You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Nytt utstyr nye muligheter

Nytt utstyr nye muligheter

. 5 min read

Både Norge og Storbritannia har siden andre verdenskrig hatt maritime patruljefly (MPA) med fokus på overvåking over og under vann. Med felles plattform utvikles samarbeidet tettere.

RAF Coastal Command ble rett etter krigen redusert til nesten en tredel av hva den var under krigen. De hadde heller ingen MPA som var godt egnet for de etterhvert mer kapable diesel-elektriske ubåtene som kom. Siste halvdel av 1940-tallet startet derfor arbeidet med å utvikle en bedre plattform for langtrekkende maritime patruljefly. Svaret ble Shackleton som ble innfaset i RAF tidlig på 50-tallet. Disse ble skiftet ut med Nimrod i 1969 som hadde flere oppdateringer inntil de ble faset ut i 2011. RAF mottok sitt første P-8A høsten 2019.

Norge startet med Catalina som vi fikk under krigen. Unnfangelsen av 333 skvadronen startet i 1942 da Norge etablerte en sjøflyavdeling underlagt RAF 210 Squadron (Sqd). Etterhvert ble sjøflyavdelingen en egen norsk skvadron, 333 skvadron. Luftforsvaret fløy Catalina frem til Luftforsvaret fikk Albatross i 1961 og P-3B i 1969, P-3C i 1989 og nå mottar vi P-8 fra januar 2022.

Samarbeid

Vi har vi vår opprinnelse fra RAF, og vi har hatt et veldig parallelt løp med RAF i forhold til videreutvikling og modernisering av våre MPA. Vi har ikke flydd samme plattform tidligere, noe som kan være en forklaring på hvorfor vi ikke har hatt et veldig tett samarbeid med britene innenfor MPA-området. Norge har hele tiden brukt amerikanskproduserte fly, og naturlig nok vært nært knyttet til US Navy (USN) for både trening, utdanning og operasjoner. Med britenes og vårt investeringsløp for anskaffelse av P-8 Poseidon går vi derfor inn i en tid med nye muligheter. I stedet for et «historisk» bilateralt samarbeid med USN, går vi nå mot et nytt trilateralt samarbeid. USN er fremdeles storebror, men som europeiske P-8 brukere kan vi samtidig utvikle et bedre bilateralt-samarbeid lokalt med britene.

Britene kjøpt inn 9 P-8 Poseidon, hvorav 4 er mottatt. Britene skal operere sine P-8 fra RAF Lossimouth i Skottland. Vi har bestilt 5 som skal ha base på Evenes. Heldigvis vil jeg si, ligger britene to år foran oss i prosjektløpet slik at Norge har fått muligheten til å lære av deres utfordringer og problemer. Begge landene har hatt en del likheter i oppstarten:

·       RAF planla å kvitte seg med sin MPA-kompetanse da de utfaset Nimrod i 2011. Samme tanke som i Norge, da vi på samme tid vurderte ikke å fornye våre litt tilårskomne P-3C.

·       RAF skulle etablere seg på Lossimouth, men basen var ikke klar forrige høst, så de måtte oppgradere den allerede nedlagte RAF Kinloss, som midlertidig base i 6 måneder. Luftforsvaret skal etablere seg på Evenes med P-8, men den nye EBA-infrastrukturen vil ikke stå ferdig før høsten 2023. Vi må derfor lage midlertidige lokaler på en annen lokasjon på Evenes.

·       RAF har lite personell, da de ikke har en operativ struktur å ta av for en transisjon til P-8. Luftforsvaret har lite tilgjengelig erfarent personell da disse må drifte P-3 i overgangsfasen til P-8.

Både Luftforsvaret og Forsvarsmateriell (FMA) innledet tidlig et nært samarbeid med britene på prosjektet, og vi har blitt møtt åpne armer i våre forespørsler. Det har vært mange gode dialoger i forhold til prosessen rundt godkjenning av flyets luftdyktighet, trening og utdanning. FMA har hatt en tett dialog med RAFs logistikk- og vedlikeholdsorganisasjon. Luftforsvaret på sin side har etablert et godt samarbeid med RAFs operative elementer og fra politisk nivå har begge parter klare føringer på at vi skal samarbeide:

·       Primo 2017 var P-2047 godt i gang, og høsten 2017 ble første møte i UK- Norwegian P-8A Cooperation Conference avholdt, da med to nasjoner som hadde en felles MPA tanke. Fra norsk side ble delegasjonen ledet av Avdelingsdirektør Arild Eikeland FD 2. Dette fora er fra høsten 2019 overtatt av Luftforsvaret, og ledes fra norsk side av Stabssjefen i Luftforsvarsstaben. Møtet avholdes halvårlig.

·       Desember 2017 var UK – Norway Joint Training Paper ferdig.

·       Mai 2018 ble TPT (Third Party Transfer) fra amerikanske myndigheter godkjent. TPT gir oss (US-UK-NOR) mulighet til å utveksle informasjon vedrørende P-8, både bi- og tri-lateralt.

·       Sjef RAF og Sjef Luftforsvaret signerte i juli 2018 «Technical Arrangement between The Royal Air Force and the Norwegian Air Force in respect of Cooperation on the P-8A Maritime Patrol Aircraft capability». Som vi ser i introduksjonen til dokumentet så søkes det å samarbeide på et bredt spekter av områder:

o   recognising the good relations that exist between their two countries;

o   recognising that both countries will operate the P-8A Poseidon aircraft and have closely aligned requirements for their operation, support and crew training;

o   seeking to obtain the benefits of interoperability, economies of scale, learning from experience, reduced duplication of efforts and shared centers of excellence to mutual gain;

Det forfølges en ambisjon om å opprettholde en likhet i plattformen over plattformens levetid. For å kunne opprettholde interoperabilitet gjennom P-8s levetid, utarbeides det i disse dager en MoU for videreutvikling av P-8. Denne MoU er et samarbeid mellom Norge, USA, Storbritannia, Australia og New Zealand. Det vil være en Joint User Group (JUG) og Joint program Office (JPO). Planlagt signering av MoU våren 2021.

Samtrening på like plattformer

Med like plattformer vil vi kunne drive mye felles trening og øving og kunne utvikle et nærmere taktisk samarbeid. På sikt kan man også se for seg en nærmere samarbeid på for eksempel deler, forbruksvarer, våpen og sonarbøyer slik at ikke begge nasjoner må ta med alt dersom det skulle være en felles deployering. Likeså kan dette brukes ved øvelser og skvadronsbesøk hos hverandre.

333 skvadronen trener i dag sine P-3 besetninger i simulator i Jacksonville, i USA. Britene har anskaffet et fullt skolesenter med både cockpit-simulator og taktisk simulator. Dette skal bli tilgjengelig for også norske besetninger. Samtidig som det ses på muligheter for en permanent personellutveksling, der RAF sender personell til NAOC og Luftforsvaret sender instruktører til RAFs skolesenter på RAF Lossimouth. En stor utfordring for en operativ skvadron som ikke selv har simulators tilstede, er fravær av besetninger på simulatortrening en stor utfordring. I snitt vil en besetning på simulator i USA være ute av daglig drift i ca. 10 dager pr simulatortrening. Bruker vi RAF vil tilsvarende bli 5 dager. Med 10 besetninger, simulator hver 90 dag, så kan man lett regne ut at dette blir stor forskjell for tilgjengelighet på besetninger.

Dette kan vise seg svært viktig for oss. En stor forskjell på P-3 og P-8 er at en mye større del av treningen må foregå i simulator. Med en begrenset tilgjengelighet hos U.S. Navy er det viktig å ha en sikkerhet for at vi kan få trening hos RAF. Med egne instruktører på plass kan vi også være med å utvikle både egne og felles taktikker der de kan testes ut. U.S. Navy er i en stor omstilling og opptrening av sine skvadroner etter en storstilt konvertering fra P-3 til P-8, og det vil derfor være begrenset tilgjengelighet hos USN for simulatortrening.

Det er planer om flere felles øvelser, besøk og operasjoner. RAF hadde planer om sitt første operative besøk allerede i år, men Covid-19 satte en stopper for det.

Operativt kan man etablere trilateralt samarbeid mellom USN, RAF og RNoAF. Et triangel mellom RAF Lossimouth (Skottland), NAS Keflavik (Island) og Evenes. Med felles plattformer og trening vil det være store muligheter til fellesoperasjoner i våre farvann, koordinert gjennom FOH. Man kan se for seg en felles styrke som kan operere ut i fra hvert sitt område, eller at alle opererer ut i fra den basen som ligger nærmest det aktuelle operasjonsområdet.

Alt dette krever selvsagt at det årlig avsettes tid og ressurser til utdanning, trening og samøving.

P-8A er en svært kapabel plattform, med store muligheter utover hva vi historisk tenker om MPA i Norge. Det viktige er at vi klarer å prioritere hvilke kapasiteter et lite luftforsvar kan holde seg profesjonelle på, og hva vi kan utvikle sammen med våre allierte. Luftforsvaret og RAF vil sammen være en svært kapabel og slagkraftig MPA-styrke som sammen med storebror på andre siden av Atlanterhavet vil være med på å sikre våre nærområder.


Foto: Britisk P-8 Poseidon. Hentet fra Navy Lookout.


Denne artikkelen ble først publisert i Luftled 2020-03.


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.