lite realistisk å holde fast ved gamle arbeidsformer der mennesker alene håndterer all kompleksitet, men det er også risikabelt å overlate for mye til verktøyene. Fremtidens stabsoffiser må være teknologisk nysgjerrig, faglig trygg og kritisk bevisst.

KI kan redusere friksjon, synkronisere effekter og gi bedre beslutningsgrunnlag, men den virkelige styrken ligger fortsatt i menneskelig samhandling, i diskusjoner og i evnen til å tilpasse planer. KI kan gjøre oss raskere, men det er mennesker som må sørge for at vi blir klokere.

Comprehensive Shield 2025 gir tydelige indikasjoner: integrer KI tidlig i planprosessen, forstå teknologien som et konseptuelt rammeverk og bygg inn refleksjon og debriefing i øvelser. Dersom vi ikke følger opp slike råd, risikerer vi å utdanne offiserer til en virkelighet som allerede er utdatert (Bovet Emanuel et al., 2025).

Samtidig ser vi at andre land allerede satser tungt. Frankrike har etablert AMIAD, en egen KI‑etat for forsvar, med 300 millioner euro i budsjett, egne språkmodeller, superdatamaskin og mål om å rekruttere hundrevis av spesialister (Ministère des Armées, 2024). Denne satsingen viser at KI i forsvar ikke er et fremtidsscenario, men en pågående realitet.

For Norge betyr dette at vi må handle nå. Erfaringene fra Comprehensive Shield 2025 og utviklingen internasjonalt peker i samme retning: KI må bli en integrert del av fremtidens planlegging, ikke som erstatning for menneskelig dømmekraft, men som en katalysator for bedre prosesser, raskere læring og mer robuste beslutninger.

Foto: Ella Hagen / Forsvaret