You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Militæret og politikken

Militæret og politikken

. 3 min read

1. februar 2021 tok militæret makten i Myanmar. Dagen var ikke tilfeldig valgt. Det var denne dagen det nye parlamentet skulle tre sammen. I det nyvalgte parlamentet hadde det militærvennlige partiet kun vunnet 33 seter, mens partiet ledet av nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi vant hele 392 seter. Militæret hevdet det hadde foregått omfattende valgjuks og brukte dette som begrunnelse for militærkuppet. Dette var ikke første gang militæret hadde blandet seg inn i politikken i landet. I perioden 1962 til 2011 var det de militære som styrte Myanmar. I Myanmars tilfelle ser vi en tankegang hvor militæret er overordnet politikken. Det blir i en slik tankegang militæret som gir politikken dens legitimitet og rammer, ikke motsatt.

I et historisk perspektiv er en tankegang om at militæret kan gripe inn direkte i politiske prosesser og sette det valgte politiske systemet til side ikke enestående. Det er ikke bare i Myanmars historie det har vært gjennomført militærkupp. Militærkuppet i Hellas i 1967 er et europeisk eksempel. Hellas ble styrt av en militærjunta til 1974. Det mest langvarige militærstyret i moderne europeisk historie er imidlertid general Francos regime i Spania i perioden 1939 – 1975. Det ble etter Francos død i 1975 innført demokrati i landet og et forsøk på et nytt militærkupp i 1981 ble slått ned.

Hva er grunnen til at militærkupp skjer i noen land, mens det fremstår som en helt utenkelig situasjon i andre land? I Norge fremstår militærkupp som en fullstendig virkelighetsfjern tanke. Forenklet sagt dreier det seg om to forhold: politisk kultur og militær kultur. Og disse to er forbundet med hverandre.

Norge har en politisk kultur preget av sosial og økonomisk stabilitet, høy tillit mellom folket og politikerne, et grunnfestet demokratisk system, samt, sett i et internasjonalt perspektiv, homogene verdiholdninger. Den norske militære kulturen er preget av folkeforsvarstanken, verneplikten og at forsvaret i størst mulig grad skal gjenspeile folket og bygge på samfunnets verdisyn. Det er også en tydelig vektlegging av at militære profesjonsutøvere skal ha tydelig forankrede verdiholdninger. Vektleggingen av verdier kom tydelig til uttrykk i den nye forsvarssjefen Eirik Kristoffersens budskap til Forsvarets personell da han tiltrådte. I dette ser vi hvordan den politiske og den militære kultur er forbundet med hverandre og gjenspeiler hverandre.

I land med en helt motsatt politisk kultur, hvor det er sosial og økonomisk ustabilitet, dårlig tillit mellom folket og politikerne, et svakt demokratisk system, samt stor verdimessig eller ideologisk uenighet, vil den militære kulturen også ofte være helt motsatt. Da kan militæret forstås som en motsats til det ustabile og kaotiske i den sivile samfunnsstrukturen. I en slik kontekst vil tanken om militæret som overordnet politikken kunne få grobunn, og dermed også faren for militærkupp.

Fagfeltet som omhandler forholdet mellom militæret og politikken kalles sivil-militære relasjoner. Disse relasjonene er dynamiske fordi politisk kultur og militær kultur er dynamiske. De er forskjellige geografisk og historisk. Heller ikke i norsk sammenheng har relasjonene vært like harmoniske som vi ser i dag. I tiden før unionsoppløsningen i 1905 var det en betydelig uro i deler av det politiske miljø for offiserenes politiske lojalitet. De hadde sverget deres troskapsed til unionskongen og spørsmålet var om hvordan de ville stille seg til Stortingets beslutning om å gå ut av unionen og om de ville frasi seg sin embetsed til unionskongen. Resultatet ble: det gjorde de. Disse historiske erfaringene er nok et viktig element i den militære kulturen vi har i Norge i dag. Prinsippet om militær subordinasjon under politikken og lojalitet til det demokratiske system ble slått fast som et fundament.

Dette prinsippet er fundamentalt å holde frem som en ledestjerne for militær kultur i ethvert samfunn som tar mål av seg å være en demokratisk rettsstat. Dette fikk vi demonstrert på en tydelig måte etter stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar da Joe Biden skulle formelt godkjennes som USAs neste president. Stormingen skjedde som en konsekvens av at avtroppende president Donald Trump hadde påstått at det var et stort valgjuks. I dette er det paralleller til Myanmar en måned senere. Det var på forhånd en frykt for hva det amerikanske forsvaret ville gjøre, tydelig uttalt i en felles uttalelse fra USAs tidligere forsvarsministre hvor de advarte det amerikanske forsvaret mot deltakelse i forsøk på å undergrave det demokratiske valgresultatet.

Et tydelig svar kom noen dager etter stormingen av kongressen. I en oppsiktsvekkende uttalelse fra U.S. Military Joint Chiefs of Staff erklærte de at militære var forpliktet til å beskytte konstitusjonen og at stormingen av kongressen for å forhindre at Jo Biden ble formelt godkjent som president ikke bare var i strid med tradisjonene, verdiene og troskapseden, men at det også var i strid med loven. Videre slo man fast at Joe Biden var bekreftet valgt som landets nye president og at han fra 20. januar ville bli deres øverstkommanderende. Det man her slo fast var nettopp prinsippet om militær subordinasjon under politikken og lojalitet til det demokratiske system. Dette prinsippet er fundamentalt i en militærkultur i en demokratisk rettsstat og utgjør en absolutt grense mot militærkupp.


Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret


Kronikken er finansiert av Eckbos legat


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.