I en tid der Europas sikkerhetsarkitektur er under press, og krig igjen utkjempes på vårt eget kontinent, må Norge stille seg selv det viktigste strategiske spørsmålet på ny: Hvordan skal vi sikre vår nasjonale handlefrihet og suverenitet dersom krisen eller krigen rammer oss?
Norges sikkerhet kan ikke lenger baseres på antakelsen om at vi får varsling i god tid, eller at andre alltid vil rekke å hjelpe oss. Den nye tid krever at vi evner å stå støtt – lenge og alene – til hjelpen faktisk kommer. Det forutsetter utholdenhet. Det forutsetter volum. Det forutsetter at vi ikke bare investerer i teknologi og spisse kapasiteter, men også i mennesker, strukturer og samfunnsforankring.
Vi trenger et nytt og modernisert beredskapsforsvar som evner å mobilisere og holde ut over tid. Et forsvar som kan fylle gapet mellom dagens stående styrker og behovet for bred nasjonal motstandsevne. Dette handler ikke bare om forsvarspolitikk. Det handler om selve grunnmuren i nasjonal sikkerhet og selvstendighet.
Tiden er inne
Norge trenger et nytt og modernisert beredskapsforsvar. Kall det gjerne et utholdenhetsforsvar. Tuftet på egne tidligere erfaringer og andre nasjoners tilsvarende tenkning, men moderne i tenkning, form og utførelse.
Et slikt forsvar bør kunne stille minimum 50 000 soldater utover dagens forsvar – og det raskt.
Dagens forsvar er for lite og for sårbart til å møte en langvarig eller omfattende sikkerhetspolitisk krise eller angrep. For å trygge landet i krise og krig må Norge gjenreise et moderne beredskapsforsvar – med evne til å sette opp titusenvis av soldater på kort tid, organisert i operative strukturer. Slike strukturer må være utrustet, trent og øvd for å kunne løse krevende oppdrag over tid.
Etter den kalde krigen ble Norges daværende mobiliseringsforsvar gradvis avviklet. Vi gikk fra et stort folkeforsvar til et såkalt innsatsforsvar som er begrenset i størrelse og kapasitet. Det var forståelig i en tid da krig i Europa virket usannsynlig.
I dag er situasjonen snudd. Krigen i Ukraina har vist oss at nasjonal forsvarsevne er helt avgjørende – og at den må ha utholdenhet. Norge trenger derfor ikke bare flere og store våpenplattformer eller ennå mer teknologisk avanserte systemer. Vi trenger også flere mennesker som er trent, tilgjengelig og klar til innsats. Det fordrer en ny type beredskapsforsvar, tilpasset vår tid og det må kunne stille minst 50 000 flere soldater enn det vi i dag evner.
Her er fem helt nødvendige grep og ett avgjørende tillegg.
1) Strategisk beslutning
Et beredskapsforsvar oppstår ikke av seg selv. Det må besluttes som et strategisk valg. Stortinget må gi et tydelig mandat til Forsvaret: å etablere en struktur for planlagt oppsetting av titusenvis av reservister, og sørge for nødvendig finansiering. Et slikt grep kan ikke være delvis. Det krever langsiktighet og tverrpolitisk enighet.
2) Flere mennesker – og smartere forvaltning av kompetanse
I dag avtjener under 10 000 ungdommer førstegangstjeneste årlig. Det må økes. Samtidig må vi forvalte kompetansen til de som dimitteres. Ikke la den forvitre. Et moderne beredskapsforsvar krever at soldater knyttes til funksjoner og strukturer også etter førstegangstjenesten, med oppfølging, øving og kontakt. En slik reserve må bli en faktisk ressurs – ikke et navn i et nedstøvet register.
3) Digital mobiliseringsevne
Det finnes i dag ikke et nasjonalt system som i sanntid viser hvem som kan mobiliseres, hvor de er, hva de kan og hvordan de varsles. Det er en kritisk sårbarhet. Et moderne system må være digitalt, sikkert, brukervennlig og integrert på tvers av forsvarsgrener og sektorer. Det må varsle og mobilisere på timer – ikke dager – og kunne prioritere funksjoner ut fra behov. Teknologien finnes.
4) Materiell må være tilgjengelig
Man kan ikke mobilisere soldater uten utstyr. Det må være klart på forhånd – våpen, ammunisjon, kjøretøy, uniformer og samband må finnes, være vedlikeholdt og plassert der det trengs. Vi må gjeninnføre lagerprinsipper og styrke forsyningskjeden. Det må etableres et troverdig logistikkapparat. Evne til å få satt opp et troverdig beredskapsforsvar må være en operativ kapasitet og ikke et papirprodukt.
5) Samfunnsforankring og totalforsvar i praksis
Et beredskapsforsvar må forankres i hele samfunnet. Arbeidsgivere må forstå sin rolle, sivile ressurser må kunne understøtte logistikken og befolkningen må oppleve at de er en del av beredskapen – ikke bare tilskuere. Totalforsvaret må være mer enn en tanke. Det må være en struktur.
Et avgjørende tillegg - Infrastruktur
Vi kan ikke mobilisere 50 000 ekstra soldater uten steder å ta disse imot, trene, øve, utruste dem og lede dem fra. Dette krever betydelige investeringer i militær infrastruktur. Men det finnes allerede en viktig del av svaret: nedlagte og solgte militærleirer over hele landet.
Mange av disse stedene har fortsatt kaserner, skytebaner, verksteder og strategisk plassering. Flere kan rehabiliteres, inngå i beredskapsplanverk og eventuelt gjenkjøpes eller reaktiveres i samarbeid med sivile aktører. Vi trenger ikke bygge alt fra bunnen av, men vi må handle før verdiene går tapt.
I tillegg må disse eksisterende leirene og basene oppgraderes til å kunne håndtere større volumer av personell og materiell på kort varsel. Et moderne beredskapsforsvar trenger slik infrastrukturkapasitet i tillegg til digital oversikt.
Avslutning
Norge trenger absolutt spisse kapasiteter, men vi trenger også bredde, utholdenhet og volum. I møte med et langvarig militært press, et langvarig angrep, en pågående hybrid trussel eller ustabile grenser, holder det ikke med et lite velutrustet forsvar alene. Evne til å raskt sette opp et beredskapsforsvar må være ryggraden i en troverdig nasjonal motstandskraft.
Den ryggraden må bygges på nytt. For det haster.
Foto: Sigmund Sovde / Forsvaret
