Elektronisk krigføring er militære tiltak for å kontrollere, beherske og utnytte det elektromagnetiske spektrum. Tiltak, enten taktisk eller teknisk, som reduserer trusselen fra fiendtlig utnyttelse av dette kan defineres som elektroniske beskyttelsestiltak. Dette er tiltak som er beskrevet i standardiserte operasjonelle prosedyrer, og kompaninivået står fritt til å trene på disse. Hvorfor er dette viktig, og hva skal til for å redusere trusselen fra fiendtlig EK?
Under min deployering til Litauen fikk jeg erfare hvilke muligheter et multinasjonalt samarbeid kan gi for utviklingen av en avdeling. Som en del av en multinasjonal bataljon fikk det norske styrkebidraget muligheten til å trene og øve med en type kapasitet som normalt ikke er tilgjengelig for kompaninivå hjemme i Norge. Jeg snakker i dette tilfellet om elektronisk krigføring (EK). Med erfaringer gjort fra samarbeidet med nederlandsk EK vil jeg redegjøre for elektroniske beskyttelsestiltak. Til slutt vil jeg peke på viktigheten av å operasjonalisere slike tiltak på kompaninivå, og hvorfor samtrening med EK er viktig.
I januar 2022 deployerte jeg som en del av eFP11. Jobben min var blant annet å støtte med planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanning, trening og øving på kompaninivå. Allerede kort tid etter deployeringen gjennomførte kompaniet en feltøvelse. Og som følge av at bidraget, ledet av 2. Bataljon, ble forsterket med en mekanisert infanteritropp fra Telemark bataljon, representerte kompanistridsgruppen på dette tidspunktet alle de tre manøverbataljonene i Brigade Nord. Hensikten med øvelsen var å etablere en felles forståelse mellom de ulike enhetene, for utførelsen av offensive og defensive operasjoner. Samtidig som at øvelsen fokuserte på samtrening, var også en nederlandsk EK-enhet integrert som en tredjepart. Oppdraget til den nederlandske enheten var å overvåke kompaniets signatur på det elektromagnetiske spekteret, og å identifisere svakheter i TTP (taktikk, teknikk og prosedyrer). I etterkant av øvelsen kunne den nederlandske EK-enheten peke på flere interessante observasjoner. De forklarte blant annet hvilke muligheter elektronisk krigføring kan gi militære operasjoner. Dette satte retning og fokus for hvordan kompaniet skulle planlegge og gjennomføre trening på EBT videre i kontingenten.
Elektronisk krigføring
Elektronisk krigføring (EK) er en del av kjerneaktiviteten counter command i informasjonsoperasjoner (Forsvarsstaben, 2019, s. 154), og kan defineres som «militære tiltak for å kunne kontrollere, beherske og utnytte det elektromagnetiske spektrum» (2019, s. 146). BAE System forklarer EK på følgende mate: «Electronic Warfare (EW) is the use of electromagnetic or directed energy and integrated cyber capabilities to carry out military and intelligence missions» (BAE Systems, 2022). EK deles inn i tre hovedkategorier: elektroniske mottiltak (EMT), elektroniske beskyttelsestiltak (EBT) og elektroniske støttetiltak (EST) (US ARMY, 2019, s. 11; Wikipedia, 2021).
Elektroniske mottiltak (EMT) er aktiv bruk av det elektromagnetiske spekteret med målsetning om å hindre fiendens bruk av egne kapasiteter. Den mest kjente formen for dette er jamming. Elektroniske beskyttelsesstiltakt (EBT) er derimot tiltak som verner egne kapasiteter mot fiendtlig EK. Elektroniske støttetiltak (EST) er innhenting av data for å muliggjøre målfatning, og planlegging av operasjoner (Joint Chiefs of Staff, 2012, s. 10).
Elektroniske beskyttelsestiltak på kompaninivå
Elektroniske beskyttelsestiltak er tiltak, enten taktisk eller teknisk, som reduserer trusselen fra fiendtlig EK. I inneværende kapittel vil jeg redegjøre for de tre hovedkategoriene innenfor EBT. Videre beskriver jeg operasjonalisering av EBT på taktisk nivå.
Det finnes mye relevant informasjon i eksisterende standardiserte operasjonelle prosedyrer (SOP) som personell i forsvarssektoren kan fordype seg i. Denne artikkelen baserer seg dog utelukkende på ugraderte kilder, deriblant ATP 3-12.3 (US ARMY, 2019).
Electronic masking er en av hovedkategoriene innenfor EBT som bidrar til å redusere trusselen fra fiendtlig EK. Dette er utnyttelse av terrenget, for å unngå å sende elektromagnetiske signaler i retning mot fienden. «Obstructions, such as hills, mountaintops, or buildings present ideal conditions for maximum radio transmission coverage. Transmitters placed on the top of a hill, mountaintop, or building are vulnerable to threat visual identification, DF techniques, and jamming» (US ARMY, 2019, s. 62).
En annen viktig kategori er emission control. Dette er tiltak som styrer graden av elektromagnetisk signatur. Et eksempel på dette er å kontrollere sendereffekten til et minimum av det som er nødvendig for å oppnå sambandsforbindelse. I tillegg erfarte jeg under samarbeidet med nederlandsk EK at tale sammenlignet med data har en mer signifikant signatur på det elektromagnetiske spekteret, og er lettere å identifisere. Dermed kan et viktig tiltak være å primært sende meldinger over data, og kun nytte tale for tidskritiske meldinger. BMS er et meget godt stridsledelsesverktøy som muliggjør dette (Teleplan Globe, 2022). Et annet effektivt tiltak kan også være å operere med sendevinduer, eller perioder med radiotaushet (US ARMY, 2019, s. 63). Figuren nedenfor viser i tillegg enkle sambandsdisipliner som tiltak for å kontrollere graden av signatur. Likevel er kanskje det aller viktigste tiltaket hvordan avdelingen operasjonaliserer elektroniske beskyttelsestiltak.
ATP 3-12.3 beskriver electromagnetic spectrum management som planlegging, koordinering og styring av det elektromagnetiske spekteret gjennom operasjonell, teknologisk og administrative prosedyrer (2019, s. 64). Dette kan forklares som hvordan en avdeling operasjonaliserer elektroniske beskyttelsestiltak, og er den tredje hovedkategorien. Tiltakene som er beskrevet hittil er naturligvis relevante, men mister sin verdi dersom avdelingen anvender det feil, og/eller ikke klarer å kombinere og veksle mellom bruken av disse på en hensiktsmessig måte.
Operasjonalisering av EBT betyr at tiltakene har en sammenheng med den operasjonelle planen, og avdelingens naturlige måte å operere på. Det innebærer kunnskap og ferdigheter som må mestres på soldatnivå. Dersom sambandsdisiplinen og forståelsen er mangelfull vil potensielt tiltakene miste sin verdi. Det er viktig at alle ledd i avdelingen er tro til operasjonaliseringen av EBT, og at tiltakene ikke blir sett på som en begrensning, men som en naturlig del av hvordan avdelingen opererer.
Et eksempel på dette er at enheter som er i stridskontakt skal kunne sende meldinger over tale, men enheter som ikke er i stridskontakt forholder seg til data. Hvorfor er dette nyttig? Dersom en enhet er i kontakt med fienden vil den være lokalisert. Således vil ikke dens elektromagnetiske signatur være avslørende. Det er derimot viktig å huske at dersom en enhet har høy signatur på det elektromagnetiske spekteret så må den også være mobil. Mobilitet vil minimere trusselen fra eksempelvis fiendtlig artilleribeskytning. Grunnen til dette er at enheten vil være et annet sted enn da posisjonen først ble kjent for fiendtlig EK.
Et annet eksempelvis er at en avdeling i statiske stillinger har definerte sendevinduer for datatrafikk, og/eller brukerløpemann for å minimere elektromagnetisk signatur. Et bakhold som på forhånd er lokalisert av fienden vil åpenbart miste sin funksjon.
Operasjonalisering kan også være kontrollert bruk av elektromagnetisk signatur for å villede fienden. Dette kan gi effekt i form av at fienden skifter fokus gjennom bruk av artilleriressurser, eller rekognoseringsenheter mot en fiktiv stilling.
Viktigheten av trening på EBT
Porteføljen til hvilke oppdrag en EK-enhet kan løse er lang. Etter samarbeidet med nederlandsk EK erfarte jeg at noen av de viktigste av dem er avlytting, lokalisering og jamming (US ARMY, 2019, s. 40, 49, 56).
Det har vært interessant å lære om mulighetene til elektronisk krigføring i samarbeid med nederlandsk EK. Et ukryptert nett kunne eksempelvis enkelt avlyttes. Gjennom avlytting vil en motstander kunne avdekke planer, og identifisere kritiske faser i en operasjon. Samtidig har EK også evnen til å avlytte telefonsamtaler over mobilnett (NTB, 2022). Dette ble dog ikke utført i eFP som følge av strenge restriksjoner for bruk av slike virkemidler utenfor krig. I krig vil en fiende uansett forsøke å utnytte avlytting med slike metoder. Dersom kommunikasjonen derimot er kryptert vil saken være en annen. Det var ikke mulig for den nederlandske EK-enheten å avlytte kompanistridsgruppens krypterte nett. Likevel avga all trafikk over det elektromagnetiske spekteret, enten det var data eller tale, en signatur som kunne oppfattes og identifiseres. Slik informasjon kan brukes til å lokalisere avsenderen, og således muliggjøre kartlegging av en avdelings posisjon (US ARMY, 2019, s. 42). Dette inngår som et elektronisk støttetiltak, og informasjonen som innhentes gir grunnlag for planlegging av operasjoner.
Viktigheten av å trene og øve på EBT på kompaninivå viser seg også ved russisk bruk av EK. Russisk bruk av EK har utviklet seg fra tidlig 2000-tallet til å i større grad fokusere på direktevirkende tiltak som eksempelvis jamming eller cyber-kapasiteter (Kjellén, 2018, s. 84). Ved å jamme i en kritisk fase av en operasjon vil en kunne oppnå en lammende effekt på fienden. Dette kan enten være et spekter av frekvenser, eller et mobilnett. Effekten kommer som følge av en reduksjon i motstanderens evne til koordinering og informasjonsutveksling.
Likevel er ikke russisk bruk av EK utelukkende med EMT, men EST er også like sentralt. Russisk EK er blant annet tett knyttet opp til målfatning for sitt artilleri. Amund Osflaten, hovedlærer i taktisk samvirke ved Krigsskolen, peker på noen interessante poenger knyttet til russisk bruk av EK i Ukraina-krigen. Deriblant at den hurtige fremrykningen i den innledende fasen i invasjonen av Ukraina, har gitt dårlige forutsetninger for et målfatningssystem med bruk av EK (Osflaten, 2022). Uten luftherredømme, eller satellittstyrte droner har i tillegg ikke den russiske hæren klart å få jammerelangt nok fram til å kunne degradere ukrainsk evne til kommando og kontroll i angrepet på Kyiv (Clark, 2022). Dette står i kontrast til hvordan Russland har utnyttet EK og artilleri i angrepet på Donbass fra 2014, og frem til invasjonen i 2022. Eksempelvis har EK vist seg som en viktig faktor i de harde kampene i Øst-Ukraina. Der har det vært lettere å bruke EK som følge av korte forsyningslinjer (Clark, 2022; NTB, 2022). Men selv om Russland har slitt med å orkestrere bruken av EK i angrepet på Ukraina, så betyr ikke dette at EK har en utspilt funksjon. Konsekvensen av å ikke ta inn over seg EK som en trussel på taktisk nivå er eksempelvis å bli et offer for fiendtlig artilleribeskytning. Det vil derfor være svært viktig å trene og øve på elektroniske beskyttelsestiltak på kompaninivå.
EBT – et sjefsansvar
«EP is a command responsibility. Commanders ensure that all soldiers in their units´ train to apply EP techniques. Commanders rely on the staff to mitigate electronic vulnerabilities. The staff continuously measures the effectiveness of the applied EP techniques» (US ARMY, 2019, s. 61). EP er i denne sammenheng beskrevet som electronical protection, og er det samme som EBT.
Det er i stor grad er et sjefsansvar å operasjonalisere trening på EBT i avdelingen. Samtidig vil samtrening med EK-ressurser øke graden av erfaringsutveksling. Effekten av slik trening er sjefer med økt erfaringsgrunnlag til å implementere slike prosedyrer og tiltak på en hensiktsmessig måte.
Sjefsansvaret innebærer å prioritere fokus på den bærende ferdigheten: samband. Den enkelte soldat må ha kunnskaper og ferdigheter for å ivareta sikker og operativ sambandsbruk. Soldaten skal ikke bare vite hvordan å bemanne et samband, men soldaten må forstå de ulike fordelene og begrensningene med EBT. Samtidig som den bærende ferdigheten utvikles, må også den operasjonelle forståelsen hos den enkelte soldat utvikles. Forståelsen for hvilke tiltak som iverksettes i ulike situasjoner bør være et evalueringskriteria på hvor god en avdeling er på operasjonalisering av EBT. Tiltakene må trenes og øves på som en del av den operasjonelle planen. Det betyr at den enkelte soldat må forstå hvilke prosedyrer som gjelder for sambandsbruk. Eksempelvis ved kontakt med fienden, eller ved opphold i statiske stillinger over tid. EBT må ikke bli sett på som en begrensning, men som en naturlig del av hvordan avdelingen opererer.
Oppsummering
Operasjonalisering av EBT er et sjefsansvar, og viktigheten av å trene på slike tiltak i samvirke med EK må ikke neglisjeres. Slagmarken i framtidens kriger vil sannsynligvis i økende grad preges av elektronisk krigføring. EK kan eksempelvis effektivt brukes av fienden for lokalisering og målfatning. Dette er en av grunnene til at EBT må være en sentral del av sambandsplanen på kompaninivå. Den viktigste faktoren som muliggjør operasjonalisering av EBT er kompetanseutvikling av den enkelte soldat. Den enkelte soldat må forstå sambandsbruk, og tilhørende beskyttelsestiltak for ulike faser av en operasjon. I eFP11 valgte styrkesjefen å ha et økt fokus på å implementere EBT i den operasjonelle planen. Etter min erfaring tror jeg også en positiv bieffekt av å implementere EBT forsterker oppdragsbasert ledelse. Det viser seg ved selvstendige underenheter som evner å løse oppdrag etter intensjon. Nøkkelen for å lykkes med dette er desentralisert ledelse, og kompetanseutvikling på lavt nivå.
Bibliografi
BAE Systems. (2022, mai 22). Electronic Warfare. https://www.baesystems.com/en-us/productfamily/electronic-warfare
Clark, B. (2022, juli 30). The Fall and Rise of Russian Electronic Warfare. IEEE Spectrum. https://spectrum.ieee.org/the-fall-and-rise-of-russian-electronic-warfare
Forsvarsstaben. (2004). Forsvarets doktrine for landoperasjoner. Forsvarsstaben.
Forsvarsstaben. (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine. Forsvarsstaben.
Hærens samband. (1994). HF 10-4-1 Veiledning i Forsvaret mot elektronisk krigføring. Hærens samband.
Joint Chiefs of Staff. (2012). Joint Publication 3-13.1 Electronic Warfare. Joint Chiefs of Staff.
Kjellén, J. (2018). Russian Electronic Warfare – The Role of Electronic Warfare in the Russian Armed Forces (FOI-R--4625--SE; s. 105). Försvarsdepartementet.
NATO. (2015). ATP-3.6.2 ELECTRONIC WARFARE IN THE LAND BATTLE. NATO Standardization Office.
NTB. (2022, juni 8). På slagmarken i Ukraina er det livsfarlig å slå på mobilen. https://forsvaretsforum.no/russland-ukraina-utenriks/pa-slagmarken-i-ukraina-er-det-livsfarlig-a-sla-pa-mobilen/270340
Osflaten, A. (2022, mars 28). Ukraina-krigens tre første uker. Stratagem. https://www.stratagem.no/ukraina-krigens-tre-forste-uker/
Teleplan Globe. (2022). Battlefield Management System. https://teleplanglobe.no/defence/battlefield-management-systems/
US ARMY. (2019). ATP 3-12.3 ELECTRONIC WARFARE TECHNIQUES. Department of the Army.
Wikipedia. (2021). Elektronisk krigføring. I Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Elektronisk_krigf%C3%B8ring
