Hostomel-flyplassen ved Kyiv, 24. februar: Massiv helikopterlandsetting av russiske 31. Garde luftmobile brigade. Anlegget skal sikres raskt, for innsetting av styrken som skal ta ut de sentrale styresmaktene. Med et overraskende og kraftig motangrep tar ukrainske 4. brigade flyplassen resolutt tilbake. Dermed kan president Zelenskyj og regjeringen fortsatt lede forsvarskampen slik vi senere har sett. Når russerne igjen tar flyplassen, er vinduet for kupp i Kyiv lukket.
Artikkelen er først publisert i Offisersbladet 06/22
Forsvar = Angrep
To taktiske manøvre, én med strategisk hensikt, og én med strategisk resultat. Begge illustrerer vårt eget forsvarsproblem, det er ikke mulig å stanse en fiende idet han angriper over territorialgrensene våre. Uansett domene, uansett Forsvarets størrelse, og uansett Hærens størrelse. Vi har samme utfordring som Ukraina ved Kyiv, bare mye større: Defensiv tilstedeværelse på alle aktuelle landsettingssteder, enten det er kystbyer, knutepunkter, industrianlegg, flyplasser eller landakser, er umulig. Ikke engang på de viktigste. Derfor må vi, som ukrainerne, holde oss med offensiv evne til å møte fienden der han faktisk kommer. Det var ikke mulig å defensivt forsvare alle flystripene rundt Kyiv. Men en ubundet mobil reserve, organisert og trent for angrepsstrid, løste problemet. Geografiske fortrinn som fjellkjeder, fjorder og lange avstander gir støtte til et defensivt norsk forsvar, men stanser ingen fiende særlig lenge. Det er alltid muligheter til å manøvrere rundt, over – forbi. I alle domener. Mulige taktiske mål med potensiell strategisk gevinst er også altfor mange. I alle domener. Hvor angrepet kommer, og med hva, kjenner vi med noen få unntak ikke. Ikke før angrepet skjer. Vi må altså angripe fienden der han har trengt inn; ikke vente på at han skal komme der vi tror. Evnen til motangrep, evnen til forfølgelse og evnen til å slå ut. Evne til offensive taktiske operasjoner må være vår strategiske defensiv. Evnen til å ta tilbake og beholde viktige steder, installasjoner og institusjoner. Er det mulig? Ja, med overlegen teknologisk kvalitet, sammen med dyktighet i å utnytte de særegne topografiske og klimatiske forholdene våre.
Angrep = Fullmekanisert
I landdomenet er det bare dynamiske, fullmekaniserte kampenheter som har den nødvendige intense, direktevirkende ildkraften og manøvrerings- og overlevelsesevnen. Dette er infanterisoldatene som angriper med bevæpnete kampvogner, støttet av, eller til støtte for direkteskytende stridsvogner og indirekte ild fra eget artilleri. Samvirket mellom disse tre kjernesystemene skaper synergi i slagkraften, samt at balansen mellom dem må tilpasses den aktuelle situasjonen. Kjernesystemene opererer ikke lenger alene. Vi vet det, og ukrainerne demonstrerer det. Droner for informasjonsinnhenting og bekjempelse supplerer de mekaniserte enhetene effektivt som verdifulle «force multipliers». Men de erstatter ikke noen av kjernesystemene. Droner kan inntil videre verken ta eller besette tettsteder eller infrastruktur. På liknende vis forsterker langtrekkende presisjonsild den mekaniserte kampevnen betydelig, men styrte missiler erstatter fortsatt ikke «boots on the ground». De kan ødelegge, men ikke ta. Som for fly og fartøyer, har teknologisk utvikling endret kampkraft, mobilitet og overlevelsesevne i utrustning for høyintensiv krigføring gjennomgripende de siste tiårene. Særlig i regioner hvor avslutningen av den kalde krigen ikke medførte store konseptuelle strukturendringer i forsvarsstyrkene, har teknologifor-bedringene pågått kontinuerlig. Mer enn noe annet har digitaliseringen økt effektiviteten og kapasiteten.
Fullmekanisert = Fulldigitalisert
Et digitalisert stridsfelt er en fundamental «gamechanger». Digitaliserte kampplattformer muliggjør kommunikasjon av store mengder informasjon mellom beslutningstakere og operatører, og mellom plattformer og enheter. Resultatet er riktigere beslutninger – mye raskere. Og alltid raskere enn fienden. Med de nye, fulldigitaliserte stridsplattformene som nå kommer, flyttes kommunikasjonen av informasjon og data stadig mer fra person-tilperson og person-til-maskin, til maskin-til-maskin. Dermed kan subsystemene på et kampkjøretøy samhandle og styre hverandre digitalt. Mål-data og våpenfunksjoner kan påvirke forflytninger, aktivisere beskyttelsessystemer og vice versa. Og alle plattformer i nettverket vil kunne utveksle all aktuell informasjon gjensidig. Sensorstyrte funksjoner, slik vi nå kjenner dem fra privatbilens regnsensor, lysdimming, adaptive cruise-, fil- og fjæringskontroll, viser bare begynnelsen av effekter som kan utvikles i stridskjøretøyer hvor digitaliseringen er gjennomgripende integrert fra bunnen av. Sensorer på droner, egne og andre landplattformer i nettverket vil kunne innhente relevant informasjon, som prioriteres og distribueres etter behov. Autonom målsøking vil påvirke manøver og beskyttelsestiltak. Scanning av omgivelsene vil tilpasse motor og drivverk til terrenget, smart framdrift vil fordele dreiemoment på beltene for optimal trekkraft i ulike terreng. Energilagring i powerbanker vil komplettere tankbilen i stridstrenet. Elektrisk drift fra hybride systemer vil gi stillegående manøvrering ved behov. Smartteknologi vil gjøre all informasjonen lett tilgjengelig for brukerne. Nødvendige og jevnlige systemoppdateringer vil skje automatisk over det sikre taktiske 5G-nettet. Med fulldigitaliserte kampplattformer kan også utdanning og trening, så vel som vedlikehold og forsyning, moderniseres radikalt. Simulatorkonsept innebygget i plattformenes egne skarpe digitale informasjonssystemer overflødiggjør tradisjonelle simulatoranlegg. Dette handler ikke bare om økonomi, det er en investering i å gi både mannskap og mekanikere mulighet til å veksle mellom virkelighet og spill-modus. Her er ikke virtual/augmented reality ‘gaming only’. Spill-teknologi vil kunne gi realistisk operativ trening og logistikk-opplæring direkte på plattformen. Det samme digitale systemet kan varsle om kommende vedlikeholds-, reparasjons- og etterforsyningsbehov, både til mannskap, eget vedlikeholds-personell, og oppover i logistikklinjene. Dette vil gi gevinster i tid og penger, men vel så viktig både i fred og strid, nemlig redusert personellslitasje. Dette er gevinster som blir store gjennom et langt livsløp. Med trenings- og logistikksystemene integrert i det digitale systemet i plattformen, skapes også helt nye horisonter for videre inkrementell utvikling og innovasjon for både den aktuelle plattformen, samt samvirkesystemet for øvrig. Slik vil leveringstidspunktet bare være startpunkt for kontinuerlig videreutvikling av plattformen gjennom hele levetiden på mer enn 30 år, der produsent, brukere og logistikk-kjede bidrar til et livslangt ‘cutting edge technology’ nivå.
Fulldigitalisert angrep = Forsvar
Muligheter uten synlig ende, for digitaliseringen av Forsvarets kampsystemer har kommet langt. I Hæren kompletteres bildet når nye, heldigitale stridsvogner ganske snart kan supplere det integrerte samvirkesystemet, hvor oppgraderte kampvogner og nytt artilleri allerede er på plass. Det er denne type «high end» egenskaper som kan gi oss det teknologiske overtaket en undertallig landstyrke må ha for å vinne motangrepene. Vi har investert klokt i et digitalisert forsvar. Vi har fått digitale kampvogner og artilleriskyts, kampfly og overvåkingsfly, cyber- og etterretningskapasiteter. Vi vil få nye, høyteknologiske maritime plattformer. Når vi skal investere i nye, kritisk nødvendige, moderne og kostbare stridsvogner, gir det seg selv at de må holde samme høye fulldigitaliserte standard. Vårt «Hostomel moment» vil komme når vi minst venter det. Da må vi være forberedt.
