Om tilsetting og disponering av militært personell

Om tilsetting og disponering av militært personell

. 3 minutter å lese

Maria Karlsen

Major. Fagoffiser FPVS.

Wenche Rydning

Major. Fagoffiser FPVS.

Lars-Einar Kjøren

Oberstløytnant. Seksjonssjef FPVS.

Christoffer Leegaard

Forhandlingsleder KOL

Magnus Strømsvåg

Forbundssekretær. NOF.

Grethe Thorsby

Forhandlingsleder. BFO.

Debatten rundt tilsettingsprosesser i Forsvaret er viktig. Åpenhet, korrekte fakta og innsikt i hvordan prosessene faktisk gjennomføres, er avgjørende for tilliten både internt og eksternt.

Forsvaret forvalter statlige midler og mennesker i kritiske funksjoner. Derfor må prosessene være etterprøvbare, forståelige og i tråd med regelverket.

Samtidig har det de siste månedene dukket opp flere påstander og misforståelser som fortjener en oppklaring. Denne artikkelen beskriver regelverket som gjelder for fast tilsetting i alle militære stillinger, samt interne forflytninger (disponeringer) på gradsnivåene OR7–OR8 og OF3–OF4. For personell over disse nivåene, og for personell i beordringssystemene, gjelder egne bestemmelser.

Sammensetning av Forsvarssjefens råd

FSJ råd i tilsettings- og disponeringssaker skal ha syv medlemmer, og begge kjønn bør være representert. Rådets medlemmer skal inkludere representanter fra både offisers- og spesialistsøylen. Hær, Sjø, Luft, NOF, BFO og KOL utnevner en representant hver. I tillegg utnevner Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) en rådsleder.

Rådet er beslutningsdyktig når leder og minst fire representanter, hvorav to fra hovedsammenslutningene er til stede. I saker knyttet til oppsigelse, suspensjon og avskjed skal rådet være fulltallig.

FPVS stiller rådets administrasjon som foredrar innstillingene for rådet, samt protokollfører rådets beslutninger.»

Åpenhet og innsyn

Forsvaret følger de samme lovene om åpenhet som resten av statsforvaltningen. Offentlighetsloven regulerer hva som skal være offentlig, inkludert søkerlister til militære stillinger. I tillegg gir forvaltningsloven med forskrift partene rett til innsyn i dokumenter i saken. 

Dette betyr at:

  • du har rett til innsyn i faktiske opplysninger om deg selv
  • du kan få innsyn i relevante opplysninger om andre søkere
  • du ikke har krav på vurderinger, interne drøftinger eller personsensitive opplysninger om andre

Dette er ikke spesialregler for Forsvaret – men generelle regler som gjelder alle ansettelsessaker i staten.

Ingen klagerett på ansettelsesvedtak

Det har vært hevdet at Forsvaret har «lukket» regelverket ved å hindre klagemuligheter. Det stemmer ikke. Det finnes ingen klagerett på ansettelsesvedtak i staten – dette følger direkte av forvaltningsloven og tilhørende forskrifter, og gjelder for alle ansettelsessaker i hele offentlig sektor, ikke bare Forsvaret.

Kvalifikasjonsprinsippet gjelder fullt ut

Kvalifikasjonsprinsippet er grunnmuren i alle statlige ansettelser: Den best kvalifiserte søkeren skal tilsettes.

Forsvaret har ingen unntak fra dette. Interne prosesser, interne kunngjøringer og beordringer skal også vurderes opp mot

  • kravene i utlysningen
  • utdanning og erfaring
  • personlig egnethet
  • hovedoppgaver i stillingen

Dette understrekes i både HR‑veileder del B og personellreglementet.

Slik behandles saker i FSJ råd

Ingen fast militær tilsetting – og ingen beordring på aktuelt gradsnivå – gjennomføres uten behandling i Forsvarssjefens råd (FSJ råd).

Prosessen er som følger:

  1. Stillings- eller tilsettende nivå gjør en faglig vurdering opp mot kravene.
  2. En uavhengig saksbehandler kvalitetssikrer saken opp mot kvalifikasjonsprinsippet og kravene i utlysningen.
  3. Saken legges fram for FSJ råd, der både arbeidsgiver og de militære arbeidstakerorganisasjonene (BFO, NOF og KOL) har likeverdige medlemmer.
  4. Dersom rådet ikke er enstemmig, føres dette i protokollen.
  5. Ved dissens fra to eller flere medlemmer går saken videre til Det særskilte råd.

Målet er å sikre en bred, uavhengig og forsvarlig vurdering før endelig beslutning.

Mange aktører – én felles standard

Tilsettings- og disponeringsprosesser involverer alltid flere ledd:
Fagavdeling, saksbehandler, FSJ råd, eventuelt særskilt råd, samt partsrepresentanter. Regelverket som styrer arbeidet – HR‑veileder del B, personellreglementet og tilhørende instruksverk – gir felles rammer for hva som skal vurderes og hvordan prosessene skal gjennomføres. Dette er regelverk som er drøftet mellom partene på sentralt nivå.

For den som ønsker å gå dypere inn i regelverket, anbefales:

  • HR‑veileder del B – Forvaltning av militært personell
  • Vedlegg 1: Prosedyre for FSJ råd

Disse dokumentene beskriver både prosess, krav og rettigheter.

Les andre artikler i samme debatt om tilsettingsprosesser i Forsvaret

Tilsettingsprosesser i Forsvaret: Et system som behøver modernisering
Forsvarets evne til å rekruttere, utvikle og beholde kompetanse av høy kvalitet er avgjørende for organisasjonens operative kraft. Likevel viser erfaringer og interne vurderinger at dagens tilsettingspraksis i flere tilfeller ikke fullt ut understøtter ambisjonen om en rettferdig, åpen og kompetansebasert personalforvaltning. Denne artikkelen belyser utfordringer i Forsvarets tilsettingsprosesser, slik
Kvalifikasjonsprinsippet, nok en gang
Nylig hadde herrene André Berg Thomstad og Audun Skaret en tankevekkende artikkel her på Stratagem om tilsettingsprosesser i Forsvaret. De konkluderer, ikke overraskende, med at det er et system som behøver modernisering. Det jeg finner mest bemerkelsesverdig med dagens tilsettingssystem er at det ikke finnes åpning for å klage på

Foto: Vanessa Andrea Vågstøl Hilland / Forsvaret


Maria Karlsen

Major. Fagoffiser FPVS.

Wenche Rydning

Major. Fagoffiser FPVS.

Lars-Einar Kjøren

Oberstløytnant. Seksjonssjef FPVS.

Christoffer Leegaard

Forhandlingsleder KOL

Magnus Strømsvåg

Forbundssekretær. NOF.

Grethe Thorsby

Forhandlingsleder. BFO.

Er du enig/uenig med artikkelen, eller ønsker du å skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk veiledningen vår.