Operativ empati – presisjon i lederskap

I operative kontekster som kriseledelse, forsvar og sikkerhet er det en utbredt forestilling at effektiv ledelse først og fremst handler om kontroll, besluttsomhet og handlekraft. Slike egenskaper er naturligvis viktige, men de utgjør bare én side av lederens verktøykasse. Nyere forskning og praksiserfaring tyder på at en annen, ofte undervurdert egenskap, spiller en avgjørende rolle i hvordan ledere lykkes i krevende situasjoner. Denne egenskapen er empati, og kan brukes som et operativt virkemiddel i ledelse av mennesker, team og organisasjoner under press og usikkerhet.

Operativ empati betegner lederens evne til å forstå andres perspektiv og følelsesmessige reaksjoner i sanntid, og anvende denne innsikten for å styrke samspill, beslutninger og tilpasning i komplekse og tidssensitive situasjoner.

Empati er ikke utelukkende en emosjonell eller relasjonell kapasitet. I operative miljøer fungerer den også som en kognitiv og strategisk ferdighet. Når den anvendes målrettet, kan empati styrke situasjonsforståelsen, forbedre beslutninger og bygge psykologisk trygghet. Dette er sentrale elementer i effektiv organisasjonsledelse under press (Edmondson, 2018; Goleman, 2015). Denne artikkelen undersøker hvordan empati kan forstås og anvendes som en operativ ressurs, og hvorfor ledere bør utvikle denne ferdigheten for å møte fremtidens komplekse utfordringer.

Denne artikkelen bygger videre på innsiktene i Strategisk empati (Sjåholm, 2021), men retter søkelyset mot hvordan empati kan forstås og trenes som en operativ ledelsesferdighet i team og organisasjoner under press.

Operativ empati som kognitiv ledelseskompetanse

Innen psykologisk teori skilles det mellom affektiv og kognitiv empati. Affektiv empati refererer til evnen til å føle med andre, mens kognitiv empati handler om evnen til å forstå andres perspektiv uten nødvendigvis å dele følelsene deres (Decety & Jackson, 2004). Det er særlig kognitiv empati som har verdi i operativ ledelse, hvor emosjonell overinvolvering kan være uheldig, men perspektivforståelse er avgjørende.

Kognitiv empati gir lederen innsikt i hvordan ulike aktører tolker informasjon, reagerer på usikkerhet og relaterer seg til risiko. Dette gjør det mulig å forutse atferd, avdekke friksjon og justere kommunikasjonsstil og beslutningstempo i sanntid. Evnen til å lese emosjonelle og sosiale signaler raskt og nøyaktig utgjør dermed en form for beslutningsstøtte, og er en analytisk ressurs som øker presisjonen i utøvelsen av sitt lederskap (Goleman, 2015). På denne måten fungerer empati som et bindeledd mellom strategisk forståelse og praktisk gjennomføringsevne.

Psykologisk trygghet som operativ forutsetning

En sentral effekt av empatisk ledelse er utviklingen av psykologisk trygghet i team. Edmondson (2018) definerer psykologisk trygghet som et felles klima hvor teammedlemmer opplever at det er trygt å ta mellommenneskelig risiko, stille spørsmål og innrømme feil. Dette er ikke bare et trivselsspørsmål, men trygghet er nødvendig for læring, kreativitet og beslutningsevne.

I operative miljøer med høyt tempo og høy risiko er trygghet avgjørende for at teammedlemmer skal våge å si ifra om feilvurderinger, dele kritisk informasjon eller handle selvstendig. Empatiske ledere fremmer dette gjennom aktiv lytting, anerkjennelse av andres perspektiver og en kommunikasjonsform som skaper rom for refleksjon. Dermed bidrar empati direkte til å styrke robustheten i teamets operasjonelle atferd (Edmondson, 2018).

Empati som grunnlag for bedre beslutninger

Effektive beslutninger i operative settinger tas ofte på bakgrunn av ufullstendig informasjon og tidspress. I slike situasjoner handler beslutningskvalitet ikke bare om analytiske evner, men også om evnen til å forstå hvordan tiltak vil påvirke og oppfattes av andre aktører. Dette gjelder både interne relasjoner i teamet og eksterne relasjoner til samarbeidspartnere, motparter eller andre aktører.

Goleman (2015) argumenterer for at empati øker lederens oppmerksomhetsrom ved å styrke evnen til å oppdage subtile sosiale og emosjonelle signaler. Dette gjør det lettere å identifisere skjulte motkrefter, avdekke misforståelser og forutse konsekvenser av beslutninger. På denne måten bidrar empati til en mer helhetlig og tilpasningsdyktig vurderingsevne som forbedrer ledelsens effektivitet. 

Operative erfaringer med empatibasert ledelse

Empati i operativt lederskap handler ikke bare om individuell innsikt og dømmekraft, men også om teamets kollektive evne til å forstå, reflektere og lære sammen. I Forsvarets operative trening legges det i økende grad vekt på strukturer for felles refleksjon og evaluering, der team vurderer både teknisk utførelse og samspill under press. Dette speiler teorien om selvreflekterende team, som fremhever at evnen til å reflektere over egne mål, prosesser og relasjoner har stor betydning for læring, tilpasning og prestasjon i komplekse omgivelser (Schippers et al., 2015; West, 2012).

Empati i slike kontekster handler derfor ikke bare om å forstå enkeltpersoners reaksjoner, men om å utvikle et felles språk og felles normer for hvordan teamet forholder seg til stress, feil og emosjonell belastning. Når refleksjon og perspektivtaking integreres som en del av teamets arbeidsform, utvikles en robust kultur hvor både ledere og medarbeidere kontinuerlig styrker sin operative dømmekraft. Dette forutsetter empatisk ledelse, men også organisatoriske strukturer som muliggjør kollektiv læring før, under og etter krevende oppdrag.

Lærdom fra covid-19-pandemien viser også hvordan empatisk lederskap gir utslag i sivil kriseledelse. En studie av Christensen og Lægreid (2020) viser at norske myndigheter, gjennom å kombinere tydelige tiltak med kommunikasjon som anerkjente befolkningens usikkerhet og belastning, oppnådde høy grad av tillit og etterlevelse. Empati, som formidlet gjennom språk, tempo og tilgjengelighet, ble dermed et avgjørende ledd i krisehåndteringen.

I flernasjonale operasjoner stilles det ytterligere krav til empatisk kapasitet, særlig i form av kulturell forståelse og tilpasning. Forskning viser at utvikling av kulturell intelligens og empati er avgjørende for å bygge tillit og effektiv koordinering på tvers av nasjonale og kulturelle grenser (Livermore, 2024; Thomas & Inkson, 2009). En meta-analyse viser at kulturelt mangfold i team kan både styrke og utfordre samarbeid og ytelse (Stahl et al., 2010). Å forstå kulturelle forskjeller og tilpasse ledelses- og kommunikasjonstilnærminger er derfor en kritisk kompetanse i flernasjonale operasjoner.

Trening og utvikling av operativ empati

Empati er ikke bare en statisk egenskap, men en ferdighet som kan trenes og utvikles gjennom systematisk praksis. Ifølge Decety og Jackson (2004) innebærer utvikling av kognitiv empati både refleksjon og eksponering. Ledere må trenes i å skifte perspektiv, stille åpne spørsmål, og tolke signaler som ligger utenfor det verbale nivået. Dette fordrer nærvær og oppmerksomhet, spesielt under stress og tidspress.

Empatisk ledelse krever også at organisasjoner bygger strukturer som fremmer refleksjon, tilbakemelding og felles meningsskaping. Debriefing etter krevende oppdrag bør inkludere vurdering av emosjonell belastning og teamets opplevelse av ledelse, ikke bare teknisk måloppnåelse. Gjennom dette etableres en kultur hvor empati ikke bare er akseptabelt, men anerkjennes som en sentral del av profesjonell dømmekraft. 

Oppsummering

Empati fremstår som en undervurdert, men avgjørende kapasitet i operativt lederskap. I situasjoner preget av høy usikkerhet, kompleksitet og emosjonell belastning, gir empati lederen økt evne til å forstå, tilpasse og handle presist. Gjennom å styrke psykologisk trygghet, forbedre beslutningskvalitet og fremme robust teamdynamikk, bidrar empati direkte til operativ effekt.

Det er derfor nødvendig å avkle empati sitt rykte som en myk og sekundær egenskap. For ledere som står i frontlinjen av beslutninger utgjør empati en strategisk ressurs med høy operativ verdi, enten det er i Forsvaret, departementene eller i private virksomheter. Å mestre empati er å mestre kompleksitet med menneskelig innsikt, og det er nettopp der fremtidens lederskap vil måtte utøves.

Foto: Theodor Haugen/ Forsvaret