Her inne på Stratagem har debatten rundt den «doktorale offiseren» pågått en stund. En gimmick i den tråden har vært å bruke tegninger av Andreas Hauge. Hauges tegninger har preget Forsvaret i flere generasjoner. Spesielt kjent fra «UD 17-2 Soldaten i felt» «Infanterioffiseren i felt» og håndbok i «Gerilja». Det er interessant å se at illustrasjoner og tegninger fra gamle kjente reglement og håndbøker, dukker opp stadig hyppigere i Forsvaret. Hvordan kan en tegning av norske infanterister i Narvik 1940, Heimevernssoldater anno 1962 eller en offiser fra 1989 ha relevans i 2022? Forsvaret har jo forandret seg mye de siste 30 årene og vi driver fortsatt omorganisering og modernisering. Men, så har utviklingen i det sikkerhetspolitiske verdensbildet de siste årene minnet litt om den kalde krigen. Kan det tenkes at slike tegninger gjenspeiler en ny tid i gammel drakt?
Undertegnede tegner militære motiver som en hobby. Ikke for å sammenligne meg med Hauge, for ingen vil noen gang kunne måle seg med hans ferdigheter, men jeg håper å kunne bidra gjennom å benytte tilsvarende motiver i mer tidsriktig utstyr og setting. I noen tilfeller har tankene inspirert tegninger, andre ganger har tegninger og motiver inspirert tankene. Denne artikkelen er tenkt å dele noen av undertegnedes egne tanker rundt en del dagsaktuelle temaer i Forsvaret, illustrert gjennom egne tegninger.
Artikkelen er delt opp i 3 deler. Første del vil gi ett innblikk i hvordan og hvorfor Hauges tegninger har vært inspirasjon til mine egne illustrasjoner. Herunder endringer i soldatens utrustning siste 20 år, som naturligvis preger denne type illustrasjoner. Videre søker forfatteren å knytte noen kommentarer rundt omstilling for militært ansatte (OMT), illustrert gjennom tegninger av offiseren og spesialisten i felt. Del 2 tar for seg et økt fokus på forsvar av Norge. Hovedtyngden ligger på gamle tanker som søkes tilpasset en ny tid, gjennom metoder som fri strid, gerilja og sabotasje. Tredje del har teknologi og fremvekst av cyberdomenet som en motvekt til del 2. Den vier også noe tid til den viktigste ressursen, personellet, sett opp noen poenger og illustrasjoner fra tidligere deler. Del 3 vil også inneholde artikkelens oppsummering.
Hauges tegninger i en ny tid
Utgangspunktet for de fleste av mine skisser, er ett ønske om å videreføre Hauge sine særtrekk og stil så langt det lar seg gjøre. Hensikten er å få frem kjente motiver, men med nyere personlig bekledning og utrustning (PBU), slik at dagens soldater kjenner seg bedre igjen. Når jeg var i førstegangstjenesten var illustrasjonene i «Soldaten i felt» noe man kunne identifisere seg med. Kanskje fordi vi i stor grad hadde samme utstyr som våre foreldre hadde hatt i førstegangstjeneste på 1970-80 tallet. Da vi fikk «Soldat-2000»-utstyr, var det første gang på over 40 år at motivene i Hauges illustrasjoner ikke passet like godt inn. Tidlig på 2000 tallet ble stålhjelmen gradvis byttet helt ut med kevlarhjelm. Kryss reimene ble byttet ut med stridsvest. Videre kom gore-tex uniform, stridsekken, ny arbeidsuniform osv. Det var dermed stor motivasjon i å lage skisser basert på motivene fra «Soldaten i felt», men med nytt materiell.
Hauge var alltid flink til å lage skisser av enkelte materiell kategorier. For eksempel hvordan den gamle stridsekken skulle pakkes, hvordan bajonetten skulle festes på grunnutrustningen eller man skulle laminere sin PV-sperreplan. I dag er forskjellen i PBU mellom avdelingene større. Det er få pakningsplaner som er like. Utstyret vårt kan modifiseres for å passe den enkelte og dens funksjon. Den simple «meldingsblokka», hvor man skulle skrive meldinger etter huskeregler (som det ikke lenger er lov å benytte), erstattes delvis av digitale hjelpemidler.
I forsøket på å lage noe nytt, tegnet jeg allerede i 2008 en HK416 og Forsvarets beskyttelsesvest. Dette var relativt nytt materiell, som ikke alle hadde tilgjengelig. Den gangen tenkte jeg at dette kom til å bli en skisse som kunne brukes som en typisk illustrasjon i håndbøker eller reglement for de fleste avdelinger. Selv har jeg vært igjennom ett stort antall ulike grunnutrustninger siden 2008, i min tid på tropp og kompaninivå. Selv HK416 har i de fleste avdelinger fått ett ansiktsløft og tilleggsutstyr. Samtidig viser det seg fortsatt å være en utfordring å få tilstrekkelig beskyttelse til de som trenger, ifølge artikler om manglende ballistisk beskyttelse hos enkelte avdelinger for en tid tilbake (forsvarets forum, 2020).
På grunn av varierende PBU, så ser jeg ikke at mange slike illustrasjoner som Hauge produserte til «Soldaten i felt» er like relevante lenger. En stadig større spesialisering helt ned på enkelte soldat genererer også ulike behov, og dermed ulik utrustning. Det er i så måte spennende å kunne tegne og illustrere en så stor variasjon i utrustning gjennom ulike type motiver. Ikke minst at man gjennom å tydeliggjøre utrustningen også lett kan illustrere spesifikke avdelinger. Dette er sikkert noe en eventuell fiende også setter pris på. Men, så må vi få brukt opp det materiellet vi har, spesielt det som fortsatt fungerer til primæroppgavene. Vi må også antagelig akseptere at enkelte har en minimum sats, mens noen avdelinger har noe mer tilpasset utstyr i forhold til sine oppgaver. Vi har i min tid i Forsvaret opplevd en revolusjon på PBU fronten, så vi har egentlig ingen grunn til å klage. Det å kunne illustrere denne utviklingen med Hauge som inspirasjon er givende, for det tar hans arv inn i fremtiden. Spesielt når noen møter en ny tid i gammel utrustning, mens andre har ny utrustning som nå tilpasses gamle tankeganger.
OMT- bygge et «command team»
I kjølvannet av OMT har fokuset mitt vært på å tegne command teams (CT) i ulike situasjoner. Fokuset har vært på samspillet i en planleggingsfase eller i taktiske situasjoner i felt. Slike tegninger finnes det ikke så mange av, all den tid Hauge tegnet fra en periode med enhetsbefalet. Jeg har noen tanker rundt offiseren, og den rollen, som i stor grad har hatt innflytelse på motivene. Antagelig godt påvirket av den generasjonen jeg er, nemlig det nå avleggse enhetsbefalet.
Tidlig i innføringen av OMT ble det sagt at offiseren skulle være generalisten med vekt på akademisk utdanning, mens sersjanten skulle være faglig utdannet med vekt på erfaring og kontinuitet. Dette kom også til uttrykk gjennom forenklinger ned i organisasjonen, som Lasse-Alexander Finstad beskriver godt i en nylig publisert replikk på Stratagem. Han henviser til egne erfaringer hvor offiserene ble omtalt som tenkere og spesialistene som «doere». (Finstad, 2022). Min egen opplevelse er at offiserene på strids-teknisk nivå, gradvis har blitt satt mer og mer på kontoret med bakgrunn i slike (feil)tolkninger. Mitt inntrykk er også at det er ett stadig økende press på «forsvarlig forvaltning», personellforvaltning, dribling av strammere økonomiske rammer og et hav av dokumentasjon på mer, eller mindre, intuitive datasystemer. Samtidig har sersjantene kunne kose seg med taktiske problemstillinger og ha fine dager på skytebanen. Alt det «kjedelige» er nå håndtert av offiseren. Dette er selvsagt satt helt på spissen. Vi som offiserer kan ikke vri oss helt unna virksomhetsstyring, som vil være en naturlig del av sjefs og lederansvaret. På lik linje som Finstad argumenterer for at spesialistene må tilføres breddekompetanse og akademisk utdanning for å bedre samspillet mellom offiseren og spesialisten (Finstad, 2022). Jeg er helt enig. Derfor er mener jeg det også bør være en bekymring at mange av våre Hær-offiserer, til en viss grad er i ferd med å bli strippet for tilstrekkelig felt og ledelseserfaring i sin relativt korte tid på strids-teknisk og taktisk nivå. Uansett hvor de ender opp etter Krigsskolen, eller hvilken karrierevei man tar. Vi vil gjerne ha handlekraftige offiserer som leser situasjonen og tar beslutninger i fred, krise og krig. I fred så er det fortsatt særdeles viktige beslutninger som skal tas, men det å bare mestre «fredsdriften» er ikke godt nok. I de to sistnevnte er der hvor det virkelig gjelder at offiserene fungerer (Høiback, 2019). Beslutninger under press bør tas basert på både erfaringer og teoretisk kunnskap. Diskusjonen rundt den «doktorale offiseren», basert på ett innlegg av General Reichelt, er potensielt ett tegn på at det står dårlig til med den akademiske og teoretiske kunnskapen også (Reichelt, 2022).
Nå skal riktignok sersjanten i CT veie opp for noe av dette. Han skal i enkelte situasjoner være offiserens «erfaringsbaserte» høyre hånd. Det at offiseren kan fordype seg mer i teori, oppfølging av ressurser og hele avdelingens virke er bra, det er alle tjent med. Hovedpoenget er at offiseren likevel bør ha kjent litt på feltlivet. Hen bør ha ledet enheter i felt under øvelser og trening, sågar kanskje under skarpe oppdrag internasjonalt hvis mulig. Det er her CT, spesielt på taktisk nivå, utvikler samspillet og utfyller hverandres roller. De oppgaver som skal løses i slike situasjoner er så mange, at den naturlige fordelingen mellom offiser og sersjant vil komme av seg selv. Herunder hvordan hen skal plassere seg for å påvirke striden -og i ytterste konsekvens er også offiseren en del av avdelingens ildkraft. Som Troppssjef i en profesjonell avdeling, sa en av mine erfarne sersjanter til meg en gang jeg dukket opp på skytebanen, mellom «slagene i FIF» på kontoret:
«Du er tross alt 10% av ildkraften vår på en dårlig dag, så jeg er glad du dukker opp på skytebanen i ny og ne»
Etter OMT ble innført har det vært litt viktig å synliggjøre offiser og sersjant sammen gjennom tegninger. Ikke fordi alt har vært knirkefritt med OMT, men fordi det er en så viktig del av Forsvaret fremover. Derfor passer det godt med noen illustrasjoner i god Hauge ånd. Samtidig har det basert på mine betraktninger, også vært imperativt å vise frem samspillet i en feltmessig setting. Det er jo her vi i stor grad bør søke å ta ut effekten og det oppnås kanskje best ved at begge har både teoretisk og praktisk erfaring. Hittil har fokuset mitt i stor grad vært på Hæren og taktiske landoperasjoner. Fremover kan det tenkes at å illustrere flere spekter innenfor spesialist søylen, CT i andre type avdelinger og Forsvarsgrener. Dette skal vies litt tid, når jeg får ånden over meg.
Disclaimer
Alle syn og ytringer i denne artikkelen er forfatters egne, og gjenspeiler ikke nødvendigvis Forsvarets. Illustrasjoner tilhører forfatteren, og kopiering eller videreformidling skal skje etter avtale. Interesse for tegninger, digitale eller originale på papir, rettes som PM til tegninger.eldarhagen@protonmail.com
Referanser
Arquilla, J. (2021). Bitskrieg-The New Challenge of cyberwarfare. Cambridge: Polity Press.
Beadle, A. W., & Diesen, S. (2015). Globale trender mot 2040-Implikasjoner for Forsvarets rolle og relevans. Kjeller: FFI. Hentet 11 14, 2019 fra http://hdl.handle.net/20.500.12242/1183
Bilal, A. (2021, 11 30). www.nato.int. Hentet fra Hybrid Warfare – New Threats, Complexity, and ‘Trust’ as the Antidote: https://www.nato.int/docu/review/articles/2021/11/30/hybrid-warfare-new-threats-complexity-and-trust-as-the-antidote/index.html
Cranny-Evans, S. (2022, januar 21). What Do UK Weapons Deliveries Add to Ukraine’s Armed Forces? Hentet fra rusi.org: https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/what-do-uk-weapons-deliveries-add-ukraines-armed-forces
Diesen, S. (2020, 10 13). www.stratagem.no. Hentet fra https://www.stratagem.no/interessant-og-viktig-om-forsvarsvilje/
Finstad, L.-A. (2022, 02 04). www.stratagem.no. Hentet fra https://www.stratagem.no/replikk-dendoktoraleoffiser-10/
forsvaret.no. (2020, 08 28). www.forsvaret.no. Hentet fra https://www.forsvaret.no/soldater-og-ansatte/ansatt/ansettelsesforhold/ordning-for-militaert-tilsatte
forsvaret.no. (2021, 09 24). www.forsvaret.no. Hentet fra https://www.forsvaret.no/heimevernet/aktuelt/borster-stovet-av-gamle-teknikker
forsvarets forum. (2020, 10 15). www.forsvaretsforum.no. Hentet fra https://forsvaretsforum.no/forsvarssjef-materiell-pbu/forsvarssjefen-om-usjekkede-vester--rutinesvikt/165261
Forsvarets Overkommando/Hærstaben. (1985). Soldaten i felt. Oslo: HS-Trykk A/S.
Forsvarets Overkommando/Hærstaben. (1989). FR 6-20 Infanterioffiser i felt. Oslo.
Guttelvik, M. S., Hennum, A. C., & Glærum, S. (2021, 12 14). Kontroll eller nektelse? Hentet fra https://www.stratagem.no: https://www.stratagem.no/kontroll-eller-nektelse/
Hærens Stab. (1969). UD17-1 Håndbok for soldaten. Oslo: Hærens Stab.
Høiback, H. (2019, 05 22). www.stratagem.no. Hentet fra https://www.stratagem.no/i-skvis-mellom-det-vonde-og-det-vanskelige/
Høiback, H. (2021, 11 28). www.stratagem.no. Hentet fra www.stratagem.no/store-ord-og-fett-flesk/: https://www.stratagem.no/store-ord-og-fett-flesk/
printmeposter.com. (2022, februar 01). www.printmeposter.com. Hentet fra the-use-of-propaganda-posters-in-ww1-and-ww2: https://printmeposter.com/blog/the-use-of-propaganda-posters-in-ww1-and-ww2/
Reichelt, J. (2022, 01 03). https://www.stratagem.no/replikk-den-doktorale-offiser/. Hentet fra www.stratagem.no: https://www.stratagem.no/replikk-den-doktorale-offiser/
Vershinin, A. (2021, november 23). FEEDING THE BEAR: A CLOSER LOOK AT RUSSIAN ARMY LOGISTICS AND THE FAIT ACCOMPLI. Hentet fra warontherocks.com: Feeding the Bear: A Closer Look at Russian Army Logistics and the Fait Accompli - War on the Rocks
VG. (2022, 01 20). www.vg.no. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/ALq0r5/frykten-i-skyttergravene
