You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Norske soldater er hjemme, men krigen i Afghanistan fortsetter

Norske soldater er hjemme, men krigen i Afghanistan fortsetter

. 5 min read

Joe Biden hadde flere punkter på agendaen da han deltok på sitt første NATO-toppmøte som USAs president. Et av punktene var å ta farvel med Afghanistan etter 20 års tilstedeværelse i landet, og NATOs ledere har i stor grad støttet USAs beslutning om å trekke tilbake troppene. For Norge sin del betyr det avslutningen på den lengste væpnede konflikten Norge har vært med på i moderne tid. Men hva betyr det for det krigsherjede landet i Midtøsten?

Bakgrunnen for militærinnsatsen i Afghanistan

Etter terrorangrepene mot USA i 2001 fulgte en storstilt militærinnsats i Afghanistan. Innsatsen ble ledet av USA som beskyldte Taliban for å huse al-Qaida-leder, Osama bin Laden, som hadde påtatt seg ansvaret for angrepene mot New York og Washington D.C. Den militante gruppen planla og gjennomførte angrepene fra Afghanistan, der Taliban hadde fritt spillerom. I de tjue årene etter terrorangrepene har USA og NATO vært i landet, blant annet for å hindre at lignende angrep finner sted igjen. Med tiden ble innsatsen i landet mer enn bare «krig mot terror», selv om få mener at tilstedeværelsen har bidratt til stabilitet, demokrati eller økt sikkerhet.

Ifølge tall fra Brown University har den tjue år lange krigen i Afghanistan kostet USA alene 2,26 trillioner dollar, og henholdsvis 2442 og 1144 amerikanske og allierte soldater er drept. Disse skadetallene inkluderer ikke afghanske tap, hvor mer enn 47.000 sivile, opptil 69.000 medlemmer av de nasjonale væpnede styrkene og politiet, samt mer enn 51.000 opposisjonelle krigere har måttet bøte med livet.

President Bidens beslutning i april i år om å trekke ut de rundt 2500 gjenværende amerikanske styrkene innen 11. september, var en symboltung beskjed og markerte slutten på en militær epoke i vestlig forstand. Med NATOs 2030-strategi i støpeskjeen betyr uttrekkingen av de gjenværende allierte styrkene at NATO fornyer fokuset sitt for å møte nåtidens og fremtidens utfordringer. Samtidig etterlates et land uten en solid våpenhvile og fredspakt, og lite tyder på at den afghanske regjeringen og Taliban vil komme til enighet i nær fremtid. Detaljer knyttet til USAs og NATOs tilbaketrekking er sparsomme og Pentagon har ikke signalisert hvorvidt de ønsker å fortsette bekjempelsen av al-Qaida på avstand når troppene trekkes ut.

NATO-toppmøtet og reaksjoner

Under NATO-toppmøtet dreide diskusjonen knyttet til Afghanistan seg i stor grad om hvordan en skulle sikre internasjonale ambassader, sikkerheten langs store transportruter og fremfor alt på Kabuls flyplass. Her vil særlig Tyrkias rolle fremover bli interessant å følge. Nylig sa Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, at Tyrkia vil være det eneste sikre alternativet for å beskytte Kabul lufthavn etter at amerikanske tropper har trukket seg ut.

Tyrkias rolle i Afghanistan har alltid vært viktig. Landet har bånd til Taliban så vel som den tidligere afghanske nordalliansegeneralen, Rashid Dostum, som også har fungert som visepresident fra 2014 til 2020, samt hans støttespillere. Den tyrkiske presidenten ønsker også å samarbeide med Pakistan og Ungarn for å beholde tyrkiske tropper i landet.

Den afghanske presidenten, Ashraf Ghani, ble ikke invitert til NATO-toppmøtet. I stedet ble presidenten og formannen for Afghanistans høye råd for nasjonal forsoning, Abdullah Abdullah, invitert til det hvite hus forrige uke for samtaler. President Biden ønsker med dette å forsøke å berolige president Ghani og Abdullah om videre amerikansk støtte til det afghanske folket, inkludert diplomatisk, økonomisk og humanitær bistand. "På dette tidspunktet får du inntrykk av at NATO-ledere nærmest vil bagatellisere og dra stille, og fortsette å fokusere på andre operasjoner og prosjekter," uttalte nylig Erik Brattberg, direktør for Europa-programmet Carnegie Endowment for International Peace. Brattberg påpekte i tillegg at uttrekningen preges av en tretthet og at fokuset nå i større grad er på å komme seg ut heller enn hvilke konsekvenser det får for Afghanistan.

I tillegg til uttrekkingen fra Afghanistan, sto Kina og Russland sentralt på agendaen, og særlig har media dekt alliansens tilnærming til førstnevnte supermakt i Øst. Paradoksalt nok er også dette de to aktørene som vil søke å fylle tomrommet USA og alliansen etterlater seg i Afghanistan. Særlig vil Kina se etter muligheter for å inkorporere landet i sitt ‘Belt-and-Road’-initiativ.

Hva nå, Afghanistan?

Situasjonen for Afghanistans sikkerhet er uavklart og prekær. Mange lurer på om den afghanske regjeringen kan overleve en gjenoppblomstring av Taliban, som står klare til å fylle sikkerhetsvakuumet etter NATO. Noen mener det bare er et spørsmål om tid før Kabuls kapitulasjon er et faktum.

At amerikanerne og dets allierte nå trekker seg ut vil av Taliban bli fremmet som en seier. Internasjonalt er uttrekningen en ripe i lakken for USA, som er verdens mektigste militærmakt og likevel ikke klarer å hanskes med et – relativt sett – lite land som Afghanistan. Dette kan svekke internasjonalt syn på amerikansk operasjoner andre steder.

Samtidig bedyrer den amerikanske spesialrepresentanten for Afghanistanforsoningen, Zalmay Khalilzad, at USA ikke vil forlate det krigsherjede landet selv etter at styrkene er trukket tilbake. USA vil fortsette sin sikkerhetsassistanse og økonomiske og humanitære bistand til Afghanistan. Disse lovnadene kommer samtidig med en voksende bekymring for økt voldsbruk i Kabul og brudd i fredsforhandlingene mellom Taliban og den afghanske republikken. Khalilzad er for tiden vært mye på i besøk i regionen i et forsøk på å mønstre støtte for fredsprosessen før uttrekkingen.

Parallelt med de politiske prosessene er det helt klart den afghanske befolkningen som betaler den høyeste prisen. Tusenvis av afghanske oversettere og lokalt ansatte som har jobbet for utenlandske styrker, frykter nå for livet med bare noen måneder igjen til USA og NATO-styrkene trekker seg ut. Flere melder om avslag på visumsøknader for seg selv og sin familie etter å ha risikert egne liv i mange år for å bistå allierte styrker. For Norge sin del ble det nylig besluttet å gi lokalt ansatt personell for Forsvaret og ambassaden i Kabul opphold som del av kvoten for overføringsflyktninger.

Gruppen som har fått minst oppmerksomhet under diplomatiske og sikkerhetsmessige møter om Afghanistan sin fremtid, er det afghanske sivilsamfunnet. Disse gruppene opplever daglig vold og trusler, og består i stor grad av unge afghanere som kjemper for frihet og demokratiske verdier for sitt land. Disse går en høyst usikker fremtid i møte og vestlige garantier er et glissent håp å klamre seg til.

Noen avsluttende tanker

Den afghanske regjeringen og det afghanske sivilsamfunnet har vært svært kritiske til uttrekkingen og advart om at vi mest sannsynlig vil se en økning i væpnet konflikt mellom Taliban og de afghanske regjeringsstyrkene. I verste tilfelle står Afghanistan nå ved starten av det som vil kunne bli nok en blodig borgerkrig.

I tillegg til at det Afghanske folket frykter å bli glemt av verden, virker det nå nærmest umulig å se for seg en fredsprosess mellom den afghanske regjeringen og Taliban som ikke vil gå utover kvinners og sivilsamfunnets rettigheter. Disse gruppene frykter at en mulig Taliban-regjering vil bety avviklingen av 20 års hardt tilkjempende demokratiske rettigheter og verdier. Det internasjonale samfunnet bør tydeliggjøre overfor Taliban at de må sette seg ned med den afghanske regjeringen å fullføre fredssamtalene. Mange løfter er blitt gitt til det afghanske sivilsamfunnet og det er i verdensfredens interesse at disse overholdes.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.