You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Strategisk empati

Strategisk empati

. 10 min read
Ved å oppfatte fienden og oss selv, vil det ikke bli noen uforutsette risk i noen slag.
– Sun Tzu - Krigskunsten[1]

Dette er mer enn å kjenne seg selv og fienden ved numeriske størrelser. Det går vel så mye på tenkning, karaktertrekk, intensjoner og tolkning og evaluering av disse.[2]  Det leder inn på tema i denne artikkel – strategisk empati. Men fører sitat fra flere tusen år tilbake til noe mer en militærteoretisk smertelindring – er det relevant i moderne tid? Olivia A. Garard har kommet frem til at Nord-Vietnam vant Vietnamkrigen fordi det hadde oppfattet egne muligheter og begrensninger, hva tredjepart (Kina og Sovjet) stod for, og USAs muligheter og begrensninger.  H. R McMaster skriver at USA tapte krigen som resultat av menneskelige feil i den amerikanske ledelsen, forsterket av arroganse, svakhet og løgn i jakten på egeninteresse.[3] Hva vi trenger å gjøre for å opptre klokt i politiske konfrontasjoner er allerede etablert for flere tusen år siden, men hvorledes det kan gjøres er fortsatt en utfordring. Artikkelen vil fokusere på det kognitive i:

Hvorledes kan vi oppfatte fienden og oss selv for derved å oppnå strategisk empati?

Strategisk empati og mangel på sådan

Strategisk tenkning. Christopher Coker omtaler strategisk tenkning som en form for sosial intelligens – en kapasitet til å utvikle egne opsjoner som tar motstanderens verdenssyn med i betraktningen. [4]

Empati og strategisk empati. Empati er forståelsen av den andres perspektiv. Empati er ikke godkjenning eller tilslutning til motstanderes målsetninger. Det å empatisere med en part man er helt uenig med kompromitterer ikke ens egne holdninger og godkjenner deres. Det er kun å anerkjenne det menneskelige hos noen som er oppdratt til å tenke annerledes.[5]

Artikkel behandler dette på gruppe- og nasjonsnivå. Zachary Shore beskriver strategisk empati som: «evnen til å tre ut av egen tenkning og inn i andres. Dette tillater oss å finne ut hva som driver og begrenser ens motpart.»[6]  Utfordring er å få det til, men Shore påpeker at dette er en ferdighet som er trenbar.[7] F. Scott Fitzgerald siteres på følgende: «Testen på fremragende intelligens er evnen til å ha to motstridende ideer i minne på samme tid og fortsatt beholde evnen til å funksjonere».[8] Sitatet kan også brukes som konkretisering av utfordringen ved strategisk empati.

Informasjonsbehandling handler ikke om å samle inn så mye informasjon som mulig, men å kunne identifisere det som virkelig teller – filtrere ut støyen og sanse hvor signalet finnes. Shore sitt argument er at dette ikke finnes ut fra tidligere oppførsel (f.eks. gjennom lineær framskrivning – den svakeste metoden), men fra evnen en måtte ha til å se brudd i mønsteret. Brudd her referer seg til brudd-hendelser eller brudd-oppførsel. De som tenker som motstanderen fokuserer på motstanderens oppførsel under meningsfulle mønsterbrudd.[9] Som eksempel kan nevnes president F. D. Roosevelt som leste Hitler korrekt ut fra slike brudd som Krystallnatten symboliserer.[10]

Bruk av hjernekapasiteten er et nullsums spill, til mer vi følger med på et sted, objekt eller hendelse, til mindre oppmerksomhet blir tilgjengelig for å følge andre begivenheter.[11] Heri ligger også muligheten for å bli overrasket – dette er en form for egengenerert «blindhet». Denne kan beskrives som en mental tilstand som beskriver sonen mellom hva du vet og hva du tror du vet.

Strategisk autisme. Christopher Coker viser til Edward Luttwak og begrepet strategisk autisme som betegnelse på manglende strategisk sosial intelligens.[12]

Edward Luttwak påpeker at alle stormakter har grader av strategisk autisme fordi det foregår så mye internt i en stormakt at det overstiger den menneskelige hjernekapasitet.  Det som skjer i utlandet blir ofte stengt ute eller undervurdert. Beslutninger som gjelder det som skjer utenriks blir tatt på grunnlag av overforenklede fremstillinger av komplekse realiteter som tilpasses egne erfaringer, forventninger og perspektiver.[13] Imidlertid har Luttwak møtt motstand mot uttrykket fra blant annet autister, og det han legger i uttrykket kan dekkes av et uttrykk fra sosialantropologien – etnosentrisme som blir dekket senere i teksten.

Strategisk narsissisme. H.R. McMaster introduserer strategisk narsissisme som betegnelse på en tendens til å se verden bare ut fra forholdet til USA, og å anta at videre utvikling av hendelser primært avhenger av USAs beslutninger og planer.[14] Imidlertid er hans henvisning til Hans Morgenthau problematisk idet det er vanskelig å finne den teksten han henviser til. Emma Ashfordpåpeker at den teksten hvor Morgenthau og Person skriver om narsissisme hovedsakelig er av filosofisk art.[15] Imidlertid kan en se denne diskusjonen som interessant i forbindelse med fremvekst av den såkalte «woke kulturen» som kan sees som en indre trussel mot den vestlige sivilisasjonen (artikkelen er bak betalingsmur). Strategisk narsissisme kan også dekkes av begrepet etnosentrisme.

I stedet for å trekke inn nye begreper som strategisk autisme og narsissisme vil denne teksten forholde seg til det allerede etablerte uttrykket – etnosentrisme.

Hvordan forstå fremmede

Yes, he said, the States are as the men are; they grow out of human characters.
Plato - The Republic

Etnosentrisme og innramming

Dima Adamsky skriver at rasjonalitet er hverken objektiv eller universell, og at rasjonell oppførsel er kulturelt betinget. Aktørene formulerer sine preferanser ikke etter en universal effektlogikk, men i henhold til deres egne normer, verdier og selvbilde.[16]Dermed ble alt mer komplisert.

Filosofen Plato påpekte sammenhengen mellom menneske og statens karakter.[17] Til tross for Platos vise ord er det en tendens til å se verden ut fra egne premisser, eget ståsted og interesser. Det å anta at andre personer er som «oss» er en form for etnosentrisme som prosjekterer våre verdier, vår måte å tenke på og våre mål over på andre mennesker og samfunn. Med andre ord oppfattes verden slik vi er og ikke slik den er.  Det påvirker vår persepsjon og begrenser oppfattelsen av «de andre – de fremmede» og fører gjerne til misforståelser og feiloppfatninger. Det kan også lede til handlinger som får andre virkninger enn de tiltenkte, eller oppfattes annerledes av mottakeren enn vi antok da beslutninger ble tatt. [18]  For å oppnå strategisk empati er det nødvendig å anerkjenne kulturelle forskjeller, betydningen av folks liv, og ha respekt for andres kulturer.

Kultur er en potent kraft, men menneske påvirkes også av interne krefter som biologi og psykologi, parallelle krefter som sosiologiske og økonomiske «lover», og eksterne som kontakt med andre kulturer og samfunn.[19]

Hvis man står overfor et problem som skal løses vil forståelsen av problemet påvirkes av hvordan vi oppfatter det. Dette omtales i litteraturen som innramming. Innrammes problemet som militært, vil løsningene som man bestemmer seg for være annerledes enn om det innrammes som noe religiøst. Olivia A. Garard påpeker at mens USA så Vietnamkrigen som en kamp mot kommunismen, så var denne krigen en frigjøringskrig for vietnameserne. Amerikansk strategisk empati kunne i den situasjonen ha vært å ta inn over seg det vietnamesiske synet uten å gi slipp på egen oppfatning.  Det har også betydning for problemløsningen hvilken merkelapp en setter på problemet. Historiske analogier åpner sinnet for å se hvor dagens trender kan lede oss.  Feilt brukt kan historiske sammenligninger bli til erstatning for oppdaterte analyser, og ende i reduktiv tenkning.[20]

Omfangsufølsomhet

Daniel Kahneman og Amos Tversky sin forskning på tenkning[21] viser at vi mennesker ikke tar vesentlige avgjørelser ut fra logikk og data, men er influert av bias og tidligere erfaringer. Uansett informasjonstilgang om omverden ender vi med det de kaller «omfangsufølsomhet».  Kahneman kaller dette «hva du ser er alt som er». Omfangsufølsomheten kan forklare hvorfor ledere går til væpnet konflikt når det oppfattes ulogisk sett utenfra, men lederen handler på basis av hans/hennes persepsjon av verdens virkelighet. Opptreden drevet av lederens tidligere erfaringer i omgang med omverden, kan være en av de mest innflytelsesrike indikatorene når en skal vurdere fremtidige mulige beslutninger til globale ledere, og hvorledes internasjonale hendelser vil kunne utvikle seg.[22]

Bias

Forskjellige nasjoner har forskjellige syn på verden og forskjellige rasjonalitet, noe som ofte fører til forskjellig tenkning rundt krig og fred.[23] Her dekkes kun det generelle, men det er nødvendig å påpeke at troen på at alle mennesker er like har som Adamsky påpeker, ingen empirisk dekning. Selv om det er kulturelle forskjell mellom nasjoner, så er det også menneskelige likheter som at vi er offer for kognitiv dissonans og bekreftelsesbias. Vi søker å ordne en uorganisert verden.[24] En annen vesentlig faktor er speilbilding (en form for etnosentrisme), dvs. at en agerer ut fra en oppfatning av at andre agerer som en selv. Dette appliseres ikke bare på personnivå, men også på statsnivå.[25]

Kognitiv dissonans

Store norske leksikon har følgende beskrivelse av fenomenet: «Den amerikanske sosialpsykologen Leon Festinger hevdet at i de tilfeller der tanker/kunnskap, innstillinger eller handlinger ikke stemmer overens, vil det oppstå en konflikt som resulterer i ubehagelig aktivering, en dissonanstilstand.»[26]

Festingers hypoteser om kognitiv dissonans iht. Wikipedia:

1. Dissonans skaper psykologisk ubehag som vil motivere personen til å redusere dissonansen og oppnå konsistens.
2. Når en person opplever dissonans vil han aktivt prøve å unngå situasjoner og informasjon som er sannsynlig til å øke dissonansen.[..]
Det finnes ulike måter en kan redusere dissonans på; en kan endre atferd, endre kognisjon eller utsette seg selv for ny informasjon og nye meninger.[..]
Mennesker viser sterke tendenser til å unngå en økning av eksisterende dissonans. De utsetter seg selv for kilder til informasjon som forventes å tillegge nye elementer som kan øke deres konsistens, men unngår kilder som kan øke deres dissonans.[27]

Kognitiv dissonans kan derved bidra til å forsterke effekten av bekreftelsesbias.  Et eksempel på slik dissonans kan være beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen i inneværende Langtidsplan for forsvarssektoren og de kapabiliteter som regjeringen setter av til å håndtere den beskrevne situasjonen.  Denne dissonansen løses ved at stat vs stat konflikt erklæres for avleggs. Det er også mange flere i dag hvis trossystem ser på krig som avskaffet på grunn økonomisk sammenkobling og avhengighet, enn på Norman Angels tid.[28] Ideen fikk et sterkt tilbakeslag ved utbruddet den første verdenskrigen, men har fått fornyet næring i dag. Russlands bruk av militærmakt i Georgia og Krim/Ukraina har bare delvis fått aksept hos de troende.

Bekreftelsesbias

Det finnes mange bias, men bekreftelsesbias fremheves som det mest krevende innen informasjonsbehandling. Individer søker informasjon som bekrefter dere allerede eksisterende oppfatninger. Denne bekreftende informasjonen utsettes for liten kritikk, samtidig som motstridende informasjon gjøres gjenstand for omfattende kontroller og kritikk. Denne prosessen forsterker tendens til å se hva vi forventer å se, og vil medføre at vi mislykkes i å se det vi ikke er mentalt forberedt på å se.[29]

Reduktiv tenkning

Såkalt reduktiv tenkning er en tenkning som forenkler komplekse forhold til slagord.  Dette kan være forårsaket av forenklede modeller av land, kulturer og kjønn og er ofte statisk i sin utforming. Av og til forenkles komplekse saker til enkelthendelser, og enkeltperspektivet fører over i såkalt binær tenkning. Det tenkes heller ikke på hvorledes andre reagerer på våre handlinger, og uten en slik tilnærming mangler man effekter i både første, andre og tredje ledd. Vi lever i en kompleks verden og tiltak har svært sjelden kun direkte effekter i første ledd. Reduktiv tenkning innebærer også at det velges enhetsløsninger som ser bort fra lokale forholde og handlinger utformes ut fra vurderinger basert på kognitiv egosentrisme.[30] Reduktiv tenkning er med andre ord alt det som bør unngås.

Avslutning

Sun Tzu sin maxime som innleder teksten, består fortsatt som en utfordring, spesielt for våre valgte ledere, men også deres rådgivere. Norge har en utfordring når det gjelder strategisk empati idet vi ønsker å både avskrekke og berolige våre motstandere, et produkt av kognitiv dissonans? Våre allierte derimot avskrekker motstandere og beroliger allierte, mens Russland ser på avskrekking som en tilstand og som foregår som policy og ikke er del av militærdoktrinen.[31] En diskusjon av tema er tidligere publisert på Stratagem.

Det finne gode eksempler på ledere som var i stand til å utvise strategisk empati, og de som ikke var det. Mange av eksemplene er beskrevet i den omfangsrike litteraturen om såkalt etterretningssvikt. Ofte har etterretninger vært korrekte, men man har valgt bort «ubehagelige informasjoner» på politisk hold. Vi har fordelen av å kunne dra nytte av en omfattende forskning, blant annet i hvorledes hjernen virker, men til slutt står og faller det på evnen til å tenke mangefaset og som Shore skriver – tre inn i den andres sted.

Helt sentralt er alltid dette: Hva er vår egenoppfatning, og hvorledes oppfatter vi motstanderen? Men det stopper ikke der, idet vi må stille spørsmålet ved hvorledes motstanderen oppfatter seg selv, og hvorledes han oppfatter oss. Det er med andre ord fire vinduer til virkeligheten. Motstanderens mønsterbrudd kan gi oss driverne, og derved innsikt i motpartens intensjoner.


Foto: NATO Secretary General Jens Stoltenberg and Sergey Lavrov, Minister for Foreign Affairs of the Russian Federation, meet at the Munich Security Conference in february 2020 (Nato)


[1] Huang, J.H. 1993. Sun Tzu. The Art of War. The new translation. Quill Willim Morrow, New York, Book 3 s 52. J.H Huang sin oversettelse som er referert her er noe annerledes enn den vanlige som starter med «hvis du kjenner fiende og deg selv..». Huang skriver i sin kommentar at det originale tegnet «zhi» her må forstår videre enn «kjenner» idet tegnet her også omfatter forutseenhet og vurdering. «100 slag» er en talemåte for alle eller uten unntak. Side 161 – 162. Oversettelse ved forfatter.

[2] Yuen, Derek M. C. 2014. Deciphering Sun Tzu. How to read the ‘Art of War’. Hurst & Company, London, s 112

[3] McMaster, H.R. 1997. Dereliction of duty. Lyndon Johnson, Robert McNamara, the Joint Chiefs of Staff, and the lies that led to Vietnam. HarperCollins Publishers. New York, s 334. Ovesettelse og forkortelse ved forfatter.

[4] Coker, Christopher. 2015. The Improbable War. China, The United States and the continuing logic of great power conflict. London, Hurst & Company, s 91

[5] Sharafutdinova, Gulnas. 2020. The Red Mirror. Putin’s leadership and Russia’s insecure identity. Oxford University Press. Oxford, s x-xi. Sharafutdinova siterer her fra Daniel Barson og Dylan Marron. Oversettelse og forkortelse ved forfatter.

[6] Shore, Zachary. 2014. A sense of the enemy. The high-stakes history of reading your rival’s mind. Oxford University Press, s 2Oversettelse ved forfatter.

[7] Shore, Zachary. Ibid, s 8

[8] Tetloc, Philip&Gardner, Dan. 2015. Superforecasting. The art & sciences of Prediction. Penguin Random house,, s 229

[9] Shore, Zachary. Ibid, s 6-7

[10] Shore, Zachary. Ibid, s 94

[11] Shore, Zachary. Ibid, s 4. Shore referer her til forskning gjort av Christopher Chabris og Daniel Simons, The Invinsible Gorilla; and other ways our intuition deceive us (New York: Crown, 20109, s 38

[12] Coker, Christopher. Ibid, s 91

[13] Luttwak, Edward N.2011. The rise of China vs the logic of strategy. London, The Belknap press of Havard University press, s 13 - 14

[14] McMaster, H.R. 2020. Battlegrounds. The fight to defend the Free World. William Collins, London, s 15

[15] Hans Morgenthau and Ethel Person (1978). "The Roots of Narcissism," The Partisan Review, pp 337–347, Summer 1978.  http://www.bu.edu/partisanreview/books/PR1978V45N3/HTML/files/assets/basic-html/index.html#333 Lastet ned 2021-03-09

[16] Adamsky, Dima. 2010. The Culture of Military Innovation. The impact of culture factors on the revolution in military affairs in Russia, The US, and Israel. Standford. Standford University Press, s 11-12. Oversettelse og forkorting ved artikkelforfatter.

[17] Plato. 380 F.Kr. The Republic. www.idph.net s 402. Lastet ned 2016-05-05,

[18] Salzman, Philip Carl. 2008. Culture and Conflict in the Middle East. New York. Humanity Books. Loc 72-74

[19] Salzman, Philip Carl. Ibid. Loc 19-20

[20] Coker, Christopher. Ibid, s 178

[21] Scales, Bob. 2016. Scales on War. The future of America’s military at risk. Annapolis, Maryland. Naval Institute Press, s 42-43. Forskningen er presentert i Daniel Kahneman sin bok «Thinking, fast and slow» som Bob Scales henviser til.

[22] Scales, Bob. Ibid, s 42-43

[23] Coker, Christopher. Ibid, s 180.

[24] Coker, Christopher. Ibid s 137

[25] Luttwak, Edward N. Ibid s 17: Kina, s 18 : Russland

[26] Svartdal, Frode. Kognitiv dissonans i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2020 fra http://snl.no/kognitiv_dissonans

[27] Wikipedia. 2016-02-03. Kognitiv  dissonans. Hentet fra: https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kognitiv_dissonans&oldid=15735776

[28] Coker, Christopher. Ibid, a 174, 180. Se også Heier, Tormod. 2019. Et farligere Norge? Bergen. Fagbokforlaget. Se Kapittel 2.

[29] Bar-Joseph, Uri & McDermott, Rose. 2017. Intelligence Success and Failure. Oxford University Press, s 43

[30] Shore, Zachary. 2008 Blunder. Why Smart People Make Bad Decisions, s 73. 107, 180, 221

[31] Garthoff, Raymond L. 1990. Deterrence and the Revolution in Soviet Military Doctrine, s 22, 40


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.