You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
To-sidig risikoatferd på Svalbard - Et psykologisk perspektiv på sikkerhetspolitikken i nord

To-sidig risikoatferd på Svalbard - Et psykologisk perspektiv på sikkerhetspolitikken i nord

. 18 min read
Humans do not fight wars because they are fools or haven’t learned a lesson. They know the pain that is coming. They fight because they must, because reality has forced them to do so (Friedman, 2015).

I år markeres hundreårsdagen for norsk suverenitet på Svalbard. Men sikkerhetssituasjonen er bekymringsverdig. Artikkelen drøfter derfor om norsk og russisk risikoatferd fører til ustabilitet på Svalbard. Med utgangspunkt i psykologi svarer artikkelen på om det er sannsynlig at situasjonen går tilbake til en moderne versjon av Svalbard anno 1920? Med ekspansiv oljeboring, uregulert fiskeri, militærvirksomhet og eventyrere som tar loven i egne hender. At Norge utøver suvereniteten på Svalbard, er noe som i årenes løp har blitt anerkjent av hele det internasjonale samfunnet (Fife, 2014). For øyeblikket er Svalbard likevel i sentrum for et farlig spill mellom Russland og Norge. Issmelting og åpning av Nordøstpassasjen endrer Nordområdene. Regionen blir derfor stadig viktigere for både Norge og Russland.

Artikkelen forklarer hvorfor psykologiens individ-fokus gir merverdi i strategiske vurderinger. Jeg bruker prospektteori (Tversky & Kahneman, 1979) til å drøfte hvorfor dagens endringer i status quo gjør Svalbard til sentrum for risikoatferd. Siden Norge er medlem i NATO har spenningen på Svalbard potensial til å utløse en konflikt som raskt kan eskalere til å involvere flere enn bare Norge og Russland. For de to statene betyr dette store tap, men også mulighet for gevinster. Grunnen til at jeg bruker prospektteori er at den hjelper oss med å forstå virkingen av Norge og Russland sine vurderinger rundt «hva kan oppnås?», «hva kan gå tapt?» og «hvor mye koster tapet?».

Målet med artikkelen er å redegjøre for spenningen på Svalbard ved hjelp av fenomenene som inngår i prospektteori: Tapsaversjon, risikosøking, formuleringseffekter og referansepunkter (Kahneman, 2011). Det er subjektive vurderinger, snarere enn tapets objektive verdi, som har en tendens til å bestemme utfallet i internasjonale relasjoner (McDermott, 2009). Prospektteori forklarer hvorfor individers oppfatninger har betydning for konfliktpotensialet på måter som har lite å gjøre med Svalbards geografi og ressurser. Jeg argumenterer derfor for at konflikt er sannsynlig selv om Svalbard objektivt sett kan virke irrelevant.

Et enkelt bakteppe

Russland er forpliktet i sin grunnlov (§ 61 pkt. 2) til å forsvare russiske statsborgere i utlandet (RUSGOV, 2020). Kreml kunngjør med jevne mellomrom sin rett til å beskytte etniske russere og russisktalende uansett hvor de bor (Herbst, 2016). Krigene i Georgia og Ukraina viser at forpliktelsene også involverer bruk av militærmakt. Dette omfatter også Svalbard, der det russisktalende slaviske samfunnet i Barentsburg er en del av befolkningen. Slik oppstår et kort scenario:

På grunn av en eller annen hendelse, ekte eller fabrikkert, begynner russere på Svalbard å demonstrere. Sysselmannen bruker tvangsmakt, det bryter det ut vold, og russere omkommer. Russland krever retten til å beskytte sine innbyggere, Norge avviser kravet. Volden eskalerer, og russerne krever at NATO involverer seg for å stoppe kampene. Norge insisterer på at det er en internt sak. De hevder at russisk etterretning forårsaket konflikten, og krever at Russland stopper konflikten. En serie eksplosjoner dreper et stort antall russere. Russland okkuperer Svalbard.

Hvordan unngå feilkalkuleringer

Psykologi gir innsikt i hvordan mennesker tar beslutninger. Ledere og innsatspersonell påvirkes av en rekke miljømessige og psykologiske belastninger som influerer deres evne til å bearbeide informasjon, samhandle med andre og fatte beslutninger i krevende situasjoner (Eid & Johnsen, 2018). Psykologien forklarer dermed konflikter på en måte ingen andre fagdisipliner kan. Spørsmål rundt beslutningsgrunnlaget kan være blant det viktigste og mest interessante å undersøke, enten det involverer påvirkningskraften fra beslutningstakere eller omstendighetene i krisen.

Et av psykologiens store bidrag til strategi er å forklare aktørers preferanser. For det første sier Psykologen Albert Bandura at tidligere erfaringer er grunnlag for atferd og hvor mye energi vi investerer i handlinger (Bandura, 1999). Bandura forklarer motivasjonsmuligheten som ligger i menneskers forventinger om å oppnå positive resultater. Det betyr at jo bedre tro vi har på målet, desto større blir innsatsen. Bandura (1999) viser at det er vanskelig å innse at andre faktorer enn nåsituasjonen påvirker våre vurderinger. Beslutningene kan derfor være mindre rasjonelle enn hva vi selv tror. For eksempel: Gir det mening for Norge å tro at Russland vil være aggressiv på Svalbard bare fordi Russland nylig har vært aggressiv i Midtøsten? Faktisk vil Norges tidligere erfaringer øke sannsynligheten for at Russland blir sett på som farlig. Det er også naturlig å føle frykt når kortsiktige beslutninger tilpasses langsiktige mål (Popper, Walker, Bloemen, & Marchau, 2019). Norge risikerer derfor å feilvurdere Russland sin atferd i Nordområdene.

For det andre er en gjengs oppfatning at strategiske beslutninger tas med bakgrunn i forventet nytte-teori (McDermott, 2009). Forventet nytte-teori er en valgteori som baserer seg på antagelser om at mennesker er rasjonelle (Camerer, Loewenstein, & Rabin, 2004). Men historien viser oss at mennesker ofte bryter med våre antagelser om folks rasjonalitet. Eksempelvis antok NATO at Milosevic var rasjonell og ville kapitulere så snart NATO demonstrerte sin vilje til å bruke makt (Tuck, 2014). Milosevic var villig til å ta mye høyere risiko enn det man antok basert på rasjonelle kost-nytte vurderinger. Milosevics atferd illustrerer at mennesker er risikosøkende når de står ovenfor tap. Dette psykologiske fenomenet vil være gjeldende også på Svalbard.

For det tredje kan selv den mest velfunderte plan slå feil dersom det uforutsette oppstår. I uklare situasjoner er det umulig å kost/nytte-vurdere alle eventualiteter. Beslutningstakere som ikke forstår situasjonen utsetter ofte beslutninger for å innhente mer informasjon. Eventuelt tar de raske beslutninger basert på biaser[1], heuristikker[2] og intuisjon[3](Eid & Johnsen, 2018). På grunn av svakhetene i forventet nytt-teori foreslår psykologene Daniel Kahneman og Amos Tversky en alternativ beslutnings-teori kalt prospektteori (Tversky & Kahneman, 1979). Prospektteori er ikke basert på personlighet, men på situasjonsaktivert atferd. Den er derfor relevant også i internasjonale relasjoner (McDermott, 2004).

Prospektteori i internasjonale relasjoner

Prospektteori gir oss mulighet til å vurdere både hvordan individer tolker alternativer og hvordan de vurderer tap og gevinster. Hovedargumentet i prospektteori er at mennesker er risikosøkende for å unngå tap, men samtidig risikoaverse ovenfor gevinster. Det betyr at vi irriterer oss mer av å tape en eiendel, enn gleden vi får av å erverve tilsvarende eiendel. Eksempelvis brukte USA militærmakt for å sikre sine interesser på Korea-halvøyen i 1950. Prospektteori forklarer USAs atferd med at de var i ferd med å tape sin innflytelse i Korea og ble derfor risikosøkende. Det motsatte fenomenet – tapsaversjon – eksemplifiseres i USAs handlinger da ungarerne gjorde opprør mot kommunismen i 1956. USA var ikke villig til å bruke militærmakt i Ungarn. Prospektteori forklarer USAs atferd med at Ungarn ikke var et tap, men snarere en mulig gevinst for USA. Amerikanerne valgte derfor å ikke ta risiko (Jervis, 2017).

Prospektteori forklarer også hvorfor beslutninger krever presise vurderinger om forutsigbarheten i operasjonsmiljøet. På lik linje som Bandura vektlegger Kahneman og Tversky (1979) viktigheten av å finne avvik i nåsituasjonen basert på erfaringer fra lignende hendelser. Prospektteori komplimenterer dermed Bandura (1999) ved å implementere tidligere erfaringer, biaser og heuristikker i en overordnet teori om hvordan folk handler i situasjoner som involverer risiko.

Å Bruke prospektteori i internasjonale relasjoner er ikke nytt (Farnham, 1994; Levy, 1992; McDermott, 2004; Mercer, 2005). Prospektteori kan for eksempel overføres til debatten mellom defensiv realisme (Waltz, 1979) og den offensive realismen (Mearsheimer, 2001). Waltz argumenterer at stater ønsker å maksimere egen sikkerhet gjennom allianser og opprustning. Waltz sier at dersom staten er fornøyd med status quo vil den være defensiv. For Mearsheimer kan stater aldri få nok makt. Stater er derfor offensive. I begge tilfeller må statene få situasjonsforståelse og svare på andre staters handlinger. Dette kan gjøre statene mistenksomme og mottakelige for antakelser om andre staters motiver. Prospektteori sier at Waltz har mer rett når stater står ovenfor gevinster. Samtidig som at Mearsheimer er mer riktig når stater står ovenfor mulige tap (Goldgeier & Tetlock, 2008).

Overført til en militær kontekst belyser Tversky og Kahneman (1979) viktigheten av å utvikle og øve felles kommandosystemer og beslutningsprosedyrer, og å sikre at vi kan utveksle sensitiv informasjon mellom politisk og militært nivå. Med premisset om at folk er forskjellige forklarer prospektteorien hvordan mennesker forholder seg til utfordringer uavhengig av om årsaken er relatet til historie, sikkerhet, økonomi eller innenrikspolitiske forhold. Elementene henger sammen og krever at militære sjefer kan vurdere og akseptere tverrsektoriell risiko. De beste militære sjefene tar derfor risiko på alvor, men streber etter å overgå risikoen så ofte som mulig (Tanner, 1997). Kort sagt, prospektteori gir et overordnet perspektiv på krisehåndtering.

Formuleringer og referansepunktreversering

I tillegg til risikosøking og tapsaversjon baserer denne artikkelen seg på ytterligere to psykologiske fenomener fra prospektteori: 1) Formuleringseffekten; individers situasjonsforståelse påvirkes av hvordan omgivelsene blir formulert. Det forklarer hvorfor det er forskjell i to individers risikovillighet omkring et og samme valg. Den ene parten kan formulerer valget som unngåelse av tap, samtidig som den andre parten formulerer valget som en mulig gevinst. 2) Referansepunkter; det er forskjell fra individ til individ hvordan de vurderer alternativer. Det skyldes at folk har forskjellige referansepunkter basert på tidligere erfaringer og forventningene de har om nåværende kontekst.

I punktene ovenfor ser vi hvorfor prospektteori er avgjørende for å gi mening til spenningen på Svalbard. Å bryte ned mentale prosesser og beskrive risikoatferd er noe de fleste versjoner av rasjonelle kost-nytte teorier ikke kan (Jervis, 2017). Eksempelvis er det naturlig for Norge å tenke at Russland handler rasjonelt. For mange nordmenn vil det være åpenbart hva som er i russernes beste interesse. De erstatter derfor manglende informasjon med antakelser basert på at russerne er rasjonelle. Dette gir mening siden mennesker liker å fokusere på spørsmål de har mye informasjon om (Eid & Johnsen, 2018). At Norge begår denne vanlige feilen er ikke utenkelig. Norge har brukt mye tid på sine planer på Svalbard. Russland har mye av de samme utfordringene. Det er derfor rimelig for nordmenn å anta at russerne finner de samme løsningene som Norge. Slik ser vi at antagelser kan gi grunnlag for både suksess og fiasko. Jeffrey E. Marshall (2011) sier derfor at manglende evne til å forstå antagelser kan gi store problemer, eller til og med katastrofale.

Prospektteori er avgjørende for å gi mening til kompleksiteten i skjæringspunktet mellom personen og situasjonen som vi opplever når vi analyserer spenningen på Svalbard. Prospektteori gjør at vi løfter blikket og unngår antakelser og feilkalkuleringer på vegne av oss selv og motparten. Et åpenbart eksempel på både risikosøking, tapsaversjon, referansepunkt og formuleringseffekter er Bushs beslutning om å øke antallet amerikanske tropper i Irak i 2007. Den daværende strategien var i ferd med å resultere i store tap for USA. Innenrikspolitiske forhold gjorde at Irak ble formulert som et tap. Selv et mislykket forsøk ville ha kostet mindre enn å innrømme nederlag. Referansepunktet var den pågående demokratiseringen av det irakiske samfunnet. Men dette var truet av at utviklingen i landet var i ferd med å snu. Prospektteori forteller oss derfor at Bush ble risikosøkende. Det forklarer noe av grunnen til at han iverksatte troppeøkningen.

Prospektteori anvendt på norsk sikkerhetspolitikk

Sett opp imot hvordan både Norge og Russland har interesser av å bruke mulighetene som finnes på Svalbard, sier prospektteori at deres tosidige forhold sannsynligvis vil formørkes. For det første ser vi at Russland fortsetter å utnytte sine naturlige fordeler i nordområdene. De forsterker sine arktiske militærbaser og beskytter sine naturressurser. Russland ønsker å sikre bruken av havet som transportsystem, og hindre andre stater i å utvikle militær kapasitet i regionen (Aliyev, 2019). Dette er atferd som kan forklares med både risikosøking og tapsaversjon.

For det andre har Russland gått hardt ut for å sikre seg større rettigheter på Svalbard. Dette er krav Norge nekter å forhandle (Eriksen, Pettersen, Sandberg, Asvall, & Kruse, 2020). Norges atferd kan forklares med deres referansepunkt i Svalbardstraktaten. Det er lettere å opprettholde referansepunktet enn det er å endre det (Jervis, 2017). For Norge betyr det at avskrekking er en god strategi for å motstå tvangsdiplomati og bevare stabiliteten på Svalbard. Norge vil derfor være risikosøkende for å unngå tap av territoriell integritet eller suverenitet.

For det tredje bruker russisk media for tiden tøff ordbruk. Det meldes blant annet at «Russland er villig til å kjempe for sine interesser på Svalbard» (Kruse, 2020). Denne risikoatferden kan forklares med formuleringseffekten. Når medieutspillene formulerer at russiske interesser står på spill påvirkes Russlands forventinger om fremtiden.

Dersom man risikerer å tape viktige verdier i en krise er det naturlig å sammenligne nåtiden med fortiden. Det gjelder for både Norge og Russland. Forventingene blir da å gjenopprette situasjonen slik den var før krisen, og oppnå gevinster som følge av krisen. I slike situasjoner blir det å forbedre nåsituasjonen ofte likestilt med å vinne, selv om det logisk ikke har mye mening (Jervis, 2017). Denne tendensen vil være viktig for Norge dersom Russland oppnår en fullbyrdet kjensgjerning som det vil være svært vanskelig for Norge å reversere – et fait accompli – på Svalbard. Divergerende oppfatninger av hva som var referansepunktet før krisen vil her kunne gi grunnlag for ytterligere risikoatferd og oppblussing av konflikten. Det finnes flere eksempler på avtaler som har fungert i en periode, men som senere har blitt underminert av aktørene på grunn av uenigheter om referansepunkter. Dette gjelder Angola i 1994, Tsjetsjenia i 1996 og Sudan – der fredsavtalen resulterte i statlig separasjon i 2011 og fornyet konflikt (Wallensteen, 2018)

Beslutningstaking i gråsonen

Prospektteori tilsier at det finnes verdier på Svalbard som Norge er villig til å bruke militærmakt for å forsvare, men også at dette ikke nødvendigvis er gevinster Russland er villig til ta stor risiko for å oppnå. Prospektteori finner derfor sin plass i den sikkerhetspolitiske debatten på to måter. På den ene siden forklarer den oss hvorfor militærmakt er egnet som politisk instrument. Essensen av en krise er at aktørene ikke har full kontroll på situasjonen. De kan ta beslutninger som enten øker eller reduserer risikoen, men alt sammen foregår i en tåke av usikkerhet (Schelling, 2008). Usikkerhet defineres ganske enkelt som begrenset kunnskap om fremtid, fortid eller nåtid, og beskrives med subjektive vurderinger (Flin, 1997). Den gjelder ikke bare fremtidige tilstander, men også beslutningstakernes oppførsel.

I møte med usikkerhet unngår mennesker forvirrende informasjon i et forsøk på å gi situasjonen mening. Kompliserte forhold blir derfor forenklet til; venn eller fiende og/eller fortjeneste eller tap (Weick & Sutcliffe, 2015). Menneskers iboende ønske om kontroll viser oss at ambisjonen om ansvarlig maktbruk grunnstøter dersom man ikke tar høyde for psykologiske faktorer. Det finnes grenser for hva som er tillatte midler og metoder i krig. Forståelse for tapsaversjon og risikosøking er derfor viktige når militære ledere vurderer krigføringen opp mot folkerettens fire grunnleggende prinsipper: Distinksjon, humanitet, militær nødvendighet og proporsjonalitet (Forsvaretsstabsskole, 2013).

På den andre siden viser prospektteori at ikke-militære midler kan være like effektive som konvensjonelle styrker. Tapsaversjon og risikosøking skiller ikke mellom krig og kriminalitet. Prospektteori kan derfor brukes til å analysere både kinetiske- og ikke-kinetiske hendelser.  Et eksempel er hvordan tapsaversjon forklarer Russlands involvering i østlige deler av Ukraina. Det vellykkede opprøret mot president Viktor Janukovitsj i 2014 førte til at Russland mistet innflytelse i Ukraina. Det endret Russlands referansepunkt. Etter opprøret ble Ukraina en mulig gevinst. Det kan sies å ha gjort Putin risikoavers. Han valgte derfor en indirekte handlemåte – å støtte opprørerne i Donbas. Tapsaversjon forklarer derfor noen av motivasjonen bak Putin sine handlinger.

Kortsiktige beslutninger som klargjør oss på sjeldne hendelser i fremtiden krever at vi kan forutsi endringer (Popper et al., 2019). Det er vanskelig å se for seg oppløpet til en konflikt mellom Norge og Russland. Dette betyr ikke at det ikke kommer til å skje. Det betyr bare at hvis den oppstår vil det være resultatet av en uforutsett prosess. Å erstatte usikkerhet med antakelser forenkler beslutningstakingen på kort sikt, men det kan komme til få en høy pris på lang sikt. Kriser i gråsonen mellom krig og fred vil derfor stille det norske beslutningssystemet på alvorlige prøver (Regjeringen, 2015). Det må man ta høyde for blant annet i forsvarsplanleggingen.

Det tradisjonelle paradigmet i Forsvaret er at krig oppstår først når militærmakt brukes for å oppnå politiske mål. Dette premisset kan skape usikkerhet dersom de samme målene oppnås ved hjelp av ikke-militære midler. I en ubestemmelig krise med kort varslingstid kan forvirring og beslutningsvegring være katastrofalt. Det skaper kaos og ender ofte i handlingslammelse eller lite overveide beslutninger. Usikkerhet kan derfor sies å være noen av grunnen til at nyere russisk militærtenkning er basert på påvirkningsoperasjoner[4] i den sosiale-, moralske- og informasjonsdimensjonen (Bērziņš, 2014). Mange av de samme tankene florerer også i norske forsvarsdebatter (Hæren, 2015).

Norge og Russland vet ikke hvordan skjulte midler brukes mer enn det som blir informert gjennom åpne linjer. Usikkerheten som skapes av ikke-militære midler polariserer sannsynligvis både Norge og Russlands preferanser og forventninger. Dette er grunnen til at påvirkningsoperasjoner kan gjøre selv svært rasjonelle norske beslutningstakere mistenksomme og risikosøkende. I tillegg vil ikke-militære midler gi en klar mulighet for utilsiktet eskalering dersom Russland bruker dem til å oppnå sine mål på uventet vis, og er av en slik karakter at de vanskelig kan nøytraliseres uten konflikt.

Som diskusjonen ovenfor viser sier prospektteori at Russland tar mindre risiko dersom de ser Svalbard som en mulig gevinst. Det forklarer hvorfor russiske militære tenkere sier at ikke-militær midler kan være mer effektive enn militære midler, og ofte tilstrekkelig for å oppnå strategiske mål (Chekinov & Bogdanov, 2010). Dersom situasjonen på Svalbard som vi kjenner i dag kollapser i løpet av kort tid på grunn av ikke-militære innsatser, vil det sette regjeringen i et fait accompli overfor Russland. Slike overfall, dersom de lykkes, har stort potensiale til å gi strategiske effekter. Utviklingen innen ukonvensjonell krigføring og ikke-militær maktbruk gjør at dette potensialet øker. I dag er derfor muligheten til å påføre avgjørende effekter og å oppnå et fait accompli trolig større enn noen gang.

Hvis et fait accompli fører til varige politiske endringer påvirkes referansepunktene til både Norge og Russland. Når referansepunktet tilpasses fait accompli-situasjonen vil Russland bli risikosøkende for å unngå tap. De vil være villige til å forsvare sine nye interesser med makt. På samme måte vil nordmenn bli risikoaverse dersom de aksepterer at referansepunktet er endret. Dette psykologiske fenomenet har stor forklaringskraft for å svare på noen av Norges sikkerhetspolitiske utfordringer på Svalbard.

Frykt er vanligvis en kraftigere motivator enn ønsket om mer territorium.

Prospektteori gir oss grunn til å tro at forsvareren har en stor fordel. Å være på defensiven gjør aktøren mer risikovillig og dermed mer uforutsigbar (Jervis, 2017). Anvendt på Svalbard betyr risikosøking at Norge skaper usikkerhet for Russland. Argumentene forutsetter imidlertid at det er tydelig hvem som forsvarer og hvem som angriper. Noen ganger er det tilfelle, men ofte er det ikke det (Jervis, 2017). At Russland har sin egen oppfatning av hvem som er defensiv er ikke vanskelig å forestille seg. Russiske ledere, fra militære strateger opp til president Putin selv, mener at regimets overlevelse trues av vestlig undergraving og utvidelsen av NATO (Jonsson, 2019). Fra dette perspektivet er Norges negative respons på den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin sitt besøk på Svalbard et klart tilfelle av norsk bruk av ikke-militære maktmidler.

På grunn av både norsk og russisk politikk på Svalbard er det sannsynlig at en konfliktsituasjon vil være preget av divergerende referansepunkter. Begge statene tolker derfor konflikten som et potensielt tap. Når begge parter frykter tap blir både Norge og Russland risikosøkende. Dette er en farlig kombinasjon som er usannsynlig på Fastlands-Norge. I tillegg vil den tosidige risikosøking øke sannsynligheten for negative formuleringseffekter som reduserer det norsk-russisk samarbeidet og den politisk dialogen. Kombinasjonen risikosøking, ulike referansepunkter og negative formuleringseffekter genererer ikke bare spenning, men også et stort potensial for uønskede konflikter.

Bekymringer og lettelser

Kombinasjonen risikosøking og tapsaversjon viser at situasjonen på Svalbard blir ekstra farlig dersom Norge tror at Russland er ute etter gevinster. Eller vice versa; Russland tror Norge er ute etter gevinster. De vil da tenke at motparten er tapsavers og dermed villig til å trekke seg tilbake. Slike misforståelser forsterker risikoatferd. Et eksempel på dette fenomenet er starten på Iran-Irak krigen i 1980. Da avviste Saddam Hussein gamle grenseavtaler og erklærte at Irans arabisk-dominerte og oljerike provins Khuzistan tilhørte Irak. Konfliktens bakgrunn kan sies å ha skapt tosidig frykt for tap. Iran fryktet tap av territorium. De var derfor risikosøkende. I tillegg ville det vært naturlig å tenke at irakerne var risikoaverse siden de søkte gevinster. Men for Irak var krigen et forsvar av historiske, etniske og kulturelle eiendeler. Dermed ble både Iran og Irak risikosøkende. Kombinasjonen tosidig risikosøking og feilkalkulert tapsaversjon forklarer noe av hvorfor Iran-Irak krigen er en av Midtøstens blodigste kriger. Dens endelige utfall ble at begge sider måtte gi fra seg deler av sine okkuperte områder i bytte for kontroll på et annet (Wallensteen, 2018).

På den andre siden ser vi at prospektteori forklarer stabilitet mellom stater. Dersom begge ser på situasjonen som en mulig gevinst reduseres sannsynligheten for risikoatferd. Tosidig-tapsaversjon virker stabiliserende og reduserer sannsynligheten for maktbruk (Jervis, 2017). Et godt eksempel på dette fenomenet er delelinjeavtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet. Avtalen løste det viktigste spørsmålet mellom Norge og Russland gjennom flere tiår (Regjeringen, 2014). Tapsaversjon er del av forklaringen på at hverken Norge eller Russland var villige til å gamble på delelinjeavtalen. Å miste daværende fordeler ved å kontrollere deler av sjøterritoriet resulterte i forsiktighet. Forhandlingene pågikk i 40 år før avtalen ble undertegnet den 15.september 2010.

En tredje viktig implikasjon for Norge er hva prospektteori sier om allianser. Tapsaversjon viser at NATO kan være mindre villig til å gripe inn dersom intervensjonen resulterer i gevinst for Norge. Troverdigheten for at NATO vil utløse artikkel 5 blir også mindre dersom en intervensjon vil gi gevinst til Norge. Likeledes viser risikosøking at det er større sannsynlighet for at NATO griper inn desto mer Norge ser ut til å tape. Dette fenomenet eksemplifiseres to ganger i Jom-Kippur krigen. I begynnelsen av krigen, da israelerne så ut til å tape, økte presset på USA om å støtte sin partner Israel. Etter hvert som Israel tok kontroll på arabisk territorium økte presset på Sovjet om å støtte sine allierte Egypt og Syria (Jervis, 2017).

En fjerde implikasjon av tapsaversjon og risikosøking er at ambisjonsnivået i internasjonale forhandlinger er lavere enn hva andre teorier forklarer (Jervis, 2017). I en konflikt på Svalbard tilsier usikkerhet og risikosøking at Norge vil være reserverte mot forslag fra tredjeparter. Dette gjør at NATO ikke automatisk blir oppfattet positivt i Norge. Fenomenet eksemplifiseres i nylig undersøkelse gjennomført av Dagbladet. Den viser at nordmenn er delt i synet på om USA vil oppfylle sine NATO-forpliktelser og støtte Norge dersom det skulle komme til en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon mellom Norge og Russland (Karlsen & Finsveen Nordahl, 2018).

Oppsummering

Å forstå psykologien i strategiske beslutninger er avgjørende for å tolke lederatferd og sikkerhetspolitiske problemstillinger. Prospektteori sier at tap bli tillagt større betydning enn en gevinster. Dette fordi stater verdsetter det de har mer enn hva som er mulig å oppnå. Artikkelen indikerer at det gjenstår mye arbeid for å kunne forstå hvordan prospektteori predikerer risikoatferd i Norges nærområder. Psykologien fokuserer på individ-nivå, men det er også mange andre analytiske nivå (stat, internasjonalt system) som kan forklare hvordan staters handlinger i kriser. Prospektteori kan derfor være krevende å bruke som en anvendt teori for å forklare Norge og Russlands risikoatferd på Svalbard. Med dette utgangspunktet drøfter artikkelen hvorfor norsk og russisk risikosøking på Svalbard øker konfliktpotensialet og reduserer muligheten for fredelige løsninger mellom de to statene.

Artikkeln drøftet hvordan tapsaversjon, risikosøking, referansepunkter og formuleringseffekter forklarer noe av konfliktpotensialet mellom Norge og Russland. Svalbard har både symbolsk- og militærstrategisk verdi for begge de to statene. Sett fra et innenrikspolitisk- og økonomisk perspektiv gir Svalbard tilgang til rike fiskefelt og store olje- og gassressurser. Selv om russiske og norske ledere til nå ikke har brukt makt for å få sin vilje på Svalbard, kan uautoriserte handlinger raskt øke fiendtligheten mellom de to statene. Hendelsene som fører til økt spenning på Svalbard kan virke uskyldige for folk flest. Men drøftingen har vist hvorfor selv de minste hendelser kan få store konsekvenser for staters atferd.

Artikkelen har også drøftet hvorfor tapsaversjon gjør russerne forsiktige på Svalbard. Det er derfor usannsynlig at Russland bruker tvangsmakt hvis de opplever nåsituasjonen som tilfredsstillende. Prospektteori viser også hvorfor Norge vil være risikosøkende når norske verdier er truet. Det samme gjelder Russland når de står overfor mulige tap. En konflikt er derfor mer sannsynlig når både Norge og Russland mener de forsvarer sin status quo – da oppstår tosidig risikosøking.

Oppsummert viser drøftingen at det er større sannsynlighet for mellomstatlig konflikt på Svalbard enn andre steder i Norge. Fordi både Norge og Russland kan bli risikosøkende i frykt for alvorlige forverringer i nåsituasjonen. Avslutningsvis kan det sies at drøftingen peker på en viktig implikasjon fra prospektteori: Norge bør vise særlig oppmerksomhet på russisk atferd som koster mye å gjennomføre. Slike handlinger er vanskelig å forfalske. Kun dersom Russland faktisk har intensjon om å være risikosøkende har de insentiver til å sende slike kostbare signaler.


Foto: Berit Roald, Scanpix


Referanser:

Aliyev, N. (2019). Russia`s military capabilities in the Arctic. Retrieved from https://icds.ee/russias-military-capabilities-in-the-arctic/

Bandura, A. (1999). Social cognitive theory of personality. Handbook of personality, 2, 154-196.

Bērziņš, J. (2014). Russia’s new generation warfare in Ukraine: Implications for Latvian Defense Policy. Policy Paper, 2, 2002-2014.

Betsch, T. (2008). The nature of intuition and its neglect in research on judgment and decision making. Intuition in judgment and decision making, 3-22.

Camerer, C. F., Loewenstein, G., & Rabin, M. (2004). Advances in behavioral economics: Princeton university press.

Chekinov, S., & Bogdanov, S. (2010). Asymmetrical Actions to Maintain Russia's Military Security. Military Thought, 19(1), 1-11.

DCDC. (2011). DECISION-MAKING AND PROBLEM SOLVING: HUMAN AND ORGANISATIONAL FACTORS Swindon: The development, concepts and doctrine centre.

Diesen, S. (2017). Kampen om narrativet - Påvirkningsoperasjoners rolle i moderne væpnede

konflikter. Oslo.

Eid, J., & Johnsen, B. H. (2018). Operativ psykologi (3. utg. ed.). Bergen: Fagbokforl.

Eriksen, I., Pettersen, E. J., Sandberg, H., Asvall, H., & Kruse, J. E. (2020). Russland: – Norge bryter Svalbardtraktaten. NRK. Retrieved from https://www.nrk.no/urix/russland_-_-norge-bryter-svalbardtraktaten-1.14912366

Farnham, B. (1994). Avoiding losses/taking risks: Prospect theory and international conflict: University of Michigan Press.

Fife, R. E. (2014). Folkerettslige spørsmål i tilknytning til Svalbard. Oslo: Regjeringen Retrieved from https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/folkerett/svalbard/id2350955/.

Flin, R. (1997). Decision making under stress : emerging themes and applications. Aldershot: Ashgate.

Forsvaretsstabsskole. (2013). Manual i krigens folkerett. In.

Friedman, G. (2015). Flashpoints : the emerging crisis in Europe. Brunswick, Victoria: Scribe Publications Pty Ltd.

Goldgeier, J., & Tetlock, P. (2008). Psychological approaches. In C. Reus-Smit & D. Snidal (Eds.), The Oxford handbook of international relations: Oxford University Press.

Herbst, J. (2016). Assessing and Addressing Russian Revanchism. Prism : a Journal of the Center for Complex Operations, 6(2), 164-181.

Hæren. (2015). Visjon 2035. Oslo: Forsvaret.

Jervis, R. (2017). How Statesmen Think - The Psychology of International Politics: PRINCETON; OXFORD: Princeton University Press.

Jonsson, O. (2019). The Russian understanding of war : blurring the lines between war and peace. In.

Kahneman, D. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.

Karlsen, K., & Finsveen Nordahl, J. (2018). Tviler på Trump-hjelp til Norge. Dagbladet. Retrieved from https://www.dagbladet.no/nyheter/tviler-pa-trump-hjelp-til-norge/69983339

Kruse, J. E. (2020). «Russland øker presset på Svalbard og vil sikre større rettigheter». NRK. Retrieved from https://www.nrk.no/urix/svalbard-har-mange-utfordringer-1.14912513

Levy, J. S. (1992). Prospect theory and international relations: Theoretical applications and analytical problems. Political Psychology, 283-310.

Marshall, J. E. (2011). The joker is wild: managing assumptions in planning and execution.(JOINT DOCTRINE). Joint Force Quarterly(60), 115.

McDermott, R. (2004). Prospect theory in political science: Gains and losses from the first decade. Political Psychology, 25(2), 289-312.

McDermott, R. (2009). Political Psychology in International Relations. Ann Arbor: University of Michigan Press.

Mearsheimer, J. J. (2001). The tragedy of Great Power politics. New York: Norton.

Mercer, J. (2005). Prospect theory and political science. Annu. Rev. Polit. Sci., 8, 1-21.

Popper, S. W., Walker, W. E., Bloemen, P. J. T. M., & Marchau, V. A. W. J. (2019). Decision Making under Deep Uncertainty: Springer.

Regjeringen. (2014). Delelinjeavtalen med Russland. Oslo Retrieved from https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/folkerett/delelinjeavtalen-med-russland/id2008645/.

Regjeringen. (2015). Et felles løft : ekspertgruppen for forsvaret av Norge. Oslo: Forsvarsdepartementet.

RUSGOV. (2020). THE CONSTITUTION OF THE RUSSIAN FEDERATION. Moscow: The Russian Government Retrieved from http://archive.government.ru/eng/gov/base/54.html.

Schelling, T. C. (2008). Arms and influence. In Henry L. Stimson Lectures.

Tanner, J. C. (1997). Operational Risk Management at the Operational Level of War. In: Naval War Coll Newport, Ri.

Tuck, C. (2014). Understanding land warfare: Routledge.

Tversky, A., & Kahneman, D. (1979). Prospect theory: An analysis of decision under risk. Econometrica, 47(2), 263-291.

Wallensteen, P. (2018). Understanding conflict resolution: SAGE Publications Limited.

Waltz, K. N. (1979). Theory of international politics. New York: McGraw-Hill.

Weick, K. E., & Sutcliffe, K. M. (2015). Managing the unexpected : sustained performance in a complex world. In.


[1] Bias brukes om utsagn, valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som stemmer overens med virkeligheten (DCDC, 2011).

[2] Heuristikk er en enkel fremgangsmåte eller strategi som kan tas i bruk for å øke sjansen til å løse en oppgave. Fremgangsmåten kan ha praktisk verdi uten å kunne begrunnes som prinsipielt gyldig, gjerne i form av en regel som viser seg å gi praktiske resultater uten at man vet om det skyldes tilfeldigheter eller noe annet (DCDC, 2011).

[3] Intuitiv beslutningstaking er en prosess der informasjon innhentet gjennom assosiativ læring og lagret i langtidshukommelsen ubevisst danner grunnlaget for en beslutning eller vurdering (Betsch, 2008).

[4] Påvirkningsoperasjon: Enhver operasjon, kinetisk eller ikke-kinetisk, som har til hensikt å svekke motstanderens vilje ved å påvirke hans vurdering av situasjonen ut fra moralske i stedet for materielle faktorer (Diesen, 2017).


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.