Har vi en plan for hvordan vi skal nå ut til befolkningen i krise eller krig?

I en storskala krise eller krig må vi være forberedt på at samfunnets mobilitet blir kraftig innskrenket som følge av restriksjoner på drivstoff, strøm eller begrensninger på veinettet. I tillegg kan mange gode hjelpere i lokalsamfunnet være mobilisert i Forsvaret eller underlagt arbeidsplikt i andre deler av landet. Det gjør at verden fort kan se veldig annerledes ut mht folks evne til å dekke egne behov via butikker, apotek og annet. Å nå fysisk ut til befolkningen, eller deler av befolkningen, med informasjon, innbyggerdialog og nødvendige varer er noe vi må planlegge for, og sikre, i fredstid. Egenberedskap i 7 dager hjelper litt, en plan og en kapasitet til å nå fram til alle hjelper mer.

Hvilke erfaringer kan vi trekke fra dagens situasjon i Ukraina? 

Ukrainske Posten (Ukrpostha) har en sentral rolle i å opprettholde driften i samfunnet spesielt knyttet til informasjonsleveranser (post), vareleveranser (pakker) og kontanthåndtering (pensjonsutbetaling osv). Der infrastruktur er ødelagt, eller det på annet vis ikke lar seg gjøre å kjøre hjem til folk, har de etablert mobile utleveringspunkter.

Samtidig er kontrastene store og parallelt med at det er en krigssone har samfunnet også forventninger om at tjenester og næringsliv fungerer så normalt som det kan. Folk netthandler, de forventer leveranser hjem. Det betyr logistikk i krig er ikke enten eller, det er antagelig både og. Landet sett under ett må vi være forberedt på å håndtere både normaldrift i deler av landet og helt ekstraordinære situasjoner i andre områder.

Postbudnettverket kan bidra til å realisere forpliktelsene i NATOs artikkel 3

Med basis i artikkel 3 har NATO formulert 7 grunnleggende forventninger til det enkelte medlemslands motstandsdyktighet/robusthet som også gjelder for sivil side. Å bygge videre på ting som fungerer i fredstid er antagelig en god strategi for å sikre skalerbare og robuste løsninger i krise og krig. Etter vårt syn er Posten spesielt egnet som en nasjonal beredskapspartner for stat, kommuner og offentlige aktører gjennom å være:

• eneste aktør med et landsdekkende nettverk som når hele befolkningen hver uke. underlagt statlig kontroll og eierskap (heleid av Nærings og Fiskeridepartementet og regulert av Samferdselsdepartementet)
• har erfarne lokale ansatte med høy grad av tillit i befolkningen
• har en organisering og ledelsesstruktur som muliggjør å samhandle med andre beredskapsaktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå avhengig av situasjonens omfang.
• driver «ferskvare logistikk» som dekker hele landet, er vant til løpende å håndtere avvik som uvær, stengte veier, ras, flom, tog linjer som er ødelagt, innstilte fly osv. Vi har lang og bevist evne til å koordinere og problemløse dette løpende og sette inn alternative løsninger slik at vi leverer på oppdraget.
• er en selvdrevet organisasjon ved at vi har kompetanse, fysiske og digitale kapasiteter samt ledelsessystemer til å planlegge, gjennomføre og avvikshåndtere oppdrag autonomt, men også i samspill med andre.   

Hva konkret kan Posten bidra med?

For å være en reell beredskapsaktør må nettverket være av en viss størrelse og fleksibilitet, både mht. å ha infrastruktur på plass samt erfaring og lokalkunnskap tilgjengelig. Vi vet hva vi har, men er vi klar over hvilken lokal og nasjonal beredskapskapasitet som går tapt om vi avvikler det landsdekkende postbudnettverket?

Her er noen konkrete eksempler det kan være relevant å bruke Posten til i en krisesituasjon;

1. Opprettholde ordinære postleveranser; dette er kjerneoppdraget Posten løser hver dag og som i en krise kan gi økt verdi dersom digitale kanaler som tv/radio/internett er nede eller ustabilt.
2. Informasjonsformidling; ifm en omlegging av Posten jobbes det med en dørterskeltjeneste med personlig overlevering av kommunikasjonstjenester på døren til definerte målgrupper som et viktig element. Denne tjenesten vil skape en kompetanse og kapasitet både i kommuner, hos offentlige aktører (Politiet, DSB, Helsedirektoratet++) og Posten til å produsere offentlig informasjon og formidle denne til definerte målgrupper med personlig overlevering. Kanalen er en effektiv måte å nå fram til folk og bidrar til å bygge trygghet og motstandskraft i befolkningen, spesielt for sårbare grupper.  
3. Statussjekk på definerte innbyggere; i en krisesituasjon kan det være mange grupper i befolkningen som får utfordringer med redusert mobilitet. Flere kommuner har pekt på at en rask «screening» eller indentifisering av mottakere som har behov de ikke kan dekke selv vil være et svært nyttig supplement til dagens planer/løsninger.

4. Leveranse av varer kan være aktuelt å tilby til alle, eller definerte målgrupper, i et gitt scenario. Eksempler på relevante leveranser kan være;

a. Medisiner; Posten kan levere medisiner nasjonalt eller lokalt til definerte mottakere, inkludert gjennomføre nødvendig ID kontroll etc. 

b. Vann; dersom vannkilder skulle være forurenset, vil Posten kunne utlevere vann til definerte innbyggere/geografier ved behov. Posten kan identifisere relevante målgrupper basert på geografiske eller demografiske parametere + sikre digital kvittering/bekreftelse på overlevering.  

c. Jod tabletter; på samme måte som for vann kan Posten identifisere relevante målgrupper basert på geografiske eller demografiske parametere + sikre digital kvittering/bekreftelse på overlevering. 

d. Matvarer; dersom kriser gjøre at visse målgrupper ikke kan komme seg til butikker på ordinært vis, kan Posten på relativt kort tid etablere matleveranser. Under pandemien etablerte Posten på tre uker et apparat for matdistribusjon med kapasitet til å nå 92% av befolkningen i samarbeid med en av dagligvarekjedene. Tilsvarende løsninger vil raskt kunne reetableres og settes opp som en nasjonal tjeneste med 100% dekningsgrad om ønskelig.

5. Effektiv skaleringsmotor;
   Posten har etablerte system, rutiner og kompetanse for å skalere virksomheten opp/ned iht endre behov (sesong variasjoner osv) og kan dermed også effektivt/robust skalere virksomheten i en krise enten ved rekruttering eller samarbeid med frivillighet osv.
6. Kontanthåndtering og betalingsformidling. Posten har lang erfaring med kontanthåndtering og betalingsoppdrag gjennom landposttjenesten, postkontor og post i butikk. Banktjenester ble avviklet i 2019, men dersom situasjonen krever det, vil det være mulig å reetablere dette gitt at bankene ønsker å samarbeide om en slik tjeneste eller blir pålagt det ifm en krise.
7. Øyne og ører på bakken. Ved daglig, eller nær daglig, å ha lokalt ansatte på samtlige deler av veinettet i Norge vil Posten tidlig kunne identifisere «avvik» fra normalen enten det er snakk om naturutløste hendelser i mindre trafikkerte områder, skader på infrastruktur eller mistenkelig trafikk/bevegelse osv.
8. Etablerte forsyningslinjer i Norden og Europa. Posten har egen virksomhet i samtlige nordiske land samt etablerte og effektive forsyningslinjer inn og ut av Norge.      

Ingen andre distributører har et landsdekkende nettverk for hjemlevering

Posten er i dag eneste distributør som besøker alle husstander/postkasser fast hver uke. Alle andre aktører enten det er hjemmetjenester, frivillige eller andre distributører besøker kun mindre utvalg av befolkningen.

Legger vi Samferdselsdepartementet sitt avisanbud til grunn som en indikasjon på hvor det finnes/ikke finnes kommersielle leveransenettverk til postkassene så gir det følgende dekningskart (se illustrasjon). Anbudsgeografien dekker 1804 postnummer eller 1 076 000 postkasser (ca 40% av landets husholdninger) - målt i veistrekning utgjør det 73% av landets veinett.

Hvordan kan vi kostnadseffektivt finansiere sivilberedskap?

Sivilberedskap må antagelig finansieres gjennom samfunnsøkonomisk lønnsomme oppgaver i fredstid. Posten har sammen med KS (kommunesektorens organisasjon) utviklet og pilotert en tjeneste kalt Dørterskeltjenesten. I korte trekk en tjeneste der postbudene ukentlig kommer på døren til alle over 75 år med post og et informasjonsskriv fra kommunen. Denne tjenesten er av Oslo Economics vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsom isolert (avlaster spesielt demografiutfordringene), men den representerer samtidig et ressursomfang (årsverk/kjøretøy) og en ressursfleksibilitet som er tilstrekkelig til reelt å være en nasjonal beredskapskapasitet. Gitt at tjenesten etableres som del av Postens neste omstilling vil den også kunne realiseres uten økte kostnader for staten, og beredskapskapasiteten blir noe myndighetene «får med på kjøpet» samtidig som man aktivt får trent på beredskapsrollen i fredstid. Posten blir en budbringer som knytter offentlige aktører sammen der vi effektivt kan lage fysisk informasjon og få det levert til alle eller utvalgte målgrupper samtidig som vi bygger relasjon, tillit og trygghet hos innbyggere ved ukentlig tilstedeværelse. 

Det er enkelt å avvikle en infrastruktur som postbudnettverket, men svært krevende å bygge det opp igjen. Vi i Posten er ikke negative til omstilling, få om noen har kjørt så store omstillinger som vi har gjort, men vi er opptatt av at man parallelt med å definere rammene for vår neste omstilling kritisk vurderer risikoen og muligheten som ligger i et fysisk nettverk som kan nå alle. Avvikles postbudnettverket nå blir det en tapt mulighet for stat, kommuner og innbyggere, i praksis er det en irreversibel beslutning.

Etter vårt syn er det i dag i liten grad etablert robuste planer nasjonalt eller lokalt for hvordan vi skal nå fram til befolkningen i skala, men vi har en mulighet for dekke dette gapet relativt enkelt med eksisterende kapasiteter slik vi peker på i denne artikkelen. 

Nemo resideo – leave no one behind.

Illustrasjonsfoto: Fra dørterskeltjenesten som kommunesektorens organisasjon (KS) og Posten piloterer i 9 kommuner med gode resultat / Posten Bring