I den nylig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) gis en føring om at Norge skal lede og delta i multidomeneoperasjoner (MDO). Selv om MDO er et relativt kjent begrep i internasjonal militær akademia, har det først nylig blitt nevnt i norsk militærpolitisk kontekst – først i Forsvarssjefens fagmilitære råd, deretter i LTP. Hva innebærer så norske multidomeneoperasjoner ?
Før artikkelen går i dybden må vi først avklare rammen for norske militære operasjoner. I den norske kommando-modellen er det sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) som er ansvarlig for planlegging og ledelse av militære operasjoner. Dette gjøres i rammen av Norwegian Joint Task Force (NJTF), der taktiske styrker inngår som en integrert del av kommando og kontroll-strukturen.
Med en NJTF-tilnærming vil denne artikkelen gi en innføring i hvordan de fellesoperative styrkene i Forsvaret anser MDO, og hvordan veien mot NJTF MDO kan arte seg.
Meningene som fremmes i artikkelen representerer forfatternes syn. Artikkelen oppsummerer funn og diskusjoner gjennom de to siste år i forbindelse med sjef FOHs utviklingsforum, samt arbeidsgrupper med fokus på MDO.
NATO Multi-Domain Operations
Etter to tiår i «krigen mot terror», ble Multi-Domain Operations (MDO) introdusert av US Army i 2018. Det amerikanske hegemoniet var blitt utfordret av revisjonistiske stater med et konkurrerende verdenssyn, og det amerikanske teknologiske fortrinnet var i ferd med å bli spist opp. Det medførte et behov for å kunne skalere militære opsjoner tilpasset ulike og samtidige problemsett i hele krisespekteret, og forsøke å få ytterligere effekt ut av dagens militære struktur. MDO ble foreslått for å løse disse utfordringene. MDO-tankesettet har også slått rot i de øvrige amerikanske militære grenene, som utvikler tilsvarende konsepter.
På strategisk nivå i det amerikanske forsvaret brukes begrepet Combined Joint All Domain Operations (CJADO) og Combined Joint All Domain Command & Controll (CJADC2). Her blir økt samvirke, inkludert med allierte, indentifisert som et område som vil gi de amerikanske væpnede styrkene en fordel i møte med primært kinesisk aggresjon. USA har økt fokus på Combined Operations i følge med multidomene-tilnærmingen, da analyser viser at de globale problemsettene er for store til at USA vil klare disse alene. Gjennom tettere integrasjon mellom krigføringsdomene Hær – Sjø – Luft – Rom – Cyber, og de ulike kommandonivåene, søker de amerikanske styrkene å utkonkurrere den kinesiske beslutningssyklusen (Observe, Orient, Decide, Act – OODA-loopen). I amerikansk MDO-tenking er dermed OODA-loopen «forkortet» til Sense – Make Sense – Act. Dette hentyder til tettere integrasjon mellom sensor og skytter, fleksibel utnyttelse av makt, og behovet for en digital grunnmur som sammenkobler «alle» i ett militært nettverk. Data som strategisk ressurs, og en datasentrisk tilnærming er viktig i konseptet.
MDO-tenking fikk også fotfeste hos alliert hold. Foruten utfordringene som ble identifisert fra amerikansk side, omtaler NATOs strategiske konsept av 2022 et fremtidens operasjonsmiljø preget av; (1) strategisk konkurranse hvor revisjonistiske stater undergraver demokratiske og liberale systemer; (2) Utbredt ustabilitet med utbredelse av fremvoksende banebrytende teknologier og global ustabilitet som utfordrer menneskelig sikkerhet og samhold i lokalsamfunn; (3) Landenes evne til å motstå strategisk sjokk og inneha motstandsdyktighet – resilience.
For å møte disse sektorovergripende utfordringene så NATO behovet for en multidomene-tilnærming. NATOs militærkomite bestemte derfor at et strategisk konsept for Multi-Domain Operations (NATO MDO) skulle utvikles. Dette ble gjort i lys av NATOs strategiske utviklingskonsept NATO Warfighting Capstone Concept (NWCC), som er NATOs ledestjerne for utvikling av alliansen mot 2040. I 2022 ble også MDO tatt inn som et av fire hovedprinsipper for operasjoner i NATOs grunndoktrine AJP-01 (Comprehensive approach, Multi-Domain Operations, Manoeuvrist approach, and Behaviour-centric approach).
NWCC som grunnsteinen for nasjonal og alliert utvikling, er dermed også av stor betydning for NATO MDO. Det er derfor verdt å merke seg at NATO MDO ikke alene er et statisk operasjonskonsept, men snarere må sees som «veien vi skal gå» for å nå utviklingsmålene i NWCC. Etter hvert som de ulike utviklingslinjene i NWCC gir kunnskap og innsikt, vil vår forståelse av multidomeneoperasjoner også utvikles. Vår forståelse av prinsippene i NATO MDO vil dermed endres, og føre til at MDO vil endre uttrykk over tid. NATOs MDO-konsept ble godkjent våren 2023, med følgende definisjon av MDO:
The orchestration of military activities across all operational domains and environments, synchronized with non-military activities to enable the Alliance to create converging effects at the speed of relevance.
Vi forstår at definisjonen for det første legger vekt på at NATO har adoptert fem fullverdige krigføringsdomener (sjø, land, luft, rom og cyber). Rom- og cyber-aktivitet har tradisjonelt vært sett på som støtte til operasjoner, men de blir nå likeverdige krigføringsdomener. I dette ligger det også et ønske om å utnytte ikke-kinetiske og kinetiske virkemidler i kombinasjon for å nå mål. Utover domene-fokuset vektlegges det at militær aktivitet også gjennomføres i andre miljøer som for eksempel urbane strøk, kystområder, og i det akustiske og elektromagnetiske spekteret.
Begrepet «orkestrere militær aktivitet» brukes for å synliggjøre en bevisst samlet utnyttelse av taktisk aktivitet koblet mot den operative sjefens intensjon – i rammen av de strategiske effektmålsetningene. Koblingen mellom aktivitet for å oppnå felles effektmålsetninger vil kreve integrasjon som ligger på de to høyeste gradene omtalt i AJP-01. Dette innebærer også en dreining fra grenvis aktivitet i «egne domener og miljøer», til fellesaktivitet i fem krigføringsdomener.
Dernest er den primære tanken at militær aktivitet skal synkroniseres med ikke-militære virkemidler. Gjennom synkronisering ønsker ikke NATO å ta «kommando» over sivil innsats, men heller legge til rette for utveksling av informasjon, intensjon, situasjonsforståelse og samkjøring av innsats mot felles effektmål. NATOs tilnærming til stormaktsrivalisering erkjenner at militære operasjoner ikke foregår i et vakuum, men er en del av statens og samfunnets innsatsmidler.
Orkestrering av militær aktivitet, synkronisert mot ikke-militær aktivitet, skal muliggjøre effektoppnåelse. Her er det ikke et 1-1 forhold mellom aktivitet og effekt. Tverr-domene aktivitet skal «vinkles»/ konvergeres slik at effektmålsetningene oppnås i fellesskap. Denne konvergeringen skjer over tre effekt-dimensjoner: den fysiske, kognitive og virtuelle. Det militære maktmidlet kan også anvendes sammen med andre maktmidler for å blant annet oppnå ikke-fysisk effekt. AJP-01 beskriver det slik: «Effect dimensions provide a framework for the political, military and civilian partners to coordinate and synchronize their forces’ activities in time and space to create mutually supporting desired effects, whilst respecting the autonomy of each actor.“
For det tredje skal anvendelsen av militær makt være fleksibel, skalerbar og tidsriktig. Det betyr at en må agere hurtig, og gjennom samordnet aktivitet evne å sette motstanderen ovenfor dilemmaer. Dette bidrar til å påvirke motstanderens kognitive beslutninger til vår fordel.
Det er til dels stor forskjell i hvordan medlemmene i alliansen ser på MDO. Den norske modellen med sjef FOH som fellesoperativ styrkesjef, støttet av totalforsvaret og sivile aktører gir Norge en helt annen forutsetning og forsprang enn mange av våre allierte i utøvelse av MDO.
Norwegian Joint Task Force Multi-Domain Operations
Sjef FOH som fellesoperativ styrkesjef har følgende visjon for utviklingen av NJTF:
NJTF is a competent national and sub-regional joint task force, conducting Multi-Domain Operations in peace, crisis and war, integrated with allies and partners.
Rufus Miles har uttalt: «Where you stand, depends on where you sit». Sitatet kan i høyeste grad brukes om «multidomeneoperasjoner», da det er ulike innretninger og formeninger om begrepet. NJTF, ved FOHs utviklingsseksjon og de taktiske utviklingsmiljøene, har gjennom de siste to årene fulgt det allierte ordskiftet om multidomeneoperasjoner, og bygget en forståelse (konsensus) av NJTF multidomeneoperasjoner i rammen av NATO MDO:
Multidomeneoperasjoner representerer en ny anvendelse av makt for å møte sammensatte trusler som spenner på tvers av faser og sektorer. MDO krever en helhetlig, tidsriktig og data-sentrisk tilnærming som sikrer sømløs integrasjon og forståelse mellom de ulike militære domenene (land, sjø, luft, rom og cyberspace), mellom Forsvaret og Totalforsvaret, mellom Forsvaret og Allierte og mellom beslutningsnivåer innad i Forsvarssektoren. En kultur for integrasjon og samhandling er en forutsetning for at sammenfallende effekter gjennom samordning av militær og ikke-militær aktivitet skal understøtte nasjonale- og allierte målsetninger.
Det er også andre initiativer i sektoren som kan defineres innenfor MDO-rammen. Her kan nevnes etterretningsdrevne operasjoner, og Luftforsvarets operasjonalisering av JADO gjennom utviklingen av det nasjonale luftoperasjonssenteret. Fellesnevneren for alle initiativene er ønsket om en digital transformasjon for å utnytte data som en strategisk ressurs. Det som skiller de ulike initiativene er hvor bredt de favner. Både etterretningsdrevne operasjoner og LF JADO fokuserer på tverr-taktiske/fellesoperative synergier, mens NJTF MDO i langt større grad også inkluderer eksterne og ikke-militære aktører.
De neste avsnittene vil belyse NJTF MDO fra tre ulike perspektiver, som også vil forklare hvorfor motsettende oppfatning av MDO ikke nødvendigvis betyr at MDO-konseptet ikke er valid.
MDO sett fra et taktisk ståsted
Fra et taktisk ståsted skal styrkesjefene jobbe tettere sammen på tvers av krigføringsdomenene, og samarbeide/koordinere med andre militære styrker og aktører. Dette skal hovedsakelig understøttes av en digital transformasjon. Dette innebærer også at sensor, beslutningstaker, og effektor skal kobles sammen sømløst.
«Taktisk MDO», og til dels JADO, ligner på «Joint»/ Nettverksbasert Forsvar (NbF). Det er derfor lett å antyde at fra et taktisk ståsted betyr MDO mer «Jointness», men MDO er ikke bare «mer Joint».
For det første er Joint avgrenset til når to eller flere militære grener jobber sammen, MDO sikter på langt større grad av integrasjon og forståelse mellom «domenene». For det andre var ikke IKT på 2000-tallet tilstrekkelig moden for å understøtte NbF. Utviklingen har gått videre, men forsvarssektoren ligger i dag ett tiår bak gjeldene industri-praksis med tanke på å nyttiggjøre data. For det tredje skal militære styrker ha et større fokus på helheten, enn det rent militære. MDO krever synkronisering av aktivitet med ikke-militære aktører for å oppnå de ønskede effektene. I MDO-tenking står dermed idéen om totalforsvaret sterkt. I dette synet ligger det en forutsetning om at norsk MDO støttes gjensidig av det norske totalforsvarssystemet.
Tettere integrasjon med andre militære enheter og synkronisering med ikke-militære aktører er det primære skillet mellom MDO og Joint. MDO vil kreve ledere på alle nivå med situasjonstilpasset lederstil som utnytter samarbeid på tvers av kommandolinjer og etater. I forlengelsen av dette kan det også være naturlig å se for seg at offiserer på taktisk nivå i fremtiden forventes å utnytte virkemidler en ikke selv kontrollerer.
Tettere samvirke mellom grenene, og integrasjon av Rom og Cyber som egne krigføringsdomener, vil kreve større tverr-taktisk kunnskap og kompetanse under planlegging, beslutning og gjennomføring av operasjoner. Det betyr også bedre evne til å utveksle informasjon lateralt mellom avdelinger på tvers av grener. Som en konsekvens av dette vil noe av prosessene, funksjonene eller stabsaktivitetene som vi tradisjonelt assosierer til et fellesoperativt nivå, i fremtiden gjennomføres av laterale prosesser på taktisk nivå.
Samtrening med strategiske bombefly og hangarskipsgrupper er et eksempel på MDO i taktisk kontekst. Her kreves digital sammenkobling, koordinering, planlegging og felles forståelse for å knytte sammen ulike avdelinger i én operasjon. Synkronisering med ikke-miltære aktører er for eksempel nødvendig for understøttelse. I samoperasjoner mellom strategiske og taktiske plattformer må også aktivitet orkestreres for å nå strategiske, operasjonelle og taktiske effekter. Taktisk effekt kan være samtrening, og å bygge interoperabelitet. Samtidig kan den strategiske effekten være å demonstrere alliansens evne til avskrekking. Aktivitetet som gjennomføres må orkestreres for at begge effektene oppnås i samme operasjon.
Idealet er at operasjoner på tvers av domener, understøttet av teknologi, øker hastigheten på beslutninger og effektoppnåelse. Her er det flere utfordringer som må avklares. AJP-01 beskriver mulighet for komprimering av nivåer, samt en dynamisk støttet-støttende funksjon. Tanken er at en skal kunne gjennomføre mange samtidige oppdrag i flere domener. Andre problemsett oppstår når man øker antall domener, integrasjon, ikke-militær synkronisering, og forventer økt usikkerhet i det militære operasjonsmiljøet. Dette fører til at den totale kompleksiteten øker betydelig. Dette utfordrer en tradisjonell tilnærming med linær kommando og kontroll (K2). NATO utvikler nå et tverr-domene K2-konsept som undersøker disse problemstillingene.
MDO sett fra et fellesoperativt ståsted
Den fellesoperative rollen i MDO ligger i å orkestrere taktisk aktivitet som møter sjefens intensjon, i rammen av de strategiske målsetningene. Dette oppnås i stor grad gjennom felles integrert og parallell planlegging. For å kunne planlegge taktisk aktivitet mot oppnåelse av effektmålsetninger er det nødvendig med en flerårig planleggingshorisont, gjennom en kampanjeplan. Dette er nødvendig fordi nært forstående planlagt aktivitet i liten grad kan endres eller tilpasses. Planlagt aktivitet er gjerne også koblet til ressurser, som også må planlegges langt frem i tid. Det er dermed behov for en tettere kobling mellom drifts- og operasjonssporet i Forsvaret, hvor driftsporet ressurssetter operasjonssporets effektoppnåelse.
I gjennomføringsfasen av militære operasjoner vil operasjonssentre i taktiske hovedkvarter følge opp denne aktiviteten, og rapportere på measurement of performance (MoP). Fellesoperativt nivå vil sikre orkestrering av taktisk aktivitet mot planer og effektmål, og rapportere på measurement of effect (MoE). Det vil dermed være behov for et skille hvor taktisk nivå håndterer aktivitet, og operasjonelt nivå fokuserer på merverdien av taktisk aktivitet: effektoppnåelse. I rammen av MDO er det derfor behov for å se dagens fellesoperative prosesser i et tverr-taktisk- og fellesoperativt lys. Det fellesoperative nivåets fokus på fysiske, kognitive og virtuelle effekter vil også styrke koblingen til det strategiske nivået.
Orkestrering av taktisk aktivitet alene er ikke nok. Foruten et scenario med «total krig», vil nasjonens effektmål ikke være av ren militær karakter – eller kunne løses alene med militære virkemidler. Dette kommer tydelig frem i LTP som fokuserer på de lavere trinnene i konfliktstigen, fordi det er i «fred» og «lav krise» Norge har størst handlingsrom. I daglige operasjoner og krise vil derfor forsvarssektoren være støttende til andre sektorer i stor grad, og Forsvaret skal derfor bidra til å oppnå nasjonale effektmål som en del av statens samlede virkemiddelapparat.
Skal vi sikre effektoppnåelse er vi avhengig av synkronisering med andre deler av samfunnet, som industri, partnere og allierte for å nå militære målsetninger i de tre tidligere nevnte effekt-dimensjonene. Også fra et fellesoperativt ståsted er det dermed påfallende likheter mellom synkronisering i NATO MDO og det norske Totalforsvarssystemet. Dette krever evne til å utveksle data, intensjon, situasjonsforståelse og effektsynkronisering mellom militær og ikke-militære enheter.
Eksempler på MDO i fellesoperativ drakt kan være Etterretnings- og kunnskapsdrevne operasjoner (etterretningsdrevne operasjoner i en fellesoperativ kontekst). Integrasjon mot Totalforsvaret og NATO hovedkvarter er et annet eksempel. Et tredje eksempel er nettverket for maritim sikkerhet med forsvarsdeltagelse etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledninger. Til slutt kan man trekke frem forsvarets felles K2-systemer. I motsetning til flere av våre allierte har Forsvaret et K2-system som muliggjør samarbeid både vertikalt, lateralt, samt med Totalforsvaret. Her er dog behov for at virksomhetsendringsprogrammene MAST og MIME muliggjør utnyttelse av data som en strategisk ressurs.
MDO sett fra et strategisk ståsted
I en pågående konkurransesituasjon vil hendelser kreve en dynamisk respons, hvor graden av innsats fra statens ulike virkemidler varierer. Synkronisering mellom virkemidlene er nødvendig for å finne rett respons og styrke, og oppnå ønsket effekt. Også her er det naturlig å igjen vise til LTP som uttrykker en ambisjon om å utnytte et nasjonalt handlingsrom. Dette må sees i kontekst av generell mellomstatlig konkurranse, og stormaktenes overordnede konkurranse om innflytelse over den regelbaserte verdensordenen. I episode- eller krisehåndtering kan en nasjonal sikkerhetsstrategi virke synkroniserende, retningsgivende, og bidra til raskere tverrsektoriell respons med lavere grad av koordineringsbehov underveis.
Strategisk koordinering fra Forsvarsstaben kan dermed ikke bare adressere militære forhold. Fra et strategisk nivå kan MDO bidra til å harmonisere militær innsats og effektoppnåelse med de øvrige maktmidlene til staten, for å nå statens strategiske målsetninger. PMESII-modellen kan brukes for å illustrere dette, men det utelukker ikke andre aktører som industri, akademia eller NGO. I lys av det norske forsvarskonseptet er det også naturlig å utvide synkroniseringen til å inkludere alliansesamarbeidet, Totalforsvaret og aktører i sivilsamfunnet.
Fra strategisk nivå kan MDO eksemplifiseres gjennom Joint Expeditionary Force (JEF)-samarbeidet. Sentralt totalforsvarsforum er et annet eksempel der Forsvaret og primært DSB kan diskutere sivil-militære problemstillinger. Til tross for at den norske totalforsvarstilnærmingen virker å være sentral i NATOs MDO-tilnærming, er det rom for å styrke sivil-militær samhandling i Norge. Styrket innsats kan skje gjennom utviklingen av «forumet» til et «råd», og inkludering av kommersielle aktører som har en sentral rolle i forsvaret av Norge.
Veien til norsk MDO
Gjennom LTP, og NATOs valg av innretning, er ikke MDO lengre et «valgfag» for akademisk diskurs, men en dimensjonerende faktor for årene som kommer: «Forsvaret skal understøtte alliansens evne til multidomeneoperasjoner. Kampkraft skal forsterkes gjennom interoperabilitet med våre allierte og effektivt samvirke på tvers av våpengrener og systemer».
Som nevnt tidligere er den norske forståelsen av multidomeneoperasjoner økende, både institusjonelt og hos den enkelte. NATO MDO samt UK Multi-Domain Integration (MDI) peker på den kulturelle modningen som kreves for å gjennomføre multidomeneoperasjoner. Dette kommer i tillegg til behovet for en digital transformasjon av Forsvarssektoren og Totalforsvaret, som er en forutsetning for MDO.
Den økte kompleksiteten i fremtidens operasjonsmiljø, og vår vei mot MDO, vil fundamentalt påvirke kommando og kontroll av militære operasjoner. Både gjennom behovet for tverr-taktisk samvirke, men også gjennom synkronisering mot ikke-militære aktører som en del av integrert samvirke. Dette krever omforent situasjonsforståelse, forståelse av intensjonen til samvirkende styrker og evne til samhandling mellom ulike fysiske, prosessuelle, kognitive og kulturelle kontrollfunksjoner som en del av K2.
Veien til MDO-evne, og MDO-forståelse, er gjennom en iterativ og parallell utvikling av prosess, teknologi og organisasjon (PTO), og kulturen i NJTF. Vi skal med andre ord «bo i huset under ombyggingen». Dette medfører at NJTF-forståelse av multidomeneoperasjoner vil modnes og utvikles jevnlig over de kommende årene.
Følgende prinsipper legges i dag til grunn for norsk forståelse av multidomeneoperasjoner:
- Tidsriktig – Tilstrekkelig «mengde» levert rettidig.
- Data-sentrisk – Forsvarets digitale transformasjon og overgangen til en data-sentrisk tankegang er en forutsetning for å kunne gjennomføre multidomeneoperasjoner.
- Integrasjon – Sammenkobling og deling av informasjon, og utvikling av tverr-nivå og tverr-domene prosesser.
- Forståelse – Forståelse av behov og virkemåte for andre grener, Totalforsvaret og partnere.
- Kultur for integrasjon – Behovet for en endret tilnærming til hvordan forsvarssektoren iterativt tar i bruk ny teknologi, og fortløpende tilpasser PTO for mest effektiv utnyttelse av militærmakten i kontinuerlig konkurranse og krig.
- Samordning – Horisontal synkronisering, og vertikal orkestrering, av aktivitet for å oppnå sammenfallende fysiske, kognitive eller virtuelle effekter.
I en stadig mer digital verden vil evnen til å orkestrere og synkronisere være avhengig av digitale verktøy og sammenkobling. Allerede i dag har Forsvaret mer data enn det evner å prosessere, og mengden data som samles inn vil øke betydelig fremover. Datavolum, og sømløs deling av informasjon betyr også at man må forholde seg annerledes til begrepet data. Fra å være noe som brukes i militære operasjoner, vil vi i morgen se på data som en strategisk ressurs. Analyse av data, og evne til å se data i kontekst kan i seg selv være utslagsgivende i planlegging, beslutning og gjennomføring av militære operasjoner. Forsvaret må med andre ord kunne dele, forvalte, forstå og utnytte data. Treffsikkerhet i virksomhetsendringsprogrammene MAST og MIME er derfor avgjørende for Forsvarets evne til å omfavne mulighetene som ligger i MDO.
For å oppnå orkestrering av militær aktivitet er stabene avhengig av tverr-domene forståelse, i tillegg til å evne å utnytte data. På lavere nivå handler dette om å se egen evne i lys av de øvrige krigføringsdomene, slik at andres og egengenerert aktivitet kan utnyttes i størst mulig grad. På et høyere nivå vil det også kreves tverr-domene kompetanse, men i like stor grad evne til å bygge oppdragsspesifikke nettverk på tvers av tradisjonelle skiller som fag, avdeling eller etat. Slik kan multidomeneoperasjoner planlegges, besluttes og gjennomføres smidig, med ønsket effektoppnåelse.
Forsvarets mangler innen personell tilsier at en ikke kan løse dette med flere «gren-sentriske» offiserer. På det fellesoperative og strategiske nivået må offiseren ha bredde, og god innsikt i alle krigføringsdomener. Synkronisering med ikke-militære aktører vil også kreve gjensidig forståelse og innsikt. Dette vil ikke bare kreve forståelse av aktivitet, men i like stor grad en forståelse av effektene som ønskes oppnådd og tillit mellom aktørene. Denne dannelsesbyggingen må starte tidlig i offiserens karriere, og supplere formell militær utdanning.
Avslutning
Multidomeneoperasjoner vil farge militærkunsten i årene som kommer. Både hvordan vi ser på oss selv, på forsvarsmaktens rolle og funksjon for staten. Daværende NK FOH, Lars Christian Aamoth, beskrev dette slik under Luftmaktseminaret i 2018:
«En erkjennelse av denne domenetilnærmingen øker kompleksiteten, skaper nye muligheter, utfordrer ytterligere situasjonsforståelse og stiller nye og skjerpede krav til oversikt, kunnskap og ledelse eller kommando og kontroll»
Vi tror Aamoth traff blink i 2018. Vi håper denne artikkelen kan avmystifisere og klargjøre begrepet multidomeneoperasjoner, beskrive Forsvarets vei mot MDO, og bidra til et godt ordskifte om tematikken.
Foto: Kystjegere fra Sjøforsvaret får taktisk transportstøtte av Luftforsvarets 339 skvadron med Bell 412 helikopter, under øvelse Arctic Hawk, der alle forsvarsgrenene trener sammen i Nord-Norge/Ole-Sverre Haugli/Forsvaret
