Grunnleggende offisersutdanning 
- et alliert perspektiv

Grunnleggende offisersutdanning - et alliert perspektiv

. 8 min read

Usman Aslam

Rittmester

I hvilken grad er norsk modell for grunnleggende offisersutdanning helhetlig? Prioriterer vi fag- og funksjonsutdanning? Har norske offiserer tilstrekkelig med kompetansepåfyll i et livslangt karriereperspektiv?

Dette er spørsmål som opptar meg i den pågående debatten om kompetanse og utdanning. Derfor har jeg gjennom en komparativ dokumentundersøkelse identifisert og visualisert ulike utdanningsmodeller hos nære allierte. Hensikten er å skape en forståelse for hvordan allierte utdanner eget personell. Utvalget faller på USA, Storbritannia, Nederland og Tyskland. Dette er betraktet som nære allierte og nasjoner vi liker å sammenligne oss med innen doktrine, dokumentasjonsarbeid og teknikk/taktikk.

Før jeg manøvrerer meg ut i dagsaktuell tematikk, la meg erkjenne noen metodiske svakheter. Jeg har utelukkende studert offiserskorpsets utdanningsløp. Et likeartet arbeid burde gjøres for spesialistkorpset. En sammenhengende studie hadde i større grad kontekstualisert offiserens utdanning i et helhetlig utdanningssystem – jfr. ordning for militært tilsatte. Videre avgrenses artikkelen til å kun omfatte Hæren, tross av at det eksisterer andre felles- og grenspesifikke utdanningsmodeller.

Figur 1: Utvalg allierte

Allierte utdanningsmodeller – fra kandidat til general

Under følger en skjematisk visualisering av allierte utdanningsmodeller. Offiserens primære arbeidsoppgaver (i fred, krise og krig) er å planlegge, lede og gjennomføre militære operasjoner. Det er derfor av stor interesse studere utdanningsløpet som skal posisjonere offiseren til å lykkes.

Tabell 1: Fra kandidat til general

I kolonnen krav til høye høyere utdanning (UTD) beskrives utdanningsnivået som den enkelte institusjon krever før oppstart på offisersutdanning. Kravet er innen universitetsutdannelse eller akademisk grad, på minimum nivå bachelor. Under År fremkommer antall år utdanningen tar. Dette inklusivt tid på opptak, kurs og utdanningsinstitusjoner. En viktig presisering er at dette er ekskludert antall år i tjenestestilling. Tallet er utelukkende tiden som går med til utdanning. De ulike gradene/distinksjonene visualiserer hvor i utdanningsløpet kandidaten oppnår normalopprykk, samt er søknadsberettiget til neste nivå. Enkelte unntak eksisterer selvfølgelig i samtlige nasjoners modeller.

Dypdykk i amerikansk modell

Tabell 2: OES US Army

Amerikanske Officer education system utkrystalliserte seg som det typiske i undersøkelsen. Utdanningssystemet anses som grunnpilaren for utdanning av offiserer i den amerikanske Hæren. US Army har et gjennomgående fokus på profesjon, fag- og funksjonsutdanning: fra kandidat til general (McKinley, 2005).

US Army sitt offiserskorps har krav til høyere utdanning før opptak til Officer Candidate School. Under seleksjon utdannes kandidatene i et sett med grunnleggende bærende ferdigheter, må bestå feltøvelse (FTX) og introduseres for US Army sitt verdi- og profesjonsgrunnlag (Common Core). Ved bestått opptak sendes kandidatene videre til Basic Officer leader Course. Modulene fra Candidate School videreføres, men fortrinnsvis med et nivåprogressivt fokus på bærende ferdigheter.

Neste steg er beordring til avdeling. Avdelingen, basert på fagfelt og tilhørighet, sender kandidaten deretter til et bransjespesifikt kurs. F.eks. ranger, airborn, mountain warfare, combat engineer osv. Kurslengde varierer fra 6-24 mnd. Verdt å bemerke at dette er programforpliktet utdanning, ikke valgfritt.

Etter en gitt periode i avdeling er Captain Career course (CCC) neste nivådannede utdanning. Uten bestått kompanisjefskurs anses ikke kandidaten som søknadsberettiget til kompanisjefstjeneste i US Army. Innholdet i kurset er særs omfattende (Department of the Army, 2018). Innholdet strekker seg fra akademisk fordypning i profesjonsforståelse, til komplekse simulerte scenario på stridsfeltet. Enhver operasjon planlegges med fellesoperative ressurser.

Command & General Staff Officer Course, Pre-Command Coruse og Army War college vil ikke beskrives i detalj. Oppsummert er dette høyere utdanning for å posisjonere offiserer til tjeneste på generalstabsnivå. Også denne utdanningen er grundig uniformert og programfestet.

Foto: USMA

En annen karrierevei inn til det amerikanske offiserskorpset er via anerkjente West Point (United States Military Academy Westpoint, 2021). For å få innpass på West Point må du være i aldersgruppen 17 til 23 år. Skolen har ikke krav til høyere utdanning. En rekke særegne krav, som er akseptert i det amerikanske samfunnet, er derimot absolutte. B.la. må kandidaten få et anbefalingsskriv fra kongressmedlem eller senator, kan ikke være gift, ha forsørgeransvar for barn eller være gravid ved opptak. Elever som fullfører fire års utdannelse, oppnår bachelor grad i science. Disse vil etter uteksaminering kunne fortsette sitt livslange utdanningsløp i US Army.

Resterende allierte – eksisterer det en rød tråd?

Det umiddelbare svaret er ja. Jeg opplever britisk- og nederlandsk modell som lik med US Army i struktur og utdanningsinnhold. Tysk modell skiller seg dog betraktelig ut.

Britisk modell

Britisk utdanningsmodell har også krav til høyere utdanning før oppstart på offisersutdanning. I den offentlige diskursen vedrørende utdanningsreformen har jeg notert meg at britisk modell ofte er assosiert ren akademia og prominente fasiliteter. Jeg observer mye mer.

Fag- og funksjonsutdanning er grundig implementert (Defence Academy of the United Kingdom, 2021). Kadettene utdannes fra dag en i grunnleggende soldatferdigheter. Etter et år på Sandhurst må kandidatene videre på obligatorisk bransje- og våpenspesifikk utdanning. Krav til nivådannede fagutdanning er også å observere i britisk modell. Eksempelvis må kandidaten bestå Captain Warfare Course (CWC) for å bli kompanisjef (Marshall, 2021). Neste utdanningsnivå er Intermediate command and staff course, med påfølgende mastergradsavhandling på Kings College London. Deretter Advanced Command and staff course, før Higher Command and staff course. I likhet med amerikansk modell er denne utdanning tiltenkt for tjeneste på generalstabsnivå.

Nederlandsk modell

I motsetning til USA og Storbritannina har ikke nederlandsk utdanningsmodell krav til høyere utdanning. Deres Krigsskole er p.t. rimelig lik norsk modell treårig Krigsskole. Kandidater tas rett inn fra videregående (Ministry of Defence, 2021). Deres kompanisjefskurs divergerer fra amerikansk og britisk modell. Først gjennomføres et bransjespesifikt kvalifiserende kurs: Captain Branch Course. Deretter en felles Hær modul for kapteinsjiktet: Army Captain Course. Likt prosesskonsept er identifisert ved neste gradsnivå. Ulikheten i denne modellen kommer til syne ved at kandidatene konstant undervises på et nivå høyere enn eget. F.eks. utdannes majorer tidlig i karrieren på et fellesoperativt nivå gjennom tre måneder Joint Major Course. Avslutningsvis følger høyre utdanning for offiserer til generalstabsnivået.

Åpne kilder tilsier at Dutch Ministry of Defence vurderer reformering av offisersutdanning. Innfasing av årsstudium er også på agenda i Nederland. Undertegnede har dessverre ikke fått tilgang til akademiske- eller formelle skriv som kan bekrefte dette.

Tysk modell

Tysk modell har heller ingen krav til høyere utdanning før oppstart på Cadet Batalions. De første 15 måneder er utelukkende viet til bærende ferdigheter (Fuhrungsakademie Der Bundeswehr, 2021). Dette året kan sammenlignes med det vi tidligere betegnet som Krigsskolen gjennomgående. Neste utdanningsnivå er masterprogram på universitetet i Bundeswehr. Overgangen er dikotomisk. Etter å ha forsvart mastergradsavhandling, må Hærens kandidater returnere på Vocational training. Dette for oppfrisking av bærende ferdighet etter fire år med ren akademia på universitetet. Etter Vocational training skal kandidaten på bransjespesialisering. Først åtte år etter oppstart på offisersutdanning uteksamineres kandidaten som troppsjef i den tyske Hæren. Tysk modell divergerer her betraktelig fra resterende i undersøkelsen.

For å arbeide på generalstabsnivå må kandidaten innledningsvis bestå stabskurs og språk kurs. Språk kurset sentreres oftest mot engelsk og andre NATO aktuelle språk. Først etter disse kursene åpnes muligheten for å søke mot videregående og høyre utdanning.

Oppsummering: mine betraktninger

«Forsvaret må kontinuerlig utvikle seg. Det som fungerer godt i dag er ikke nødvendigvis fasiten for morgendagen»
-General Eirik Kristoffersen, Forsvarets grunnsyn på ledelse

Mine funn kan oppsummeres i tre:

  1. Samtlige nasjoner ser stor verdi i fagutdanning og et livslangt karriereperspektiv.
  2. Samtlige nasjoner har en programforpliktet detaljert utdanningsmodell.
  • Gjennomgående fokus på bransje, fag- og funksjonsutdanning.
  • Må krav: kompanisjefskurs (ekvivalent).

3.   Profesjonsutdanning i dybde, bredde og kontekst står i sentrum fra start til slutt.

I Forsvarets Forum (2021) kommer det frem at søkertallet til Forsvarets bachelorutdanning for 2021-2024 økte med nesten 20 prosent. Søkermassen til Årstudium for ledelse og militære operasjoner (Forsvaret, 2022) ble firedoblet fra 202 til 812. Det isolert er meget gledelig. Skal Forsvaret og Hæren vokse, uavhengig av skisserte handlemåter, er økt kvote offiserer en felles forutsetning. Men har vi en god nok plan for å gi dem de beste forutsetninger for å lykkes?

Neste generasjon offiserer kommer til å forme og utvikle nåtidens og morgendagens Forsvar. Mangfold i kompetanse kan bidra til å skape en mer fremtidsrettet organisasjon. Nyutdannede offiserer fortjener å bli ønsket velkommen, som en ressurs. Vi må inkludere og anerkjenne. Vi må se fremover.

Denne holdning fratar oss likevel ikke ansvaret om å posisjonere kommende generasjon til suksess. Jeg er ingen doktoral offiser. Men, om norsk utdanningsmodell i fremtiden skal lykkes, samt muliggjøre vekst i organisasjonen, må vi klare å gi våre kommende kollegaer de beste forutsetninger. Dette b.la. med en programforpliktet utdanningsmodell, ikke kun til første tjenestestilling, men i et livslangt karriereperspektiv.

Faktum er at eneste obligatoriske nivådannende utdanningen Hærens offiserer får før oppstart på stabsskole er tre år på Krigsskole, alternativt et år gjennom årsstudium. Gapet per se dekkes med en karriere- og tjenesteplan. Denne skal posisjonere kandidaten til å være søknadsberettiget til kompanisjef, samt videre mot videregående- og høyere offisersutdanning. En annen årsak til at norsk modell er noe redusert, sammenlignet med allierte, er at fag- og funksjonsutdanning ikke er satt i et helhetlig system. Det oppleves tidvis tilfeldig hvordan norske offiserer utdannes etter uteksaminering fra Krigsskolen. Tjenesteplaner alene kan ikke erstatte en alliert ekvivalent modell (Albrecht, 2001: Fiches, 2012: Marshall,2021: McKinley, 2005).. Det er betimelig å hevde at kompetansegap vil eksistere.

Beslutningen om implementering av utdanningsreformen ble fattet for lengst (Forsvarsdepartementet, 2016). Ordningen er grundig debattert og omdiskutert. Jeg argumenterer for at et ubenyttet potensialt ligger i tiden foran oss. Et er å se på muligheten for å etablere en programforpliktet utdanningsmodell for norske offiserer, som er helhetlig og ivaretar offiseren i et livslangt karriereperspektiv.


Foto: Forsvaret


Referanser

Albrecht, G. (2001). Academic Studies for Officers. A Central European Perspective. NDA.

Defence Academy of the United Kingdom. (2020, 26 oktober). Royal Military Academy Sandhurst. https://www.army.mod.uk/who-we-are/our-schools-and-colleges/rma-sandhurst/

Department of the Army. (2018). Combat Training Center Program. US Army.

Fiches, G. (2012). How to Become a Military Officer in the German Armed Forces. Emilyo.

Forsvaret. (2020). Forsvarets grunnsyn på ledelse. Forsvarsstaben.

Forsvaret. (2022, 03. januar). Årstudium i militær ledelse og operasjoner. https://utdanning.forsvaret.no/nb/program/%C3%A5rsstudium-i-milit%C3%A6r-ledelse-og-operasjoner/studieplan

Forsvarets Forum. (2021, 13. april). Det går mot søkerekord hos Forsvaret. https://forsvaretsforum.no/utdanning/det-gar-mot-sokerrekord-hos-forsvaret/193616

Forsvarsdepartementet. (2016, 04. juli). Utdanningsreform i Forsvaret. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/fd/pressemeldinger/2016/utdanningsreform-i-forsvaret/id2506990/

Fuhrungsakademie Der Bundeswehr. (2021, 26 okotber). Die organisation der Bundeswehr. www.bundeswehr.de/de/organisation

Marshall, A. (2021, 12. mars). British Army Officer Career Development Programmes. https://bootcampmilitaryfitnessinstitute.com/military-training/armed-forces-of-the-united-kingdom/uk-military-officer-career-development-programmes/british-army-officer-career-development-programmes/

McKinley, M. (2005). An assessment of the Army officer Education system. US Army.

Ministry of Defence. (2021, 06 juni). Neterhland Defence Academy. www.english.Defensie.nl/topics/netherlands-defence-academy

United States Military Acamy westpoint. (2021, 08 august). The U.S. Military Academy at West Point. Academics. https://www.westpoint.edu/academics

Informant A. (2021). Ansatt ved Royal Military Academy Sandhurst. Personlig korrespondanse. London, England.

Informant B. (2021). Ansatt i US Army. Ugradert telefonsamtale. Mississippi, USA.

Informant C. (2021). LNO til NDL. Ugradert telefonsamtale og elektronisk korrespondanse. Utrecht, Nederland.

Informant D. (2021). LNO til DEU. Ugradert telefonsamtale og elektronisk korrespondanse. Brandenburg, Tyskland.

Oblt. Wassenaar, Marcel. (2021). NDL LNO til HST. Ugradert telefonsamtale og elektronisk korrespondanse. Bardufoss, Norge.

Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.