Utdanning for fremtiden: Hvordan kunnskapsdrevet innovasjon skal forme morgendagens krigføring

Utdanning for fremtiden: Hvordan kunnskapsdrevet innovasjon skal forme morgendagens krigføring

. 7 minutter å lese

Helene Lund

Seniorrådgiver i dekanatet ved Forsvarets høgskole.

Dag R. Aamoth

Sjef og rektor ved Forsvarets høgskole.

Da NOKUT nylig godkjente Forsvarets høgskoles nye master i krigføring og militære operasjoner (MKRIG), markerte det ikke bare en formell akkreditering av et nytt studietilbud. Det markerte et strategisk veivalg for utdanningsvirksomheten i Forsvaret. I en tid preget av geopolitisk uro, teknologiske skifter og økt kompleksitet i både militære og sivile systemer, satser Forsvaret på kunnskap som operativ kraft. Med MKRIG tar Forsvaret et etterlengtet og nødvendig steg inn i en ny æra for militær profesjonsutdanning – en æra der forskning, kritisk refleksjon og innovasjonskompetanse ikke lenger er tilleggsegenskaper, men bærebjelker for fremtidens operative evne. 

Dette programmet er både en respons på dagens sikkerhetspolitiske utfordringer og en investering i fremtidens motstandskraft og kampkraft. Samtidig er det et signal: Norge tar kunnskapsutvikling innen krigføring på alvor. 

En mastergrad bygget for en ny tid 

Den sakkyndige komiteen fremhever at MKRIG bygger på forskningsbasert kunnskap og militær erfaringslæring, og tar sikte på å forbedre militær praksis, teori og metode i en tid preget av teknologisk utvikling og det grønne skiftet. 

MKRIG er utformet som en deltidsutdanning med arbeidsplassen som læringsarena og strekker seg over fire år. Det er en ordinær 120 studiepoengs mastergrad innen militærvitenskap og møter det økende behovet for faglig fordypning for offiserer, befal og sivile med bachelor i militære studier eller tilsvarende utdanning. Programmet kan i tillegg åpnes for kandidater fra totalforsvaret.  

Masterprogrammet tar sikte på å forbedre militær praksis, teori og metode i en tid preget av teknologisk utvikling og det grønne skiftet. Foto: Anette Ask/Forsvaret

Studiet kvalifiserer for videre forskning på doktorgradsnivå og utgjør et viktig ledd på veien mot et mulig norsk doktorgradsprogram i militærvitenskap. Det er svært viktig steg for at Norge skal kunne stå i fronten av internasjonal kunnskapsutvikling innen krigføring – og ikke være totalt avhengig av andre lands velvilje for nøkkelkompetanse for norsk forsvarsevne.  

Styrking av evnen til sivilt-militært samarbeide gjennom økt profesjonskompetanse  

MKRIG gir fremtidige studenter mulighet til å utvikle en kunnskapsdrevet- og forskende tilnærming til erfaringslæring i krigføring og militære operasjoner. Studiet ligger tett på kjerneoppdraget til Forsvarets høyskole idet det utruster militære ledere til å kunne forske på relevante problemstillinger og dilemmaer for moderne krigføring. Det å kunne ta i bruk og (videre)utvikle sivil innovasjon til militære formål og sikre suksess og full måloppnåelse i militære operasjoner krever kompetanse. Med akkreditering av MKRIG kan Forsvarets høgskole bidra med å levere en helt relevant utdanning som vil styrke Norges evne til å kunne ta i bruk ny teknologi og videreutvikle denne teknologien som et ledd i oppfølgingen av langtidsplanen for Forsvaret – Forsvarsløftet 2036. Innkjøp av teknologi følges opp ved at det investeres i kompetanseutvikling av fremtidens militære ledere slik at disse settes i stand til å utnytte potensialet i disse kapabilitetene.

Forsvarets høgskole har som kjerneoppdrag å utvikle forskning og utdanning innen militærvitenskap, og MKRIG er et svar på dette oppdraget. I en tid der sivile universiteter og teknologimiljøer går gjennom massiv innovasjon, må Forsvaret selv være i stand til å forstå, anvende og integrere ny kunnskap. MKRIG vil kunne bli vårt viktigste virkemiddel for å koble den operative virkeligheten med den akademiske og teknologiske kunnskapsfronten. 

Erfaringslæring – fra kultur til fag 

Forsvaret snakker ofte om erfaringslæring. Men for å være reelt kunnskapsbasert, må erfaringslæring være noe mer enn interne debriefs og refleksjon i etterkant. Det må være en forskende tilnærming, systematisk, kritisk og metodisk. 

Med MKRIG formaliserer vi dette. Vi gir offiserer, befal og andre ansatte mulighet til å bruke operativ erfaring som grunnlag for vitenskapelige problemstillinger, til å utvikle ny teori og metode, og til å forske på egen profesjon. Dette er en kvalitativ endring i Forsvarets kompetanseproduksjon. Når erfaringer blir analysert, dokumentert og forsket på, får de langt større verdi – ikke bare for den enkelte avdeling, men for hele Forsvaret. 

MKRIG gjør operativ erfaring til et grunnlag for forskning, fagutvikling og styrket profesjonskompetanse i Forsvaret. Foto: Ella Hagen / Forsvaret

Slike prosesser gir også uttelling i det norske kvalifikasjonsrammeverket (NKR nivå 7). Det betyr at kompetansen som skapes i Forsvaret, anerkjennes og verdsettes på linje med annen høyere utdanning. Dette gir bedre karriereveier, tydeligere kompetanseprofil og økt attraktivitet for profesjonen. 

Kompleksitet krever dybde – ikke bare bredde 

Krigføring har alltid vært kompleks. Men i dag møter vi en kompleksitet som opererer i flere lag samtidig: (1) Teknologisk, gjennom blant annet autonome systemer, sensorer, dataanalyse og kunstig intelligens. (2) Geopolitisk, i et Europa preget av krigen i Ukraina og en verden med økende stormaktsrivalisering. (3) Sosialt, med hybride trusler, informasjonsoperasjoner og påvirkning rettet mot sivile samfunnsstrukturer. (4) Miljømessig, gjennom klimaendringer som påvirker operasjonsmiljø og logistikk. 

Denne kompleksiteten krever noe mer enn taktiske ferdigheter – den krever evnen til å tenke på tvers av domener og fagfelt. 

Statsminister Jonas Gahr Støre, den tyske forbundskansleren Friedrich Merz og den kanadiske statsministeren Mark Carney deltar på demodag med Telemarksbataljonen. Foto: Magnus J. Horne / Forsvaret

Dette er kjernen i MKRIG: å gi fremtidens offiserer dybdekompetanse i hvordan moderne krigføring faktisk fungerer, ikke hvordan den fungerte for 20 år siden. 

Teknologisk innovasjon endrer krigens karakter og utfordrer våre verdier 

Den raske utviklingen i naturfag, matematikk og teknologi (MNT) påvirker allerede hvordan krig føres. Bruk av autonome systemer, presisjonsvåpen, informasjonsteknologi og avanserte sensorer har fundamentalt endret operasjonsmønstre slik vi ser i dagens konflikter. MKRIG vil styrke den militære profesjonsutøverens evne til å forstå, anvende og utvikle slike kapasiteter. 

Og kanskje enda viktigere, utvikle dømmekraft til å vurdere når teknologien både skal og ikke skal brukes og ta krevende etiske valg og beslutninger under press. 

I dette rommet, mellom teknologiens muligheter og dens begrensninger, skjer den mest avanserte militære innovasjonen. Den fordrer at militære profesjonsutøvere evner å forstå potensialet i naturvitenskapelige nyvinninger for militær innovasjon, men også evne til å anvende samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver og foreta etisk analyse og juridiske avveiinger i beslutningstagning. MKRIG er konstruert nettopp for å bygge denne bredden og dybden. 

Læring fra samtidige konflikter 

Når vi analyserer krigens utvikling de siste årene, er det to ting som går igjen: (1) Teknologi skaper nye muligheter, men stiller også nye krav til kompetanse. (2) Krig mellom stater er ikke et fenomen fra historien – det er vår samtid. 

Krigene i Iran og Ukraina illustrerer hvordan droner, elektronisk krigføring, cyberkapasiteter og langtrekkende presisjonsvåpen skaper nye operative realiteter. Samtidig viser de oss at teknologi ikke erstatter militærfaglig dømmekraft. Snarere må alle disse elementene kobles tettere sammen. 

Bildet viser skader fra et russisk angrep i januar, da 300 angrepsdroner, hvorav de fleste var «shaheder», 18 ballistiske missiler og 7 cruisemissiler ble avfyrt mot Ukraina. Kilde: Volodymyr Zelenskyy via twitter

MKRIG gjør det mulig å utdanne ledere som både kan analysere slike fenomener og omsette dem til operative konsepter. 

Fra bachelor nivå til master nivå – styrket faglig selvstendighet og evne til å håndtere større kompleksitet 

Gjennom bachelor i militære studier får militære profesjonsutøvere en kompetanse-startpakke. Mange har ytret ønske om tilgang på mer utdanning, dels fordi ansvaret knyttet til profesjonens oppdrag å beskytte norske liv og materielle verdier er stort uten rom for feilmarginer, og på grunn av kompleksiteten i dagens og ikke minst morgendagens krigføring og militære operasjoner. MKRIG kommer som et svar på dette, for å styrke kompetansen til militære ledere slik at de får utviklet sin faglige dømmekraft innen militærvitenskap og bli dyktigere militære ledere innen sin nisje. 

Når en vesentlig del av fremtidens militære ledere gjennomfører MKRIG, får Forsvaret militære ledere som: (1) kan se militære operasjoner i en større strategisk kontekst, (2) behersker forskningsmetode og kritisk analyse, (3) kan samarbeide effektivt med sivile aktører og totalforsvaret, (4) kan forstå og integrere teknologi på tvers av domener og (5) er trent i å tenke langsiktig, helhetlig og innovativt 

Dette er avgjørende for å løse de komplekse oppgavene som venter. 

Et viktig steg mot et doktorgradsprogram i militærvitenskap 

Med MKRIG tar Forsvarets høgskole et nødvendig og strategisk viktig steg i retning av å etablere et eget doktorgradsprogram i militærvitenskap. Dette er ikke bare et akademisk mål. Det handler om å sikre at Forsvaret kan: (1) akkreditere egne utdanninger innen området militærvitenskap, (2) produsere forskning som gir kunnskapsgrunnlag på det særegne ved krig og militære operasjoner, (3) styrke sin evne til selvstendig analyse og (4) ligge i forkant av kunnskapsutviklingen i krigføring. 

Å være avhengig av andre lands forskning i spørsmål om krig og nasjonal sikkerhet er en risiko. Norge trenger en selvstendig militærvitenskapelig kapasitet. MKRIG er den første store byggesteinen. 

Derfor er MKRIG nødvendig 

NOKUTs akkreditering av MKRIG er mer enn et kvalitetsstempel. Det er en anerkjennelse av Forsvarets behov for en ny type kunnskapsbasert militær profesjonsutøver, en som kombinerer operativ erfaring med akademisk dybde, strategisk forståelse og teknologisk innsikt. 

I en verden preget av raske endringer må utdanning ikke være en fase i starten av karrieren. Den må være en kontinuerlig investering. MKRIG gjør det mulig for Forsvaret å utvikle ledere som kan møte fremtiden med kompetanse, dømmekraft og innovasjonskraft. 

Det er nødvendig for å styrke vår evne til å tenke nytt, forstå mer og handle klokere. Men viktigere: Dette studiet er viktig for å styrke Norges forsvarsevne. 

Foto: Anette Ask/Forsvaret


Helene Lund

Seniorrådgiver i dekanatet ved Forsvarets høgskole.

Dag R. Aamoth

Sjef og rektor ved Forsvarets høgskole.

Er du enig/uenig med artikkelen, eller ønsker du å skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk veiledningen vår.