Spenningsfeltet i den norske landmilitære debatten

«Til lengre du kan se bakover, til lengre frem kan du se».

Winston Churchill, 1944[ii]

Den landmilitære debatten fikk et tilbakeslag på 2000-tallet da støtten til Norsk militært tidsskrift (NMT) ble redusert slik at tidsskriftets regularitet umuliggjorde en fortløpende debatt. Dette samtidig som regimentstykksaker og dets like ble fjerne ved dekret. All kommunikasjon ble sentralisert til en glanset versjon av Forsvaret forum. Muligens for at kun Den rette lære skulle kunne promoteres.[iii]

Debatten de to siste ti-årene har ikke forsvunnet, men har hatt noe sære trekk ved at den fremste talsmann for landmaktens eksistens har vært en pensjonert flaggkommandør fra Marinen. De fremste promotørene som har flagget manglede forståelse for en landmakts eksistensberettigelse har vært fra Hæren. Fra å være en hær med en divisjon og tre brigader ble Hæren redusert til en brigade. Luftforsvarets Jagerflyvåpen fikk den største kampkraften og ble ergo Forsvarets kraftsamlingen. Hæren endte som en støttespiller til Jagerflyvåpenet (F-35). Den eneste grunn til at en brigade kan kalles en Hær, var at det også eksisterte en våpenskole.

Hæren skal nå gjenoppbygges og for å gjøre det riktig er det nødvendig å se bakover for å se fremover. Hvordan endte vi der vi er nå? Hva kan det ha seg at Landmakten ikke kunne stille sterkere i debatten om midlene for å kunne ha et forsvar av Norge, hvor Landmakten var kraftsamlingen? Det er på land folk bor, og det er tross alt befolkningen som er den største ressursen. 

Henrik Angell (1861-1922) var en sterk forkjemper for skisportens fremme og utnyttelse av skitropper i norsk terreng. Ikke alle var enig med ham og mente stormaktenes krigføring på kontinentet var slik det skulle gjøres.[iv] Her ser vi to retninger av de lange linjene som vi fortsatt kan se trekk av, det vil si nasjonalt tilpasset eller kopiert fra utlandet enten det var kontinentet eller America.[v]

Oberstene som kom hjem fra tyske krigsfangeleirer i 1945 gjenskapte den norske hæren fra 1940, som om det moderne samvirkesystemet ikke var oppfunnet.[vi] Det kom først på nytt i 1986 med stridsgruppen sentrert rundt panserbataljonen og hadde sin glanstid en 20 års tid.[vii] Når det hevdes at den norske forsvarstradisjon er å være ett tiår bak internasjonal utvikling, så har nok det noe for seg.[viii]

Panserbataljonen skapte også et sterkere fokus på reglementer, men hva fant man der? Bruk av stridsvogneskadroner omtrent som på kontinentet (eller slettene rundt Trandum). Bruken av stridsvogner i Nord-Norge (det viktigste slagfeltet) kom etter hvert på trykk i NMT, men burde vært inne i et reglement.[ix]

Hæren var operativt, doktrinært og treningsmessig på sitt mest avanserte nivå med «nye» 6. divisjon. Stridskonseptet var utviklet for bruk i Nord-Norge basert på nordiske erfaringer og var det mest skreddersydd vi har hatt.

Men tiden på høyden varte ikke lenge – patruljehæren var neste stadium som skapte spørsmål både om volum og evnen til å forsvare landet.[x] 

Daværende US Forsvarsminister Rumsfeld hadde i 2002 sett lyset og fremtidens krigføring var luftmakt – spesialstyrker og stedfortredende bakkestyrker som Nord-Alliansen i Afghanistan.[xi] Ingen av de som så lyset sammen med Rumsfeld snakket om at de stedfortredende bakkestyrkene i Norge i praksis ville være Hæren.[xii] Det at USA i 2003 gjennomførte en fellesoperativ samvirkeoperasjon (AirLand battle) i Irak som var glimrende utført, ble fort glattet over og tatt til inntekt for revolusjonen i militære affærer.[xiii] De revolusjonære hadde sammen med politikere uten innsikt i Russland erklært den evige fred på det europeiske kontinent og Hæren endte som patruljehæren i Innsatsforsvaret.[xiv] 

Nå skal Hæren bygges opp igjen, med tre brigader med forskjellig oppdrag. Det ene oppdraget er basert på en antagelse av forsterkningsstyrker til den Skandinaviske halvøy. Hvis antagelsen ikke er riktig, så blir utrusting sannsynligvis feil. Det skal integrere en politisk stridsvogn som er beregnet for strid på kontinentet og er for tung for store deler av det norske veinettet. Den kan ikke manøvrere på samme måte som Leopard 1 og blir derved ikke like nyttig i samvirkestriden. Det hevdes at det er lite å lære fra krigen i Ukraina. Men da har man ikke tatt inn over seg at størrelsen på Russlands ubemannede system styrker er større enn den britiske hæren. Utsatt for en manøverfiende ledet av ukrainske offiserer ble en NATO hærstyrke utslettet på kort tid ved troppeprøver i 2025.[xv] 

Hva kan en hente ut av det å se bakover for å se fremover? Vi må gjøre det beste ut av det vi har, til enhver tid – hva vi har endres til det bedre etter hvert som Langtidsplanen implementeres. Trebokstavskoder for det siste amerikanske påfunn innen militærteorien løser neppe norske og nordiske utfordringer innen fellesoperativ og landoperativ krigføring.

Konseptet for krigføring med 6. divisjon innen rammen av divisjon 2000 prosjektet var en grundig studie av krigføring i Norden og testet ved krigsspill ved FFI. Det tok 3 år fra opprettelsen av nye 6.divisjon til den var fullt operativt, det vil si at alle delsystemer fungerte sammen i samme retning innen divisjonssystemet.

Passivt og aktivt dronevern er kanskje viktigere å få på plass enn droner i stort volum.[xvi] Den konseptuelle bruken er vel så viktig som selv materiellet. Derved står en sterkere i debatten om fordeling av midler. Droner har ikke fundamentalt endret krigens karakter, men inntreden på slagfeltet i Ukraina kan ha avslørt dårlig manøverkultur, svake infanteri institusjoner og mangel av samvirke mellom våpenartene.

Denne gangen kan vi ikke ligge ti-år etter utviklingen og må lære av Ukraina. Det betyr ikke kopiering, men tilpasning og et oppdatert samvirkteam med dronevern og droner som kan manøvrere og vinne på ett 3 dimensjonalt stridsfelt.

Starten er å utvikle en doktrine som retter seg mot å skape de vindu hvor det kan genereres avgjørelse og bevare kampkraften frem til det kan skje. Herunder forsvare viktig lende.

Sist men ikke minst – et meningsmangfold gir styrke, og reduserer risikoen for en feilaktig optimering.

Foto: Synne Nilsson/Forsvaret