You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Kloke ledere leder best

Kloke ledere leder best

. 5 min read

Sjefer er, og vil alltid være, beslutningstakere. En enhets fremgang, effektivitet og evne til oppdragsløsning avhenger av nettopp de beslutningene sjefen tar. Det å være i stand til å ta gode beslutninger er derfor en av de viktigste ferdighetene til en sjef. Men hva vil det si å være god på beslutningstaking? Vi snakker om gode og dårlige beslutninger, raske og trege beslutninger, riktig og feil beslutning, men sjelden om kloke beslutninger. I denne artikkelen vil jeg først forklare hva kloke beslutninger er, og deretter hvordan vi kan hjelpe oss selv til å ta klokere beslutninger.

Hva er en klok beslutning?

Enkelt forklart vil jeg definere en klok beslutning som en beslutning som er tatt (1) i tråd med det du tror på, (2) mens man har vært bevisst sine egne tankefeller og (3) med så gode inngangsverdier som mulig.

Hva påvirker det du tror på?

  • Din erfaring
  • Dine verdier
  • Dine prinsipper
  • Din forståelse av sjefens intensjon

Som vi ser her, er grunnlaget for en klok beslutning basert på veldig subjektive kriterier. Det betyr at det som for meg er en klok beslutning, ikke nødvendigvis er det for andre. Fordi beslutningen er i tråd med mine verdier.

En klok beslutning kan vise seg å være både riktig og gal. Det er uinteressant om forutsetningen er endret eller om du eller andre endret mening underveis. Er det tid for det, starter da beslutningsprosessen bare på nytt. Det viktige er at beslutningen var klok i den forstand at den var basert på fakta og inngangsverdier som var sanne på beslutningstidspunktet, samt at den var i tråd med dine verdier og upåvirket av egne tankefeller.

Fra raske til kloke beslutninger

Vi som militære ledere har ofte en forestilling om at gode sjefer er de som tar raske beslutninger. Da fremstår man som en som vet hva man bør gjøre, og slike folk ønsker man jo å bli ledet av. Min påstand er at dette ikke er det vi skal strebe mot på kompaninivå og høyere. Når man ikke lenger kan basere lederskapet sitt på en solid faglig plattform, må sjefen lene seg på sine beslutningsferdigheter og evnen til å fatte kloke beslutninger. Denne overgangen (fra fag til beslutningstaking) skjer for mange for første gang når man blir satt til å lede et kompani eller tilsvarende. Det er første gang i karrieren at man leder primært gjennom andre ledere (troppssjefer), og med det har man ikke lenger mulighet til å ha oversikt over alt sin egen avdeling driver med.

Porteføljen for en kompanisjef er såpass bred at vi kan ikke forvente at han eller hun har detaljkunnskap om alt som skjer i egen avdeling. Denne forståelsen oppnås gjennom medarbeidere, som med en mindre bred portefølje har muligheten til å dykke ned i materien innenfor eget ansvarsområde. Sjefens ydmykhet rundt hva han eller hun har, eller ikke har, detaljkunnskap om vil være et første steg mot klokere beslutninger. Fra vi når kompaninivået, må vi som sjefer tenke mer på hvordan vi skal tenke – og mindre på hva vi skal tenke.

Hvordan ta kloke beslutninger

Beslutningstaking er en ferdighet som må trenes, og en ferdighet som må være under kontinuerlig utvikling. For å kunne utvikle, så bør man ha et utgangspunkt. Punktene under er basert på min egen erfaring hvor jeg opplever at jeg (enten som sjef eller medarbeider i en beslutningsprosess) har lykkes i å ta en klok beslutning.

Sjefens sikkerhetsnett

Dette verktøyet kan vi kalle sjefens sikkerhetsnett. Sikkerhetsnettet er en liste med steg som setter sjefen i best mulig stand til å ta en klok beslutning. Det gjør den ved at prosessen gir sjefen rom for å tenke og lite rom for at egne tankefeller får påvirke løsningen fra starten av.

Dette er i praksis hvordan du skal tenke – ikke hva du skal tenke

  1.  Sørg for at du er, eller i det minste fremstår, rolig

- For å gjøre det lettere for andre å gi deg den informasjonen du trenger

- For å gjøre det lettere for deg å komme i mottaker-modus

2. Lytt til inngangsverdiene (Forstå problemet)
Dette kan for eksempel være:

-  En medarbeider om presenterer et problem

-  Du identifiserer problemet i et skriftlig produkt

3. Still oppklarende spørsmål (Forstå problemet)

4.  Be om og lytt til kommentarer og/eller løsningsforslag fra dine (mest fortrolige) medarbeidere

- For meg er dette oftest sjefssersjanten og nestkommanderende kompani

5. Si dine tanker høyt for å kunne få innspill (Få kritikk av egen plan)

6. Formidle din beslutning

-  Gjerne bruk ordet "beslutning" når du gjør det, slik at det ikke er noe tvil om hva som skal skje etter at mange gode ideer er lagt på bordet

-  Beslutningen må kommuniseres tydelig

Forutsetninger for å kunne ta kloke beslutninger kan nå oppsummeres til å være følgende:

  • (Tid tilgjengelig)
  • Sosial/psykologisk trygghet
  • Kjennskap til seg selv og egne verdier og prinsipper
  • Egen beslutningsmyndighet

Kloke beslutninger under tidspress

Disse seks stegene er selvfølgelig enklere å gjennomføre slik de står her når man har relativt god tid og personell i rundt deg for støtte.  Man kan absolutt ta kloke beslutninger uten dette "sikkerhetsnettet". Den kloke lederen vil vite hvilke steg han har tilgjengelig i den gitte situasjonen, og således sørge for at han setter seg selv i best mulig stand til å ta en beslutning, i nettopp denne situasjonen.

Om man ikke nødvendigvis husker alle stegene i prosessen over, eller føler at man har tid til å gå gjennom det stegvis, vil en bevissthet rundt egen atferd kunne skape et godt klima for nettopp en klok beslutning. Det neste verktøyet er derfor en enkel huskeliste for egen atferd i beslutningsprosessen.

I beslutningsøyeblikket bør sjefen stille seg følgende spørsmål:

Er jeg:

  • Rolig (aktivert mottakermodus)
  • Lyttende (mottar aktivt)
  • Spørrende (innhenter aktivt)
  • Tydelig (gjør seg forstått)

Dette kan ses på som en sjekkliste for sjefer under beslutningsprosessen. Jeg tar den med, fordi sjefens atferd er det viktigste premisset for å lykkes med en klok beslutning. Hvis sjefen har en atferd som er mindre ydmyk og mindre mottakelig for innspill (fra andre og fra seg selv), så øker sannsynligheten for at beslutningen blir mindre klok enn det den kunne blitt.

Leder kloke ledere best?

Jeg mener kloke ledere leder best, nettopp fordi de vil være i stand til å ta kloke beslutninger. Som nevnt over, anser jeg beslutningstaking som den viktigste ferdigheten til en sjef. En klok sjef vil vite at dette er en ferdighet som trengs å utvikles, og søke å trene denne ferdigheten ved hver anledning.

En sjef er i stand til å ta kloke beslutninger når han vet hvilke verdier han ønsker å følge, når han vet hvilke kognitive snarveier han selv er tilbøyelig til å ta (og dermed unngår å ta) og når han er i stand til å forstå når han selv har forstått problemet. Den kloke lederen vet når prosessen må gjøres grundig, og hvilke steg som skal prioriteres når det må gjøres hurtig.

Vi må tenke mer på hvordan vi skal tenke, og mindre på hva vi skal tenke. Arbeidet for bedre beslutninger starter nå, og den starter med deg selv.

Videre lesning

Anbefalt lesning for å bli inspirert til å fatte klokere beslutninger

  • Daniel Kahneman, "Tenke, fort og langsomt", 2012
  • Jim Mattis, "Call Sign Chaos - Learning to lead", 2019
  • Gilovich & Ross, "The Wisest One in the Room", 2016
  • Anton Myrer, "Once an Eagle", 1968

Foto: Inc.com / General Dwight D. Eisenhower addresses American paratroopers


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.