Kaptein Ola Raul Sales reiser i sin artikkel[1] viktige og nødvendige refleksjoner om Hærens behov for realistisk trening, systematisk erfaringslæring og etablering av nasjonale treningssentre. Hans omtale av Kampeskadronen, tapet av en permanent motstander og behovet for institusjonaliserte rammer for eksperimentering treffer godt. Dette er problemstillinger som ikke kan løses gjennom teknologi alene, men som berører grunnleggende forhold ved hvordan Hæren utdanner, trener og øver.
Som sjef for Hærens trenings- og simulatorsenter (HTS) forvalter jeg fagansvaret for Hærens teknologibaserte utdanningssystemer (TUS), herunder simulatorer. Jeg forvalter også fagansvar for utdanning, trening og øving i et policy-perspektiv, inkludert Hærens system for militære erfaringer. Med dette som utgangspunkt ønsker jeg å støtte hovedlinjene i Sales’ resonnement, samtidig som jeg vil nyansere bildet og synliggjøre at flere av de løsningene han etterlyser allerede er under etablering. Samtidig vil jeg peke på at den avgjørende utfordringen fremover ikke primært er teknologisk, men styringsmessig og kulturell.
Kamptreningssenteret – kapasitet som eksisterer, men ikke utnyttes fullt ut
Jeg deler fullt ut Sales’ vurdering av Kampeskadronens betydning og støtter i prinsippet ønsket om ett til to nasjonale treningssentre. Samtidig er det nødvendig å presisere at Kamptreningssenteret fortsatt eksisterer. Utfordringen er ikke fravær av kapasitet, men at denne kapasiteten i dag brukes for lite og ikke alltid inngår systematisk i Hærens samlede utdannings-, trenings- og øvingsvirksomhet.
Som ledd i en pågående omorganisering vil Hærens trenings- og simulatorsenter fra sommeren av omfatte samtlige simulatorer i Hæren. Kamptreningssenteret vil inngå som en integrert del av dette. Videre etableres HTS Nord på Setermoen, med ansvar for drift og understøttelse av simulatorer til støtte for utdanning, trening og øving i indre Troms. Dette er et bevisst grep for å redusere avstanden mellom kapasitet og bruker, og for å sikre lik treningskvalitet uavhengig av geografisk tilhørighet.
Reanskaffelse og mobilisering – prosjekt P5066
Et sentralt virkemiddel i denne satsingen er prosjekt P5066, Hærens fremtidige kamptreningssystem. Gjennom prosjektet reanskaffes og videreutvikles materiellet til Kamptreningssenteret. Ambisjonen er todelt. For det første å øke omfanget av instrumentert trening sammenliknet med dagens nivå. For det andre å gjøre trenings- og evalueringskapasiteten langt mer mobil.
EXCON-funksjonaliteten på Rena skal kunne understøtte mobile EXCON-er på inntil tre steder samtidig, ute ved avdelingene. Det innebærer at trening gjennomført på Setermoen, Skjold, GP, GSV – eller andre steder – skal ha de samme trenings- og evalueringskapabilitetene som man i dag i hovedsak forbinder med Rena. Prosjektet har fremmet Sentralt styringsdokument (SSD) til Forsvarsstaben (FST) og Forsvarsdepartementet (FD), med forventet behandling i Stortinget i høstsesjonen i år. Det siktes mot kontraktsinngåelse i 2027 med påfølgende snarlige leveranser. Full interoperabilitet med våre nærmeste allierte er et absolutt krav.
OPFOR og manøverelement – ambisjon møter realitet
Jeg deler ønsket om å etablere et dedikert manøverelement på Rena blant annet som permanent OPFOR i rotasjoner til Kamptreningssenteret. Erfaringene fra tiden da Kampeskadronen var operativ, dokumenterer tydelig verdien av en slik kapasitet. Samtidig må det konstateres at forutsetningene i dag ikke er de samme som for ti-femten år siden.
Skal en tilsvarende ordning etableres, forutsetter dette også tilgjengelig materiell på Rena for roterende avdelinger. Med dagens begrensninger knyttet til tilgjengelighet på tyngre pansret materiell er dette krevende. En mulig løsning kan være å etablere ett av de vernepliktige kompaniene, eksempelvis fra Mekanisert infanteribataljon 4, i en slik rolle. Dette er imidlertid foreløpig kun mine tanker, og ikke forankret i Hærens beslutningsprosesser. Andre løsninger vurderes, men det er for tidlig å gå nærmere inn på disse. Jeg kan kun si at det er flere som ønsker denne kapabiliteten på plass igjen.
Eksperimentering på lavt nivå – allerede etablert praksis
Eksperimentering med droner, antidroneløsninger og ubemannede bakkeplattformer ivaretas allerede delvis gjennom Morgendagens kampenhet (MKE) innenfor rammen av Combat Lab, som fra sommeren inngår i Hærens innovasjonssenter (HIS). I MKE rettes innsatsen særlig mot enkel og robust teknologi tilpasset norske forhold, i tråd med behovet for lavterskel-eksperimentering tett på brukerne, samt utprøving av ny teknikk, taktikk og prosedyrer.
Det er en ambisjon om å øke innovasjonstakten i Hæren, også på lavere nivå. Hærens innovasjons- og teknologiforum (HINNOTEK) ble startet i 2021, hvor målsetningen er å oppmuntre til og understøtte brukerdrevet innovasjon. Ordningen skal fange opp ideer fra operative miljøer, for så å koordinere ideene mot riktige fagmiljøer og understøtte disse finansielt. HVS har en ambisjon om å øke avsatte midler til 5 MNOK pr år (avhengig av ressursdialogen). Testing og eksperimenteringen vil skje ute ved avdelingene understøttet av HIS/fagskolene.
Hærens innovasjonsprogram (HIP) er et investeringsprosjekt for langsiktig finansiering av innovasjon/utvikling i kommende 10 års periode. Hensikten med programmet er å øke ambisjonen innen forskning og utvikling / konseptutvikling og eksperimenterings (FOU/CD&E) aktiviteter i Hæren, og å i større grad ha mulighet til å ta resultater fra eksperimenteringen videre i organisasjonen i form av initialanskaffelser og troppeprøver. Endelig inndekning i programmet er ikke godkjent, men det er satt av en ramme på 20 MNOK i 2026 og 35 MNOK i 2027.
Det er dog viktig å anmerke at for å øke innovasjonstakten i Hæren er det behov for å bryte ned kulturelle og byråkratiske barrierer for innovasjon, både i Hæren og forsvarssektoren generelt.
Virtuell trening – VBS4 som felles plattform
Som et ledd i den helhetlige satsingen på TUS har Hæren nylig inngått kontrakt med BAE OneArc Systems om anskaffelse av Virtual Battlespace 4 (VBS4). VBS4 etableres som Hærens felles virtuelle treningsplattform og vil rulles ut i løpet av 2026.
Dette innebærer etablering av oppdaterte klasserom med VBS4 på Sessvollmoen, Rena, Setermoen, Skjold, GP og GSV, samt i Rukla i Litauen og i Polen for LEGIO. Simulatoren benyttes til trening av manøverenheter, taktisk støtte, logistikk og øvrig understøttelse, og er allerede den mest brukte simulatoren i Hæren etter simulatorene til Kamptreningssenteret.
VBS4 muliggjør trening av taktikk, prosedyrer og samvirke som enten er svært ressurskrevende eller ikke gjennomførbart med skarpt materiell i fredstid. Plattformen gir samtidig et felles virtuelt treningsspråk på tvers av nivåer og funksjoner, og utgjør et viktig supplement til live og instrumentert trening.
Kampsimulator – snart fullt tilgjengelig på Rena
En annen gledelig nyhet sett opp mot satsningen på TUS i Hæren er at ny Kampsimulator nå er montert på Rena og er under testing og utbedring gjennom at Hærens manøverenheter benytter den i trening og øving fram mot senhøsten 2026. Etter at godkjent systemtest er gjennomført vil denne være i full bruk ultimo 2026/tidlig 2027. Kampsimulatoren er en såkalt «full mission trainer» med 4 CV90 kabiner og 4 LEO2A4 kabiner. I kabinene, som er tilnærmet identisk til skarpt miljø kan besetninger på stridsvogns og stormpanservogner trene realistisk i en virtuell verden.
Erfaringslæring – fra identifisering til faktisk læring
Jeg deler Sales’ syn på at øvelser i langt større grad bør benyttes som eksperimentarenaer. I denne sammenheng er innføringen av programvaren Exonaut et sentralt tiltak. Exonaut etableres som Hærens verktøy for planlegging, gjennomføring, evaluering og rapportering av utdannings-, trenings- og øvingsaktiviteter, og skal også fungere som Hærens felles erfaringsdatabase.
Implementeringen starter ved Hærens våpenskole og rulles gradvis ut etter hvert som grunnlagsdata og nødvendige tilpasninger er på plass. Ambisjonen er at systemet skal oppleves som et reelt bidrag til kvalitet og effekt, ikke som ytterligere et administrativt verktøy uten operativ merverdi. Over tid vil databasen samle utdannings- og erfaringsrapporter fra Hæren, både nasjonalt og fra internasjonale operasjoner, og gi et vesentlig forbedret grunnlag for å gå metodisk fra Lessons Identified til Lessons Learned.
Den største utfordringen – når TUS blir valgfag
Til tross for at mange av de strukturelle og teknologiske rammene nå er i ferd med å komme på plass, er den største utfordringen ikke teknologien. TUS og simulatorer har i for stor grad vært behandlet som valgfrie virkemidler. Bruken har i praksis vært overlatt til den enkelte avdeling, tropps, kompani- eller bataljonssjef.
Dersom Hæren skal hente reell effekt av investeringene i TUS og simulatorer, må bruken styres. Dette må skje gjennom oppdrag i Hærens koordineringsordre (ARCO), herunder SLT, KAMPSIM- og KTS-rotasjoner. Utdanningsprogrammer og fagplaner må følge føringene i HUTØ[2]: simulatorer skal brukes før skarpt materiell, kampvogner skal instrumenteres ved kjøring, godkjent skyting i simulator før skarpskyting, prosedyretrening primært i simulator og mengdetrening der dette er hensiktsmessig.
Dette forutsetter tilstrekkelig tilgang på simulatorer der avdelingene faktisk er, i et omfang som står i forhold til den utdanning, trening og øving som gjennomføres i den enkelte garnison. Det krever ytterligere investeringer, men gir samtidig redusert slitasje på skarpt materiell, bedre læringseffekt og styrket operativ evne.
Fra struktur til effekt
Sales peker i riktig retning. Hæren kan ikke forvente økt mobilitet, avgjørelsesevne og styrkebeskyttelse gjennom teknologi alene. Effekten oppstår først når teknologi, struktur, metode og kultur henger sammen – og når bruken av tilgjengelige virkemidler er styrt, forpliktende og systematisk.
Rammene for dette er nå i ferd med å komme på plass. Den avgjørende oppgaven fremover er å sikre at de faktisk brukes slik de er ment. Først da vil trening, simulering og erfaringslæring gi den operative effekten Hæren trenger i et stadig mer komplekst stridsmiljø.
FOTNOTER
Alle foto: Forsvaret
