Har du lurt på hva forkortelsen SØF står for, når det sies i forsvarssektoren at SØF skal prioriteres i den nye langtidsplanen? SØF står for «skyte- og øvingsfelt». Skytefeltene er et tema det snakkes lite om. Det er soldatenes klasserom, en fasilitet som er viktig for å skape forsvarsevne i Norge, for Forsvaret og for våre allierte.
Vi i Forsvarsbygg har ansvar for skytefeltene i Norge, og at de er sikre, attraktive og bærekraftige. I vår organisasjon finnes det eksperter på konstruksjon, drift og forvaltning av skytefelt som ivaretar sikkerhet og miljø. Jeg er stolt av fagmiljøene våre og stolt av skytefeltene. Derfor vil jeg gjerne dele litt informasjon og reflektere over noen dilemmaer skytefeltene bringer med seg.
I Norge har vi ca. 130 skytefelt; ca 80 sjøfelt og ca 50 skytefelt på land, med til sammen flere hundre skytebaner. Feltene brukes til øving og trening både for militære og sivile skyttere. De norske skytefeltene er på mange måter unike i europeisk sammenheng. I Norge finner man gode, moderne skytefelt med store muligheter for øving på fellesoperasjoner. Det gjør at våre allierte ofte kommer til Norge for å øve og trene sammen med oss. De moderne og tilgjengelige skytefeltene våre er klasserom der vi kan trene godt, og trene mye sammen med våre allierte. Gode skytefelt gir høyere forsvarsevne.
Ikke bare en slette langt unna folk
Når du tenker på skytefelt, ser du kanskje for deg den gamle skytebanen der du en siktet på en pappskive med håndvåpen. Den typen skytefelt finnes fortsatt, men Forsvarets behov er betydelig større og mer komplekst. Vi har behov for å trene med alle typer våpensystemer. Vi har også behov for å trene samøving med flere systemer fra flere våpengrener samtidig. Da må vi ha avanserte skytefelt med stor grad av sikkerhet og moderne systemer for å gjennomføre øvelser. Skytefeltene i Norge er derfor alt fra ordinære skytebaner til avanserte flerbruksområder der det tas i bruk uhyre avansert teknologi. Det gjøres hele tiden utvikling i nye typer våpen, ammunisjon og treningsformer som krever nye løsninger på skytefeltene. Norsk industri er langt fremme på dette området, og vi kommer til å se veldig spennende løsninger i årene som kommer.
Forurensing og miljø
Vi kommer ikke fra at skyteøvelser bringer med seg forurensningsproblemer. Det gjøres mange tiltak for å redusere den negative effekten, men til syvende og sist er det ikke til å unngå at skyting forurenser.
Det er viktig å begrense de negative effektene mest mulig. Det påvirker også hvordan skytefeltene i seg selv er utformet og instruksene for hvordan feltene skal brukes. Avrenning og støyutslipp må være under kontroll, og Forsvarsbygg gjennomfører regelmessig tester og kontroller. Det høres kanskje rart ut, men skytefeltene har faktisk også en positiv miljøeffekt. Skytefeltene er områder der sjeldne arter får leve forholdsvis uforstyrret, og der myrområder og andre vernede områder ikke påvirkes av ny utbygging.
Til slutt, når av og til Forsvaret ikke lenger har behov for et skytefelt, skal vi ta ansvar for at området tilbakeføres på en ordentlig måte. Et eksempel på dette er det tidligere skytefeltet på Hjerkinn, som etter hundre års bruk som skytefelt nå er ryddet og tilbakeført til nasjonalpark og landskapsvernområde. Prosjektet kostet nesten 600 millioner kroner, og inkluderte 15.000 soldater og befal som deltok i ryddingen. Det er likevel riktig og viktig å gjøre dette. Forsvarssektoren må ta ansvar og rydde opp etter seg.
Simulatorer
Avanserte simulatorer er i ferd med å dekke deler av det treningsbehovet Forsvaret tidligere måtte bruke skytefelt og skytebaner til. Simulatorene blir mer og mer avanserte, og det finnes hybride løsninger der vi kjører fysisk manøver i felt med mannskaper og kjøretøy hvor prosjektilene erstattes av laser. Det er mulig å trene større og sammensatte scenarioer digitalt. Det er også mulig å trene strategiske scenarioer, ikke bare rene skyteøvelser.
Utviklingen i årene fremover kommer utvilsomt til å gi flere og bedre simulatorer. Det gir miljøgevinst, økonomisk gevinst og muligheter for bedre og hyppigere trening. Forsvaret satser stort på utvikling av simulatorløsninger i alle våpengrener. Betydelige deler av våpentreningen vil i fremtiden gjøres i simulatorer.
Men simulatorer vil aldri helt og fullt erstatte behovet for skytefelt. Før eller siden må våpensystemer testes, og personell må ha erfaring i å skyte med skarpe våpen. Behovet for skytefelt vil bestå, men skytefeltene må utvikles blant annet med tilgang på strøm og fiber for å kunne gjennomføre sammensatte øvelser.
Flerbruk og mulig kjøp av areal
Norge er et langstrakt land. Vi har bedre plass enn de fleste andre land i Europa til skytefelt. Men heller ikke i Norge kan vi la skytefeltene ligge helt urørt når de ikke er i bruk. Mange av skytefeltene er flerbruksområder, der områdene kan brukes til turområder eller næringsdrift i perioder det ikke foregår øvelser. Dette har stort sett gått bra, vi har ingen tilfeller av store ulykker i norske skytefelt de senere årene.
Dette er likevel en problemstilling som vil kunne øke med økende aktivitet. Regjeringen har besluttet at skytefeltene fortsatt skal reguleres i tråd med plan- og bygningsloven, slik at alle lokale og regionale interesser kan påvirke bruken av et skytefelt. Det krever god dialog og respekt for hverandres behov. Vi opplever at dialogen er god i alle de lokalmiljøene som lever med et skytefelt. Interesser kan stå mot hverandre, særlig der bruken er økende. Men vi finner som regel løsninger.
Det er krevende for et samfunn å sette av såpass store arealer til skytefelt. Det er en belastning for de lokalmiljøene som har disse feltene i sin kommune. Vi forstår det. Men skal vi ha en troverdig avskrekking og et effektivt forsvar, må vi trene. Da må vi ha klasserom. Det er det skytefeltene er. Vi skal ta hensyn og vi skal ha en god dialog. I noen tilfeller kan det også være aktuelt at forsvarssektoren kjøper areal, for å forenkle utviklingen av skytefelt i Norge i årene fremover.
Til slutt kan vi i enkelte tilfeller også se at Forsvaret ikke lenger har bruk for et felt. Da skal vi levere feltene tilbake til samfunnet i god stand. Da får vi også høyest mulig nytte av skytefeltene.
Resultatet er at Norge får gode skyttere i stridsvognen, i jagerflyet og i korvetten, samt bak dronespakene og i rakettbatteriet.
Det er greit å vite at vi kan treffe målet når vi må.
Illustrasjon: Karlstadskogen stridsskytebane og 360 graders kortholdsbane i Indre Troms. I bakgrunnen ses angrepsfeltet med et eget skyteledertårn, som gir gode muligheter for å trene på store realistiske scenarioer.
