Nok en troppssjefs svanesang

Nok en troppssjefs svanesang

. 8 minutter å lese

Peder Helgason

Løytnant / Troppssjef Pansret oppklaring i Porsanger Bataljon.

Den siste tiden er det to temaer som er gjennomgående når det kommer til Forsvaret i media. Mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret er beskrevet av General Eirik Kristoffersen som en indre fiende som må bekjempes. Samtidig ser vi fra den pågående krigen i Ukraina videoer av våre våpenbrødre som sloss for eget og makkerens liv. Krigen viser oss alvoret i profesjonen vi har valgt og vi ser at selv i den moderne og høyteknologiske krigen må fortsatt noen rydde stillingssystemet. Det kan virke som dystre tider å tiltre som leder i Forsvaret med et bakteppe som dette. Alvoret og ansvaret våre kommende ledere fra Krigsskolen overtar er åpenbart. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen av mine viktigste erfaringer, nå som min tid som troppssjef er over. For enkelhets skyld vil jeg henvende meg direkte til deg som skal ta over eller allerede har tatt over som sjef på troppsnivå.

Troppssjefen er ikke generalist, men spesialist på bruken av sin troppeart

Ikke la deg lure av stemmene som sier du skal bli generalist. Det at offiseren ikke trenger fagkunnskap eller soldatferdigheter er en dårlig unnskyldning som forsøker å legitimere «outsourcing» av soldatferdigheter til OR-korpset. Du kan ikke skille soldat- og offiserprofesjonen fra hverandre. Alle soldater er ikke offiserer, men alle offiserer er (eller burde være) soldater.

Du skal de neste årene jobbe på stridsteknisk nivå. Dette betyr at verdien av de grunnleggende soldatferdighetene skyting, stridsteknikk, sanitet, overlevelse og robusthet (3SOR) vil være større enn sitater fra Clausewitz. Din troverdighet som troppssjef vil være knyttet opp til hvorvidt du behersker de grunnleggende soldatferdighetene. Dette vil skje uavhengig av om du ble fortalt at det er «sånn som OR-korpset skal fikse».

Dette betyr ikke at du skal bli øksekaster ener og sparke dører hele dagen, det er det ingen som forventer av deg. Balansekunsten du må få til er å være god nok i grunnleggende soldatferdigheter samtidig som du mestrer den stridstekniske og taktiske bruken av din troppeart. Ditt viktigste bidrag inn i troppens effekt er å sørge for at troppen din fungerer i et samvirkesystem og leverer effekt som en del av systemet. Dette gjelder uavhengig om du kjører stridsvogn eller lastebil. Klarer du dette vil det aldri være tvil om at du er både soldat og offiser.

Du kommer ikke til å møte taktiske utfordringer som er uløselige med den utdanningen du har fått i løpet av tiden din på Krigsskolen. Det som gjør troppsnivå utfordrende er å omsette alle stridsideer, planer, effektorer, fellesbestemmelser og IFF-tiltak til troppens handlinger. Dette er stridsteknikk og på troppsnivå er det stridsteknikken som avgjør om du vinner eller taper trefningen. Tillat deg selv å sette de store fellesoperative tankene på vent i noen år og bli en spesialist i bruken av din troppeart. Tiden som troppssjef er kort og du har dårlig tid til å bli god.

Bygg solide og gode relasjoner til folka dine og de rundt deg.

Prioriter tid til å bygge og vedlikeholde relasjoner til folka dine og de rundt deg. Dette vil øke din evne til å produsere gode soldater og befal. Det vil aldri være bortkastet å ta en kaffe med troppssjefen på eller lukke døren for å bli bedre kjent med troppssersjanten. Jeg anbefaler deg å sette av god tid de første ukene til å bli kjent med troppssersjanten din. Bruk noen timer på å forberede gode forventningsavklaringer og gode spørsmål som gjør at dere blir kjent. Troppssersjanten er den viktigste relasjonen du etablerer i løpet av din tid som troppssjef så ikke ta lett på denne oppgaven. Det er ditt ansvar å sørge for at dette går i orden.

Ikke ha dårlig samvittighet for å ignorere mailboksen og gi lagføreren som satt seg ned på kontoret din fulle oppmerksomhet. Den tilliten du bygger i millimeter ved å investere tid i folka dine betaler seg tilbake med renter den dagen lagføreren, eller hvem som helst annen, har noe tyngre på hjertet. En ting du ikke lærer på Krigsskolen er at folk har med seg mye forskjellig i bagasjen. For å sitere en dyktig sersjant: «Krigsskolen lærer deg ikke hvor jævlige liv mange folk faktisk har». Dette gjelder både mannskaper og ansatte. Det å investere tid i å bygge tilliten og relasjonene til de rundt deg vil være et av de beste tiltakene for å kunne tidlig avdekke forhold på jobb eller på privaten som burde adresseres. Ikke undervurder hvor stor påvirkningskraft du har til å gjøre en forskjell i hverdagen til de rundt deg. Du kan ikke løse alle problemer, spesielt på hjemmebane, men du kan i stor grad tilpasse og tilrettelegge.

Invester spesielt mye tid i å bygge gode relasjoner til sjefen, NK-eskadron/kompani, nabotroppssjefer og samvirkepartnere. En bieffekt av å investere tid i relasjoner med folk er også et hyggeligere arbeidsmiljø der problemer løses på et tidlig tidspunkt. Dette gjør videre at du har muligheten til å produsere enda bedre soldater og befal. Forsøk å lede så mye som mulig ansikt til ansikt i side og oppover, ikke bare nedover. Du vil bli overrasket over hvor mye som løser seg ved en kjapp tur innom kontoret til sjefen eller nabotroppen i stedet for en endeløs mailrekke frem og tilbake.

Troppssjefens viktigste oppgaver er å lede. For å få til dette må du være tilstede.

En av de dyktigste offiserene jeg har møtt fortalte meg at «bare det å være tilstede med troppen er 70% av jobben som troppssjef». Du kan ikke lede fra kontoret eller over mail. Du må være tilstede med troppen for bak PCen får du i beste fall til å være en «manager». For å være en «leader» må du være tilstede. Forskjellen på disse kategoriene vet jeg du har reflektert over.

Tilstedeværelsen handler både om å være tilstede fysisk og mentalt. Det høres enkelt ut, men det er ofte vanskeligere enn man skulle trodd. Du kan være fysisk tilstede under leksjonen lagføreren din holder uten å være tilstede mentalt. På samme måte kan du være mentalt tilstede med troppen samtidig som du fullfører linjelederkurs over Skype. Lagføreren vil ved etterspørsel om tilbakemeldinger kun få et dårlig improvisert «Nei det virket jo greit nok det …» og du kommer ikke til å få med deg det som faktisk var viktig i kurset. Om du ikke er tilstede fysisk og mentalt vil du miste effekten du søker å oppnå.

Det vil alltid være ting som trekker deg tilbake på kontoret, men vær kritisk til hva som faktisk er viktigere enn å være med troppen din. Det høres ut som en selvfølge, men hvis du ikke har et bevisst forhold til hvor mye tid du bruker på kontoret er det lett å falle for den komfortable kontorstolen litt for ofte. Etter som du må være tilstede for å løse 70% av jobben som troppssjef er min påstand at denne tilstedeværelsen er avgjørende for at du løse resterende 30%. En god er at det aldri skal være unaturlig for soldater og befal at du er tilstede. Vi har alle opplevd den stive stemningen når flaggoffiserer dukker opp for å inspisere tjenesten. Den eneste måten du kan unngå at soldatene og befalet ditt opplever dette når du er tilstede er ved å være så mye med troppen at din tilstedeværelse er både naturlig og forventet.

Ikke vær en amatør.

Ikke aksepter at du er dårlig, men sørg for å ta ansvar for din egen utvikling. Det er ingen som forventer at du er verdensmester når du trer inn som troppssjef. Det er en forventning om at du viser både vilje og evne til å bli bedre. Konsekvensene av at du som offiser ikke er dyktig betyr i ytterste konsekvens at folka dine og de rundt deg dør. Ikke vær en amatør som ikke tar dette inn over seg, men sørg for å bli så dyktig du kan med ressursene du har tilgjengelig. Folka dine fortjener en dyktig troppssjef. Sjefen din har sannsynligvis liten mulighet til å gi deg så tett oppfølging som jeg opplevde enkelte på Forsvarets høgskole gir uttrykk for i løpet av årene på Krigsskolen. Dette innebærer at du i stor grad blir nødt til å ta ansvar for egen læring og utvikling. Dette betyr igjen at den gjensidige mentoreringen du etablerer med troppssersjanten din er den primære arenaen for lederutvikling i det daglige.

En amatør aksepterer standarder vedkommende vet ikke er godt nok. Det er ukomfortabelt for de fleste å korrigere uønsket adferd og jeg forventer du kommer til å oppleve det samme. Dette er ikke en god nok unnskyldning for at du skal akseptere standarder som ikke er godt nok. Om denne standarden gjelder fysisk robusthet, faglig kompetanse eller adferd som går på tvers med våre verdier er uviktig. Det er vår jobb som offiserer og sjefer å korrigere uønsket adferd eller prestasjoner under standarden som er satt. Det er faktisk jobben din å sørge for at folka rundt deg både gjør ting riktig OG at de gjør de riktige tingene.

De færreste av oss klarer å være profesjonelle hele tiden, i enhver interaksjon. Det er krevende å følge opp at de riktige tingene blir gjort riktig hver eneste dag og hver eneste gang. Bruk troppssersjanten og befalet ditt til å hjelpe deg. Gi en tydelig forventningsavklaring på hva som er standarden og hvorfor. Prioriter hvilke kamper som er viktigst og formidle dette tydelig til befalet ditt. Det kommer til å være nok kjepphester til alle så tydelige prioriteringer er viktig for at troppen skal dra i samme retning. Min opplevelse er at OR-korpset er svært opptatt av å spille sjefen god så lenge sjefen har gitt klare rammer og en intensjon. Mulig du har lært noe om denne oppdragsbaserte måten å lede på i løpet av tiden på Krigsskolen også.

Forvaltning og Excel gir kun verdi når det resulterer i utdanning, trening og øving.

Jeg vet at flere i kullet ditt tror FIF, SAP, rapportering, godkjenning av timer og Excel er det viktigste kompetansegapet å fylle når man skal inn som troppssjef. Kanskje tror du det også? Dette stemmer ikke. Du må være god nok til å forvalte slik at du får gjennomført god utdanning, trening og øving (UTØ). Når troppen ikke får gjennomført skarpskyting fordi du har glemt å bestille ammunisjon får du åpenbart ikke gjennomført god trening. Når du sitter og scroller gjennom innboksen i Outlook tankeløst kaster du bort tid du kunne brukt på tilstedeværelse med, og ledelse av, troppen. Husk at godt nok er godt nok når det kommer til administrative gjøremål.

Jeg er overbevist om at det sitter flere troppssjefer enn meg der ute som har tatt seg selv i å sitte på kontoret søkende etter oppgaver på datamaskinen i stedet for å løse den mest åpenbare oppgaven av dem alle: å lede troppen. Dette gjør du som nevnt ikke fra kontoret. Husk at lange mailrekker, store rapporter og endeløse Excel- og Word-dokumenter har ingen egenverdi. Dersom du finner deg selv sittende mye på kontoret kan du stille deg selv kontrollspørsmålet om dette er noe som vil resultere i at troppen din blir bedre til å sloss eller levere effekt. Prioriter hvilke arbeidsoppgaver du faktisk velger å løse fra kontorpulten. Selv om enkelte av disse oppgavene er viktige, er de som troppssjef sjeldent viktigst. Resten av karrieren din vil være preget av Outlook, Excel og PowerPoint. Ikke tillat at din tid som troppssjef også blir det.

Ha det gøy på jobb!

Gå inn i jobben med en forventning om å ha det gøy på jobb. Hvis du har det gøy på jobb som troppssjef har sannsynligvis også folka dine det. Selv om profesjonen vår handler om forvaltning av vold, krig, død og alvor er det fortsatt rom for å ha det morsomt på jobb. Det å ha det morsomt og le på jobb, sammen med kollegaer du trives med og respekterer, forsterker trivsel og motivasjon til å prestere. Sørg for å bidra til et godt arbeidsmiljø for alle, inkludert mannskapene inne til førstegangstjeneste. Soldater og befal som trives på jobb blir vesentlig dyktigere enn de som mistrives. Trivsel skapes gjennom givende tjeneste med realistisk og hard trening, ærlig og åpen kommunikasjon samt gode sosiale relasjoner og samhold på tvers i hierarkiet. Husk at sjefen setter alltid stemningen og standarden for hvordan vi skal behandle hverandre. Dette gjelder uavhengig av om sjefen er dette bevisst eller ikke så sørg for å være bevisst hvilket arbeidsmiljø du vil underbygge.

Avslutningsvis vil jeg ønske deg lykke til i jobben som troppssjef. Vær trygg nok til å ta beslutninger og ansvar for de du leder. Støtt deg på nabotroppssjefene dine som gjerne er et år eller to eldre i jobben. Støtt deg på troppssersjanten din som gjerne har hatt erfaringer med hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Støtt deg på sjefen og NK. Det er nok av folk der ute i avdelingene som er interessert i å spille deg god. Jeg håper også at nok en svanesang fra en avtroppende troppssjef kan være til hjelp.

Foto: Joakim Salmelid/Forsvaret