Utarbeidelsen av et nytt fagmilitært råd starter tidlig høst 2022 og skal avleveres våren 2023. Det fagmilitære rådet er Forsvarssjefens innspill til regjeringens langtidsplan for Forsvaret. I tillegg til dette rådet er både en forsvarskommisjon og en totalforsvarskommisjon i arbeid. Langtidsplanen skal sikre at det er langsiktig samsvar mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi. Regjeringen fastsetter Forsvarets oppgaver og økonomiske rammer, og Forsvarssjefen fremmer på dette grunnlag et råd med hensyn til utvikling av organisasjon, personell, materiell og virksomhet.
Det er nødvendig å utarbeide et nytt fagmilitært råd til regjeringen nå. Det er mange grunner til det, og jeg skal kort kommentere de viktigste.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er vesentlig endret etter Russlands angrep på Ukraina, en krig som handler om mer enn Ukraina. Det er den regelbaserte internasjonale orden som står på spill. Russland har vist at de ikke følger disse spillereglene, og de er ikke alene om det. Selv om vi så langt i Europa står samlet i fordømmelsen av krigføringen i Ukraina, står ikke resten av verden nødvendigvis like støtt i dette. Russland viser evne og vilje til brutal bruk av militærmakt for å nå sitt mål. Den krigen må de ikke vinne, men uansett utfall er vårt forhold til Russland endret.
Vi står også overfor en miljø- og klimakrise. Å forhindre krig er det viktigste vi kan gjøre for å bremse denne utviklingen, krig er i seg selv en miljøkatastrofe av enorme dimensjoner. Vi må utvikle Forsvaret i bevissthet om denne krisen og stille strenge krav til oss selv, ikke minst til forsvarsindustrien slik at FN's bærekraftsmål understøttes gjennom hele verdikjeden. Vi må også tenke nytt om hvordan vi opererer, øver og trener, vi kan ikke øve og trene i norsk natur på en måte som reduserer artsmangfold, ødelegger naturen eller forurenser. Vi må fremskaffe moderne militært materiell som understøtter en null-utslippsvisjon innen 2050.
Sverige og Finland som nye medlemmer i NATO gir oss en unik mulighet til å tenke nytt om utviklingen av forsvaret av Norden. Norges rolle kommer til å bli endret. Vår beliggenhet med nærheten til de russiske strategiske undervannsbåtene på Kola gjør at den maritime dimensjonen med aktivitet og tilstedeværelse i nord forblir den viktigste for oss og våre allierte. Vår evne til mottak av allierte som i hovedsak kommer sjøveien til den skandinaviske halvøya og videre transitt til Finland og Sverige må utvikles. De synergiene vi kan oppnå ved at våre naboland blir NATO-medlemmer må vi utnytte. Det kan være innenfor områder som for eksempel utdanning, fremskaffelse av våpensystemer og forsyningssikkerhet. Her må vi se mulighetene slik at vi i samarbeid får et best mulig forsvar innenfor de ressursene som stilles til rådighet.
I dag er det en betydelig ubalanse mellom materiellinvesteringer og drift i Forsvaret. Gjeldende langtidsplan legger opp til at investeringsandelen av forsvarsbudsjettet forblir høy og stigende, mens budsjettprofilen til drift er flat og synkende. Det er ikke gjennomførbart i lengden. Drift av nytt materiell er erfaringsmessig dyrere enn drift av eldre, og det hjelper ikke at vi stadig anskaffer færre enheter. Grunnkostnader til et hvert system er relativt uavhengige av hvor mange enheter vi opererer, og det blir derfor grovt sagt bare aktivitetskostnaden som reduseres når antall enheter kommer under et visst nivå. En ny langtidsplan må ta høyde for driftskostnadene, hvis ikke kommer vi ikke til å kunne drifte det materiellet vi anskaffer. Vi skal både modernisere og effektivisere oss, men vi kan ikke trylle. Hvis ikke satsingen på Forsvaret endres betydelig må vi ta inn over oss at vi ikke vil kunne beholde hele den bredden av våpensystemer som vi har i dag. Det er kompetanse- og kostnadskrevende og gir oss liten utholdenhet.
Men penger alene hjelper oss ikke. Vi må evne å tenke nytt rundt hvordan Forsvaret skal løse sine oppgaver og videreutvikle det med moderne teknologi og kapasiteter. Det betyr at vi ikke bare kan anskaffe moderne utgaver av det samme utstyret som før. Vi må utnytte ny teknologi for å se hvordan oppgavene kan løses på en bedre måte, og det er ikke det samme som å bruke teknologien til å gjøre dagens våpenplattformer litt bedre. Det er effekten vi skal oppnå som må være styrende for våre anbefalinger, ikke bevaring av dagens struktur og organisasjon. Hvis vi skal rekruttere og beholde personell må kampkraft, utvikling, mangfold og bærekraft være noe som faktisk preger organisasjonen vår, ikke bare klisjeer i festtaler.
