Sommerferien var over, kontrakter var underskrevet, og årets krigsskolekull fra sjø, luft og hær møtte på Heistadmoen, klare for å starte sin offisersutdanning. Så kom sjokkbeskjeden: nytt fra 2023, tidligere erfaring som OR er ikke verdt noe i en videre offisersutdanning.
Innrykket
Krigsskolene har de seneste årene gjennomført en felles rekrutt for samtlige kadetter. Dette har blitt gjort på flere ulike måter gjennom årene, og i år delte de innrykket inn i tre deler.
· Kadetter uten tidligere erfaring eller manglende kurs kom først.
· Kadetter med tidligere lederutdanning eller kurs utgjorde 2. innrykket.
· Kadetter med avtjent førstegangstjeneste utgjorde 3. innrykket.
Jeg var en del av innrykket med tidligere erfaring. Kadett Hamborg: til sammen fire år i Forsvaret. Ett år på Hærens befalsskole og tre år i avdeling som lagfører og NK-tropp i Artilleribataljonen. En av de første dagene ble vi samlet av rekruttledelsen, og ble her informert om hvor verdifullt det var å ha kadetter med tidligere tjenesteerfaring som ressurs både på krigsskolen og under rekruttperioden. På Heistadmoen fikk vi tildelt roller som instruktører og hjelpeinstruktører innenfor ulike fagfelt. Det ble presisert at dette ikke var gratisarbeid, og at vi på bakgrunn av dette skulle få tett oppfølging av befalspersonell for å sikre at, også vi, ville oppnå læring fra denne perioden.
Med mindre jeg har ekstremt nedsatt syn (som ville vært en direkte tilbakemelding til medisinsk sjekk), kan jeg si at den oppfølgingen er: ikke sett.
Personellhåndtering
Gjennom hele rekruttperioden og på respektive skoler har det blitt understreket at variasjon i erfaring er ønskelig blant kadettene i hvert kull. Vi legger stor vekt på at Forsvaret skal representere mangfoldet i samfunnet vårt, og dette blir spesielt vektlagt i det første emnet vi har på Krigsskolene. Det er imidlertid interessant å merke seg at den "nye" krigsskole-ordningen ikke legger til rette for et slikt inkluderende mangfold. Jeg er nå 27 år gammel, og på papiret er jeg for gammel til å søke om opptak til en slik utdanning. Jeg finner det derfor bemerkelsesverdig at den samme organisasjonen som hevder at jeg ikke kvalifisert for opptak, likevel baserer seg på min tidligere tjenesteerfaring for å gjennomføre rekruttperioden for resten av kadettene i kullet.
Poenget jeg prøver å belyse er noe lettere å se enn den manglende oppfølgingen på Heistadmoen: det er et stort behov for den erfaringen vi sitter på og for diversitet i kullene.
Da vi er i begynnelsen av vår offisersutdanning, og min tidligere erfaring tydeligvis ikke er relevant, har jeg selvfølgelig måttet starte helt fra bunnen når det gjelder forståelsen av "kommandolinjen". Men, som alle andre kadetter, mener jeg at dette er tiden for prøving og feiling. Derfor gikk jeg ikke glipp av muligheten til å forbigå kommandolinjen å stille spørsmål direkte til sjefen ved Forsvarets høgskole (FHS) angående fjerningen av gradsansienniteten. Stillheten var påfallende.
En tid etter publiserte sjef FHS et svar på spørsmålet mitt gjennom Teams, der han referer til Veileder HR del B, kapittel fire: «Ved fullført og bestått lagførerutdanning/GBU/GOU kan styrkeprodusent godkjenne forsert normaltavansement på personell som har lang erfaring og relevant kompetanse før utdanning». Videre utdyper sjefen dette med å si «Det legges altså opp til en individuell vurdering av gradsansiennitet opp mot kompetanse dersom en går fra OR til OF». Utover dette skriver han at «Forsvaret må bli bedre til å rekruttere, utdanne og beholde folk». Jeg vet ikke med deg, men jeg mener at individuelle gradsvurderinger ute i avdeling ikke er den beste måten å «rekruttere, utdanne og beholde folk» på.
Nå kan det være at du som leser tenker: "Hvorfor er ikke dette godt nok for deg? Det ser ut til at det sannsynligvis vil ordne seg." Ja, trolig vil situasjonen løse seg gjennom forhandlinger for meg og mine medkadetter med lignende bakgrunn, men hva med de andre? Hva med de som har tjenestegjort som spesialister? Og hva med de som kommer etter oss?
Det er viktig å understreke at dette ikke handler om en konflikt mellom kadetter med tjenesteerfaring og de uten, det er en kamp som angår oss alle. I dagens ordning avslutter alle kadetter som fenrik og forblir i denne graden i to år før de blir forfremmet til løytnant. Dette betyr at avdelingene som tar oss imot, både sjef, ansatte og vernepliktige, vil forvente det samme av meg, med mine års tjenesteerfaring, som de forventer av en av mine medkadetter som kommer rett fra videregående. Dette oppleves som urettferdig for begge parter. Samtidig stilles det spørsmål om hvorfor offiserer som utdannes gjennom den nye ordningen, ikke mottar samme grad av tillit og respekt som de fra tidligere ordning.
Jeg mener dette er åpenbart.
Det er ingen tvil om at både jeg og flertallet av mine medkadetter stiller oss kritiske til denne personellhåndteringen. Forsvaret har ytret, gjennom rekruttperiode og ute i respektive avdelinger, at de har behov for kadetter med ulik mengde erfaring innad i kullene. Både for å støtte utdanning, men også (og kanskje enda viktigere), for å bidra til at kompetansen forblir og øker innad i Forsvaret. Alternativet er at kompetansen forsvinner ut.
Vi mener at ved å fjerne tidligere tjenesteansiennitet, sender Forsvaret et signal om at tidligere arbeidserfaring og utdanning ikke vurderes som verdifullt og med dette oppnår motsatt effekt: enda færre med tjenesteerfaring ønsker å søke en utdanning ved Forsvarets høyskoler.
Konklusjon er dermed at Forsvarets personellhåndtering er: ikke sett.
Foto: Stina Nymark Brekke/Forsvaret
){kind=link}