Afghanistan, hva nå?

Afghanistan, hva nå?

. 6 minutter å lese

Pål Torleif Rust

Major, Infanterist. Utdannet ved UiO, Idéhistorie, og Krigsskolen

Hvordan vil fremtiden se ut for Afghanistan, vil kvinners rettigheter lide, vil utdanning forsvinne, vil Taliban etablere skrekkvelde? Et forsøk på forsiktig prediksjon.

La meg slå det fast med en gang, Taliban har betydelig støtte i befolkningen i Afghanistan. Afghanere vil styres av noen de føler tilhørighet til. Taliban springer ut av største befolkningsgruppe pashtunerne.

Andre befolkningsgrupper motsetter seg Taliban. Nest største gruppe, tadsjikere, vil trolig søke å etablere selvstyre i områder de er i flertall, hovedsakelig nord i landet. Hazarafolket vil strekke seg langt i provinsen Bamyan for å unngå noen som helst innflytelse fra Taliban, med våpenmakt om nødvendig. Hazaraer som bor i andre deler av Afghanistan vil høyst trolig behandles dårlig, ikke bare av pashtunere, slik har det vært lenge. Usbekerne er ikke så omforent som gruppe i Afghanistan. Noen vil nok søke ly under tadsjikerne, andre har allerede opprettet egne talibanavdelinger lokalt. Dermed kan de si nei takk til pashtutaliban, de har eget usbek-taliban. En rekke mindre befolkningsgrupper vil manøvrere lokalt, støtte eller søke ly hos den gruppering som vil være minst ille.

Stamme, klan og familietilhørighet er strukturen som råder i Afghanistan. Alt som gjøres søker å bidra til overlevelse og innflytelse for egen gruppering. Dette har ikke okkupasjon fra Sovjet på 1980-tallet, borgerkrig med følgende Talibanstyre på 1990-tallet eller Krigen mot terror fra 2001 endret på. Betyr dette at Taliban som regjering vil føre til at pashtunerne leder landet? Både ja og nei. Afghanistan har hatt en lang rekke pashtunske ledere, i sin tid konger. Men sentralmakten har alltid vært svak. Regionale og lokale ledere har hatt mest innflytelse på dagliglivet, uavhengig av hvilken befolkningsgruppe de har tilhørt. Felles for alle er at de søker et godt liv for sine egne. Nøkkelen til et godt liv er å tilhøre majoriteten i det området du bor i. Er man evig i mindretall, som turkmenere eller arabere, må man søke en nisje som er etterspurt og gjennom dette få anerkjennelse av majoriteten.

Vil kvinner bli sendt hjem igjen, hjem fra skole og inn i burka? Det kan nok hende. Men dette vil variere fra sted til sted og familie til familie. I alle stammesamfunn, ikke unikt for Afghanistan eller Sentral Asia, er kvinner og deres evne til å føde barn helt sentralt. Dette fører til beskyttelse og kontroll fra en mannsdominert samfunnsorden. Stammen søker å opprettholde seg selv, sørge for at det alltid er nok hender til å dyrke jorda, passe dyra og hindre nabofamilien/klanen/stammen i å overta dyra og jorda. Imidlertid blir utdanning sett på som noe fint og ønsket i Afghanistan. Familier som har overskudd sender sine barn på skole, gjerne på universitet i India om de kan. Dette gjelder også for kvinner. Dessuten er det mannens familie som betaler medgift i Afghanistan. En brud med høy utdannelse koster masse penger for brudgommens familie. Jo høyere utdannelse, jo mer medgift. Velstandsgrad og sikkerhetssituasjon vil styre hvorvidt kvinner får delta i offentligheten på noe som helst vis. Hva en sentral Talibanregjering sier og mener vil trolig bety mindre. Imidlertid er det stor fare for at lokale bøller, nærmest over alt, vil søke å trakassere kvinner om de kan, fordi de ønsker å bli lagt merke til av en lokal Talibanleder. Dette vil føre til dårlig sikkerhetssituasjon for kvinner, kvinner vil bli nektet å gå på skole eller til marked uten anstand av sin familie. Så enkelt og så trist.

Skole for barn i Afghanistan vil fortsette, der lønn til lærer, husrom og sikkerhet tillater det, hovedsakelig i de større byene. På landsbygda vil skolene operere i perioder der halvnomadiske folk er bofaste, men vil trolig trenge lærerlønn fra internasjonale organisasjoner. Religiøse skoler vil bestå som før, disse driftes av midler fra trossamfunn internasjonalt.

Alle ledere i Afghanistan, sentralt, regionalt og lokalt, uavhengig av befolkningsgruppe eller stamme, vil beskatte befolkning og handel der de kan. I retur vil de levere lov og orden. I varierende grad vil de også levere og drifte infrastruktur. Det er for tidlig å si om dette betyr Sharia-lov over hele landet. Afghanistan har vært utsatt for mange innspill fra utenomverden de siste 40 år. Mange Afghanere har bodd i utlandet tidvis, mange har arbeidet med utlendinger. For å ikke nevne all verdens militære styrker som har solt seg, spilt volleyball, flybombet, sparket dører og drukket te med hjelm og solbriller på, i Afghanistan. Ideer fra både vestlig verden og andre mer moderne stater i regionen har nok smittet over i noen grad. Imidlertid vil økonomi spille inn i hva slags rettsprosess og påfølgende straff som vil bli utøvet. Tallrike rettsinstanser, ankedomstoler samt fengselsinstitusjoner koster penger. Hurtigdomstol på torsdagsmarkedet med påfølgende pisking er unektelig rimelig og fremstår som handlekraftig. Hva som vil være forbudt er det samme som alltid, alt som undergraver stamme, klan og familie sitt eksistensgrunnlag. Herunder tyveri og utenomekteskapelig aktivitet.

Vil Afghanistan bli lovløst? Nei, som nevnt flerfoldig allerede, Afghanistan vil bli ledet. Men trolig mer på lokalt nivå enn fra sentralt nivå. Ergo vil vestlig verden som bruker ambassader til å snakke med styresmakter i Kabul, se at Kabul ikke har full kontroll på landet. Dette er ikke det samme som at landet er lovløst. Om det skulle dukke opp en treningsleir for internasjonale terrorister et sted i Afghanistan, så er det alltid en eller annen leder som har godtatt dette. Dette vet vi nå, norske styresmakter har gjennom sine gode folk i Kabul forstått dette. Det har USA også. Vi kan Afghanistan nå. Om vi vil fortsette å følge Afghanistan må vi også godta at vi må snakke med mange, fra forskjellige grupper og områder.

Hva kommer til å skje i nærmeste fremtid? Jo, diverse parter vil posisjonere seg. Noen vil prøve å gjøre seg lekre for Taliban, til tross for at de kanskje har vært regjeringstro de siste 15-20 år. Politi og militære vil se seg om etter nye allianser. Når regjeringen velter, det er trolig kun et spørsmål om tid, må politi og Forsvar være klare til å sloss mot eller med Taliban. Hva sier stammen og klanen de tilhører, hva vil den lokale krigsherren gjøre i området de tjenestegjør? Hvordan kan de opprettholde inntekt og makt? Svaret på disse spørsmålene vil avgjøre hvordan hver enkelt leder for en av dagens uniformerte enheter vil stille seg. Lederen er nødt til å stille med lønn til sine styrker. Faller inntekten vekk for politi og militære vil de straks forlate enheten sin og reise hjem til egen stamme og familie.

Denne posisjoneringen vil være blodig. Allerede har myke mål blitt angrepet, jenteskoler og sykehus. Ja, Taliban kan stå bak. Parter som vil gjøre seg lekre for fremtidig Talibanstyre kan stå bak. Parter som ønsker å vise at de egenhendig er i stand til å gjøre fryktelige ting, og dermed må regnes som en part i en fremtidig kappe land aktivitet der posisjoner, områder og makt skal fordeles, kan stå bak. Dessverre kan Taliban angripe myke mål i Kabul, og dermed håpe at meningsfeller rundt om i landet gjentar det samme i Mazar-i-Sharif, Herat eller Jalalabad. Taliban sitt grep, verken i dag eller i fremtiden er absolutt. De trenger å lede mye ved eksempel og håpe at maktmennesker ser det opportunt å støtte deres sak ved å kopiere deres handlinger.

Videre vil diverse maktmennesker søke å blåse opp sin maktbase, gjerne ved brukt av vold mot uskyldig part. Dette vil de bruke som CV for å se mektige ut i forhandlinger med Pakistan, India, Russland, Iran, Kina og andre regionale og internasjonale makter som nå vil søke å fylle tomrommet som USA etterlater seg. Afghanistan har ikke så mye de kan skape eksportinntekter av, ikke alle kan drive med opium, hasj, teppehandel eller mineraler. Dermed vil det være nødvendig for mange å søke å få midler eller fordeler som bringes inn av fremmede makter, som av forskjellige grunner vil søke å påvirke Afghanistan i en eller annen retning.

Oppsummert, forvent tilsynelatende kaos og uoversiktlig maktbruk. Forvent at Taliban tar makten sentralt, men utøver svak kontroll over landet generelt. Forvent at vold vil være det talende språk mellom parter i Afghanistan. Forvent at Pakistan og India vil strekke seg langt for å sette sitt stempel på Afghanistan. Forvent at Iran har interesser vest i landet. Russland og Kina vil i større grad enn i dag engasjere seg, Kina for mineraler og Belt & Road Initiativ, Russland fordi de kan. Menneskerettighetene som utøvd av styresmakter vil bli svekket. Tadjikere vil ta kontroll over store deler av Nord-Afghanistan. Opiumshandelen vil blomstre enda mer enn før.


Foto: Sjef TST-F Odd Andreas Søbstad med nøkkelen til leiren og Brigader general, Noor Mohammad Hamid, under overtakelseseremonien til de afghanske sikkerhetsstyrkene i den den norskledede leiren i Maimanah i Faryab provins, Afghanistan (Forsvaret)