You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
[Anmeldelse] The Network: The battle for the airwaves and the birth of the communication age, av Scott Wolley

[Anmeldelse] The Network: The battle for the airwaves and the birth of the communication age, av Scott Wolley

. 3 min read

The Network er en fengende bok om utviklingen av trådløs radioteknologi på 1900-tallet, på et fortellerformat som gjør historien både spennende og lett og lese. Boken anbefales og er interessant historielesning for enhver i profesjonen, men kanskje ekstra relevant for sambandsoffiseren og systemingeniøren.

Vi kjenner godt verden vi lever i idag med tanke på tilgjengeligheten av teknologi og kommunikasjonskanaler. Det vi kanskje ikke tenker på så ofte, er hvor mye oppfinnsomhet, arbeid, ingeniørkunst og krangling, som ligger bak alle fremskrittene som er gjort fra år 1900 frem til idag. Gjennom boka The Network, tar Wolley oss på en stegvis reise gjennom tiden, med fokus på ingeniørkunsten rundt radio og TV. Historien fortelles fra ståstedet til de ulike bidragsyterne til utviklingen, og da i hovedsak fra David Sarnoff og Edwin Armstrong som kan sies å være de to hovedkarakterene i fortellingen.

Boken åpner med at det er år 1954 i New York City, og at Edwin Armstrong står alene i luksusleiligheten sin i 13. etasje – «akkurat som han hadde planlagt det». Kona hans er hos søsteren sin i Connecticut, og både kokk og hushjelp har blitt sendt hjem med en ekstra fridag. Tross at Edwin Armstrong er en verdenskjent oppfinner, anerkjent Ivy League-professor, og multimillionær, står han altså nå alene i leiligheten sin og plasserer selvmordsbrevet på nattbordet før han åpner soveromsvinduet og kjenner vinterkulden slå mot ansiktet hans. For alle andre New Yorkere er dette en vanlig søndag, men for Armstrong så markerer dagen et viktig jubileum. Det er på dagen førti år siden han så den fulle kraften av oppfinnelsen sin, en oppfinnelse som skulle gjøre ham til en større oppfinner enn Thomas Edison.

Det var den dagen, 31. Januar 1914, at han la grunnlaget for å muliggjøre praktisk trådløs radiokommunikasjon over lange avstander – noe eksperter til da hadde ment var umulig. Det var også da vennskapet hans med David Sarnoff startet. Det startet med den felles fascinasjonen og genuine iveren, over oppfinnelsen til Armstrong. I dag derimot, tenker Armstrong på hvor dum han kunne vært for å stole på Sarnoff. «Vennen» hans, som bygde sin egen karriere innen radioindustrien, og som skulle komme til å lede amerikansk radioindustri til å gjøre Armstrong sin FM-radio umulig å realisere. Armstrong hadde jobbet febrilsk for å fremme teknologi som kunne gagne menneskeheten, men ble møtt av motgang overalt. Motgang som ble konstruert av de som tjente penger på at AM-teknologien forble den gjeldende standarden. Mens han sto og så ned på gaten fra soveromsvinduet sitt, tenkte han bittert på korrupsjonen han ikke greide å bekjempe, og på vennen som hadde dolket ham i ryggen. Det var gode 42-og-en-halv meter ned til bakken, en høyde som kom til å gjøre jobben uten tvil.

Gjennom de første få sidene har Wolley nå satt scenen for resten av boken. En av hovedkarakterene er i 1954 både verdensberømt og rik, men står klar til å ta sitt eget liv som følge av en konflikt ledet av den andre hovedkarakteren. Deretter hopper Wolley tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, for å fortelle historien fra begynnelsen. For de av oss som ikke helt klarer å plassere oss i år 1900 med tanke på tilgjengelig teknologi, så har Wolley bakt inn småbiter med behjelpelig oppfriskning av almenkunnskapen rundt kjente fysikere og hva de har gjort til nå.

Noe av det jeg syntes var mest påfallende var hvor lite interesse det var for den trådløse radioteknologien på begynnelsen av 1900-tallet. Italiensk oppfinner Marconi påsto allerede i 1901 at han hadde lykkes i å sende et telegram over Atlanteren, men det var dårlig dokumentert og vanskelig å reprodusere resultatet. Han produserte trådløse telegrafer med begrenset rekkevidde på noen hundre kilometer til sjøs, men interessen var laber. Så sank Titanic i 1912 og Marconi-telegrafen var eneste årsak til at nødmeldingen deres kom frem, og at hjelp ble sendt. Marconi ble en helt, og dette var katalysatoren som skulle til for en satsing på trådløs radioteknologi. Videre forteller Wolley hvordan både Sarnoff og Armstrong er involvert i videreutviklingen av både radio og TV-teknologi de neste 50 årene. Begge hovedpersonene er også offiserer i den amerikanske Hæren, og deler av teknologiutviklingen muliggjøres også gjennom den utvidede makten regjeringen og Forsvaret har under verdenskrigene.

Fortellingen er ikke bare spennende som følge av konflikten mellom hovedkarakterene, men den gir også et meget interessant innblikk i amerikansk politikk, industri, lobbyisme, og korrupsjon.

Det forfatteren, fra mitt ståsted, med fordel kunne forbedret er selve navngivingen på kapitler. Hvert kapittel er nemlig navngitt slik at man leser historien fra en viss persons ståsted, noe som gjør at det blir mer komplisert enn nødvendig, da spesielt idet man bestemmer seg for å lese spesifikke deler av boken om igjen. Det utgjør liten konsekvens for hvordan man nyter fortellingen, men det er ikke lett å finne tilbake til spesifikke deler man kanskje ønsker å lese om igjen.


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.