Hybride trusler har kommet for å bli. I alle fall utenfor sentralforvaltningen. I et forsøk på å rydde i terminologien har byråkratiet utviklet et alternativt eget begrep, nemlig ‘sammensatte trusler’. Forsøket er lite vellykket og bør skrinlegges. Det skaper mer forvirring enn det eliminerer. Vet du hva en sammensatt trussel og virkemiddelbruk er? Ikke jeg heller. Men de fleste har derimot en anelse om hva hybridkrig innebærer, til tross for at også det uttrykket har sine klare begrensninger.
Hybridkrig er en blanding av kinetiske og ikke-kinetiske virkemidler i skjæringspunktet mellom krig og fred i Clausewitziansk forstand, der krig utgjør forlengelsen av politikken. Det er ikke ulikt det George Kennan i sin tid kalte ‘political warfare’. Betegnende for hybrid krigføring er russiske aktiviteter mot Ukraina, inkludert annekteringen av Krim i 2014 og en kampanje av transgresjon og provokasjon året etter, med cyberoperasjonen som hacket strømnettet der som episenteret. Generalstabsjef Valerij Gerasimov regnes for å være Russlands fremste doktrineutvikler for hybrid krigføring.
Hybridkrig er designet for å komplisere motpartens respons, og gjøre det vanskelig å skille bruken av enkeltstående hybride taktikker og provokasjoner fra det som utgjør opptakten til begrenset kinetisk krigføring. Stater som utsettes for hybride-taktikker står i fare for å overreagere eller å under-reagere. Når vi diskuterer det hybride benyttes tidvis trusler snarere enn det voldsomme ordet ‘krig’. Det er ofte en bedre beskrivelse av lavintensitetskonfliktene det hybride typisk opptrer i.
Hybride trusler er altså per definisjon vriene å få tak på. Og dermed har også offentlig omtale av dem blitt komplisert. Motivet for å omgå begrepet hybrid var egentlig prisverdig. Hybridkrig ble i sin tid flagget som noe veldig nytt og annerledes, og slik ble det også et litt ullent motebegrep. Enkelte utviklet nok en aversjon mot begrepet. Men med tiden har det fremstått klarere hva som innbefattes og ikke innenfor hybrid krigføring. Og når det etableres som et fagbegrep verden over, så blir det merkelig å omgå det i norsk kontekst.
Langtidsplanen for Forsvaret av 2020 gjør nettopp dette, men anerkjenner forbindelsen mellom det hybride og sammensatte trusler og virkemidler. En identisk setning forekommer også i samfunnsikkerhetsmeldingen av 2020 i faktaboks 9.1. Dette viser at begrepsbruken er koordinert. Noen har snakket sammen. Passasjene er ikke egnet til å oppklare mye: «I denne langtidsplanen for forsvarssektoren brukes begrepet sammensatte trusler (og ikke hybride trusler) for å understreke nettopp at både trusler og virkemiddelbruk kan være satt sammen av ulike komponenter (side 73)».
Her forstår jeg ikke hva som menes. Bør truslene kalles sammensatte fordi virkemiddelbruk også kan være sammensatt? Eller altså hybrid? Når noe er satt sammen av ulike komponenter, vil jo hybrid være det mest presise begrepet på norsk. Store Norske Leksikon skisserer at ‘Hybrid er noe som fremkommer ved krysning eller sammensetning av flere elementer.’ Så nyvinningen i å erstatte hybrid med sammensatt er marginal, ettersom hybrid er et fullgodt norsk ord, og betyr å sette ulike elementer sammen. Også gråsoneproblematikk er mer beskrivende enn sammensatte trusler.
Ordet sammensatt benyttes derimot ofte om et problem som har ulike årsaksforklaringer. Det angir kompleksitet. En mental bevegelse vekk fra monokausale villfarelser. Viseadmiral Stensønæs’ forord til E-tjenestens åpne trusselvurdering Fokus 2021 benytter ordet fint. Han slår fast at for Norge er «trusselbildet utfordrende og sammensatt». Jeg kunne ikke vært mer enig. Men jeg ramler av hvis man videre påstår at en av hovedgrunnene til at trusselbildet er sammensatt er sammensatte trusler. Det blir en rundkomposisjon og omtrent like informativt som å si at det er dag, fordi det er lyst.
Det er helt greit – og tidvis prisverdig – at byråkrater ønsker å tenke konseptuelt og innta en aktiv rolle inn mot utformingen av et nasjonalt sikkerhetspolitisk nomenklatur. Og tidvis vil resultatene av dette være tilfredsstillende. Men når et begrep ikke sitter og heller tilslører enn oppklarer et saksfelt, vil det riktige være å snu. ‘Sammensatt’ er simpelthen for intetsigende. Menigmann har nok ingen ide om at det er hybrid krigføring det oftest refereres til når man snakker om ‘sammensatte virkemidler’.
Anders Giæver skriver derimot i VG om hybridkrigens tiår. Ikke samme snert i ‘sammensatte truslers tiår’, får man si. Forsvarssektorens største akademiske miljøer har også publisert jevnlig om det hybride. Helt fra IFS-direktør Kjell Inge Bjerga og Trond Haandes Oslo file ‘Hybridkrig’ i 2011, og til FHS-Sjef Henning Frantzens ‘Hybrid deterence’ fra 2020. Forsvarets forskningsinstitutt bidrar også sterkt, med Sverre Diesens rapport fra 2018 som et eklatant eksempel. Utenfor forsvarssektoren har NUPI-prosjektet MCDC lagt ned et solid arbeid rundt nettopp definisjoner av hybrid krigføring.
I NATO-rammen har også det hybride en naturlig plass. Du kommer lenger med begrepet hybrid enn sammensatt i SHAPE og Mons. En annen viktig hub er European Center of Excellence på hybride trusler i Helsinki. Norge, ved FD, leverer også fagpersonell dit. De som jobber i Helsinki arbeider med hybride trusler, også nordmennene. Videre er det slik at Politiets sikkerhetstjeneste ikke benytter ‘sammensatt’ slik som Etterretningstjenesten. Dette kan være en indikasjon på at det er miljøer i forsvarssektoren som har utviklet begrepet sammensatte trusler.
Det er megetsigende at når offentlige dokumenter benytter ‘sammensatte trusler’ understrekes det gjerne at man aktivt velger dette istedenfor å benytte ‘hybrid’. Dette viser hvilke av de to begrepene flest har hørt om og kan forholde seg til. Det er mindre naturlig å snu dette motsatt vei å si med hybrid mener vi det som benevnes ‘sammensatte trusler’ i sentralforvaltningen. Det hybride står seg bedre tross sine anselige feilbarligheter. Og begrepsbruken vi benytter for å beskrive det sammensatte trusselbildet Norge står overfor bør være så presist som mulig, og debatteres inspirert!
Referanser
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/e8wdpO/hybridkrigens-tiaar
FHS Brage: Hybridkrig (unit.no)
https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/handle/11250/99309
https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:4175/18-00080.pdf
Countering Hybrid Warfare (Multinational Capability Development Campaign) - Research project | NUPI
Hybrid CoE - Hybrid CoE - The European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats
Foto: Anton Holoborodko (CC BY-SA 3.0)
De såkalte «små grønne mennene» under Krim-krisen. Hentet fra https://folkogforsvar.no/tema/undervisning/undervisningsopplegg-hybrid-krigforing/
Kronikken er finansiert av Eckbos Legat
