“It is a mistake to categorize challenges, wars, or warfare as being either irregular or traditional (regular). The error is both conceptual and empirical, and it has far-reaching harmful consequences.”
Colin S Gray[1]
Stephen Biddle har på ny levert epokegjørende forskning som det er nødvendig å sette seg inn i både for teoretikere og praktikere. Biddle går inn i et felt som er akademisk vanskelig idet irregulær og konvensjonell krigføring har vært adskilt og studert hver for seg. Colin S Gray påpeker at kategoriseringen har effekter også på det strategiske nivået og ikke bare innenfor de akademiske miljøene. Det får også konsekvens for fremstillingen av ny forskning på det som omtales som demokratiseringen av informasjon, etterretning og destruksjon. Dette innebærer at virkemidler som før tidligere var forbeholdt stater blir tilgjengelig for den enkelte borger og ikke-statlige væpnede organisasjoner. Det er de siste som er hovedtema i boken. Imidlertid er også statlig krigføring berørt, fordi hans tese er at statlige og ikke-statlige organisasjoner beveger seg mot det han kaller midtspektrum krigføring. Dette pga. den økte dødelighet til moderne våpensystemer som også har blitt tilgjengelig for ikke-statlige aktører, og at statlige aktører derfor vil måtte spre seg for å overleve på sammen måte som ikke-statlige styrker. Derved blir det et helhetlig spektrum av militær oppførsel både for statlige og ikke-statlige aktører. I senter av midtspektrum krigføring er det moderne kampsystemet omtalt i boken «Military Power».
Biddle innleder boken med å beskrive kategorisering av krigføring, definisjoner, metoder og caser. Her diskuterer han dagens kategorisering som han finner unøyaktig og delvis misvisende. Deretter presenterer han teorien om et kontinuerlig spektrum av militær oppførsel og fortsetter med rollene som materiell og intern politikk spiller i de ikke-statlige organisasjonene i ny teori. Biddle har brukt 5 case studier for å teste ny teori opp mot to eksisterende teorier for ikke-statlige organisasjoners oppførsel – materialistisk og stammedrevet før han avslutter med konklusjoner og implikasjoner. Kodifisering av adferd er gjort i et vedlegg. Derved blir stoffet mer tilgjengelig for den interesserte leser, mens forskeren kan validere forskningen og nytte denne til egne tester etter å ha studere vedlegget.
Spektrum av militær oppførsel
I det statlige organisasjoner nytter grader av militær oppførsel som ofte tilskrives ikke-statlige organisasjoner og vise versa, mener Biddle betegnelsen «gerilja» og «konvensjonell» er lite nyttig. Biddle setter derfor opp et spektrum hvor den ene enden betegnes «Fabiansk» for den romerske diktator og general Quintus Fabius Maximus Verrucosus. Hans strategi mot den kartagenske hærføreren Hannibal Barca, brukte raid og forstyrrelser av Hannibals forsyningslinjer for å drive denne ut av Italia. Biddle bruker Fabiansk som betegnelsen på rendyrket gerilja hvor han tillegger denne typen krig en rekke karakteristika som f.eks. små enheter og uvillighet til å forsvare installasjoner eller lende. Den andre ytterligheten er Napoleon med masseformasjoner som manøvrerer i åpent lende for å ta lende eller destruere fienden. Hvor den enkelte aktør ender på skalaen avhenger av 6 kriteria som fremgår av tabell 2.1. Figur 2.1 illustrerer dette med noen utvalgte aktører og operasjoner.
1. Stealth: how covered and concealed are the actor’s forces? |
2. Holding ground: how often does the actor accept decisive engagement to contest territory? |
3. Dispersion: how dispersed are the actor’s forces? |
4. Coercion: how coercive is the actor’s strategy? |
5. “Asymmetry”: how distinguishable are the actor’s forces from civilian noncombatants? |
6. “Asymmetry”: how uniform and functionally undifferentiated is the actor’s organization of the combat theater? |
Table 2.1 Determinants of Actors’ Position on the Fabian-Napoleonic Spectrum
Forkortelsene er lagret som fotnote[2]. Det kan synes noe konter-intuitivt at den ikke-statlige Nordalliansen havner nært opp til Maginot linjen.
I ny teori avhenger valgene av militær oppførsel på aksen av fire variable; to materiell – numerisk ubalanse og grad av avansert teknologi og to som beskriver intern politikk – institusjonalisering og interesser. Den materielt optimale ikke-statlige oppførsel avgjøres av de konkurrerende kravene til ildkraft for å kontrollere territorium og tilgang på skjul for å kunne overleve. Både statlige og ikke-statlige står overfor spenningen mellom å utøve dødelig vold overfor motstanderen og selv kunne overleve det motstanderen er i stand til å levere. Dette fører til at stater har et insitament for å bli mer Fabiansk for å overleve, mens ikke-statlige organisasjoner kan bli mer Napoleonsk fordi moderne våpen med høy dødelighet blir tilgjengelig. Hvis de er i stand til å bruke dem effektivt kan de overvinne statlig fienders numeriske overlegenhet.
Midtspektrum krigføring
Såkalt Midtspektrum krigføring er bruk av det moderne kampsystem, og Biddle diskuterer dette i stor bredde, anvendt både på statlige og ikke statlige aktører. Imidlertid krever dette kampsystemet avansert trening og samvirkesystemet krever avansert interaksjon og tillit. Biddle nevner krigshistoriske eksempler på at slett ikke alle statlige eller ikke-statlige aktører behersker disse utfordringene godt nok. Normalt vil militære organisasjoner overkomme hindringene, blant annet fordi de har sterke institusjoner som bygger tillit og kompetanse. Ikke-statlige organisasjoner vil avhenge av intern politikk og interesser, og de har normalt svakere institusjoner. Der hvor en står overfor eksistensielle interesser eller trusler, er det større mulighet for at det investeres i det som trengs av moderne våpensystemer og ferdigheter i å bruke disse, kombinert med samvirketrening for å få stridseffekt.
Styrkestruktur
I konklusjon og avslutningskapitlet diskuterer han hvorledes forskjellige US styrkestrukturer hadde klart seg mot midtspektrum og de to ytterpunktene i krigføring; Fabiansk og Napoleonsk.
De styrkestrukturene han referer til er 2001, dvs. den US Army/USMC kald krigs-versjonen, COIN tilpasset 2011 struktur og to optimerte strukturer, dvs revolusjonen i militære affærer (RMA) High Tech versjonen med avstandsleverte våpen og mindre og høymobile hærenheter, og den siste beskriver en struktur som kun har COIN som funksjon.
Alle disse har fordeler og ulemper ift forskjellige typer fiender på skalaen. Det som er å merke seg er at RMA High Tech kommer dårlig ut mot en fiende som er i stand til å gjennomføre komplekse samvirkeoperasjoner. Russland har så langt ikke lyktes i Ukraina, men det bør ikke avskrives at Russland vil kunne nå den målsetningen, om de makter å gjøre interne reformer. Selv om de har noen grunnleggende svakheter som må overkommes for å nå dit, så er de alt i dag i stand til å gjennomføre en krigføring som vil sette det norske forsvaret på en alvorlig prøve. Det å velge en typisk RMA-løsning i Norge vil ergo være en farlig løsning for Norges sikkerhet.
Avslutning
Hverken ny teori eller materialistisk – stamme teori treffer med perfekt korrelasjon mellom hva som ble predikert og hva som ble observert. Men den nye teorien treffer bedre i det den antar at aktørene benytter den metode som er best tilpasset til deres virkelige evne til å levere militært. Selv om teknologi spres fort vil det pga. aktørenes forskjellige interne politikk, ikke bety en automatisk endring av militær kapabilitet når ny teknologi blir tilgjengelig.
For å dekke et noe bredere spekter enn det som de mest optimerte kategoriene er i stand til, mener Biddle at en middelstung versjon av 2001 strukturen vil være den best egnede for USA. Det betyr noe mer infanteri og noe færre stridsvogner og artilleri. Middelstung betyr ikke at alle elementene må være det, f.eks lette stridsvogner har ikke den nødvendige beskyttelse. USA vil ved en middelstung divisjonsstruktur nærme seg en som ligner den nå nedlagte 6. divisjon. Det bør være noe å reflektere over for våre beslutningstakere også. Norge kan i motsetning til USA tilpasse sammensetning av avdelinger etter terreng, mens USA må være forberedt på flere typer terreng og fiender.
[1] Gray, Colin S. 2012 February. Category confusion? The Strategic Implications of recognizing challenges either as Irregular or Traditional. The US Army War College Strategic Studies Institute.
[2] UFV: Ulster Volunteer Force – en ren gerilja styrke. Operation Concerto: Sovjetarmeen var konvensjonell, men førte også en stor styrke av irregulære partisaner. Operasjon Concerto var 200.000 partisaners angrep på tyske forsyningslinjer. Sovjetarmen er ikke den eneste statlige aktør som hadde irregulære styrker. Irak under Saddam Husein er et annet eksempel. RUF: Revolutionary United Front i Sierra Leone var geriljastyrke som også nyttet taktikk fra konvensjonell krigføring. Desert Shield: Her skulle 40.000 tropper føre oppholdene strid. Operasjon Goodwood: Tysk forsvar i denne operasjonen var lite konvensjonelt med en dybde av 15 km og bygget rundt fortifiserte landsbyer og bygg. Elastic Defence: Tysk fleksibelt forsvar i dybden hvor angriperne fikk trenge inn i forsvaret, for så å bli kastet ut av tysk motangrep. Northern Alliance: Dette var en ikke-statlig aktør som førte krig med Taliban med konvensjonelle middel. Maginot Line: Selv denne var ikke helt Napoleonsk idet den hadde skjulte stillinger.
