Krigen i Ukraina har gjort én ting uomtvistelig: Moderne krigføring skiller ikke lenger mellom frontlinjen og samfunnet bak. Droner, kryssermissiler og ballistiske missiler brukes systematisk mot byer, energiforsyning og sivile myndigheter. Dette er ikke unntak. Dette er den nye normalen.
Likevel er Norge i dag svært sårbart. Våre mest befolkningstette områder og samfunnskritiske funksjoner mangler beskyttelse. Skal vi ta lærdom av Ukraina, må vi erkjenne at luftvern i tillegg til å beskytte våre militære avdelinger, i stor grad handler om å beskytte politiske beslutningstakere, kritisk infrastruktur og befolkningssentra. I dag prioriterer vi luftvern bare til noen av de viktigste militære avdelingene.
Østlandet: Norges nerve uten beskyttelse
Østlandsområdet er selve nerven i norsk samfunnsstruktur. Over halvparten av befolkningen bor her. Her ligger kongehus, regjering, Storting, departementer og avgjørende funksjoner for krisehåndtering og demokratisk styring.
Etterretningstjenesten er tydelig i sin vurdering i Fokus 2023:
«Ødeleggelse av kritisk sivil infrastruktur vil få prioritet tidlig i et russisk angrep på Norge og NATO, og varslingstiden vil være svært kort. Sivile mål som storting og regjering, samfunnskritisk infrastruktur og andre mål av stor økonomisk verdi befinner seg i Sør-Norge.»
Et målrettet angrep på Oslo-området vil ikke bare ramme hovedstaden, men få alvorlige ringvirkninger for hele landet. Uten luftvern aksepterer vi høy risiko for tap av liv, langvarige strømbrudd, svikt i forsyninger og svekket evne til politisk styring i en krise.
En alvorlig nasjonal sårbarhet
I dag har Norge kun svært begrenset luftverndekning. Ørland, Evenes og deler av Indre Troms har noe beskyttelse. Resten av landet har ingen.
Det burde være dypt bekymringsfullt.
FFIs Forsvarsanalyse 2024 konkluderer: «Effektivt luftvern er avgjørende for å kunne motstå moderne luftangrep, og Ukraina-krigen demonstrerer at selv en teknologisk underlegen part kan begrense en angripers frihet med godt luftvern.» Likevel er luftvern i Norge i dag i hovedsak prioritert til enkelte militære avdelinger. Beskyttelse av befolkning, politisk ledelse og kritisk infrastruktur er i stor grad fraværende.
Vestlandet: investeringer uten beskyttelse
Vestlandet illustrerer problemet tydeligere. Bergen er et strategisk tyngdepunkt. Haakonsvern bygges kraftig ut for nye fregatter, ubåter og over 20 nye overflatefartøy – investeringer på flere 100 milliarder kroner som utgjør kjernekapasiteten for Norges og NATOs maritime evne i nord.
I samme region ligger noe av landets mest kritiske energiinfrastruktur: Mongstad, Kårstø og andre oljeinstallasjoner som er avgjørende for europeisk energisikkerhet.
Å bygge opp ny flåte uten samtidig å beskytte basene og infrastrukturen fra angrep gjennom luften, er å ta en betydelig og unødvendig risiko. Luftvern må forstås på samme linje som flomvern, pandemibeskyttelse og annen forebyggende sikkerhet. Kostnaden er høy, men konsekvensene av ødelagt infrastruktur, lammet helsevesen og tapt styringsevne er langt høyere.
Lagdelt luftvern – en nødvendig forsikring
Moderne lufttrusler kommer i alle høyder og hastigheter. Derfor er lagdelt luftvern avgjørende: Systemer som kan bekjempe både droner, kryssermissiler og taktiske ballistiske missiler.
Ingen enkeltløsning stopper alt. Men et lagdelt luftvern reduserer skadeomfanget, redder liv og øker motstandskraften betydelig. Det gir også viktig avskrekkende effekt og øker kostnaden ved angrep.
Et tydelig politisk ansvar
Ifølge Stortingsproposisjon nr. 1 skal forsvarssektoren: «Beskytte Norges befolkning, territorium, sentrale samfunnsfunksjoner og infrastruktur mot trusler, anslag og angrep.»
Både Forsvarskommisjonen, Totalforsvarskommisjonen og FFIs Forsvarsanalyse peker på luftvern som en av de mest kritiske manglene i dagens forsvar. Stortinget valgte derfor å øke regjeringens satsing på luftvern med et langtrekkende luftvernbatteri til forsvar av det sentrale Østlandsområdet. Det må ikke bli stående alene.
Langtidsplanen for Forsvaret er underfinansiert. Arbeidet med å redusere ambisjonsnivået er allerede i gang. Å kutte eller å utsette luftvernsatsning vil være et alvorlig feilgrep.
Til våre politikere: Dette er ikke tiden for å redusere innsatsen. Tiden er inne for å øke og ikke minst forsere den. Luftvern kan ikke salderes bort.
Foto: Fabian Helmersen / Forsvaret
