Multidomeneoperasjoner i norsk kontekst v.2.0

Forsvaret skal følge NATO og våre viktigste allierte i deres utvikling innenfor multidomeneoperasjoner (Prop 87S, s. 31). Siden sist jeg diskuterte temaet her i Stratagem har multidomeneoperasjoner, eller MDO, utviklet seg fra å være et amerikansk utviklingskonsept til å være hele NATOs målsetning og konsept for operasjoner.

Den gang var mitt heteste tips at vår kontekstuelle tilnærming til fenomenet i det minste bør innebære at vi prioriterer sambandet vårt (Birkheim, 2020). Jeg tar opp denne tråden og skal forsøke å underbygge forslaget videre, sett i lys av et forsvarsløft som allerede er i gang. Essensen er at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en premissgiver for satsningsområdene multidomeneoperasjoner, økt situasjonsforståelse og et datadrevet forsvar. Noe spissformulert er det dermed ikke sikkert at en «mer av alt» tilnærming er best marsjvei for å hurtigst mulig nå våre strategiske målsetninger her hjemme. Heldigvis er det gjort omfattende justeringer og styringsgrep i Forsvarssektoren som kan få svært heldige effekter. Det fordrer riktignok stødig og pragmatisk ledelse, følgerskap og prioritering av samvirke.

Beyond joint

Det kan fremdeles være fristende å betrakte MDO som litt mer jointness enn fellesoperasjoner, eller ta til ord for at det er et trendy ord om det samme. Space og cyber er riktignok høypotente krigføringsdomener, i tillegg til land, luft og maritimt. Så skal alt dette virke sammen i et system her hjemme som ikke er ferdig med arveoppgjøret fra nedrustning og innsats andre steder i verden. Behovene for modernisering kan føles større en det planene legger opp til. I kampen om ressursene er det heller ikke unormalt å hegne om behov i sitt eget domene. Forsvarets nye styringsmodell er på sin side utviklet til at behov og målbilder koordineres på tvers og balanseres domenevis for å nå MDO. Det er her påkrevd og forventet at fokuset på samvirke og helhet forsterkes i en tid hvor strukturelementer skal etableres eller vokse. Våre sikkerhetspolitiske omgivelser og teknologiske utviklingstakt understreker at det ikke er tid til å vente. Økt evne til samvirke er rasjonelt. Uten tilstrekkelig og økt fokus på IKT og digitalisering kan det enorme potensialet som ligger i data, dataflyt og konnektivitet med allierte forbli uforløst. Paradoksalt nok ettersom Forsvaret fra politisk hold «skal innrettes mot å hente mest mulig effekt av alliert samvirke» (Prop 87S, s. 25). Da er det fordelaktig å være både konseptuelt og digitalt interoperable, med MDO som siktemål eller nordstjerne.

NATO definerer MDO som “the orchestration of military activities, across all domains and environments, synchronized with non-military activities, to enable the Alliance to deliver converging effects at the speed of relevance” (ACT, 2022). For å evne slik relativ og relevant effektpåføring på en tenkende og aggressiv motstander vil det trolig være fordelaktig å være overlegen i kampen om data. Ikke begrenset til å kun samle inn og prosessere, men også aksessere data til rett mottaker for å kunne anvende den og skape operative resultater. Først da kommer effekten, som forsterkes kraftig med en evne til orkestrering av tilgjengelige ressurser (og data) til vår fordel. Slik kan vi oppnå et optimalt blandingsforhold av tilpasset innsats fra alle domener, også kalt konvergens, og dermed skape flere samtidige dilemma for en motstander i utvidet forstand (Wesley & Simpson, 2020, s. 5).

En vedvarende konkurranse om data, i hele konfliktspekteret, levner liten tvil om at digitalisering og datahåndtering er avgjørende. Data kan også gi tillit, og forsterke allierte og bilaterale forbindelser. Tillit kan skapes gjennom demonstrert kompetanse og demonstrerte leveranser med effekt. Ved hjelp av sikker og tilgjengeliggjort data, digital kompetanse og oppnådde resultater har Forsvaret således tilgang på langt flere ressurser enn vi makter å ruste opp selv. Som en konsekvens av dette er Forsvaret inne i sitt største digitale løft noensinne. Tilliten ligger til grunn for den videre utviklingen, ressursene er fordelt og myndigheten til å fatte beslutninger er gitt til Forsvaret. For IKT som innsatsfaktor innebærer dette et helt annet styringsrigg hvor behovseiere samles i sine respektive delporteføljer, som kan ta beslutninger i fellesskap og utarbeider veloverveide anbefalinger utover eget handlingsrom til Forsvarets ledelse. Alle involverte parter blir tvunget til å se sine egne, domenevise behov i en større kontekst. Sjefer må ta beslutninger og prioritere på tvers. Således er det nærliggende å tro at behovet for å forstå multidomeneoperasjoner og et datadrevet forsvar på tvers av domener øker.

Det kompliserte ikke-lineære

Det er grunn til å hevde at også ikke-lineær systemteori kan gi en økt forståelse av moderne krigføring og multidomeneoperasjoner. Vi utfordrer i det minste lineær tenkning med slik eksersis, hvor økt styrke gir proporsjonale effekter. Input påvirkes i et lineært system til en output. Mennesker foretrekker og forstår lineær logikk, men har større utfordringer med å forestille seg det ikke-lineære. Det er avansert, men et økt fokus på dynamikk i både sikkerhet og krigføring fremhever på sin side betydningen av tilpasningsevne, uforutsigbarhet og komplekse interaksjoner i kampsystemet. Konnektivitet mellom militære ressurser i krigføringsnettverk er selvsagt avgjørende. Å utveksle data på tvers av sikkerhetsnivåer i Forsvaret, i alliansen og totalforsvaret kan være en uproporsjonal styrkemultiplikator uten sidestykke. Videreutvikling av et slikt nervesystem med skyteknologi og robust transmisjon bringer styrkefaktoren potensielt til helt andre høyder. For å øke forståelsen for slike sammenhenger har Forsvarsstaben rullet ut Topp-500 programmet som et kompetansehevingsløft innen IKT, digitalisering og data for nå 500 ledere. Nå er 750 ledere og nøkkelpersoner i sektoren igang med modulene. I tillegg er det nylig satt ned en uavhengig ekspertgruppe som skal gi Forsvaret strategiske råd i den videre utviklingen av et digitalisert forsvar (Forsvaret, 2025a). Slike grep viser at Forsvaret mener alvor med digitalisering som en strategisk retning i forsvarsløftet.

Utnyttelsesgraden av IKT og data vil avhenge av prioriteringer i både driftsbudsjett, styrkeproduksjon, utdanning og investeringsplan. Det finnes ingen målstrek å krysse i konkurransen om teknologisk overtak. Nye metoder, teknologi og maktinstrumenter som kan utgjøre små eller store gevinster, endrer seg raskt. Der direkte krig er en mer hypotetisk aktivitet, vil en mer indirekte tilnærming til teknologiutvikling være naturlig. Adopsjon av løsninger innen droner som beviselig fungerer godt i krigføring kan være et tidsriktig eksempel. Flere teknologiske løsninger, slik som software og sambandsløsninger til slike droner, har en begrenset holdbarhetsdato før det blir avleggs i en rivende utvikling preget av sense of urgency. Teknologisk handlingsrom kan i enkelte tilfeller være bare uker eller måneder. Endringstakten er en egen faktor i krigens karakter som gir fordeler og ulemper, fordi det krever enorme ressurser å være tilstrekkelig oppdatert.

Det er nokså krevende, men på langt nær umulig, å tenke utradisjonelt og ikke-lineært. Harde prioriteringer står foran oss. Uansett innhold, volum og variant er det massiv styrke i alliansen, i bilaterale forbindelser, i Norden og i totalforsvaret. Da er i det minste samvirke og digital utveksling av informasjon en helt avgjørende ingrediens.

En kjerneidé i MDO er at ingen domener opererer isolert (ACT, 2022). En landstyrke må kunne anvende og effektuere på sanntidsdata fra andre domener som luft og space, samtidig som den beskytter seg mot trusler fra cyber og sjø og manøvrerer både det fysiske domenet og det elektromagnetiske spektrumet (HVS, 2021). Luftmaktens høyde, hastighet og rekkevidde (eller ressurser ført gjennom luften) må eksempelvis kunne utnyttes svært raskt hvis det blir behov, hvor også demonstrert tilgang på – og samvirke med – allierte ressurser naturligvis er en sentral brikke i avskrekking. Samtidig er egen evne til situasjonsforståelse og nasjonal innflytelse, hvor data er avgjørende, en valuta vi ikke skal undervurdere. Det er kanskje verdt å reflektere rundt økt nasjonal og nordisk kontroll i eget ansvarsområde, særlig hvorvidt økt norsk evne til MDO vil kunne bidra til en mer «aktiv beroligelse» (Stormoen, 2023).

Sensor, effektor og beslutningstaker i sky

Ved hjelp av droner kan både landbaserte- og sjøstyrker utvide sin sensorflate radikalt. I tillegg kan data fra samme drone potensielt presentere viktig situasjonsforståelse for flere enn operatøren som kikker på sin monitor. Dataen må derfor kunne tilgjengeliggjøres til den eller de som har behov (Ellis, 2025). Effektiv anvendelse av slik (meta)data skaper nye behov for tilpasning av beslutningssløyfene til det ikke-lineære. Ikke bare for å øke beslutningstempoet i seg selv, men for å oppnå høyere grad av synkronisering av ressursbanken. Beslutninger kan slik sjekkes av og understøttes på tvers av domener, for å håndtere høyere operasjonstempo fasilitert av moderne og selvhelende kommunikasjonsnettverk. Selv om en eller flere noder faller ut (av ulike årsaker) evner moderne kampnær IKT automatisk rekonfigurering uten tap av ytelse eller effekt.

I en tid hvor droner, mottiltak mot droner og lagdelt luftvern har stor betydning, er fordeling og kontroll av luftrom et typisk behov som i dag treffer helt ned på bataljoner i Hæren. Det fordrer riktignok rikelig med datautveksling og felles situasjonsforståelse, som er utfordrende gitt operasjonsmiljøet. Her kan selvsagt ny teknologi, KI og automatisering hjelpe oss. Imidlertid er økt visualisering av helheten, og kjennskap til en større verktøykasse av sensorer og effektorer (ut over eget domene og sektor), sentrale og tidløse egenskaper til staber og sjefer. Beslutningstakere med tildelt myndighet må forstå sjefen til sjefens intensjon. Og etablere tillit ved å demonstrere sikker og effektiv behandling av data, med dertil resultater.

Beslutningssløyfene i et multidomeneorientert og datadrevet forsvar kan vi se for oss som mer sammenvevde og distribuerte prosesser eller systemer på begge sider av konflikten. Noen kaller det kill-webs, andre combat clouds. De kan være vesens forskjellige teknologisk, men de påvirker og konkurrerer dynamisk med hverandre, og kampen om narrativet er rådende (Heftye, 2017). Målet er å desorientere og lamme motstanderen ved å raskt og uregelmessig skifte tilstand og variere metoder i et utvidet og raskt skiftende operasjonsmiljø. Ved å være uforutsigbar kan man komme andre i forkjøpet og potensielt presentere flere dilemma (Taylor & Kay, 2019).

En interessant utvikling i tråd med droneteknologi er at soldaters og landavdelingers operasjonsradius som innehar slike systemer er økende. Til tross for skog, terreng og andre fysiske hindringer, kan organiske sensorer og effektorer anvendes på større avstander innenfor avdelingens tildelte handlingsrom. Og det er ikke bare i det stridstekniske miljøet hvor rekkeviddene øker og kamuflasje er svært vanskelig. Inndelingen av hele stridsfeltet kan hevdes å være mindre lineær den også, hvor det bakre (og presumptivt trygge) nå forbindes med betydelig risiko grunnet økte rekkevidder innen både sensor og effektorutviklingen. Droner og utvidede muligheter på lengre rekkevidder til tross; ressursene må møtes selv under påvirkning og under sterkt press i tråd med krigens tidløse natur og omskiftelige karakter.

I Norge er vi svært langt fremme teknologisk på enkelte områder, sist demonstrert med høyteknologiske nettverksvåpen på Andøya (Forsvaret, 2025b) og andre resultater i verdensklasse fra øvelse Jotun Strike og øvelse Formidable Shield (Forsvaret, 2025c). Vi har god kampnær IKT, selv om ulike domenevise varianter er skreddersydd til ulike formål. Kompetent personell får state-of- art høyteknologi til å fungere under svært krevende forhold her oppe i arktiske miljø. Teknologisk er vi langt framme, og litt tabloid fremstilt som i «Champions League» innenfor enkelte områder. Riktignok på tross av, og ikke på grunn av en haug av tildelte ressurser og gode forutsetninger. Vi har allikevel data, og kan gjøre noe med den. Trekantsamarbeidet med industri og forskning har god fremdrift, og kan ytterligere gi effekt ved nyttiggjøring av fortløpende funn og slik gi raske resultater. Forutsetningene ligger derfor til rette for kraftig oppskalering og et digitalt megaløft, men kun forutsetninger er ikke nok. Slikt må prioriteres og omsettes til handling med tilstrekkelig handlingsrom (Seres, 2025). Iverksatte og pågående endringer i IKT styringen er en meget god start.

Distribuert kommando og kontroll

Fellesoperativt hovedkvarter leder operasjoner, og kombinerer felles- og flernasjonale ressurser, prosesser og myndighet for å muliggjøre konvergens. Det er imidlertid ikke bare FOH som knytter sammen domener og våpengrener, og overvinner organisatoriske og kulturelle barrierer. FOH i seg selv er ikke multidomene, men snarere et kompetent operativt hovedkvarter som gir nødvendig inputs og outputs for integrasjon, synkronisering og tilpasningsevne for å lykkes i et komplekst og dynamisk miljø. MDO kan imidlertid utføres uten operasjonell kommando og kontroll, grunnet adaptive nettverk av nettverk. Der taktiske ressurser på tvers av domener møtes, potensielt uten forbindelse med et hovedkvarter eller annet overordnet kommandonivå til enhver tid. Forståelse for slik dynamikk og kalibrering av egne styrker krever systemkompetanse og systemtrening, gjerne oftere enn årlige papirøvelser. Mest av alt krever det kanskje tillit og tillit til data.

Ikke-lineært i denne sammenhengen krever evne til å forstå og tilpasse seg et stadig skiftende operasjonsbilde. Hærens nye sambandskonsept tegner opp kursen mot skyteknologi støttet av flere ulike transmisjonsbærere for å håndtere kompleksiteten og dynamikken i MDO. Konseptet peker ikke bare på delegering av beslutninger til laveste kompetente nivå, men foreslår også en utvikling fra sentralisert kontroll og desentralisert utførelse – til distribuert kommando og kontroll som tilpasses operasjonsmiljøet. Fordi det er teknologisk mulig. Kontrollen kan holdes autonomt for å besørge maksimalt operasjonstempo, muliggjort av kant-løsninger, høy prosessorkraft og hensyntatt variabel båndbredde av ulike årsaker. Kunstig intelligens og maskinlæring kan bidra til å øke både presisjon og tidsbruk ved å automatisere utvalgte manuelle prosedyrer eller sammenfatte og tilgjengeliggjøre data for raskere beslutninger. Forslag til KI-støtte er kommunisert fra Hæren og flere andre avdelinger i Forsvaret. Forsvarsstaben har derfor igangsatt et KI-initiativ hvor over 23 ulike businesscaser på tvers av Forsvaret skal vektes og vurderes. Således er mange av de foreløpige identifiserte mulighetsrommene nå konkretisert og avventer nærmere behandling av Forsvarets egen fagdirektør innen data og KI i Teknologi- og IKT-direktørens ledelse. IKT-porteføljen skal deretter prioritere tur og rekkefølge for rask effekt mot det operative målbildet innen IKT definert for å understøtte multidomeneoperasjoner.

I Hæren snakker vi ofte om å opererer så høyteknologiske som vi kan, og så lavteknologisk som vi vurderer hensiktsmessig, eller tvinges til (HVS, 2021). Det innebærer å operere smart, smidig og adaptivt med det vi har, basert på gode alternative planer og prosedyrer. Trådbundet kommunikasjon er ikke av moten, og viser at gamle kunster kan kombineres med heftige ytelser. Sårbarheter mot påvirkning, tiltak og mottiltak i det elektromagnetiske spektrumet må hensyntas i alt vi gjør. Alle kan ikke potensielt nå alle i sanntid til enhver tid, og det er ei heller sikkert at strømforsyningen er stabil. Både det fysiske elektromagnetiske- og virtuelle cyber-domenet blir ofte både overvurdert og undervurdert i forhold til påvirkning i krigføring, men vi må være bevisst operasjonsmiljøet i stort. Jammeresistente bølgeformer og fysiske radiobølger i flere ulike frekvensområder vil nok uansett være viktige bestanddeler i militære kampoperasjoner. Redundansen vil kunne øke betraktelig hvis prioritert.

Samtidig som det er god sambandsplanlegging at flere ulike kommunikasjonsbærere har høyere redundans enn få, koster det en del å abonnere på alt dette her. Det er typisk skutt opp omtrentlig 6000 lavbanesatellitter de siste 5 år, som sammen med andre satellitt-typer tilbyr kommunikasjon med god båndbredde vi hittil ikke har hatt luksusen av her oppe i nord. Selv om tilgjengeligheten til slike ressurser i spacedomenet er relativt billig, drar kostnadene seg fort oppover når slikt skal anskaffes til militære formål og ikke minst operasjonaliseres og driftes i et volum. Tjenestekjøp fra industrien kan være en farbar vei, uten å gå nærmere inn på anskaffelser og merkantile forhold her. Ny og forbedret IKT-styring brøyter uansett vei for å implementere slike finansieringsløsninger. For å lykkes i den videre utviklingen er det behov for tilstrekkelig handlingsrom i både drifts- og investeringsperspektivet. Alternativet er at avdelingen som eier eller «leaser» ressursen ikke har råd til å betale abonnementskostnaden, fremfor at et sett med «felles» teknologi er fellesfinansiert og effektivt styrt. Gitt hvor vi bor og hva vi skal forsvare kan det være risikoreduserende å ta oss råd til å være online med en god verktøykasse av alternativer her oppe i arktiske strøk.

Distribuerte systemer med adaptive nettverk, som softwaredefinerte nettverk (SDN) - radioer (SDR) og - mobile nettverk (SDMN), tilbyr i dag løsninger ved å flytte protokoller til programvare. Slik teknologi bruker generisk maskinvare, og gir samtidig sentralisert oversikt og kontroll. Militær kontekst stiller til forskjell andre krav enn sivil og statisk infrastruktur, hvor det sjeldent rister, er kaldt over tid, i bevegelse, fuktig, skittent og vått. Stort sett alle forbindelser og datapakker skal i tillegg krypteres på veien, som spiser båndbredde. Kommersiell kryptering og kantløsninger kan løse opp i noe av dette, og samtidig gjøre formfaktoren på utstyret mindre, spesielt helt fremme i det kampnære miljøet. Slik teknologi, sammen med både satellitter og 5G er på vei inn i Forsvaret og Hæren. Ideer knyttet til anvendelse og implementering av dette, kombinert med ny generasjon radioteknologi, utgjør hovedtrekkene i Hærens nye sambandskonsept.

Hvordan skyteknologi og KI kan bidra til store endringer er Forsvaret i gang med. Helt overordnet og konseptuelt kan sikkert datadrevne operasjoner muliggjøre KI-drevet kommando og kontroll, men det fordrer nok at det vi har utveksler data i større grad, og IKT-andelen til det enkelte strukturelement vektlegges i fremtidig utvikling. P-8 Poseidon eller F-35 er noe helt annet enn sine forgjengere, og krever et helt annet rigg for IKT-understøttelse ettersom de kan minne mer om «serverskap med vinger» (Birkheim, 2024). Det handler selvsagt i stor grad også om kompetanse og bærekraftig drift med tilstrekkelig operativt og teknisk personell, og en kultur som fremmer verdien og utveksling av data.

IKT som premissgiver for MDO

Forsvaret er inne i et teknologisk og kulturelt skifte fra en silobasert til en mer helhetlig og datadrevet tilnærming. Fokus på selve dataen, og hva slags informasjon som faktisk utveksles, blir avgjørende før algoritmene skal gripe inn, sortere, tilrettelegge og hjelpe oss (Ellis, 2025). Vi kan se for oss at deler av datapakken som Hæren får fra sin drone, kan utveksles med Politiets eller det amerikanske marinekorpsets ekvivalent fordi denne relevante delen av data blir definert som delbar og derfor kan traverseres. Andre deler av datapakken blir ikke delt, typisk av sikkerhetsmessige årsaker eller graderingshensyn. Uten menneskelig involvering, og derav det vi kaller sømløs og sikker utveksling. Sanntidsdata må typisk være på et digitalt språk de begge forstår, og som kan tolkes og oversettes sikkert av systemene. I tillegg gir igangsatte forenklinger og forbedringer av prosedyrer for sikkerhetsgodkjenning potensielle gevinster. Forsvarets data i morgendagens krigføring kan slik håndteres i en digital verdikjede basert på standardisering og moderne IKT-arkitektur. Hærens sambandskonsept forsøker å tegne opp en slik verdikjede, for å fremme fokuset på data og informasjonsbehovet fremfor teknologien. Det kan gjøre det enklere å forklare til industri og utviklere om hva som ønskes oppnådd fremfor fokus på direkte løsninger, innen et fagområde som i dag drives av det kommersielle fremfor militære.

Skybaserte teknologier gir enkel deling av data og kan bidra sterkt til den fleksibiliteten og skalerbarheten som kreves i MDO. Fremtidig skyteknologi vil kunne heve dagens kampsystemer til et nytt nivå, med distribuerte og sentraliserte løsninger med en arkitektur som deler regnekraft, funksjonalitet og informasjon. Hæren og Forsvaret kan og bør derfor skalere opp alt det unike vi får til i de spisse ender til en digital helhet. Det krever en betydelig IKT-andel som kan få konsekvenser for annet som må vike i en mer eller mindre underfinansiert langtidsplan jf. Forsvarsanalysen 2025 (FFI, 2025).  

Kunstig intelligens (KI) er og blir essensielt for å håndtere store mengder data fra sensorer og systemer, og for å fremskynde beslutningsprosesser. Den kan også brukes til å vurdere motstanderens handlinger og forutsi flere trusselutfall på svært kort tid. Menneskene og vår regnekraft kan rettes mot å ta beslutninger med bedre og raskere underlag. Sikkerhet og mekanismer for datadeling på tvers av domener helt avgjørende. En moderne IKT arkitektur som tillater interoperabilitet og konnektivitet fra dag 0 fremheves som en rasjonell og effektiv tilnærming for å sikre cybersikkerhet, økt redundans, samt muliggjøre MDO. Som Inga Strümke (2023) poengterer blir det fint lite KI uten en digital grunnmur å kjøre det på.

Dagens teknologi gjør det mulig å etablere desentraliserte kommando- og kontrollnettverk, som er synkronisert i tid og rom, og som tillater enheter å operere frakoblet og koble seg til igjen senere – i stedet for å være avhengige av en sårbar kommandoplass eller relékjede. Vi utvikler oss i retning av et ikke-lineært kill-web. Teknologier som understøtter dette begynner å materialisere seg i Forsvaret, og planene er klare for operasjonalisering. Samtidig er det behov for brukervennlige tjenester og enklere brukerflater som støtter oss mennesker i primærfunksjonen, enten i skogen, i lufta, på eller under sjøen, i en ledelsesnode eller i et hovedkvarter. Sågar i strukturutviklingsprosesser, tallknusing eller effektiv krisehåndtering på tvers av totalforsvaret. Vi mennesker må fortsatt bruke sansene våre mest mulig effektivt, og anvende tilgjengelig data for å få omsatt operativ evne til optimal operativ effekt.

MDO i norsk kontekst krever prioritering av IKT

Oppsummert er det digitalt megaløftet som Forsvaret er i gang med helt nødvendig for MDO i norsk kontekst. Det handler i stort om å skape et integrert, datadrevet og automatisert miljø på tvers av alle krigføringsdomener, med bruk av avansert teknologi. Det krever samtidig å prioritere data og teknologi som kan flytte data i større grad enn det vi gjør i dag – fra sensor eller effektor til relevante beslutningstakere. En tilstrekkelig og økende andel av strukturelementenes prislapp anbefales derfor øremerket og inkludert innsatsfaktoren IKT.

Hærens sambandskonsept erkjenner et generasjonsskifte innen samband og IKT. Så er realiteten at både tjenestekjøp og moderne sambandssystemer som skal tåle en trøkk koster. Prisen på ambisjonene øker ytterligere i takt med at Hæren og Forsvaret vokser, og må således prioriteres fremfor andre behov.

Den norske konteksten er et svært godt utgangspunkt. De gode resultatene vi faktisk oppnår på tvers av domener på det operative nivået i dag må skaleres opp og katalyseres mot et datadrevet forsvar i morgen. Både styringkraft og kompetanse innen IKT er i svært positiv endring. Teknologi er på vei inn, men vi står i en heftig konkurranse uten målstrek. Det er usikre tider, og skiftende omgivelser. For å lykkes med MDO i vår kontekst vil det fortsatt innebære kraftig oppskalering og forutsigbar prioritering av samband og IKT, på en robust og moderne digital grunnmur. I sum finnes det unik innsikt og kompetanse innen både operasjoner, styring og teknikk, for å få det vi har til å funke her i landet. Nå må vi søke å utnytte og forsterke fremgangen, for å følge et godt militært prinsipp.

Foto: Operatører fraMarinejegerkommandoen og Forsvarets
Spesialkommando under øvelse Jotun Strike / Torbjørn Kjosvold/Forsvaret