En ny tid, i gammel drakt 2/3

En ny tid, i gammel drakt 2/3

. 6 minutter å lese

Eldar Hagen

Hæroffiser, utdannet på Krigsskolen og USMC command and staff college.

Del 1 av denne artikkelen har tatt for seg hvordan Hauges illustrasjoner har påvirket meg, og sikkert mange andre i sin karriere. Med noe mer moderne utrustning, og synliggjøring av et command team, tas Hauge sin arv inn i fremtiden. Jeg anbefaler at tanker rundt offisers rollen får lov å henge ved inn i neste del, som nå vil nå ta for seg et økt fokus på forsvar av Norge. Noe som i stor grad var bakteppet for Hauges illustrasjoner. I så måte er man kanskje litt tilbake til start, men så er det likevel noen nye trender man må ta inn over seg. Hovedtyngden ligger på gamle tanker som søkes tilpasset en ny tid, gjennom metoder som fri strid, gerilja og sabotasje.

Forsvar av Norge i fokus

Her hjemme har man, antagelig med rette, hatt en periode med økt fokus på forsvar av Norges suverenitet. De store Afghanistan bidragene er over, i alle fall for nå. Mange tanker fra den kalde krigen har fått nytt liv. Ivrige diskusjoner her inne på Stratagem vitner også om det (Guttelvik, Hennum, & Glærum, 2021). Den uavklarte situasjonen i Ukraina og artikler rundt denne er selvsagt på lese listen om dagen. Det har også satt i gang en del tanker. Jeg har ikke fått produsert så mange tegninger som går direkte på den situasjonen enda, men noen jeg har hatt liggende kan ha relevans for tematikken. Motiver som viser Hæren og Heimevernet (HV) i strid har vært noe jeg har syslet med over lengre tid. Det å sette det enda mer i dagens kontekst har vært noe jeg har prøvd de siste 2-3 årene. Igjen er det litt interessant å finne eldre motiver av Hauge, for å så sette de inn i en litt mer moderne ramme.

Bilde 10: Spesielt en tegning jeg har sansen for er ett motiv fra kampene i Narvik i 1940 av Hauge. Her har jeg tatt meg friheten å visualisere det samme motivet gjennom en tropp fra HV som angriper ett fiendtlig relé.

Ukraina mottar i disse dager blant annet panservernvåpen fra vestlige nasjoner. Hensikten kan tenkes å være å vise at Ukrainsk infanteri og reservestyrker godt oppsatt med panservern kan påføre Russland betydelige tap. Om dette bidrar til avskrekkende effekt og er en reell utfordring for Russland er annen sak (Cranny-Evans, 2022). Men, det viser det at mindre nasjoner i ytterste konsekvens må være forberedt på defensive operasjoner med vekt på panservern kapasitet mot en overlegen styrke. I min tid på Krigsskolen var det mye fokus på manøverkrigføring. Senere under tjenestegjøring i Panserbataljonen, var også angrepsstrid det vi desidert gjorde mest av. Vi var tross alt minkebataljonen med mottoet «bitit fyrst». Angrep er jo også kjent som det beste forsvar. Jeg tør likevel påstå at å gjennomføre defensive operasjoner, spesielt med inkludering av små nålestikk som en del av oppholdende strid, er det vi burde trene og øve mest på. Offensiv opptreden det skal vil ha, men forståelsen om hvilken situasjon vi skal benytte denne offensive opptreden i, tror jeg er viktig.

Bilde 11: Soldat med Javelin system

Etter det jeg oppfatter er vi litt tilbake til tanker rundt mindre mobile enheter, gjerne med panservernkapasitet i både hæren og HV. I tillegg vil HV-soldater som driver «fri strid», gjerne i urbane områder hvis det kreves, kunne påføre en større fiende tap. Jeg har i alle fall mer troen på det, enn mekaniserte flankemanøvrer inne på Finnmarksvidda. Det er ikke dermed sagt at vi ikke skal ha mekaniserte styrker, men vi må kanskje tenke litt annerledes i bruken. John Arquilla argumenterer i sin bok Bitskrieg for å spre styrkene for å unngå fiendens målfatning, operere med mindre enheter og som koordinerer ildkraft fra flere retninger mot en større samlet styrke (Arquilla, 2021, s. 79)  Så skal jeg legge ballen død der, før jeg aldri er velkommen tilbake til Setermoen igjen. Uansett har jeg med disse tankene fått litt vann på mølla for å tegne soldater med panservernvåpen.

Bilde 12: Ett klassisk hauge motiv, tegnet på nytt med tidsriktig PBU. Den gode gamle rekylfrie kanonen (RFK) er fortsatt den samme.

«Fri strid», gerilja og sabotasje

Som del av et økende fokus på forsvar av eget territorium, har gamle tanker rundt sabotasje og gerilja dukket opp igjen i deler av Forsvaret. Hvis det vitner om en vilje om å påføre en potensiell fiende vanskeligheter og tap under ett angrep eller okkupasjon, er det bra. Illustrasjoner av slik aktivitet var også noe Hauge produserte mange av. Det at slik aktivitet og illustrasjoner får en renessanse er interessant. Selv om det til en viss grad er gammel tankegang, har den nok ikke gått ut på dato helt enda. Ett eksempel er blant annet at HV har tatt geriljakurs opp fra skuffen igjen (forsvaret.no, 2021). Selvsagt er Hauge sine tegninger i håndboken «Gerilja» ett soleklart utgangspunkt for inspirasjon, og de er også brukt aktivt for å visualisere/promotere oppstarten av kursene. Selv om både operasjonsformen, prinsippene og tankegodset er like gammelt som krigføring i seg selv, og gerilja-håndboken snart er 50 år gammel, så påpeker HV at de skal ta dette inn i dagens operasjonsmiljø (forsvaret.no, 2021). Det har i alle fall for min del gitt en kunstnerisk åpning for å være litt kreativ i utvikling av motiver som kanskje passer bedre inn de kommende årene.

Bilde 13: Et tenkt scenario hvor en motstandsgruppe forbereder sprenging av bro. Varierende bekledning og utstyr er illustrert for å vekke minner fra håndbok i gerilja, blant annet om å utnytte utstyr tatt fra fienden.

I samme åndedrag som man nevner geriljakrigføring, så blir fort sabotasje også aktuelt. En tanke i forbindelse med det er når man ser på styrkeoppbygging rundt Ukraina. Det er jo relativt kjent, men våre naboer i øst sin logistikk er ganske avhengig av jernbane (Vershinin, 2021). Derfor ble tanker litt i de baner til noen tegninger av sabotasje mot jernbanelinjer.

Bilde 14: Sabotasje på jernbane. Fiendtlige styrker kan være avhengig av jernbanetransport.

Les del 1 og del 3


Disclaimer

Alle syn og ytringer i denne artikkelen er forfatters egne, og gjenspeiler ikke nødvendigvis Forsvarets. Illustrasjoner tilhører forfatteren, og kopiering eller videreformidling skal skje etter avtale. Interesse for tegninger, digitale eller originale på papir, rettes som PM til tegninger.eldarhagen@protonmail.com


Referanser

Arquilla, J. (2021). Bitskrieg-The New Challenge of cyberwarfare. Cambridge: Polity Press.

Beadle, A. W., & Diesen, S. (2015). Globale trender mot 2040-Implikasjoner for Forsvarets rolle og relevans. Kjeller: FFI. Hentet 11 14, 2019 fra http://hdl.handle.net/20.500.12242/1183

Bilal, A. (2021, 11 30). www.nato.int. Hentet fra Hybrid Warfare – New Threats, Complexity, and ‘Trust’ as the Antidote: https://www.nato.int/docu/review/articles/2021/11/30/hybrid-warfare-new-threats-complexity-and-trust-as-the-antidote/index.html

Cranny-Evans, S. (2022, januar 21). What Do UK Weapons Deliveries Add to Ukraine’s Armed Forces? Hentet fra rusi.org: https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/what-do-uk-weapons-deliveries-add-ukraines-armed-forces

Diesen, S. (2020, 10 13). www.stratagem.no. Hentet fra https://www.stratagem.no/interessant-og-viktig-om-forsvarsvilje/

Finstad, L.-A. (2022, 02 04). www.stratagem.no. Hentet fra https://www.stratagem.no/replikk-dendoktoraleoffiser-10/

forsvaret.no. (2020, 08 28). www.forsvaret.no. Hentet fra https://www.forsvaret.no/soldater-og-ansatte/ansatt/ansettelsesforhold/ordning-for-militaert-tilsatte

forsvaret.no. (2021, 09 24). www.forsvaret.no. Hentet fra https://www.forsvaret.no/heimevernet/aktuelt/borster-stovet-av-gamle-teknikker

forsvarets forum. (2020, 10 15). www.forsvaretsforum.no. Hentet fra https://forsvaretsforum.no/forsvarssjef-materiell-pbu/forsvarssjefen-om-usjekkede-vester--rutinesvikt/165261

Forsvarets Overkommando/Hærstaben. (1985). Soldaten i felt. Oslo: HS-Trykk A/S.

Forsvarets Overkommando/Hærstaben. (1989). FR 6-20 Infanterioffiser i felt. Oslo.

Guttelvik, M. S., Hennum, A. C., & Glærum, S. (2021, 12 14). Kontroll eller nektelse? Hentet fra https://www.stratagem.no: https://www.stratagem.no/kontroll-eller-nektelse/

Hærens Stab. (1969). UD17-1 Håndbok for soldaten. Oslo: Hærens Stab.

Høiback, H. (2019, 05 22). www.stratagem.no. Hentet fra https://www.stratagem.no/i-skvis-mellom-det-vonde-og-det-vanskelige/

Høiback, H. (2021, 11 28). www.stratagem.no. Hentet fra www.stratagem.no/store-ord-og-fett-flesk/: https://www.stratagem.no/store-ord-og-fett-flesk/

printmeposter.com. (2022, februar 01). www.printmeposter.com. Hentet fra the-use-of-propaganda-posters-in-ww1-and-ww2: https://printmeposter.com/blog/the-use-of-propaganda-posters-in-ww1-and-ww2/

Reichelt, J. (2022, 01 03). https://www.stratagem.no/replikk-den-doktorale-offiser/. Hentet fra www.stratagem.no: https://www.stratagem.no/replikk-den-doktorale-offiser/

Vershinin, A. (2021, november 23). FEEDING THE BEAR: A CLOSER LOOK AT RUSSIAN ARMY LOGISTICS AND THE FAIT ACCOMPLI. Hentet fra warontherocks.com: Feeding the Bear: A Closer Look at Russian Army Logistics and the Fait Accompli - War on the Rocks

VG. (2022, 01 20). www.vg.no. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/ALq0r5/frykten-i-skyttergravene