Det er helt umulig å jobbe i et NATO hovedkvarter i disse dager uten å høre snakk om Multi-Domain Operations (MDO). De strategiske og operasjonelle hovedkvarterenes bruk av begrepet smitter nedover i systemet og leser man en presentasjon eller en situasjons oppdatering så brukes MDO begrepet ned på den aller minste enhet. Men er MDO noe revolusjonerende nytt, konseptet som skal vinne alle kriger, eller er vi vitne til nok et nytt begrep med opphav i USA, adoptert av enkeltmiljøer og deretter blåst ut av alle proporsjoner i NATO?
NATOs tranformasjonskommando (ACT) har en definisjon på MDO som oversatt til norsk lyder som
Multi-Domain Operations – MDO er en sentral komponent i NATOs militære strategi som omfatter synkronisert orkestrering av militære aktiviteter på tvers av alle operasjonelle domener – luft, land, sjø, verdensrommet og cyberdomenet – i samarbeid med ikke-militære aktører, for å oppnå en operasjonell fordel over motstandere. Målet er å presentere motstandere for flere dilemmaer raskere enn de kan respondere. (ACT 2023)
Jeg skal ikke gå inn i en lengre utgreing om hva MDO er, eller på papiret skal være. Det har Gullvik og Størksen i sin Veien mot norske Multi-Domene operasjoner, (Stratagem 2025) gjort på en fortreffelig god måte. Jeg ønsker heller å rette fokus på hvordan begrepet angripes i NATO. Hverdags MDO for å bruke et folkelig uttrykk. Men først, la oss ta et lite skritt tilbake. For bare noen få år siden startet NATO med sitt konsept for avskrekking og forsvar av alliansen forkortet til DDA. Som en del av DDA konsept startet en transformasjon av SHAPE, NATOs øverste militære hovedkvarter, fra å være en støttende avdeling til en av to Joint Force Commands (JFC) til å lede NATOs militære styrker i avskrekking og krig. Multi-Domain Operations, ble valgt som et rammeverk for endringene. Ved å se på MDO som et rammeverk og ikke nødvendigvis et endelig mål eller løsningen på alle verdensproblemer blir det enklere.
Første steg er å integrere Cyber og Space som fullverdige domener. Tradisjonelt sett har Land- Sjø-og Luftdomenet vært det vi har fokusert på. De tre domene i samspill kalles Joint, legge på ulike nasjoner og begrepet er Combined Joint. Cyber har i stor grad vært samband og linksystemer for å knytte sammen joint kapasitetene og få dem til å virke sammen. Sambandsverden har utviklet seg et langt stykke på veien fra enkle morsesignaler til dagens sammenvevde informasjonsverden. Det finnes ingen som liker tanken på å leve uten internett, alle kritiske samfunnssystemer er styret av ulike datasystem som kan hackes, og dermed skape kaos når systemene går ned. Disse sårbarhetene må beskyttes og kan utnyttes på lik linje med kapasiteter i de tre originale domene. Cyber må derfor som et resultat av den teknologiske utviklingen i samfunnet betraktes som et egent operasjonelt domene, i tillegg til å være bæreren av konnektivet mellom land- sjø- og luftdomenet. Utnyttelsen av verdensrommet må sees i samme lys som Cyberdomenet. Den teknologiske utviklingen har vært rivende og systemer som ingen vil vær foruten i dag finnes i Spacedomenet. Krigen i Ukraina har vist oss viktigheten av Starlink, et privateid satellittsystem som leverer sambands og posisjonsløsninger som brukes til styring av droner, kommando og kontroll. Utnyttelsen av sivile satellitt løsninger for informasjonsinnhenting og analyse er en nødvendighet for moderne krigføring. Systemene på sivil side overgår etter hvert hva NATO evner å hente inn gjennom egne systemer.
Som en del av integreringsprosessen jobber NATO mot opprettelsen av en egen kommando for Cyberoperasjoner likestilt med de mer kjente kommandoene som AIRCOM, LANDCOM og MARCOM. Ansvaret for Space er tillagt AIRCOM.
Enkelte hevder at vi allerede gjennomfører Multi-Domene operasjoner fordi vi har integrert Cyber og Space. I følge NATOs definisjon mangler det fremdeles en ekstra dimensjon, nemlig interagering med ikke-militære virkemidler.
Neste steg er bruk av alle «Instruments of Power» (IoP). Diplomatic, Information, Military and Economy – DIME, et velkjent begrep for de verktøy en nasjon besitter.
Hensikten med Multi-Domain Operations er å oppnå den ønskede effekt, å hindre krigen, eller hvis nødvendig, å vinne krigen. Om resultatet oppnås ved bruk av økonomiske sanksjoner, diplomatiske forhandlinger eller ved bruk av bakkestyrker støttet av jagerfly, droner og langtrekkende ild fra sjøen er mindre viktig. For å bruke litt fotballanalogi: Det er uviktig hvem som scorer målene, så lenge Brann vinner. Dette er hele essensen i MDO, oppnå sluttilstanden vi var ute etter.
Det er altså ikke slik som mange hevder at MDO er et resultat av teknologisk utvikling. Det er ingen problemer med å finne historiske eksempler der hele DIME spekteret har vært tatt i bruk for å oppnå resultat. På den andre siden er mulig informasjonstilfang så stort at vanlig menneskelig prosesseringskapasitet ikke strekker til. Derfor er maskinlæring, Artificial Intelligence en nødvendighet for MDO, vi trenger hjelp til å analysere de enorme datamengdene som er tilgjengelige.
Effekten i MDO ligger i synkroniseringen mellom de militære virkemidlene og resten av DIME spekteret. Spørsmålet reiser seg da om MDO er noe som utelukkende hører hjemme på politisk nivå. Er noen andre enn politikeren som står i en posisjon der de kan styre både militære og ikke militære virkemidler? Her er det synkronisere som er stikkordet. Militære operasjoner er en del av MDO, men militære operasjoner kan ikke virke alene. I NATO må SHAPE som hovedkvarter analysere, vurdere og anbefale hvordan militære løsninger kan bidra til effektoppnåelse. SACEURs rolle er også å rådgi politikerne om hvordan de ikke militære virkemidler kan benyttes i symfoni med de virkemidler han selv råder over. Økonomiske sanksjoner, fulgt opp av diplomati, understøttet av strategisk kommunikasjon, med militære styrker som flyttes, økes, øves, er daglig i bruk i avskrekkingsøyemed. Dette fungerer ikke kan noen hevde. Avskrekking har jo ikke hindret Russland i å angripe Ukraina. Det stemmer, men Russland har ikke angrepet noen NATO land. Alliansemedlemmer som har innført sanksjoner som svekker russisk evne til å bygge seg store nok til å angripe NATO. Diplomatiske samtaler der man prøver å enes.
Informasjonskampanjer der NATO prøver å nå det russiske folk og lederskap der budskapet er at NATO ikke er en aggressiv allianse som vil Russland vondt. Alt dette støttet opp gjennom daglig militær aktivitet under DDA family of plans. I avskrekkingsøyemed gjennomfører NATO som allianse MDO hver eneste dag.
Siste steg dreier seg om konnektivet. Den teknologiske utviklingen de senere årene har vært enorm, likevel strever NATO med å snakke sammen. Ulike protokoller, frekvenser, kontakter, system versjoner, språk. Listen er lang, utfordringene mange. Til tross for at NATO nasjonene er enige om standarden på prosedyrer og materiell (STANAG) så følges ikke disse opp. Hensyn til egen nasjonal industri trumfer de fleste samtykkende nikk i Brussel. Resultatet er beskrevet over, vi klarer ikke snakke sammen, eller snakke sammen fort nok. Bruken av maskinlæring øker. AI er kommet for å bli, og er kun i startgropen hva gjelder militær utnyttelse. Den digitale transformasjonen er så vidt begynt. Som en del av dette ser vi skyløsninger bli tatt i bruk for å erstatte gammelt linjesamband. Maven Smart System, et verktøy hentet fra USA i den hensikt å prosessere data fra ulike bakke og luft sensorer, satellitter. Systemet forbedrer målprosessen slik at denne blir hurtigere og mer nøyaktig. Den digitale transformasjonen skal i kort gi en bedre situasjonsforståelse og forenkle og støtte sjefens beslutningsprosessen i en svært kompleks verden.
NATO strekker seg etter evnen til å gjennomføre Multi-Domain Operation. Vi er ikke der enda, men med målrettede steg er alliansen på vei og det er det viktigste. MDO er ikke et mål i seg selv, men uten tvil hjelper målsetningen NATO å holde fokus, og det er ingen medlemsland som så langt har gått ut og sagt at dette ikke hensiktsmessig.
Med NATO definisjonene som grunnlag er MDO hovedsakelig et strategisk anliggende. Dette fritar ikke underlagte kommandonivåer, ned til den løytnanten på troppsjefsnivå å bidra, men stridsteknisk nivå driver ikke med MDO. Dette nivå er M’en i DIME, men synkroniseringen med resten av Instrument of Power ligger noen lønnstrinn høyere opp.
Tilbake til spørsmålet om MDO er noe revolusjonerende nytt. Med et lite blikk tilbake i historien og en god dose edruelighet er svaret nei. MDO er fremdeles en måte å oppnå den ønskede effekt på. Det MDO rammeverket gjør er å fokusere mer på at alle monner bidrar til å nå målet. Den militære innsatsen er bare en del av spekteret. Løsningen ligger i helheten, diplomatiet, verdensøkonomien, informasjonsverden og internettløsninger. Så når Clausewitz så fint påpekte at krig kun er en fortsettelse av politikken iblandet andre virkemidler hadde han veldig rett, og strengt tatt kan vi si at den gamle krigsteoretikeren var inne noe som senere kalles Multi-Domain Operations.
Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
