Agile metoder i Forsvaret: Når teknologi, trening og anskaffelser må smelte sammen

Forsvarssektoren står i dag overfor en rask teknologisk utvikling, der tradisjonelle anskaffelsesprosesser sliter med å holde tritt med endringstakten. Dette gjelder spesielt innenfor områder som ubemannede systemer, kunstig intelligens og sensorbasert krigføring. Erfaringer fra Ukraina viser hvordan militære styrker som integreres tett med industri og utviklingsmiljøer kan oppnå stor operativ effekt på kort tid (Baker, 2025; Cronin, 2023). For å sikre relevans og beredskap må forsvarssektoren i økende grad ta i bruk agile metoder.

Hva er agile metoder?

Agile metoder stammer fra programvareutvikling, men har i løpet av de siste to tiårene blitt tatt i bruk i en rekke andre bransjer og sektorer. I stedet for å følge lineære prosesser der man planlegger hele prosjektet i detalj fra starten, bygger agile metoder på iterasjon og løpende læring. Man utvikler løsninger i korte arbeidsøkter, og justerer kursen basert på tilbakemeldinger og nye behov. Det sentrale er kontinuerlig forbedring, tett samarbeid mellom brukere og utviklere, og fleksibilitet til å endre retning raskt når situasjonen krever det (Beck et al., 2001; Rigby et al., 2016).

Agile prinsipper ble først formulert i Manifesto for Agile Software Development, hvor utviklerne vektla samarbeid, tilpasning og respons på endring fremfor detaljerte planer og kontrakter (Beck et al., 2001). Disse prinsippene har vist seg særlig nyttige i komplekse og usikre omgivelser, slik som i moderne militære operasjoner og teknologianskaffelser (Denning, 2018).

Krigen i Ukraina som lærestykke

Krigen i Ukraina har på mange måter blitt en krig preget av teknologi, innovasjon og raske tilpasninger. Ukrainas militære har utviklet en tett kobling mellom frontlinjen og utviklingsmiljøer, der soldater kontinuerlig tester, evaluerer og forbedrer ny teknologi. Et eksempel er bruk av bakkedroner som settes sammen og tilpasses ulike oppdrag, avhengig av situasjonen (Baker, 2025). Vestlige droneteknologier risikerer på sin side å bli irrelevante dersom de ikke kontinuerlig testes i konfliktsoner slik som Ukraina (Jankowicz, 2025).

Denne form for løpende utvikling og testing har ført til raske forbedringer i både kapasiteter og taktisk bruk. Som et resultat ser man en akselerasjon av hele utviklingssyklusen, fra idé til ferdig løsning, og skjer nå i løpet av dager og uker, ikke år (Lopatin, 2024). Dette står i kontrast til mange vestlige forsvarsprosjekter, hvor kravspesifikasjoner, dokumentasjonsprosesser og lange utviklingsløp kan føre til at teknologien er utdatert før den tas i bruk. 

Bruker og utvikler må jobbe tettere sammen

I norsk kontekst har man tradisjonelt vært opptatt av robuste prosesser, kravstyring og forsvarlighet i offentlige anskaffelser. Det er forståelig gitt de økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvensene. Men det bør ikke være en motsetning mellom sikkerhet og agilitet. Det er fullt mulig å implementere agile prinsipper i sikkerhetskritiske systemer gjennom tett dialog mellom bruker og utvikler, fokus på minimal funksjonell løsning (MVP), og regelmessig test og evaluering (Cronin, 2023).

Samtidig er det avgjørende at anskaffelsesregimet tilpasses for å åpne for pilotprosjekter og eksperimentering i større grad enn i dag. Nå reiser europeiske droneprodusenter til Ukraina nettopp fordi det er der innovasjonen skjer, under reelle forhold, med umiddelbar brukerfeedback (Leicester, 2025). Dette er en praksis som også Forsvaret bør hente inspirasjon fra.

Veien videre er smidig

Agil utvikling handler ikke om å fjerne struktur eller kontroll, men om å bygge fleksibilitet innenfor rammer som gir trygghet. Det forutsetter klare roller, tydelig retning og en kultur som verdsetter læring og forbedring (Rigby et al., 2016). Det handler heller ikke om å kopiere industrien, men om å utvikle metoder som fungerer i forsvarssektorens egenart.

Teknologisk overlegenhet vil i økende grad avgjøres av evnen til å utnytte nyvinninger før motstanderen, ikke nødvendigvis ved å ha bedre teknologi, men ved å ha raskere prosesser for å ta den i bruk. I denne sammenhengen kan agile prinsipper bidra til å gjøre norsk forsvarssektor mer relevant, mer responsiv og mer robust. Det er en endring vi ikke har råd til å utsette.

Foto: Burevii Brigade / Defense of Ukraine Twitter