You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Vi bør lære av Coronapandemien

Vi bør lære av Coronapandemien

. 8 min read

Det er tidlig å konkludere med Forsvarets interne håndtering av Coronapandemien. Likevel bør vi allerede nå benytte den dynamiske situasjonen rundt pandemien som utgangspunkt for å utvikle egne avdelingers evne til å respondere effektivt i en uklar og ukjent situasjon. Utviklingen i Coronapandemien i verden og Norge har overføringsverdi til hybrid krig og andre potensielle trusler mot nasjonen. Nå har Forsvarets avdelinger en unik mulighet til å videreutvikle organisasjonen på bakgrunn av «skarpe» erfaringer.


Hybrid krigføring

Hybrid krigføring er et begrep brukt om en ny type krig, der en motstander søker å utnytte usikkerheten mellom krig og fred med regulære og irregulære virkemidler[1]. NATO definerer hybride trusler slik: «Hybride trusler kombinerer militære og ikke-militære, synlige og skjulte metoder og operasjoner. Dette kan inkludere desinformasjon, cyberangrep, økonomisk press og støtte til irregulære styrker. Hybrid krigføring søker å nytte usikkerheten som eksisterer i en fase mellom fred og krig til egen fordel, for å påvirke befolkning eller militære mål»[2].

I denne artikkelen vil jeg bruke begrepet «hybrid krigføring» opp mot Coronapandemien for å belyse de utfordringene Forsvaret kan oppleve i en uklar og «hybrid» situasjon. Coronaviruset skiller seg fra en potensiell militær fiende ved at viruset verken har fri vilje, eller et eget mål om å ødelegge nasjonen[3]. Likevel kan pandemisituasjonen belyse flere av de samme utfordringene nasjonen vil stå ovenfor, som ved et hybrid eller konvensjonelt angrep mot Norge.

Coronapandemien i Norge og Forsvaret

Virusutbruddet starter i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og blir identifisert som Covid-19 viruset av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020[4]. Viruset sprer seg i Asia og videre til Europa der Italia og Østerrike blir hardt rammet. Det første bekreftede tilfellet av coronasmitte i Norge skjer 26. februar i Tromsø[5]. Det er en jevn økning i smittetilfeller der smitten lar seg spore tilbake til utlandet, frem til rundt 10. mars, da flere tilfeller av smitte ikke lar seg spore til utlandet. Folkehelseinstituttet konkluderer derfor med at pandemien er i en ny fase, der det er en ukjent smitte i befolkningen[6].

9. mars er Forsvaret i gang med sin store vinterøvelse Cold Response 2020. I forkant har det vært diskusjoner internt og eksternt om hvorvidt øvelsen bør avlyses, og Finland har som et av deltakerlandene allerede trukket seg fra øvelsen som følge av den uavklarte Covid-19 situasjonen i Norge[7]. Likevel er Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) i begynnelsen av uken tydelig på at øvelsen fortsetter som planlagt. Det har på dette tidspunktet vært ett tilfelle av bekreftet coronasmitte i Skjold leir, hvilket har resultert i at hele leiren har blitt satt i karantene[8]. Onsdag 11. mars snur Forsvarsledelsen og Cold Response avlyses. Dette er en beslutning som fattes av FOH[9]. I forkant av dette har blant annet Hæren implementert strenge tiltak allerede 2. mars for å ivareta smittevern og oppdragsløsning i egen organisasjon.

Fra Aftenposten 13. mars 2020

Situasjonen endres markant torsdag 12. mars

Onsdag 11. mars holder Danmarks statsminister Mette Fredriksen pressekonferanse, der hun opplyser at hun stenger alle danske skoler og barnehager med umiddelbar virkning. Tidlig torsdag 12. mars kommer de første meldingene om at noe ekstraordinært er i ferd med å skje også i Norge. Klokken 09:49 kan NRK melde om at Statsministeren skal ha ekstraordinær pressekonferanse klokken 14:00, der hun varsler de strengeste tiltakene i fredstid siden 2. Verdenskrig[10]. Klokken 11:06 melder VG at byrådet i Oslo stenger samtlige skoler og barnehager fra og med mandag 16. mars[11]. Under pressekonferansen klokken 14:00 er det en preget statsminister som fra talerstolen er tydelig på alvoret i situasjonen vi står ovenfor, og hva det vil kreve av oss som nasjon. Statsministeren bruker ikke begrepet krise, men sier at Norge blir satt på en stor prøve, og at regjeringen innfører drastiske tiltak som vil ramme oss alle som enkeltmennesker og nasjon[12].

Felles situasjonsforståelse

Statsministerens tale torsdag 12. mars klokken 14:00 markerte et markant skille i den nasjonale pandemisituasjonen og håndteringen av denne. Nasjonen gikk fra normaltilstand til krisetilstand i løpet av pressekonferansen. Statsministeren var tydelig på at situasjonen og de påfølgende tiltakene var en nasjonal dugnad alle måtte ta del i. Selv om avdelinger i Forsvaret allerede hadde implementert flere strenge og gode smittevernstiltak, mener jeg at endringen i situasjonen i etterkant av Statsministerens tale ga grunnlag for en reevaluering av både smittevernstiltak og andre øyeblikkelige tiltak.

Det er interessant for avdelingene å se nærmere på om denne markante endringen i situasjonen ble fanget opp i egen organisasjon, og om man klarte eller ikke klarte å skape felles situasjonsforståelse. Hvor lang tid gikk det for eksempel fra Statsministerens tale kl. 14:00 til det kom tydelige føringer og retningslinjer fra sentralt hold i egen organisasjon? I den innledende fasen av en krise er det ofte lokale sjefers evne til å respondere basert på lokal situasjonsforståelse som avgjør initialfasen av krisen. Eksempelvis var det 22. juli 2011 lokal vaktkommandør ved slottet og S-3[13] HMKG som tok avgjørelsen om å forsterke vaktobjektene og sette beredskap før de fikk ordre om det fra FOH[14]. Evnen til å reagere lokalt basert på egen situasjonsforståelse er, i etterkant av 22. juli, trukket frem som noe av det flere avdelinger Forsvaret lykkes med[15].

Statsminister Erna Solberg (H) bekreftet det første coronadødsfallet torsdag 12. mars. Foto: Lise Åserud/ NTB Scanpix

Handlekraft

Militære sjefer har erfaringsvis stor evne til å vise handlekraft. Likevel er det verdt å vurdere balansegangen mellom å vise handlekraft tidlig, og å vente til man har bedre situasjonsforståelse. Det er et dilemma mellom å handle tidsnok med lite informasjon, eller for sent med tilstrekkelig informasjon. Dagens Næringsliv hadde 15. mars en interessant artikkel med ti punkter for kriseledelse [16]. Alle ti punktene er relevante for Forsvarets respons, men jeg velger å fremheve punkt 8: «Fatt beslutninger basert på objektiv analyse og konsekvensutredninger. Stå imot presset fra alle som utålmodig venter på vidtgående tiltak før de er godt nok gjennomtenkt, og ikke fall for fristelsen til å handle kun for å være handlekraftig.»

I etterkant av 12. mars iverksatte Forsvarets avdelinger flere ulike tiltak. Hæren kansellerte eksempelvis all permisjon for ansatte og vernepliktige ut april[17]. I en evaluering bør vi vurdere hvilke konsekvenser og faktorer som var lagt til grunn når beslutningene ble tatt, og om det var faktorer som ble oversett eller ikke ilagt sterk nok vekt. I en krise kan konsekvensene ved å utvise handlekraft på mangelfull eller feil situasjonsforståelse være store, fordi man eksempelvis kan disponere styrker og ressurser feil. Utfordringen til oss militære sjefer er å balansere vår evne og vilje til handlekraft opp mot en objektiv vurdering av situasjonen, samtidig som vi må respondere tidsnok.

Lokalt lederskap

Forsvaret og spesielt Hæren har lyktes godt med å ivareta egne avdelingers oppdragsløsning, personell og smittevern. Det er flere dyktige lokale sjefer som har funnet gode løsninger for å ivareta smittevern, oppdrag og personell i egen organisasjon, både før og etter sentrale føringer. Eksempelvis har avdelinger blitt flyttet ut i telt og til alternative leirer[18]. Det er imponerende at for eksempel Hans Majestets Kongens Garde (HMKG) har klart å løse oppdrag, samtidig som det ikke er noen bekreftede tilfeller av coronasmitte blant soldatene i leiren. Dette er på tross av at HMKG huser nesten 900 soldater i en meget kompakt militærleir, sentralt i Oslo, der konsentrasjon av smitte har vært høy[19].

Grunnlaget for at lokale sjefer klarer å opprettholde egen kampkraft er at det gis rom for å lede basert på intensjon og lokale forhold. Krigens natur har i all tid vært preget av blant annet usikkerhet. Usikkerhet en naturlig faktor i en innledende fase av en krise, og selve kjernen i det en motstander søker å utnytte i hybrid krigføring. Istedenfor å forhåndsdefinere handlingsrom for lokale sjefer i enhver potensiell situasjon, bør vi fortsette å dyrke frem en kulturbasert på initiativ og handlekraft lokalt. I en innledende fase av krise og krig trenger vi militære ledere som sier: «Jeg iverksetter på følgende grunnlag inntil annet er gitt».

Foto: Samuel Andersen/Forsvaret

Hvilket handlingsrom har Forsvaret uavhengig av krise?

I etterkant av 12. mars har det vært noe uklarhet om Forsvarets oppdragsløsning er bundet eller ikke bundet av lokale og kommunale karantenebestemmelser. Hvilken myndighet har for eksempel kommunale myndigheter til å begrense militærets handlingsrom ved lokale karantenetiltak eller stenging av militærleirer? Forsvaret har gode forutsetninger og fagmyndigheter for å ivareta eget smittevern. Derfor mener jeg det er viktig at Forsvaret har handlingsfrihet også under en pandemi, og ikke er begrenset av lokale og kommunale restriksjoner hjemlet i smittevernloven[20]. Når den nasjonale smittevernloven er styrende for alle sektorer i samfunnet kan denne potensielt begrense eller skape uklarhet rundt Forsvarets handlingsrom. Dette er noe Forsvarets jurister ideelt sett burde identifisert som en potensiell konsekvens av smittevernloven.

Den 27. mars ble det vedtatt en ny forskrift[21] som stadfestet Forsvarets handlingsrom, og unntak fra lokale bestemmelser. Spørsmålet er om Forsvaret som en grunnregel alltid burde ha denne handlefriheten, og at begrensningene heller vil kreve en ny forskrift uavhengig av krise. Uklarhet i Forsvarets handlingsrom kan skape en forsinkelse og usikkerhet som en motstander kan utnytte.

Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Keep calm and carry on

Forsvarets håndtering av Coronapandemien i for- og etterkant av 12. mars har ivaretatt de operative og smittevernmessige kravene som gjør at Forsvarets operative evne er trygget. Smittespredningen i Forsvaret er lav, med eksempelvis kun tre smittede i Hæren per 15. april 2020. Mye av grunnlaget for dette er tydelig lederskap fra sentralt hold, samt dyktige lokale sjefer som ivaretar egne avdelingers oppdragsløsning og smittevern.

Pandemisituasjonen i Norge og verden er en vedvarende krise som sannsynligvis vil pågå i flere år[22]. Forsvaret må fortsette å sørge for at vi har personell og materiell som er klar til strid med mentalt overskudd, den dagen det virkelig er behov for militær respons. Vi må etablere en «normal, unormal situasjon» for den kommende perioden. I en fremtidig krise- eller krigssituasjon vil nasjonen måtte håndtere en ny og vanskelig hverdag, potensielt over flere måneder og år. Nøkkelen er da å justere seg inn mot tiltak og aktiviteter som faktisk kan opprettholdes over lang tid.

Hvorfor må vi lære?

Det er tidlig å konkludere på Forsvarets håndteringen av pandemisituasjonen. Lave smittetall i Forsvaret og tilnærmet upåvirket oppdragsløsning tyder på at mye er gjort riktig. Likevel bør Forsvarets ledere og avdelinger bruke erfaringene fra tiden før og etter torsdag 12. mars til å avdekke styrker og svakheter ved egen organisasjon, og evne til å respondere med felles situasjonsforståelse i en ukjent og uoversiktlig situasjon med en ukjent «fiende» (Covid-19). Det er lett å være etterpåklok og kritisere avgjørelser og beslutninger. Dette mener jeg er lite hensiktsmessig, da det eneste som er sikkert i en krise er at vi vil ta noen gale beslutninger.

Utviklingen i pandemisituasjonen i Norge i forkant og etterkant av torsdag 12. mars har klare paralleller til andre potensielle kriser, og dette bør vi som organisasjon lære av. Samtidig bør Forsvaret evaluere hvordan smittevernloven og andre lover eventuelt begrenser, eller skaper usikkerhet rundt Forsvarets handlingsrom i krise og krig. På den måten vil Forsvaret være bedre rustet den dagen det er militær respons som sikrer nasjonens overlevelse.


[1] https://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_156338.htm (oversatt fra engelsk)

[2] Ibid

[3] Harald Høyback, https://www.dn.no/innlegg/koronaviruset/carl-von-clausewitz/krig/krigsretorikk-pa-villspor/2-1-781927.

[4] https://helsenorge.no/koronavirus/fakta-og-handtering-i-norge

[5] Folkehelseinstituttet.no

[6] Folkehelseinstituttet.no

[7] Forsvaret.no (8.mars 2020)

[8] Forsvaret.no

[9] https://forsvaretsforum.no/nyhetsartikkel/cold-response-er-avlyst/113682

[10] NRK.no

[11] VG.no

[12] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-innledning-pa-pressekonferanse-om-nye-tiltak-mot-koronasmitte/id2693335/

[13] S-3 er operasjonsoffiser i den seksjonen av staben som har ansvar for operasjoner. Han eller hun leder og planlegger pågående operasjoner på vegne av bataljonssjefen.

[14] Samtale med vaktkommandør slottet 22.juli 2011 - Egil Johannes Grønner

[15] NOU: rapport fra 22.juli-kommisjonen (Gjørv kommisjonen) pkt 10.7 Mobilisering av Forsvarets støttekappasiteter ved terrorangrep.

[16] Sebastian Stein; artikkel i DN. (www.dn.no/innlegg/koronaviruset/leger-uten-grenser/bent-hoie/ti-tiltak-for-a-sikre-god-kriseledelse/2-1-772529)

[17] Forsvaret.no

[18] Forsvaretsforum.no

[19] Folkehelseinstituttet.no

[20] Lovdata.no. Smittevernloven - smvl

[21] Regjeringen.no Midlertidig forskrift om Forsvarets operative virksomhet under koronaepedemien (Saksnr: 2020/50221-10)

[22] Folkehelseinstituttet.no


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.