Verdensrommet blir en arena for krigføring – også for Norge

Verdensrommet blir en arena for krigføring – også for Norge

. 10 min read

Jonas Vidhammer Berge

IFS. Mastergrad i peace and conflict studies fra UiO. Arbeider nå i et forskningsprosjekt som ser på kinesiske kapasiteter innenfor counterspace.

Rommet blir stadig mer væpnet og uforutsigbart, og kommandoen over verdensrommet vil bli enda viktigere i fremtidens krigføring. Som en ledende romaktør, og som en stat som er helt avhengig av romkapasiteter, påvirker dette Norge.

Det er ikke lenge siden krigføring i verdensrommet virket abstrakt og futuristisk. Mens Reagans foreslåtte Strategic Defense Initiative ble til dels latterliggjort grunnet det som da ble oppfattet som urealistiske planer, ser vi nå at flere av disse planene er i ferd med å muliggjøres. USAs missilforsvar videreutvikles for hvert år, assistert av tunge radar- og overvåkingsnettverk via satellitter. Russland og Kina utvikler nye antisatellittvåpen (ASAT) – førstnevnte gjennomførte en vellykket kinetisk ASAT-test mot en egen satellitt få måneder før invasjonen av Ukraina[1], mens Kina har demonstrert evnen til å både taue fremmede satellitter og å sende hypersoniske våpen i bane rundt jorden.[2] Samtidig er bakkebaserte laservåpen ment for å blinde fremmede satellitter ikke lenger fiksjon, men et genuint verktøy blant staters anti-romkapasiteter.[3] Også viktige satellitter i geostasjonær bane[4], som lenge har blitt sett på som umulige å angripe, ser nå ut til å være sårbare.[5]

Samtidig som mulighetene for å angripe satellitter øker, blir stater – spesielt NATO-medlemmer – kontinuerlig mer avhengig av romkapasiteter for både militære og sivile formål. Teknologisk utvikling muliggjør satellittbasert kommunikasjon og romovervåking på nye måter enn før, og inngangsbarrierene til å entre romdomenet blir lavere. Mye av årsaken til sistnevnte ligger hos kommersielle aktører som SpaceX, som har lykkes med å gjøre satellittoppskytning vesentlig billigere gjennom gjenbrukbare raketter.[6] Videre åpner bruken av mikrosatellitter for at viktige funksjoner kan konsentreres i mindre komponenter som krever mindre plass og energi å sende i bane, og at flere satellitter kan bruke samme leveringsfartøy – såkalte «hosted payloads» – som utgjør langt mer effektive oppskytninger.[7]

På den ene siden skaper dette flere muligheter og økt handlingsrom. På den andre siden skaper dette avhengighet og sårbarhet. Alt fra F-35 til internettilgang lener seg på satellitter, som er meget vanskelig å forsvare blant annet fordi de beveger seg i forutsigbare mønstre. Viktigheten av romdomenet for NATO er åpenbart for både Russland og Kina, som begge besitter asymmetriske insentiver for å slå ut NATO-staters romkapasiteter, samt våpnene for å ta disse insentivene ut i praksis.

Utviklingen bunner ut i et stort, nokså kaotisk system av motstridende betingelser. Aldri har stater vært så avhengige av romkapasiteter, og aldri har det eksistert flere muligheter for å slå dem ut. Aldri har det vært et så stort behov for orden i romdomenet, men aldri har det eksistert en reell håndhevende myndighet for verdensrommet foruten naturlovene selv. Aldri har verdensrommet blitt så sentralt for nasjonale aktørers maktprojisering som det er nå, og aldri har balansen mellom statlige og kommersielle romeiendeler vært så skjevfordelt – nesten 40% av alle operative satellitter i bane er under kontroll av Elon Musks SpaceX per dags dato, og dette tallet vil progressivt øke.[8] Samtidig tar USA i stadig større grad bruk av kommersielle aktører for statlige, militære formål i rommet, som skaper tvetydighet i ansvarsfordeling.[9]

Dette endrer verdensrommets grunnleggende rammebetingelser. Rommet har tidligere vært karakterisert av spesielt tre ting. Én, rommet har vært en del av det amerikanske hegemoniet etter den kalde krigen. To, rommet har vært militarisert – i den forstand at romkapasiteter har underbygget militære funksjoner – men ikke væpnet – i den forstand at romkapasiteter har hatt aktive, offensive formål og at rommet har blitt tiltenkt som en arena for krigføring. Tre, romkapasiteter har operert relativt trygt, spesielt satellitter i geostasjonær bane. Mens bakkeavfyrte ASAT-våpen har blitt testet siden 50-tallet, har utviklingen tilsynelatende vært begrenset samtidig som insentivene for å bruke dem har vært lave.[10] Samtlige av disse betingelsene har nå endret seg.

Mens NATO har kunnet nyte av amerikansk romhegemoni etter den kalde krigen, er rommet nå, ifølge USA selv, et «contested warfighting domain».[11] Anseelsen av rommet som et krigføringsdomene har blitt reflektert i staters militære organisering; NATO erklærte verdensrommet som et operativt domene i 2019[12], og USAs Space Force ble grunnlagt bare én måned senere.[13] Siden har et betydelig antall NATO-land og amerikanske allierte opprettet lignende organisasjoner i sine forsvarsstrukturer, inkludert Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Canada, Australia og Japan.[14]Videre har krigen i Ukraina skapt ringvirkninger i form av tettere blokkdannelser mellom øst og vest, og fører til betydelige omprioriteringer av midler til fordel for opprustning. Foruten opprustning for de tradisjonelle domenene bakke, luft og vann, er det naturlig at en andel av disse midlene blir dirigert mot statenes militære romsatsing.

Norge er en viktig aktør i romdomenet

Romdomenets gryende status som et krigføringsdomene har implikasjoner for Norge, ettersom denne utviklingen sammenfaller med Norges utvikling som en viktig aktør i romdomenet. Norge har lenge, i kraft av vår beliggenhet, hatt en komparativ fordel i utnyttelsen av verdensrommet. I første omgang begynte denne utnyttelsen med nordlys- og solforskning, og har videre utviklet seg til å inkludere blant annet jordobservasjon og satellittkommunikasjon.[15]

Norges utnyttelse av romdomenet har båret flere frukter. Verdensledende kompetanse er konsentrert både blant forskningsinstitusjoner og innenfor delvis private selskaper som Kongsberg, Telenor og Andøya Space, som en del av Norges kommersielle romnæring – denne næringen selger også tjenester og deler til andre land enn Norge selv.[16] Norske satellitter sørger for satellittkommunikasjon fra polar bane. Samtidig har Norge blitt konkurransedyktige i bruken av kostnadseffektive mikrosatellitter, med nåværende fem i bane.[17]

Norge kontrollerer også strategisk viktig bakkeinfrastruktur. Kongsberg Satellite Services (KSAT), besitter verdens største satellittstasjon på Svalbard – i praksis er dette det eneste nettverket av bakkestasjoner med evne til konstant kommunikasjon med satellitter i polar bane, og er dermed en svært viktig strategisk ressurs.[18] Videre vil den planlagte oppskytningsbasen på Andøya – Andøya Spaceport – gjøre Norge til det tiende landet i verden med evnen til å skyte opp satellitter innenfor egne landegrenser.[19] Dette tilfører et nytt lag med autonomi i Norges utnyttelse av verdensrommet ved å kutte ut mellomleddet i prosessen med å skyte opp satellitter – både vår egne og våre alliertes.

Hvilke utsikter har romdomenets utvikling for Norges sikkerhet?

Summen av disse faktorene er at Norge er i ferd med å befeste seg som en viktig aktør i romdomenet, spesielt knyttet til kontroll over satellitter i polar bane. Dette er stort sett positivt. Utnyttelse av romkapasiteter – hovedsakelig for etterretning, navigasjon og kommunikasjon – har vært fundamentalt for NATOs forsvarsevne både under og etter den kalde krigen. Norges vekst som en strategisk viktig romaktør gir NATO flere strenger å spille på.

Samtidig har kombinasjonen av Norges vekst som en romaktør og romdomenets væpning, også konsekvenser for Norges sikkerhet. Disse konsekvensene kan oppsummeres i to primære faktorer. Den første er generell: rommet som et krigføringsdomene øker den generelle usikkerheten for alle land med romkapasiteter med militære formål. Dette inkluderer også bakkestasjoner som KSAT. Spesielt akutt er denne usikkerheten for NATO-medlemmer, gitt tvetydigheten omkring hvor grensen for påkalling av artikkel 5 går i forbindelse med angrep på et NATO-medlems romkapasiteter. Mangelen på klargjøring omkring dette kan øke faren for eskalering ettersom det i praksis ikke foreligger en klart definert avskrekkingstrussel for NATOs romkapasiteter. Eskaleringsfaren er allerede høy, gitt stater som Russland og Kinas asymmetriske insentiver for å ramme NATOs romkapasiteter – i deres øyne kan dette oppfattes som et blindende angrep til en relativt lav pris.

Den andre faktoren er Norges økte betydning for alliertes maktutøvelse i rommet. Romdomenet vil bli stadig viktigere i fremtidens kriger og konflikter – Norges kompetanse, infrastruktur og kapasiteter har høy strategisk verdi for NATO-samarbeidet. Gjennom KSAT-stasjonen på Svalbard er Norge kritisk for dataoverføring fra satellitter i polar bane, og norske kommunikasjonssatellitter er allerede tiltenkt en viktig rolle i amerikansk forsvarsplanlegging: kommersielle Space Norway har, i samarbeid med Northrop Grumman, signert en avtale med det amerikanske forsvarsdepartementet om å utstyre norske satellitter med kommunikasjonsutstyr tiltenkt amerikanske styrker i polområdene.[20] Dette illustrerer hvordan rommet er et domene hvor militære og sivile kapasiteter er uløselig tett knyttet, og også kommersielle kapasiteter kan bli – tidvis rettmessig – tolket som statens forlengede arm.

Økt bruk av kommersielle aktører og allierte – hvilket ofte kan være vanskelig å skille – er dessuten et viktig ledd i USAs militære romstrategi. For det første fungerer dette som et budsjettbesparende tiltak: å sende amerikanske satellitter som «hosted payloads» på andre aktørers leveringsfartøy kutter store utgifter.[21] For det andre fungerer dette som et avskrekkende tiltak: NATO er ekstremt avhengige av amerikanske romkapasiteter. Gjennom å i større grad inkludere allierte i NATOs rominfrastruktur vil flere stater i praksis ha noe eget å miste. En avskrekkingstrussel om gjengjeldelse blir med dette bygget på økt felles eierskap, som gir den økt troverdighet på alliansenivå. Økte bidrag til NATOs rominfrastruktur gjør imidlertid norske romkapasiteter til mer sannsynlige mål, samtidig som risikoen øker for at Norge blir inndratt i en krig vi i prinsippet ikke har interesse av å delta i – såkalt «entrapment».

Andøya Spaceport er, foruten kommersielle interesser, også tiltenkt en viktig militær rolle. Som beskrevet av daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i 2020, vil basen bli «en strategisk viktig ressurs for å ivareta norske forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser samt styrke vårt bidrag til NATO og samarbeid med nære allierte.» Videre blir det beskrevet at «det anses som sannsynlig at angrep mot infrastruktur i verdensrommet vil kunne inngå som del av fremtidige konflikter. Rask tilgang til oppskytningskapasitet for å erstatte eller forsterke viktige militære eller samfunnskritiske satellittbaserte tjenester kan derfor være av stor strategisk betydning i krise, krig og fred».[22]

Viktigheten av hurtig tilgjengelig oppskytningskapasitet skal ikke undervurderes. Grunnet vanskelighetene med fysisk beskyttelse av satellitter, finnes det i enkelhet to oppnåelige alternativer for å opprettholde kontroll over romkapasiteter: avskrekking, og om avskrekking mislykkes, evnen til å hurtig erstatte eller kompensere for hva som er tapt – et nærliggende konsept er hva flere NATO-land beskriver som «responsive space», som innebærer hurtig oppskytning av mindre satellitter for å gjenopprette systemer tapt i romangrep.[23] Flere NATO-land har allerede uttrykt interesse for å samarbeide med Andøya Spaceport om utnyttelse av basen for «responsive space»-formål, inkludert USA, Canada, Tyskland og Storbritannia.[24]

Som den eneste oppskytningsbasen geografisk plassert i Europa for et NATO-land,[25] kan Andøya Spaceport dermed fylle et sårt tiltrengt behov. Samtidig posisjonerer Norge seg som en viktig aktør i en overordnet romstrategi – riktignok ikke enda institusjonalisert i NATO – designet for krigføring. Slike strategier er nødvendige, og Norge bidrag er positive. Likevel må det anerkjennes at Norge blir viktigere for NATO, med de positive og negative implikasjonene dette fører med seg. Norske romkapasiteter blir, sammen med våre alliertes, sannsynlige mål i fremtidige konflikter.

Konklusjon

Rammebetingelsene for verdensrommet endres, og rommet vil bli et stadig viktigere domene for krigføring – både gjennom passive, tilretteleggende kapasiteter, og gjennom aktive, offensive kapasiteter. For at NATO skal opprettholde en sterk forsvarsevne i lys av teknologisk utvikling, må både kapasiteter og strategi tilpasses krigføring i og gjennom det «nye» domenet space. Dette har land som Russland og Kina allerede begynt på, og kommet langt med. Det er naturlig at Norge bidrar som en strategisk viktig aktør for NATOs romsatsing, gitt at vi har forutsetningene til det.

Samtidig må vi være klar over at den økte forsvarsevnen Norge tilfører NATO-samarbeidet i noen sammenhenger kan utfordre vår egen sikkerhet. Vi må også erkjenne at kompetansen vi sitter med knyttet til romdomenet blir progressivt mer ettertraktet – er det eksempelvis problematisk at de facto statseide Kongsberg selger satellittjenester til et Kina som har insentiver til å angripe norske romkapasiteter?.[26]

I verdensrommet finnes det ingen landegrenser, og norske romkapasiteter som fyller strategisk viktige roller for NATO vil være attraktive mål for motstandere i fremtidige konflikter. Norge tar en viktig rolle som en romaktør i NATO, men konsekvensene dette fører med seg må både anerkjennes og planlegges for.


[1] Foust, J. (2021, 15. november). Russia destroys satellite in ASAT test. Space News. https://spacenews.com/russia-destroys-satellite-in-asat-test/

[2] Pollpeter, K. (2021, Oktober). China’s role in making outer space more congested, contested, and competitive. China Aerospace Studies Institute. https://www.cna.org/CNA_files/PDF/Chinas-Role-in-Making-Outer-Space-More.pdf

[3] Weeden, B. & Samson, V. (2022). Global Counterspace Capabilities: An open source assessment. Secure World Foundation. https://swfound.org/media/207346/swf_global_counterspace_capabilities_es_2022_en.pdf

[4] Ca 36 000 kilometer over jorden, hvor satellitter beveger seg tilsvarende jordens hastighet.

[5] Harrison, T., Johnson, K. & Young, M. (2022). Space Threat Assessment 2022. Center for Strategic & International Studies. https://www.csis.org/analysis/space-threat-assessment-2022

[6] Fernholz, T. (2021, 29. juni). SpaceX Just Saved NASA $500 Million With One Rocket. QZ. https://qz.com/2040243/elon-musks-spacex-saved-nasa-500-million/

[7] Borowitz, M. (2022). The Military Use of Small Satellites in Orbit. Briefings de l’Ifri. https://www.ifri.org/sites/default/files/atoms/files/m._borowitz_military_use_small_satellites_in_orbit_03.2022.pdf

[8] Armstrong, M. (2022, 1. mars) The Growth of the SpaceX Starlink. Statista. https://www.statista.com/chart/26952/spacex-starlink-satellites-in-orbit/

[9] White House. (2020). National Space Policy of the United States of America. Det hvite hus. https://trumpwhitehouse.archives.gov/wp-content/uploads/2020/12/National-Space-Policy.pdf

[10] Se e.g., Moltz, J. C. (2019). The Politics of Space Security: Strategic Restraint and the Pursuit of National Interests. Stanford University Press ; Bowen, B. (2020). War in Space: Strategy, Spacepower, Geopolitics. Edinburth University Press.

[11] U.S. Dept. of Defense. (2020). Defense Space Strategy: Fact Sheet. Det amerikanske forsvarsdepartementet. https://media.defense.gov/2020/Jun/17/2002317392/-1/-1/1/2020_DEFENSE_SPACE_STRATEGY_FACTSHEET.PDF

[12] Banks, M. (2019, 20. november). NATO Names Space as an ‘Operational Domain’, But Without Plans to Weaponize it. Defense News. https://www.defensenews.com/smr/nato-2020-defined/2019/11/20/nato-names-space-as-an-operational-domain-but-without-plans-to-weaponize-it/

[13] Space Force. USSF History. Det amerikanske space force. https://www.spaceforce.mil/About-Us/About-Space-Force/History/

[14] Rome, N. (2021, 7. april). European Militaries Join the U.S. in Space. Georgetown Security Studies Review. https://georgetownsecuritystudiesreview.org/2021/04/07/european-militaries-join-the-u-s-in-space/ ; De Silva, S. J. (2022, 10. mars). The Formation of the Australian Space Command: The US Space Force as a Blueprint? Journal of Indo-Pacific Affairs. https://www.airuniversity.af.edu/JIPA/Display/Article/2961853/the-formation-of-the-australian-space-command-the-us-space-force-as-a-blueprint/

[15] Brekke, P. (Hentet 28. april 2022). Norge som romnasjon. Norsk Romsenter. https://www.romsenter.no/no/Laer-om-rommet/Norge-som-romnasjon

[16] Norsk Romsenter. (Hentet 28. april 2022). Norsk romindustri. Norsk Romsenter. https://www.romsenter.no/no/Fagomraader/Naeringsutvikling/Norsk-romindustri2

[17] FFI. (27. april 2021). Ny norsk satellitt fanger opp radarsignaler. Forsvarets Forskningsinstitutt. https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/ny-norsk-satellitt-fanger-opp-radarsignaler?publisherId=17846797&releaseId=17906353

[18] Brekke, P. (Hentet 28. april 2022). Norge som romnasjon. Norsk Romsenter. https://www.romsenter.no/no/Laer-om-rommet/Norge-som-romnasjon

[19] Elvevold, E. B. & Bøe, E. (8. oktober 2021). Grønt lys for Andøya Space-finansiering: -En historisk dag. E24. https://e24.no/naeringsliv/i/RrOkW2/groent-lys-for-andoeya-space-finansiering-en-historisk-dag

[20] SSC Public Affairs. (8. desember 2021). USSF’s ERS-R Program on Schedule for Historic Polar Mission. Space Force News. https://www.spaceforce.mil/News/Article/2866035/ussfs-eps-r-program-on-schedule-for-historic-polar-mission/

[21] United States Government Accountability Office. (Juli 2018). DOD’s Use of Commercial Satellites to Host Defense Payloads Would Benefit from Centralizing Data. GAO. https://www.gao.gov/assets/gao-18-493.pdf

[22] Elvevold, E. B. (10. mai 2022). Forsvarsministeren mener Andøya Spaceport kan bli en «strategisk viktig ressurs.» E24. https://e24.no/teknologi/i/50KMom/forsvarsministeren-mener-andoeya-spaceport-kan-bli-en-strategisk-viktig-ressurs

[23] Jung, W. & Vasen, T. (Hentet 28. april 2022). Responsive Space for NATO Operations. Joint Air Power Competence Centre. https://www.japcc.org/responsive-space-for-nato-operations/

[24] Elvevold, E. B. (10. mai 2022). Forsvarsministeren mener Andøya Spaceport kan bli en «strategisk viktig ressurs.» E24. https://e24.no/teknologi/i/50KMom/forsvarsministeren-mener-andoeya-spaceport-kan-bli-en-strategisk-viktig-ressurs

[25] Alle resterende befinner seg enten i USA eller Fransk Guyana.

[26] Brekke, P. (Hentet 28. april 2022). Norge som romnasjon. Norsk Romsenter. https://www.romsenter.no/no/Laer-om-rommet/Norge-som-romnasjon ; Ellingsen, B. (04. januar 2016). Kinesisk satellitt med norsk teknologi. Norsk Romsenter. https://www.romsenter.no/no/Aktuelt/Siste-nytt/Kinesisk-satellitt-med-norsk-teknologi

Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.