Stratagem utfordrer våre lesere til bidra med deres syn på hvordan Forsvaret burde omsette en økning i bevilgninger opp til Natos mål om 2% av BNP, til faktisk økt forsvarsevne for landet og alliansen. Dette er et sammensatt og vanskelig tema, og gode løsninger ligger trolig å finne i meningsbrytningen mellom den brede og dype innsikten våre lesere besitter. Vi inviterer derfor til å sende inn bidrag om tema.
Natos årsrapport for 2022 stadfester at Norge er langt unna å oppfylle det vedtatte kravet om 2% av BNP på forsvar. De færreste av Stratagems lesere og bidragsytere blir nok overrasket av dette. Årsrapporten minner oss imidlertid nok en gang på at våre allierte legger merke til det. Dette sammenfaller med et år der vår kollektive sikkerhet har blitt, og fortsetter å være, testet hardere enn på en generasjon. I tillegg har staten Norge tjent store summer på petroleumseksport. FFI sier i Forsvarsanalysen 2023 at Forsvaret er i en skjør økonomisk balanse for vedtatt plan, men at det rår signifikant usikkerhet rundt utviklingen. Denne balansen gjelder også for en plan som allerede ved forrige Fagmilitært Råd hadde langt lavere ambisjonsnivå enn det rådende trusselscenarier viste var nødvendig.
Natos årsrapport viser samtidig at 83% av norske innbyggere mener vi bør bruke like mye eller mer på forsvar, mens bare 6% mener vi bør bruke mindre. Disse tallene ligger helt i toppen av alliansens selvrapporterte vilje til bidrag. Kanskje er tiden kommet for at Norge følger opp sine forpliktelser til Natos kollektive sikkerhetsgaranti. Det passer i så fall inn i vårens kjærkomne sammenfall av tunge faglige og politiske utredninger om utvikling av norsk forsvar og sikkerhetspolitikk.
Det er imidlertid ingen automatikk i at store økte bevilgninger resulterer i proporsjonalt styrket forsvarsevne. En organisasjon på Forsvarets størrelse og kompleksitet har utallige dynamikker og fallgruver for å absorbere store pengesummer uten at det leverer den økte sikkerheten samfunnet forventer. Å rekruttere og beholde ansatte er et vedvarende problem der ingen av de relevante indikatorene peker på at den trenden vil snu av seg selv. Norge har også et lønnsnivå i verdenstoppen, så det er trolig avgjørende å revurdere balansen mellom personell- og teknologiintensive løsninger i både krig og fred. Ukritisk oppfylling av lagre og håndtering av etterslep på vedlikehold er også meningsløst uten å ses i sammenheng med hvilket materiell som bør utfases, og hvilke nyanskaffelser som bør akselereres. Utover materiell, antall ansatte og reservelagre, består også reell forsvarsevne av vilje og kompetanse. Dette er notorisk vanskelig å måle, og det er ingen selvsagt oppskrift på hvordan mer penger styrker disse sosiale faktorene.
Slike problemstillinger, og mye mye mer, må løftes i en strukturert og kunnskapsbasert diskurs. Derfor ønsker Stratagem særlig velkommen tekster om dette temaet i de kommende ukene. Det er verken realistisk eller ønskelig at hver enkelt tekst skal være utfyllende i seg selv (hint: tekster på over 1500 ord blir langt sjeldnere lest). Det er i møtet og sammenstillingen av flere synspunkt de beste løsningene ofte finnes. Vi utfordrer imidlertid bidragsytere til å være konkrete i størrelsene og vekting av prioriteringer de omtaler. Prosent av BNP er i seg selv en omdiskutert, upresis og svingende målestokk, men den er langt bedre enn ingenting. Stratagem ønsker ikke å tegne diskursens grenser for trange, men det har også en verdi at bidragsytere snakker om sammenlignbare størrelser. En grov ramme kan derfor være hva som blir mulig hvis forsvarsbudsjettet økes hurtig mot 95-105 milliarder innen 2028, med plan om å videreføre slik prioritering.
Vi ser frem til viktige bidrag!
Illustrasjon: Kristian Krogh-Sørensen
