Militært troskapsløfte

Mangt et soldathjerte hoppet over et par slag da tittelen Troskapsformaningen bør skrotes! sto på trykk for noen år siden (2016/2017/2019). Her presenteres en rapport om hvordan det går med skrotingen.

I løpet av teksten kommer vi innom Plakaten på veggen, militære helgener, den hellige gral, kavalerigeneraler før og nå,  disseksjon av troskapsformaningen og ikke minst hvordan pilotimplementering av Troskapsløftet ved Forsvarets høgskole (FHS) har gått.

Med bakgrunn i appellen Troskapsformaningen bør skrotes! etablerte undertegnede utviklingsprosjektet Militært troskapsløfte i 2021 sammen med forskerfeltprest oberstløytnant Nils Terje Lunde ved Forsvarets tros- og livssynskorps (FTLK) og forskerfelthumanist major Ida Helene Henriksen ved Krigsskolen (KS) og FTLK:

Prosjektets formål er å videreutvikle troskapsformaningsritualet fra 1891 til en moderne variant. I stedet for et formaningsformat utforsker prosjektet løfte som alternativt format. Hensikten med endring av formatet er både å bevisstgjøre nye soldater om hvilke plikter og dyder som kreves av dem, men også å fremtvinge at soldaten må ta aktivt stilling til innholdet.

Prosjektet tar også sikte på å utvikle et undervisningsprogram som skal sørge for at soldatene får innsikt i hva innholdet i troskapsløftet/-formaningen innebærer. Videre må denne undervisningen ses i sammenheng med de åtte grunnstrukturene i Forsvarets pedagogiske grunnsyn: Danning, menneske, samfunn, læring, kunnskap, arbeidsmåter, mål og organisasjon.

I dagligtale bruker vi det forenklede begrepet troskapsløfte/-t, men det formelle arbeidsnavnet er Militært troskapsløfte. Det formelle navnet skiller det fra troskapsløftet som brukes ved statsborgerseremoni for nye norske statsborgere (IMDi, 2021, s. 8).

Undervisningsprogram

Boltreplassen for å jobbe med utviklingen av et undervisningsprogram knyttet til troskapsløfte har vært de ferske land-, luft- og sjøkadettenes introduksjonsemne Militær ledelse og soldatferdigheter. Se gjerne bokkapittelet Startgropen for helhetlig innsikt i hvordan vi har introdusert kadettene til høyere militær utdanning.

Undervisningsprogrammet tilknyttet troskapsløftet består av fire elementer: 1) digital undervisningsmodul, 2) seminar, 3) troskapsløfteseremoni og 4) tradisjonell formaningsoppstilling. La oss ta en nærmere kikk på disse.

Digital undervisningsmodul

Plakaten på veggen

Hovedhensikten med den digitale undervisningsmodulen er å gi kadettene noen mentale knagger og forforståelse, for å ruste dem til å engasjere seg i seminaret om troskapsløftet. Her blir de først kjent med Kongelig resolusjon av 10. juni 1949 – Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge, bedre kjent som Plakaten på veggen.

I 1946 reflekterte generalen og krigshelten Otto Ruge foran kamera over felttoget i 1940. Et av hans mange viktige poenger, var at det som egentlig ofte skilte en god del av de vi i ettertid har kategorisert som enten helter eller kujoner, var hvorvidt det var klart for dem hva som var forventet av dem eller ei (Kibsgaard, 2021). Som direkte konsekvens av denne nasjonale erfaringen, ledet forsvarsminister Jens Christian Hauge arbeidet med å lage Plakaten på veggen i årene etter krigen (Maaø, 2024, s. 265).

Plakaten på veggen gir en eksplisitt beskrivelse av en del sentrale krav til medlemmer av den militære profesjon. Dens utvetydige og brutale stil har vært med på å gjøre den til en kulturell artefakt av stor betydning. Nå som krig igjen kryper nærmere og nærmere kongeriket, øker også dens oppfattede relevans.

To momenter i Plakaten på veggen er spesielt interessante å merke seg for kadettene. For det første krever Plakaten på veggen at de vordende offiserene skal gjøre motstand selv om situasjonen ser håpløs ut og selv om fienden gjør alvor av trusler om represalier mot sivilbefolkningen. Det er hårde bud. Bokstavelig talt og ment. Dette står i motsetning til og utgjør en motkraft mot ånden i vår tid om heller å gi seg for tidlig enn for sent.

For det andre er Plakaten på veggen klar på at plikten til straks å gjøre motstand med alle midler og sette all kraft inn for å forsvare Norge ved et angrep gjelder selv om den enkelte kadett skulle velge å avslutte sin aktive tjenestegjøring etter tre, ti eller 35 år. Som offiserer vil kadettene være vernepliktige til de er minst 55 år (Forsvarsloven §13), uavhengig av hva de ellers skulle finne på i yrkes- og familielivet.

Det siste punktet står i skarp kontrast til en helt ny og oppsiktsvekkende tolkning Forsvarsdepartementet og -ministeren har gjort av Plakaten på veggen (Stortinget.no 7.10.24 og Aftenposten 15.10.24). De sier at den gjelder, men kun for befal i styrkestrukturen.

Reservebefal som ikke er disponert i styrkestrukturen skal etter disse føringene ikke foreta seg noe, hvis landet blir utsatt for et overraskelsesangrep fra en fremmed makt. Dette standpunktet er svært bekymringsverdig, da majoriteten på 11 500 reservebefal i Norge ikke er disponert i styrkestrukturen, og dermed hverken vil ha plikt eller mandat til å handle i den kaotiske situasjonen som Plakaten på veggen retter seg mot.

Et kremeksempel i så måte er sekondløytnant Thor O. Hannevig. Han var ikke styrkedisponert i 1940, men møtte likevel og mobiliserte soldater til kamp. Dette skapte voldsomme vanskeligheter for de tyske styrkene. Plakaten på veggen sier tydelig: «Mer av det!»

Undertegnede, sammen med professor i rettsvitenskap Sigmund Simonsen fra Høgskolen på Vestlandet og historikeren førsteamanuensis Ole Jørgen Maaø fra Luftkrigsskolen, skrev etter de oppsiktsvekkende uttalelsene fra regjeringshold en kronikk i Aftenposten, hvor vi gikk departementsjuristenes vurdering i rette fra et profesjonsmessig, juridisk og historisk perspektiv.

Foreløpig siste episode i den saken er en interpellasjon på Stortinget på nyåret 2025, hvor Forsvarsministeren og tre opposisjonsrepresentanter debatterte saken. Interpellasjonen ble avsluttet på en lite tilfredsstillende måte, hvor det fortsatt er etterlatt for stor uklarhet knyttet til reservebefalets plikt – og ikke minst rett – til å sette alle kluter til, hvis vi skulle overrumples og stå ovenfor en kaotisk situasjon.

Det er viktig å ha klart for seg at Plakaten på veggen er skrevet nettopp med henblikk på situasjoner hvor en overlagt og planmessig mobilisering ikke er mulig. Hvis vi derimot gis mulighet til å planlegge og organisere, ja, da gjør vi jo det.

Verden har forandret seg siden 1940/1949. Dette har blitt brukt som et argument for å begrense virkeområdet til Plakaten på veggen. Hva med i stedet å bruke det samme faktum som et argument for å utvide Plakaten på veggens virkeområde? 

Forsvaret hadde ingen offisiell ledelsesfilosofi på 1940-tallet. I dag har vi det: oppdragsbasert ledelse (OBL; 2020, s. 13). Et kjernepoeng i OBL er desentralisering av beslutninger. Ikke fordi autonomi på lavt nivå er et mål i seg selv, men fordi det er et middel for å oppnå høyere tempo i operasjonene våre. Tempo er også kun en mellomliggende effekt, for å oppnå det endelige målet – seier. Skal vi vinne militær tvekamp, må vi være raskere enn fienden. Er fienden mye sterkere enn oss, må vi være ekstra raske.

Soldatene i Hæren er ledere (Forsvaret, 2021, s. 34)

OBLs ytterste konsekvens er at alle soldater forstår seg selv som ledere, med tilhørende myndighet til og ansvar for å treffe beslutninger som lar organisasjonen (Forsvaret) utnytte alle de mulighetsvinduer fienden måtte la stå på gløtt. I dette lys kan vi hevde at ikke bare befal, men alle soldater må kjenne Plakaten på veggen. Selv om de menige p.t. ikke omfattes juridisk av Plakaten på veggen, er det all grunn til å stimulere deres moralske forpliktelse til den.

Troskapsformaningen (bør skrotes!)

Siste steg i den digitale modulen for kadettene er å lese oppropet Troskapsformaningen bør skrotes!, skrevet av undertegnede. Det sentrale poenget i oppropet er forslaget om å videreføre innholdet fra 1891, men endre formatet til et personlig troskapsløfte, for å øke bevisstheten og oppslutningen om troskapsformaningens innhold.

Som del av denne komponenten av den digitale undervisningsmodulen blir kadettene nærmere kjent med troskapsformaningene fra 1891. Det er nemlig to varianter, én for arméen og én for marinen. Disse ble stadfestet gjennom kongelige resolusjoner henholdsvis 26. mai og 8. juni 1891. Troskapsformaningen(e) ses på som helt sentrale artefakter i moderne norsk militær profesjonsforståelse og mitt bestemte inntrykk er at så å si alle som har et forhold til dem antar at de er gjeldende.

Soldater! Som Chef for den Afdeling af Armeen, ved hvilken I nu ere ansatte som Krigsmænd, har jeg at fremholde for Eder de alvorlige Pligter, som herved ere Eder paalagte, og som I under Ansvar efter den militære Straffelov af Yderste evne maa søge at opfylde.
Tro mod Konge og Forfatning, lydig mot Foresatte, retsindig, hæderlig og hjælpsom i al sin Ferd skal enhver Krigsmand stedse med Alvor og Nidkjærhed stræbe at tilegne sig de Færdigheder og Egenskaber der kræves hos en god Soldat, samt beredvillig og nøiaktig efterkomme gjældende Forskrifter og de ham i Tjenestens Medfør givne Befalinger.
I Farens Stund skal han, naar det kræves, villig ofre Liv og Blod for Konge og Fædreland

[Troskapsformaningen iht kgl res 26.05.1891]

I 2016 konkluderte derimot det tidligere nevnte departement med at disse kongelige resolusjonene fra 1891 ikke var gyldige. Dette er helt sikkert oppsiktsvekkende og opprørende for Stratagems militære lesere. Men fortvil ikke. Seksjon for regelverk og juridiske tjenester (Regelverksenheten, RE) er forsvarssektorens rådgiver innen regelverksforvaltning og har stilt spørsmål til Forsvarsdepartementet (FD) om hjemmelsgrunnlaget for å konkludere med at disse kongelige resolusjonene er satt ut av kraft. Kongelige resolusjoner går nemlig ikke ut på dato; en ny kongelig resolusjon må i stedet til.

RE stilte spørsmålet om dette til FD i 2024, men svaret har uteblitt så langt. Årsaken til at saken fortsatt er uavklart kan bero på en rekke ineffektiviseringstiltak i Forsvarssektoren de siste årene. Dette har ført til forlenget saksbehandlingstid på en rekke områder. I og med at ingen til nå har identifisert noen kongelige resolusjoner som setter de aktuelle kongelige resolusjonene fra 1891 til side, så er sannsynligheten høy for at konklusjonen blir at troskapsformaningen(e) likevel er gyldige. Det er all grunn til å mistenke at dette er et arbeidsuhell, jevnfør saken om Plakaten på veggen.

I arbeidet med å nøste opp i troskapsformaningens juridiske status, ble det endatil stilt spørsmålstegn ved dens eksistens. Søk i det digitale rom ga ytterligere grunn til bekymring, da versjonene man kan finne der er etterproduksjoner av nyere sort. På dette tidspunkt ble jakten kategorisert som type gral.

Den autoritative kilden for kongelige resolusjoner er Norsk Lovtidende, men selv Lovdata Pro sin katalog for dette går kun tilbake til 1909. Nasjonalbibliotekets digitale kataloger strekker seg lengre tilbake, men har mangler og lider til dels av feilkatalogisering.

Det ble derfor flere runder til Riksarkivet på Sognsvann, før gralen endelig kunne holdes i egne hender. De av leserne som tror på tegn, kan notere seg at datoen var den 4. desember (2024), barbromesse, datoen til minne om artilleriets skytshelgen.

For de av leserne som har en graljeger i seg, kan jeg friste med et uløst mysterium og muligheten for et ørlite side quest for å berike hverdagen. Troskapsformaningen benevnes nemlig i 1891 ikke som sådan, men «…at der fremtidig i Stedet for Edsaflæggelsen skal træde en Paamindelse af følgende Indhold:…».

Begrepet formaning, med liten f, finner vi i hvert fall så tidlig som i 1966-utgaven av UD 1-1-3 Honnørreglement for Hæren. Den eldste skriftlige kilden som bruker begrepet Troskapsformaningen som prosjektet har funnet til nå, er derimot ikke eldre enn fra 2007 (Hovtun/Forsvaret).

Klarer noen å dokumentere tidligere bruk av begrepet Troskapsformaningen med eller uten stor t, mon tro?

Seminar: Vi tar troskapsløftet til anatomisalen

Det neste og andre elementet i undervisningsprogrammet er et seminar. Da jobber vi sammen i plenum for å diskutere og borre i hva troskapsløftet/-formaningen betyr og innebærer.

Troskapsløfteformuleringen som har blitt brukt i utviklingsprosjektet benytter moderne ord og jeg-form, men holder seg på de aller fleste områder svært tett til troskapsformaningens formuleringer:

Jeg lover troskap til Norges Konge og forfatning. Jeg vil være lojal mot foresatte og med ærekjærhet følge gjeldende bestemmelser og de ordrer jeg blir gitt. Jeg vil med alvor og iver stadig utvikle de ferdigheter og egenskaper som kreves av en god soldat. Jeg vil være rettsindig og hjelpsom i all min ferd. I farens stund er jeg villig til å ofre liv og blod for Konge og Fedreland.

[Uthevingene er ikke knyttet til uttale, men den foreliggende disseksjonen.]

Her fins det en rekke ord og begreper som fordrer et videre undersøkelse. La oss folde ut skalpellmappen og ta en nærmere titt.

Ordet Kongen leder de fleste nordmenns tanker til kavalerigeneralen HM Kong Harald V.  Men dette er ikke et løfte vi gir til en person, men en institusjon. Dette må også være årsaken til at Paamindelsen fra 1891 ikke benytter navn i dette leddet.

Kongen, med stor K og uten H og M, er Regjeringen. Regjeringen er den øverste befalings- og beslutningsmyndighet i kongeriket (Simonsen, 2019, s. 45). Kongen/Regjeringen bestemmer når og hvordan militærmakt skal benyttes til forsvar av landet. Ved bruk av norsk militærmakt utenfor kongeriket, må i tillegg Stortinget godkjenne at det skal skje.

Ved å avlegge troskapsløftet forplikter du deg til å utføre de lovlige ordre Kongen/Regjeringen utsteder for å utkjempe krig. «Plakaten på veggen» er en forhåndsordre fra Kongen/Regjeringen om at i tilfelle et overraskelsesangrep mot Norge, skal forsvar iverksettes med alle midler, uten hensyn til trusler om represalier og uten tap av tid – selv om den enkelte soldat skulle ende opp alene og/eller oppfatte motstanden som håpløs.

Forfatning er de grunnleggende rettsregler i en stat, særlig de som gjelder forholdet mellom statsmaktene (lovgivende, utøvende, dømmende) og forholdet mellom stat og borgere. I Norge danner Grunnloven og konstitusjonell sedvanerett forfatningen (Gisle, 2024). Kort fortalt sikter Norges forfatning til den demokratiske organiseringen av det norske samfunnet og kjerneverdiene som ligger til grunn, f.eks. menneskerettigheter, vern om minoriteter, respekt for naturen osv. Forsvarets verdigrunnlag kobler dette eksplisitt til Forsvarets eksistensgrunnlag.

Dette punktet i troskapsløftet/troskapsformaningen er sikkerhetsbryteren i tilfelle regimeendring. Skulle Norges forfatning endres prinsipielt, f.eks. som følge av kupp (jf. Quisling), eller at de lovgivende og dømmende statsmaktene på andre måter de facto settes til side på en permanent måte, er ikke løftet gyldig overfor det nye regimet.

Tvert imot forplikter en norsk soldat seg gjennom troskapsløftet til å bidra til å opprettholde en organisering av statsmakten som ikke samler makten i hendene på én person/tilsvarende, unntatt i de ekstraordinære beredskapstilfeller som er beskrevet og innarbeidet i lovene og sedvanene våre. Med andre ord vil soldaten være forpliktet til å yte aktiv motstand ikke bare mot fremmede makter som angriper landet, men også mot kuppmakere innenriks.

Den oppmerksomme leser har lagt merke til at troskapsløftet har ett vesentlig avvik fra formuleringen nyttet i troskapsformaning. Lydig har blitt erstattet av lojal.

Forandringen oppleves som nødvendig pga en vesentlig endring i det doktrinelle perspektivet på ledelse i vår samtid versus da troskapsformaningen ble formulert (jf. utvikling fra detaljstyrende til oppdragsbasert ledelse). Lojalitet og lydighet har likhetstrekk, men er ikke like. Lojalitet omfatter også lydighet til en viss grad, men medfører i tillegg en plikt til å utøve faglig begrunnet opposisjon – noe lydighet ikke gjør på samme måte.

Noe som kan vise seg å bli en særlig viktig del av arven etter Eirik Kristoffersens vakt som kavalerigeneral, er hans tydelighet på nettopp dette området (Jegerånden, 2020, s. 202). Kaptein-oberstløytnant John Hammersmark (2021) tilbyr en hurtigversjon for den travle:

«Lojalitet handler om profesjonsære, faglig funderte meninger og konstruktive synspunkter, ikke om etterplapring. Historien er full av eksempler der man burde sagt nei. Å vise til kravet til lydighet er unnskyldningen som alltid dukker opp i kjølvannet av folkemord, ulykker og tragiske hendelser. Gode sjefer ønsker imidlertid motstand, motargumenter og nye vinklinger, spesielt før beslutningen skal fattes.»

Foresatt er den som har kommandomyndighet eller på annet vis er formelt overordnet en annen. Foresatte har beslutningsmyndighet – og bærer dermed også ansvar for handlingene de undergitte utfører i tråd med den foresatte sine beslutninger.

Ærekjærhet handler om et menneskes følelse av stolthet og verdighet. Å verne om sin ære og handle ærefullt kan ses i motsetning til det å handle skamfullt og å skjemme seg ut.

Soldat. Dette dreier seg ikke simpelthen om deg som individuell fotsoldat, men henger også sammen med andre militære roller du har. Ordet soldat i troskapsløftet kunne vært erstattet med militært organisasjonsmedlem. Det går dog ikke, fordi det har en altfor klinisk klang. Du forplikter deg til hele tiden å utvikle deg som leder, fagekspert, matros, sersjant, pilot, offiser, kompanisjef, seksjonsmedlem, general osv.

Å være rettsindig innebærer å anstrenge seg for å være redelig og rettferdig i både tankegang og handling.

Ferd er litt gammelmodig, noe som strider mot idéen med moderne språk i troskapsløftet. Her kunne vi valgt det mer moderne fremferd eller det enda mer moderne oppførsel. Disse ordene er dessverre litt tamme – og formanende(!), mens ferd er mer poetisk og har en schwung de andre ordene ikke har. Soldaten har fart og retning! Mot et høyere dyktighetsnivå, mot stridens hete!

Ofre liv og blod. Dette dreier seg selvsagt om ditt eget liv og blod, men ikke bare det. Det fins andre profesjoner og yrker som også har plikt til å risikere eget liv i visse situasjoner, dog ikke på en måte som er like definerende som for militærets del (Michelsen, 2006, s. 355). Det som likevel utvilsomt er et militært særtrekk, er plikten til å drepe. Politi kan riktignok i helt ekstraordinære tilfeller ha en slik plikt, men ingen kan påstå at denne plikten er kjernen i politiets forretningsmodell, slik den er det for militæret.

Som soldat er du forpliktet til å drepe og skade, når dette er tillatt óg hensiktsmessig – til tross for at du som enkeltmenneske kan oppleve handlingen som ubehagelig, skitten eller ekkel (se Wyller, 2003, for et mer kritisk perspektiv på dette synet).

Hvorfor begrepet «ofre fiendens liv og blod»? Tenk da på den fiendtlige soldaten som er tvangsutskrevet og egentlig ikke vil slåss mot oss. Han gjør det likevel, fordi han frykter hva hans egne ledere og eget regime ellers vil gjøre mot ham eller hans familie. Med mindre denne fienden overgir seg, må vi som norske soldater likevel være villige til å utøve dødelig vold mot ham, til tross for at vi synes synd på ham.

Mange soldater har dessuten en formell lederrolle. Dette vil i mange tilfeller i krig bety at soldater må være villige til å sette sine undergitte i livsfare. I ekstreme tilfeller kan det være nødvendig at du setter undergitte i situasjoner som med stor sannsynlighet innebærer døden for dem, fordi dette offeret er en nødvendig brikke i en større plan.

Her passer det å skyte inn en viktig oppdagelse som har blitt gjort under prosjektarbeidet. Troskapsformaningen er så vidt jeg kan fastslå det eneste stedet hvor kravet om å ofre liv og – slik jeg leser det – å drepe gjøres eksplisitt og offisielt  for landets soldater. Siste versjon av Forsvarets verdigrunnlag (2025) går riktignok lengre enn mange andre doktrinære publikasjoner med hensyn til forventningen om å ofre eget liv, men pakker det samtidig veldig inn, med vendinger som «for hverandre» og «i ytterste konsekvens.»

De fleste vil være enige i at kravet om å drepe og å risikere å bli drept likevel er tydelig for landets soldater; det er noe vi kan ta for gitt, selv om det er kommunisert på en implisitt måte. Samtidig vil jeg hevde at det har stor verdi for den militære dannelsen at dette sies helt eksplisitt fra høyeste hold. Å kalle en spade, felt for en spade, felt, er i det hele tatt god militær praksis!

Hvis noen i departementet skulle finne på å ta oppropet Troskapsformaningen bør skrotes! på ramme alvor, og skissere opp en ny kongelig resolusjon (gjerne med troskapsløfte!), vil det være svært viktig å ta hensyn til det ovennevnte.

Her bør ikke bare departement, men også akademia kjenne sin besøkelsestid. Det fins en hel del utmerket faglitteratur som drøfter den norske soldatens plikt til å drepe og dø (f.eks. Lunde & Matlarys (red.) antologi Etikk og militærmakt fra 2009). Utfordringen med mye av denne litteraturen, er at dens overordnede problemstilling er Hvordan skal vi forholde oss til tradisjonelle soldatplikter, når innsatsområdet er fjerne himmelstrøk i stedet for hjemmebane? Nå er fokuset atter på hjemmebane. Da må forskningen som skal støtte praksis også vende fokus tilbake dit (jf. Lunde, 2021).

Før vi går videre, er det på sin plass å minne om at soldater ikke kan velge bort disse alvorlige og dramatiske pliktene, siden vårt land praktiserer verne- og tjenesteplikt. Poenget med likevel å love det du allerede har plikt til, er å øke forpliktelsen til å oppfylle plikten og å modne sjelen til å bære denne brutale samfunnsoppgaven.

Studentaktiv undervisning

I seminarsammenheng er det nyttig å få på plass en felles forståelse for hva troskapsløftet betyr, rent innholdsmessig. Men seminaret må også ta mål på seg å få deltagerne til å reflektere aktivt over hva dette til syvende og sist kan innebære.

Med noen av kadettkullene har vi bl.a. brukt tilfellet med den tidligere amerikanske forsvarssjefen general Mark Milley, som et utgangspunkt for å komme tettere på troskapsløftet. I 2021 ble det mye oppstyr, da det ble kjent at Milley hadde forbigått presidenten og tatt direkte forbindelse med Kina for å forsikre dem om at USA under ingen omstendighet ville overrumple dem med et atomangrep.

I Norge er offiserene eksplisitt forpliktet til å være trofaste mot forfatning óg konge/regjering. I USA lover offiserene i stedet troskap til forfatningen alene. Samtidig er det slik at i Norge utøves den reelle kongemakten av et regjeringskollegium, mens i USA er regjeringsmakten konsentrert hos en enkeltperson. Det viktigste likhetstrekket mellom landene, er kanskje det at makten utgår fra befolkningen.

Forskjeller og ulikheter mellom amerikanske og norske forhold gir god mulighet til å bruke Milley-tilfellet for å undersøke grenselinjene mellom militær ulydighet og forfatningsmessig lojalitet. Slike tilfellestudier er nyttige for å komme tettere på viktige aspekter ved troskapsløftet, som konge, forfatning, lojalitet, ærekjærhet, rettsindighet og offervilje.

Under avskjedstalen i 2023 gjorde Milley sitt militærprofesjonelle standpunkt enda tydeligere og pensjonisten Milleys anspente relasjon til den utøvende makt er fortsatt ikke avklart nå i 2025.

Seremonier

Det tredje elementet i opplegget er troskapsløfteseremonien. Vi har gjennomført slike seremonier mot slutten av kadettenes oppstartsperiode f.o.m. 2021.  Det må nevnes at befalselevene ved Hærens befalsskoles kompani C organiserte og gjennomførte den aller første piloten i november 2016, i forbindelse med markering av Forsvarets minnedag i felt på øvelse på Rena.

Seremonier er verktøy sjefer kan bruke for å forsterke verdier og den felles virkelighetsforståelsen (Røislien, 2024, s. 45). Ved Forsvarets høgskole har vi derfor utnyttet nybrottsarbeidet med troskapsløftet til å la kadettene – våre fremtidige offiserer og sjefer – eksperimentere med seremoniformatet, for å øke deres fortrolighet med verktøyet.

En militær seremoni kan utformes på utallige måter, men fasiten på om den er bestått eller ikke er nokså enkel. Hvis du som deltager er glad for at du ikke gikk glipp av den, er den bestått. Hvis du i stedet tenker at du heller skulle brukt tiden til noe annet kjedelig og meningsløst, ja, da er den ikke bestått.

Frivillige andreårskadetter har laget seremonien for sine yngre medkadetter de siste årene. Selv om de har fått stor frihet i utførelsen, har dreieboken etter hvert gravitert mot følgende opplegg:

Seremonien innledes med at hele avdelingen stiller opp. Dette skjer i mørke; den eneste lyskilden er himmellegemene og flakkende lys fra åpen ild. Avdelingen kommer på plass på en diskret måte; lavmælte ordrer brukes for å få alle på plass. Dette setter stemningen.

Deretter starter selve seremonien ved at seremoniteamet holder en profesjonsappell. Her kan tråder trekkes fra forpliktelsen til de som har ofret alt for landet før oss, for lenge siden, eller ikke så lenge siden. Gjerne begge deler.

På ordre trekker lagene i avdelingen til hvert sitt bål, rolig og verdig. I all sin nøkternhet er dette et flott og mektig skue, spesielt når man har mange lag. På kadettenes leirskole er det snakk om flere titalls lag.

Lagets ordfører leder laget gjennom en serie refleksjonsspørsmål knyttet til troskapsløftet. Her plukkes den faglige tråden opp fra seminaret, samtidig som samtalen går enda lengre inn på Hva betyr det for meg å love dette? Ansatte, som er tilknyttet laget som mentor, deltar også fullt ut.

På rekruttskole har man ofte ikke lagførere til hvert lag. Dette er utmerket, da det gir anledning for annet befal på alle nivåer i rekruttavdelingen til å komme tettere på rekruttene ved å delta i krinsen.

Om man likevel skulle være så heldig å ha yrkesmilitære som lagfører til hvert lag, er det selvsagt fortsatt fullt mulig for de som er utenfor lagsnivået til å «infiltrere» krinsene og delta sammen med rekruttene. Merk at det er vesentlig at det er med minst én yrkesmilitær, helst med en eller annen militær profesjonsutdanning i ryggsekken – eller i det minste en ledende menig med utvidet førstegangstjeneste og ansvarsfølelse – i hver krins.

Når laget føler seg klart, avgir medlemmene løftet én og én, med lagskameratene som vitner. Ansatte avgir også løftet – det tjener både som rollemodellering, men også som en flott anledning til å forsterke sin egen profesjonsforpliktelse ved å avlegge løftet på nytt.

Det er også fullt mulig å la være å avgi løftet – og det er veldig viktig. Hvis du ikke kan velge å love, så er løftet lite verdt. Akkurat dét er jo et nøkkelpoeng i argumentasjonen for hvorfor vi bør bruke løfteformatet.

F.o.m. 2022 har vi ved hjelp av anonym spørreundersøkelse kartlagt andelen av kadetter som velger å avgi løftet. Slik søylediagrammet viser, velger nesten alle å gjøre det.

Vi har kvalitative data om de som velger å avstå. Argumentasjonen er oppløftende: Det dreier seg i all hovedsak om at kadetten ikke føler seg klar til å avgi løftet ennå, fordi det oppleves som både voldsomt og forpliktende. Det er veldig bra! Dette forteller oss at vi har reflekterte soldater som virkelig tar ting på alvor.

Dette er også en påminnelse om at det er viktig å lage flere anledninger til å avgi troskapsløfte. For en førstegangstjenesteavdeling kan det passe veldig godt å ha en slik seremoni i tilknytning til dimisjon, i tillegg til i avslutningsfasen av rekruttperioden. På den måten forsterkes soldatenes forpliktelse til å være klare, den dagen de blir kalt på for alvor.

For avdelinger som ikke har soldater i førstegangstjeneste, kan det passe fint å integrere troskapsløfteseremoni i markeringen av dager som er spesielt viktige for avdelingen.

Formaningsoppstilling

[Formaningsoppstilling ved rekruttskolen KNM Harald Haarfagre i 2024. Foto: Forsvaret]

Påstanden Troskapsformaningen bør skrotes! er ganske frisk, og ikke rent uproblematisk. Vi har jo tidligere diskutert at det som er angitt ved kongelig resolusjon ikke uten videre kan settes til side. Det krever mye arbeid og oppmerksomhet å ta steget med å utvikle en god endring av noe slikt.

Måten «problemet» troskapsformaning har blitt omgått i prosjektet, er at vi har inkludert normal formaningsoppstilling som del av undervisningsopplegget.

Tidligere var bønn på linjen et fast element i slike seremonier, men det har i den senere tid blitt erstattet av en etisk appell (Etisk råd for forsvarssektoren, 2022). For å knytte formaningsoppstillingen tettere til troskapsløfteprosjektet, har vi benyttet seremonielementet etisk appell til å redegjøre for og drøfte eders generelle og troskapsformaningens spesielle historiske bakteppe og rolle (jf. Norske militærkodekser, Lunde, 2018).

Prosjektets utgangspunkt var å erstatte formaningsoppstilling med troskapsløfteseremoni. Erfaringene fra prosjektperioden har i stedet ansporet til å tenke i retning av Ole Brumm-doktrinen («Begge deler,» Milne, 1925/1932, s. 27). Løfte og formaning fungerer egentlig veldig godt i tandem, selv om det er noen paradokser ute og går, men ikke på verre vis enn at opplyste soldater helt fint klarer å forholde seg til dem.

Troskapsformaningen har fortsatt en instrumentell rolle å spille, fordi, som nevnt, så er jo pliktene gjeldende, selv om noen velger å ikke love dem. Slik sett er det ryddig at dette poengteres på en formell måte. I tillegg mener jeg på generelt grunnlag at det skal være høy terskel for å endre på tradisjoner; de kan i mange tilfeller ha effekter og intensjoner som vi ikke lenger er bevisst – men de kan likevel være der.

Stafettpinnen gis videre

Med dette gis stafettpinnen for arbeidet med troskapsløftet videre til Hærens våpenskole (HVS), som er den institusjonen som står for faglig forvaltning av norsk rekruttutdanning.

Anbefalingen er å inkludere troskapsløftet i Forsvarets rekruttutdanning (FRU) etter de linjer som er trukket opp i denne teksten. Dette vil ikke nødvendigvis kreve flere utdanningstimer i FRU. Den digitale undervisningsmodulen kan inkluderes i forstudien rekruttene allerede gjør i dag. Tid til troskapsløfteseminar kan finnes ved å omdisponere tid fra eksisterende holdnings- og etikkmoduler. Troskapsløfteseremoni kan med fordel inkluderes i feltøvelsen som normalt gjennomføres mot slutten av rekruttperioden; de dagene har man allerede døgnets 24 timer til disposisjon. Formaningsoppstilling er allerede en innarbeidet del av rekruttperioden.

Samtidig som HVS anbefales å iverksette implementering av troskapsløftet, oppfordres Forsvarets toppledelse til å gå i dialog med departementet for å etterspørre en formell forankring av troskapsløftet hos Kongen.

P.S. Enkelte av leserne gledet seg kanskje spesielt over det hel(d)ige sammentreffet med Sankta Barbaras dag og funnet av «den hellige gral», altså den kongelige resolusjonen fra 1891? Til dere vil jeg anbefale Garri Hendell sin tekst On Warrior Culture (2025) hos Stratagems britiske partner, Wavell Room. Der trekker den gode oberstløytnanten tråder fra kavaleriets og infanteriets skytshelgener, Sankt Jørgen og Sankt Mauritius, til dagsaktuelle utfordringer for militært troskap.