Vi må trene sivile for krig!

Hva er likheten mellom en forsvarsansatt og et F 35 jagerfly? Svar: Begge trenger jevnlige softwareoppdateringer for å kunne yte sitt beste, og stadig bli en bedre ressurs for forsvaret av landet. Men mens et jagerfly får større oppdateringer lastet ned nærmest årlig, blir våre sivilt ansattes kompetanseheving opp til den enkelte.

Kontinuerlig kompetanseheving blant Forsvarets sivilt ansatte er ikke bare ønskelig. Det er en forutsetning for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver i en tid med rask teknologisk utvikling, økte krav til beredskap og et mer komplekst sikkerhetsbilde.

Må oppfylle dagens krav

Sivile medarbeidere bærer nøkkelroller i alt fra logistikksystemer og IKT til juridisk støtte, anskaffelser og HR; deres kompetanse påvirker både daglig drift og operativ evne på kort og lang sikt. De fleste av oss har for lengst sluttet å bruke Windows 95 som operativsystem på sin PC, og like naturlig bør det være at også fagkompetanse oppdateres til dagens krav.

Denne kunnskapen er nemlig avgjørende for å kunne opprettholde operativ evne. Endringer i trusselbilde og krav til responstid gjør at nye ferdigheter og kunnskaper må være tilgjengelige raskt, for å sikre at støttefunksjoner fungerer i krise og krig. For er det noe vi har lært av nyere konflikter, så er det at uten støttefunksjoner fungerer heller ikke spiss ende.

Sagt på en annen måte: dersom vi ikke satser på sivil kompetanseheving, er krigen allerede tapt!

Prioriterer ikke kompetansebygging

Forsvarets personellpolitikk forutsetter at både militært og sivilt personell har riktig kompetanse for å ivareta funksjoner effektivt og forsvarlig. Dette er viktig for å kunne sikre kvalitativ forvaltning og personalpolitikk, men likevel oppleves det ikke som om dette hverken er systematisert eller prioritert. Ofte opprettholder den enkelte den kompetanse de hadde i det de ble ansatt, uten at det justeres for at kravene rundt endres hyppig.

I en tid med hurtig teknologiutvikling og stadige moderniseringsprosesser må også personellet tilpasse seg denne digitaliseringen og moderniseringen. Dette må gjøres ved å stadig erverve ny kompetanse, for å gjøre organisasjonen mer robust og effektiv. Et slikt kompetanseløft kan ikke gjøres i form av dugnad og frivillighet hos den enkelte ansatte, men må systematiseres og integreres i fagutøvelsen. 

Økt operativ risiko

Satsing på videreutdanning er også viktig med tanke på å rekruttere og beholde personell. Å tilby utviklingsmuligheter øker motivasjonen og reduserer turnover.

Et eksempelområde hvor kompetanseheving er kritisk er innen IKT og cyber-sikkerhet. Digitalisering øker avhengigheten av sikre, stabile systemer, og trusselbildet innen cyber er dynamisk. Mangel på oppdatert kompetanse her medfører økt risiko for tjenesteavbrudd, lekkasjer, og svekket operativ støtte.

Et annet område er logistikk, materiellforvaltning og forsyningskjeder. Effektiv materiellhåndtering avgjør som kjent hvor raskt og presist Forsvaret kan støtte operasjoner. Ved mangelfull eller ikke oppdatert kompetanse hos medarbeiderne vil det kunne oppstå risiko for forsinkelser, økte kostnader og svekket beredskap.

Sivile må trenes i militære ferdigheter

Med tanke på beredskap, krisehåndtering og sikkerhet, er ikke kompetanseheving noe som bare er kjekt å ha. Sivile ansatte inngår nemlig også i støtte‑ og ledelsesfunksjoner under krise og krig, og deres trening og utdanning må samsvare med militære krav. Om ikke dette bringes i henhold vil man oppleve store utfordringer når krigen kommer. Sivile som ikke kvalifiserer til å ikles uniform må da sendes hjem, i stedet for å bidra aktivt inn i oppdragsløsningen. Dette vil i så fall føre til store utfordringer for Forsvarets evne til å løse sitt oppdrag. 

Livslang læring

Så hvordan kan man sikre at våre kvinner og menn alltid er på toppen av sin faglige styrke? Jo, gjennom systematisk kartlegging av dagens kompetanse og gap mot dagens og fremtidens behov. Man må legge til rette for livslang læring gjennom å tilby kurs, fagspesifikke sertifikater og digitale læringsløp som enkelt kan kombineres med arbeid. Det må innhentes erfaringer og kurs fra næringsliv og akademia, for å gjøre opplæringen relevant og oppdatert.

Og det må sikres at ledere prioriterer læring, samt kobler utvikling til karriereveier og belønning. Dette er særs viktig for å øke motivasjon og ståtid. Det er tross alt både billigere og bedre å legge litt ned i å beholde personellet, enn å hele tiden måtte drive med nyrekruttering.

Men først av alt må hver eneste en av våre sivilt ansatte påkles grunnleggende militær kompetanse. Dette sikrer at de når krigen kommer kan hente frem sin uniform og sitt våpen, og fortsatt løse sine oppdrag.

Kompetanseheving for sivile i Forsvaret er en strategisk investering. Når sivile medarbeidere får relevante, oppdaterte ferdigheter, styrkes både daglig drift og den nasjonale forsvarsevnen. En målrettet, kontinuerlig og systematisk tilnærming til læring gjør Forsvaret mer fleksibelt, robust og i stand til å møte fremtidens utfordringer på en kostnadseffektiv måte.

Foto: Torgeir Haugaard/ Forsvaret